Kommentarer

13.12.2016: I utgave 21 av Tidsskriftet 2016 under spalten «Fra andre tidsskrifter» presenteres en metaanalyse publisert i JAMA(1) som understreker betydningen av å komme raskt til endovaskulær behandling (trombektomi) ved akutt hjerneinfarkt. Overlege Eva Jacobsen ved nevroradiologisk seksjon på Rikshospitalet blir bedt om å kommentere artikkelen, og det er vanskelig å være uenig med henne i at resultatene viser at det er viktig med god logistikk både ved sykehus som primært mottar pasientene og sykehus der trombektomi utføres(2). Det føles imidlertid betimelig å påpeke at denne typen studier også er et...

13.12.2016: Roksund og medarbeidere fokuserer igjen meget treffsikkert på overdiagnostikk og sykeliggjøring i helsetjenesten (1). Jeg har selv flere ganger prøvd å få interesse blant indremedisinere om at sykdommen ”arteriell hypertensjon” hviler på meget uvitenskapelig diagnostisk metodikk (mansjett-blodtrykk). Til tross for dette er det utført mange medikamentstudier på store pasientmaterialer. Konsekvensene koster samfunnet enorme resurser, særlig fordi vi må regne med at mange pasienter feilaktig får høre at de har ”forhøyt blodtrykk”. Det er helt elementært og selvfølgelig at trykkmåling med mansjett...

13.12.2016: Hvem er Alice? Når man tidligere presenterte seg, var det vanlig å bruke både fornavn og etternavn. Nå for tiden brukes nesten bare fornavnet. Denne trenden synes å ha spredt seg til Tidsskriftets spalter. I et innlegg under "Legelivet" om "Leger som skriver" omtaler Olaf Gjerløw Aasland en venn med navn Alice underviser i litteratur og medisin. Jeg ønsket finne ut noe mer om vedkommende, men kom ikke videre. Etternavnet til Alice ble ikke nevnt. Presisjonsnivået blir derved lavere.

13.12.2016: Vi ønsker å takke Jon Haffner for hans interesse for vår artikkel (1) og i problemstillingen urinsyregikt og nyresvikt. Som han anfører er publiserte anbefalinger ikke tydelige med hensyn til hvordan medikamenter til behandling av urinsyregikt skal doseres når det også foreligger nyresvikt. Det er ukontroversielt at medikamenter som har sin virkning i nyrene ved å øke ekskresjonen av urinsyre – slik som probenecid og lesinurad – ikke er effektive og derved ikke kan anvendes ved nyresvikt. Mindre klart er det for medikamenter som allopurinol og febuxostat, som begge hemmer xantinoksidasen og...

12.12.2016: I en viktig kronikk om overdiagnostikk, skriver Roksund med kolleger at koblingene mellom sykdomsdiagnoser og velferdsgoder også bør debatteres (1). Som trygdemedisinsk forsker vil jeg bidra til slik debatt ved å hevde at NAV kan basere seg på funksjonsevnevurderinger ved å nedtone diagnosers betydning. Men en forutsetning er at legene har det blikket som Cassell beskriver slik: "The knowledge of disease, medical science, and the technology of medicine remain crucial but not central. Persons are central, as are knowledge of persons and their functioning and knowledge of what is required to...

12.12.2016: Dette må være noe av det klokeste og vakreste som har vært sagt om tillit noensinne. Takk Nils Johnsen! En perle i en turbulent tid: "Du må ville den andre vel".

09.12.2016: Forfatteren har rett. Kvinner i dag har kanskje aldri vært hardere presset. I dag skal hun duge, som menneske, kvinne, forsørger, flerbarnnsmor, yrkeskvinne, inntektskilde, ofte aleneforsørger samt få tid til (og overskudd/lyst ) å utvikle sine interesser, delta i barnas skolearbeid, og fremfor alt "fremstå som vellykket". Dette krever superkrefter samt et serdeles ryddig sinn. Samt nærmest en innebygget tidstabell for alle dagers gjøremål, en overmennsekelig displin samt et uutømmelig arsenal av overskudd, lite søvnbehov og krefter til å klare omtrent det dobbelte av hva deres mødre eller...

08.12.2016: Takk til M. Hafting og M. Røynesdal for nyttige synspunkt (1) på vår artikkel (2) i Tidsskriftet. Vi er enige i at «å sikre barn utviklingsfremmende oppvekstsvilkår er en sentral verdi». Vi vil fortsatt fremholde at for å få dette til er det nødvendig å realisere den internasjonale barne- og menneskerettslige forståelse av barns rett både til familieliv og til privatliv. Vi er av den oppfatning at familien er en grunnleggende byggestein i ethvert samfunns sosiale organisering. Retten til familieliv kan ikke erstattes av profesjonelles antakelser om at oppvekstvillkårene er mer...

