Kommentarer

KOMMENTAR
26.10.2016: Selv lærte jeg, og har mest "sans" for følgende: "Hvem VorHerre give Embede; måtte Han ogsaa give ham Viden". Hva enn måtte ligge i "originalsitatet", heller jeg i retning av at forventningen eller forhåpningen om at også "en Viden" vil måtte følge, og at dette erfaringsmessig, eller i praksis, uteblir. Resonnementet gjør på denne måten kanskje VorHerre mer "menneskelig". Men hos mennesket ligger det oftere en forventning enn en forsikring.
KOMMENTAR
24.10.2016: Vi takker Eva Cathrine Backer for kommentaren til vår kronikk. Det er riktig at det har gått en tid mellom innsendelse og publikasjon av artikkelen og at noe har blitt endret siden da. Det har blitt avklart at elektronisk tilgang til journal er et servicetilbud, og ikke måten pasienter utøver sin lovhjemlede rett til journalinnsyn. Kriteriene for å sperre dokumenter elektronisk er derfor utvidet utover de snevre unntakene nevnt i Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Det er mulig å sperre dokumenter hvis det er nødvendig å gi informasjon direkte til pasienten på en hensynsfull måte før den...
KOMMENTAR
19.10.2016: Jeg kjenner ikke igjen løsningen slik den presenteres i artikkelen. Kan det være mulig at beskrivelsen av løsningen ikke er oppdatert etter at artikkelen først ble forfattet i april? Siden den gang har voksenpsykiatri- , rus- , og BUP-miljøene vært representert ved ledere i en arbeidsgruppe som har tilpasset løsningen, for nettopp å imøtekomme endel av bekymringene artikkelen tar opp. Miljøene har så utviklet og kvalitetsikret retningslinjer og opplæringsmateriale. Angående Danmark viser forfatterene til en artikkel fra 2009 som omhandler åpen sykehusjournal på nett. Siden den gang er...
KOMMENTAR
19.10.2016: Takk til Kildahl-Andersen og kolleger for en flott kasuistikk i Tidsskriftet. Artikkelen er godt skrevet og faglig spennende. Likevel merket jeg meg følgende avsnitt: "Gastrokirurgene ønsket overflytting til revmatologisk avdeling og pasienten ble overført til lungemedisinsk avdeling i påvente av dette. Valg av lungeavdelingen som oppholdssted var tilfeldig." Er dette god håndtering av en alvorlig syk pasient med uavklart diagnose? Dessverre vil nok flere kjenne til liknende problemstillinger omkring pasientflyt i en presset sykehus-hverdag. Litteratur 1. Kildahl-Andersen A, Thoresen M...
KOMMENTAR
14.10.2016: "Vi må ta mange hensyn dersom vi ønsker at fremtidens legestand skal avspeile biologisk og kulturelt mangfold." Dette er et godt poeng som Legeforeningen bør se som sin fremste oppgave å sikre for befolkningen. Dessverre er det mange pasientgrupper som ikke verdsetter mangfoldet i legestanden, og kanskje spesielt fastlegestanden. Under debatten om reservasjon for fastleger for et par år siden gjorde Legeforeningen lite for å forsvare de legene som hevdet å praktisere sin mulighet for reservasjon i spørsmål om legeetikk innen livsvern. I mange land vi ønsker å sammenlikne oss med er dette en...
KOMMENTAR
11.10.2016: Forfatterne svarer: Vi vil igjen bekrefte at vi er enige med Bjørn Einar Nielssen i at gadoliniumkontrast ved MR-undersøkelse av nervesystemet ikke skal gis uten en god indikasjon, men vi må påpeke at per i dag er det ikke nok kunnskapsgrunnlag til generelt å fraråde bruk av kontrastundersøkelser ved slik undersøkelse. I diagnostikk og oppfølging av multippel sklerose har kontrastadministrasjon ved MR av nervesystemet hatt utstrakt bruk i de fleste land i mange år, uten at det til nå er kommet rapporter om at dette er helseskadelig når man tar hensyn til allment kjente kontraindikasjoner. Ved...
KOMMENTAR
11.10.2016: Takk for interessante betraktninger til en spennende kasuistikk. Ø Bruserud og B-A Hansen hevder i sin kommentar at hypotensjon er et vanlig symptom ved hypomagnesemi. I et forsøk på å forstå mekanismen bak blodtrykksendringene er det grunn til å stille spørsmål ved om påstanden medfører riktighet. Enkelte kilder, inkludert Swaminathans artikkel som også kasuistikkforfatterne Reikvam og medarbeidere referer til (1), oppgir hypertensjon som et vanlig funn ved hypomagnesemi. Samtidig er det beskrevet hypotensjon ved hypermagenesemi (1) og at det er vanlig med samtidige elektrolyttforstyrrelser...
KOMMENTAR
11.10.2016: Takk til Juul for hans kommentar til vårt innlegg i Tidsskriftet om magnesiummangel og protonpumpehemmere. Vi synes alle å være enige om at det kliniske bilde ved magnesiummangel kan være forskjellig blant ulike pasienter og kan påvirkes av flere faktorer, dog de eksakte biologiske mekanismene ikke alltid er kjent. Juul peker på iatrogene årsaker til magnesiumforstyrrelser og poengterer at disse nok er hyppigere forekommende enn magnesiummangel som bivirkning av protonpumpehemmer. Magnesiummangel er likevel en erkjent, men sjelden bivirkning av protonpumpehemmer. Jeg tillater meg å gjenta...
KOMMENTAR
11.10.2016: Jeg er selvsagt enig i at pasienter som ikke har dokumentert eller sannsynliggjort borreliainfeksjon, ikke skal ha langvarig antibiotikabehandling. De skal ikke ha kortvarig heller.Mitt poeng er at studien som omtales ikke må føre til den konklusjon at to ukers antibiotisk behandling av Lyme borreliose alltid er fullverdig. Hvis man tolker tittelens formulering «symptoms attributed to Lyme disease» dithen at det egentlig ikke dreier seg om noen Lyme borreliose, men forskjellige plager pasienter gjerne vil henføre til slik årsak, er det neppe noen uenighet mellom Eikeland og meg. Jeg fastholder...
KOMMENTAR
09.10.2016: Takk til Martinus Løvik for hans kommentar til vår artikkel om bruk av snus og røyketobakk blant gravide i Agderfylkene. Løvik viser til forskning som tyder på at nikotineksponering i fosterlivet kan gi økt risiko for astma via epigenetiske mekanismer. Likeledes skriver Geir W. Jacobsen i lederartikkelen (1) at barn av mødre som røykte i svangerskapet har økt risiko for overvekt senere i livet. Én av de aktuelle hypotesene er også her epigenetisk påvirkning i fosterlivet. Det er sannsynlig at disse effektene av nikotin gjelder for alle nikotinholdige produkter, som snus, nikotinlegemidler og e...
KOMMENTAR
06.10.2016: Takk for svar fra forfatteren på min kommentar. Vi er altså enige om at gadoliniumkontrast ikke skal gis uten en god indikasjon, da det er flere risikoer forbundet med dette. Problemet er at dette ikke framkommer i kronikken, der man anbefaler intravenøs kontrast til alle pasienter ved rutinemessige MS- kontroller. De aller fleste tilkomne lesjoner vil ved en kontroll påvises med FLAIR- sekvenser. Dersom klinikken tilsier det, eller det er viktig for behandlingen om lesjonene er nyere enn 6-8 uker, kan i.v. kontrast være nyttig. Ellers er det sjeldent nødvendig å gi gadolinium ved...
KOMMENTAR
27.09.2016: Tusen takk for engasjement og en viktig kommentar fra Bjørn Einar Nielssen. Vi er glade for å kunne besvare med supplerende opplysning om at vi i innsendt manuskript hadde med et avsnitt om nettopp dette med gadoliniumavleiring i hjernen ved gjentatte kontrastadministrasjoner: «Hos noen pasienter er det nylig rapportert at det er funnet rester av gadolinium-baserte kontrastmidler i ulike hjerneområder etter gjentatt bruk av kontrast ved magnetisk resonans (1). Den helsemessige betydningen av dette er under vurdering. Vi råder til å begrense bruk av slike kontrastmidler til nødvendige...
KOMMENTAR
20.09.2016: Det er merkverdig at denne artikkelen, som aspirerer til å legge grunnlag for framtidig diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med multippel sklerose, ikke problematiserer bruken av gadoliniumholdige MR- kontrastmidler i rutinemessig oppfølging av pasientene. MR- kontrastmidler kan, som kjent, en sjelden gang gi alvorlige anafylaktoide reaksjoner, og dødsfall pga. anafylaksi har vært rapportert (1). Gadolinium er et giftig tungmetall, og sammenhengen mellom injeksjon av gadolinium og nefrogen systemisk fibrose er godt dokumentert hos pasienter med nyresvikt (2).Både amerikanske...
KOMMENTAR
16.09.2016: Artikkelen Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder i Tidsskriftet nr. 16 (1), leiarartikkelen i same nummer og Folkehelseinstituttets risikovurdering av snus frå 2015 som vert sitert, nemner ikkje auka risiko for astma hos barnet som ein effekt av nikotinbruk under svangerskapet. Det er godt dokumentert at røyking under svangerskapet aukar risikoen for astma hos barnet (2). Vidare, bestemors røyking medan ho gjekk gravid med mor, auka risikoen for astma hos barnebarnet om lag like mykje som mors røyking under svangerskapet (3). Vi har her å gjere med epigenetiske effekter over...
KOMMENTAR
14.09.2016: Vi takker Waage Nilsen for kommentar om albumin og underernæring. Vi er enige i at normale verdier for albumin ikke utelukker ernæringssvikt, og at lave verdier av albumin kan skyldes mange ting, inkludert inflammasjon, overhydrering, lekkasje til ekstracellulærvæsken i forbindelse med akutt alvorlig sykdom, økt tap via f.eks. brannskader og syntesesvikt relatert til blant annet leversykdom, akuttfasereaksjoner - og underernæring (1). Waage Nilsen har også helt rett i at vi har prøvd å gjengi medisinske vurderinger gjort underveis på en «usminket» måte. Vi vil også presisere at den primære...