07.12.2016: Jeg leser ei bok av Val McDermit,der det er et tilfelle av Ricinforgiftning,men ingen oplysninger ellers om giften. Så takk for fremifra informasjon om hvordan den fremstilles. At det er et biprodukt av produksjonen av nyttige legemidler.

06.12.2016: I Tidsskriftet nr. 20 publiserte Holmøy og Torkildsen en oversiktsartikkel om behandling av multippel sklerose i svangerskap og ammeperiode (1). Vi er i hovedsak enige i anbefalingene i artikkelen med et unntak: Vi mener at det ikke er nødvendig å pålegge alle kvinner ammepause under attakkbehandling med metylprednisolon. På grunn av økt risiko for attakker de første månedene etter fødselen (1), kan attakkbehandling bli aktuelt før ammingen er veletablert. Noen kvinner får vansker med å gjenoppta ammingen etter et ammeopphold på 3-5 dager. En slik anbefaling bør derfor være godt faglig...

06.12.2016: En viktig ogbevisstgjørende artikkel som burde leses av mange, også spesialister i ymse fag. Flott fremheving av: "Når helse gjøres til en vare i et marked med gode profittmuligheter, er risikoen stor for at slutteffekten blir mindre helse for mer penger". Helsetjenestens mål bør debatteres bevisst og åpent - dets oppgave er ikke å skape evig liv eller paradis på jorda. Målet bør være noe mer i retning av "hjelp til å mestre livet på egen hånd".

30.11.2016: At B12-mangel kan behandles peroralt er kjent siden 1920-tallet, og Whipple, Minot og Murphy fikk Nobelprisen i medisin 1934 for å ha vist at peroral behandling er effektivt ved pernisiøs anemi (1). Det burde vi vel nå etter 90 års erfaring med metoden kunne begynne med også i Norge? Litteratur 1. Minot GR, Murphy WP. Treatment of pernicious anemia by a special diet. JAMA 1926;87:470.

29.11.2016: Sjefredaktør Are Breen peker på et uløst, viktig problem, nemlig at så få resultater av registerførte kliniske studier finnes i litteraturen. Det er sant at den som gjennomfører forskningen har ansvar for å få den publisert, men ennyansering kan være nyttig. Ser man gjennom listen av også svært renommerte organisasjoner og universiteter med til dels svært høy prosent av upubliserte resultater, kommer automatisk spørsmålet: Hvorfor er det slik? Rapporten det henvises til , svarer ikke på dette og skraper derfor bare på overflaten. Forskerne vasser i en stadig striere og dypere strøm av...

29.11.2016: Takk for tilbakemelding på artikkelen. Her har det beklageligvis sneket seg inn en feil. Det korrekte navnet på antistoffet brukt i studien er "aducanumab", ikke "adacanumab".

29.11.2016: Forfatterne gir en god oversikt over de fleste aspekter ved urinsyregikt, men kommer dessverre lite inn på et av de største problemene ved denne sykdommen: Behandling av urinsyregikt hos pasienter med nyresvikt. Nesten alle de medikamentene som kan brukes må enten tilpasses nyrefunksjonen og/ eller kan forårsake nyreskade. Og selv de utmerkede anbefalingene for behandling av urinsyregikt som EULAR (European League Against Rheumatism) har utarbeidet, og hvor førsteforfatter i artikkelen i Tidsskriftet er medforfatter, går i liten grad inn på dette. Det som står i anbefalingene er bare: "In...

29.11.2016: Kronikken «Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter» fokuserte på psykiatrisk journal og foreslo begrenset journalinnsyn som en gyllen middelvei. Av sammenhengen framstod det som et forslag om begrenset journalinnsyn for bare psykiatrisk journal. Jeg glad M.A. Weibell og J. Bjørke-Bertheussen oppklarer at de ikke ønsker begrenset journalinnsyn for psykiatriske pasienter på gruppenivå. Det er likevel et par punkter som må kommenteres. Det hevdes at elektronisk tilgang er et servicetilbud uten klagerett, fordi det ikke er lovfestet. Spørsmålet om klagerett på elektronisk...

29.11.2016: Vi takker for kommentaren fra Marius Storvik vedrørende problemer knyttet til elektronisk pasientjournal. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i kritikken. Som vi utdyper i vårt tilsvar til Eva Cathrine Backer, er det nå avklart at i Helse Vest er tilbudet om elektronisk tilgang til journal et servicetilbud for pasientene. Det foreligger således ingen rett til klage. Vi stiller oss ikke bak noen form for diskriminering av pasienter. Våre innspill går heller ikke på tvers av loven om at pasienten eier sin egen journal. Det er ikke kommet noen lovendringer som tilsier at elektronisk tilgang er...

23.11.2016: Jeg leste med stor interesse Marie Hovlands velskrevne kronikk vedrørende sprik i tvangsbruk ved ulike psykiatriske institusjoner og kontrollkommisjoner ut i fra et juridisk perspektiv. Et moment som jeg ut i fra en psykiatrisk synsvinkel synes det er verdt å legge til, er tolkning av psykosebegrepet som er inkludert i begrepet alvorlig sinnslidelse. Begrepet psykose har ingen entydig betydning/definisjon. Det eksisterer flere ulike definisjoner i de ulike oppslagsverk, diagnosemanualer og lærebøker. Den svært strikte definisjonen i ICD-10 er det for eksempel svært få som forholder seg til...

21.11.2016: Vi er enige i at ketobemidon kan erstattes med morfin eller oksykodon. Men vi vil gjerne nyansere noen momenter i disfavør av morfin. Oksykodon og morfin anbefales i artikkelen brukt i samme dosering - enkelt og greit! Men det neves ikke at oksykodon er 30% mer potent enn morfin (1). Doserer man likt i milligram blir effekten av oksykodon raskere og sterkere. For lik virkning må morfin doseres litt høyere. Ræder og medarbeidere kommenterer og at “oksykodon har raskere effekt enn morfin og er derfor lettere å titrere ved akutt, sterke smerter” og siterer her Lenz og medarbeidere (1). Imidlertid...

15.11.2016: Ifølge nyhetsartikkelen i Tidsskriftet om et nytt humant antistoff mot Alzheimers sykdom omtales navnet på antistoffet som "adacanumab". Det samme gjør bloggen til The Alzheimer Site (1). Den refererte studien, som nyhetsartikkelen viser til, bruker derimot navnet "aducanumab" (2). Det samme gjengis andre steder, for eksempel BBC (3). Er det en feil fra Tidsskriftet sin side, eller er det snakk om et alternativt navn eller en oversettelse? Litteratur 1. Russell M. Should We Be Excited By This Possible Alzheimer’s Breakthrough In Drug Trial? The Alzheimers site. http://blog.thealzheimerssite...

15.11.2016: I Språkspalten skriver Erlend Hem at «[…] både norsk dr.med.-grad og norsk ph.d.-grad [kan] omsetjast til Ph.D.» Dette synes å være vanlig praksis i Norge, hvor dr.med.-graden sågar er utfaset (1). I Danmark er det imidlertid annerledes: Her tildeler universitetene både ph.d.-grad og dr.med.-grad. Sistnevnte er høyere rangert, og man har valgt å markere forskjellen ved at ph.d. oversettes til PhD, mens dr.med. oversettes til DMSc (2). Litteratur: 1. Gjersvik P. PhD skal erstatte dr.med. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1065. 2. Lægeforeningen. Titler og akademiske grader. http://www.laeger.dk...

11.11.2016: I Tidsskriftet nr. 20/2016 spør to «tittelforvirra medisinstudentar» om doktor kan brukast synonymt med lege (eller lækjar), og i svaret frå Erlend Hem blir dette stadfesta som rett. Så enkelt er det nok ikkje, i alle fall ikkje på nynorsk som er målforma som er nytta av spørsmålsstillarane. På nynorsk tyder doktor ein som har teke den akademiske graden som ein kallar doktorgraden (1). Ein treng m.a.o. ikkje å vera medisinar for å vera doktor. Derimot er ordet dokter (med -e-) synonymt med lege/lækjar (2). Dette svarar godt til uttalen som folk flest brukar om dokter i tydinga lege/lækjar. Men...

10.11.2016: Vi synest det er grunn til å knyte ein kommentar til diskusjonen om forkortinga «dr.» for «doktor» i norsk. I nynorsk kan ein lege/lækjar kalle seg «dokter», mens «doktor» er for dei som har teke doktorgraden. Innanfor nynorsk rettskriving er dermed «doktor» eintydig. Eit søk i n-gramtenesta til Nasjonalbiblioteket i nynorske bøker etter 1900 viser at «lege» heile tida har vore det vanlegaste ordet, og at «dokter» har vore noko brukt, men mykje mindre (1). Litteratur 1. Lege, lækjar, dokter, doktor. I: NB N-gram beta. Nasjonalbiblioteket. http://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/#ngram/query...

09.11.2016: Tre dager før vår artikkel om selvmotsigelser i evalueringen av mammografiscreening i Norge ble publisert i Tidsskriftet (1) publiserte tidsskriftet New England Journal of Medicine (2) en artikkel som konkluderte stikk motsatt av hva Norges forskningsråd konkluderte i sin evaluering av det norske mammografiprogrammet. Den nye studien støtter fullt ut vårt syn. I Norge sier man at mammografiscreening har redusert dødelighet av brystkreft med 20-30 prosent. I USA sier de at mesteparten av reduksjonen på 30 prosent skyldes bedre behandling (2). I Norge sier man at det er 15-20 prosent...

09.11.2016: Tor-Arne Hegvik & Eivind Alexander Valestrand påpeker i Tidsskriftet nr 18/2016 at en rekke av problemene i dagens helsetjeneste skyldes ledere med dårlig legitimitet på grunnplanet, overdreven hang til å ville tekkes ledelsesnivået over, og svak lojalitet overfor den pasientrettede virksomheten. Det er utvilsomt riktig. Spørsmålet er hva som skal til for å endre dette. Det kan i og for seg være en god idé å gi medisinstudenter lederopplæring, og for det jeg vet kan det godt tenkes at slik opplæring med hell kan gis ved de lærestedene Hegvik & Valestrand foreslår. Men det vil ikke komme noe...

07.11.2016: Ånund Hobbesland har gjort oss oppmerksom på at vår studie (1) og hans studie fra 2006 (2) ikke er direkte sammenlignbare når det gjelder gjennomføringsgrad. Dette henger sammen med at definisjonen av endepunktet for fullført detoksifisering var noe forskjellig i de to studiene. Vår studie hadde to kriterier: gjennomført ti døgns behandling og ingen påvisbare rusmidler i urin. Hobbesland sin studie hadde fire kriterier: gjennomført etter anbefaling fra personale, ingen påvisbare rusmidler i urin, fravær av «svært mye» abstinensplager og fravær av høyt nivå av psykiske plager. Hobbesland...

01.11.2016: Det er nok å rette baker for smed å kritisere "helsemennesker" for dette. Datatilsynet vil ikke at journaler skal være lesbare mellom sykehus, og mellom sykehus og fastleger. Og de har gode argumenter mot dette, ikke minst mangelfull datasikkerhet. Det er også slik at Kjernejournalen ikke gjør det som Loe etterlyser, og ikke løser problemene han beskriver. Den inneholder kun noen få sentrale opplysninger, og gir ikke tilgang til journalen fra andre institusjoner, som man kanskje skulle kunne tro. Men jeg personlig er helt enig med Loe, at det burde vært ett integrert journalsystem i hele...

28.10.2016: Undertegnede er nylig blitt gjort oppmerksom på Jon Haffners viktige og gode artikkel om peroral administrasjon av vitamin B12. I Norge opereres omtrent 3000 personer årlig for sykelig overvekt, og et grovt anslag tilsier at minst 20.000 nordmenn har gjennomgått en vektreduserende operasjon siden 2004. De aller fleste av disse (>20.000) pasientene må substitusjonsbehandles med vitamin B12 resten av livet, og siden det ikke finnes peroralt vitamin B12 på det norske markedet må vitaminet administreres intramuskulært. Mange av våre pasienter spør naturligvis også hvorfor vitamin B12 må settes som...

27.10.2016: Takk for at du setter ord på og deler en opplevelse mange har med helsevesenet. Jeg kjenner meg altfor godt igjen i det du beskriver. Etter å ha vært innom åtte sykehus og enda flere ulike avdelinger, innså jeg at det eneste som fungerte var at jeg selv var bærer av informasjonen. Derfor lagde jeg i 2009 min egen journal og summerte dette opp i en A4-sides "syke-CV", eller kjernejournal om du vil, som jeg leverer hver gang jeg møter en ny person i helsevesenet. Dette løser overhode ikke alle problemene med informasjonsflyt i helsevesenet, men har gjort min kontakt med helsevesenet betydelig...

27.10.2016: Takk til forfatterne for å presentere en kasuistikk om akutt hepatitt E - en sjelden sykdom i Norge. Pasienten hadde et akutt forløp med oppkast, magesmerter, artralgi/myalgi og forhøyet ALAT og i mindre grad ASAT. Han hadde ingen leversvikt, da INR og albumin var innenfor normalområdet. Pasienten hadde bilirubinnivå innenfor normalområdet , men hadde lett icterus i conjunctiva ifølge fastlegen. Den kliniske observasjonen av icterus var ukorrekt etter min mening. Icterus er klinisk først synlig når bilirubinnivået ligger over 34 micromol/L (1). Selv om icterus best kan oppdages i periferi av...