KOMMENTAR
14.09.2016: Ljøstad og Mygland beskriver en heldigvis sjelden bivirkning ved statinbehandling. Patogenesen antas å involvere autoimmunitet , og det er derfor naturlig å gripe til immunsuppressiv behandling i tillegg til å seponere statinet. De tre pasientene fikk ulike kombinasjoner av immunsuppressiva, men alle fikk på ett eller flere tidspunkter intravenøst gammaglobulin (IvIg). De to første pasientene synes å ha oppnådd en stabil remisjon, mens den tredje etter fire år fortsatt er svak i hofte og skuldre. Det finnes ingen kliniske studier som tilsier at IvIg har effekt ved denne tilstanden. Noe annet...
KOMMENTAR
14.09.2016: Jeg registrerer at Retterstøl fortolker resultatene fra studiene jeg har referert til annerledes enn meg. Mitt anliggende har blant annet vært å påpeke manglende oppmerksomhet rundt bivirkninger av medikamentene samt liten effekt av statiner på befolkningsnivå brukt som primærprofylakse mot hjerte-karsykdom. Legemiddelindustrien spiller her en vesentlig rolle, idet statiner er en meget vesentlig inntektskilde.
KOMMENTAR
14.09.2016: Methi og Thorsby gir et godt og begrunnet forsvar til Breiviks kritikk. Breivik mener at energioverskudd ikke kan ha utviklet seg i henhold til evolusjonen da det neppe har eksistert som et problem før i moderne tid. ”Hvorfor og hvordan cellene våre skal ha utviklet insulinresistens som en adaptiv beskyttelsesmekanisme, fremstår derfor som et mysterium”. Han mener at genene våre ikke har vært oppdratt til en adaptiv insulinresistens som beskyttelsesmekanisme. Mennesket har blitt fremstilt som en marionette av sine gener. Epigenetikken har endret denne noe fatalistiske tankegangen...
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg undres over at Øyvind Bernersen våger å eksponere sin egen insensitivitet og antisosiale holdninger under fullt navn med tittel og arbeidssted. Det er sjelden å oppleve at en høyt utdannet fagmann slår seg selv så ettertrykkelig på munnen i all offentlighet. Slik Øyvind Bernersen slenger ut karakteristikker av forfatteren med begreper som assosieres til psykiatrien, demonstrerer han bare sin egen mangel på psykologisk selvinnsikt. Men det er selvfølgelig gunstig for oss andre og for saken at Øyvind Bernersen til de grader bekrefter behovet for forfatterens gode råd til mulige varslere. Det...
KOMMENTAR
13.09.2016: Takk til dr. Espeland for kommentar til vår artikkel. Spørsmål om markedsandeler til de tre nye perorale antikoagulantia kan ha med kronologien å gjøre: Det faktum at apiksaban kom sist på blåreseptordningen kan forklare forskjellene i salgstallene.
KOMMENTAR
13.09.2016: Kjære redaktør Viser til studien Kosttilskudd med jern (1) med den påfølgende debatt, og ønsker avslutningsvis å vise til de fysiologiske prosesser som bestemmer over jernopptak og jernmetabolisme. Kostjern tas opp i tynntarm av enterocyttene og transporteres over basale cellemembranen til blodbanen via transportproteinet ferroportin (FPN), mens kosttilskudd med jern, som det påpekes i studien (1) fører til toksiske reaksjoner i tarmmucosa med økt celleavstøtning (smertefulle bivirkninger), slik at det allerede absorberte jern i enterocyttene, går tapt i tarmkanalen. Der inntak av kosttilskudd...
KOMMENTAR
13.09.2016: Det er prisverdig at man forsøker å finne behandling for pasienter med skadelig opioidbruk. Får pasientene mulighet til å velge kjent behandling (opioid-substitusjon) fremfor å måtte delta i et eksperiment med utprøvende behandling for å kunne få kjent behandling? Hvis ikke, er ikke det brudd på Helsinki-deklarasjonen? Med vennlig hilsen Joe Siri Ekgren allmenlege
KOMMENTAR
13.09.2016: Høyesterett har altså bestemt at assistentleger er praksisarbeidere, med andre ord lærlinger. Motparten erklærte visstnok i retten at assistentlegene er "ansatt mer for sitt utdanningsbehov enn fordi sykehusene trenger arbeidskraft (ref. Marit Christiansen i en artikkel i Forum for yngre leger 5. desember 2013, s. 1). En ganske underlig påstand, men hvis vi godtar det premisset, får det følger. Assistentleger har rett til månedlig veiledning, fire timer fordypning per uke, individuell utdanningsplan, to timer internundervisning per uke, og fri for å ta nødvendige kurs. Blant annet. Enhver som...
KOMMENTAR
13.09.2016: Redaktør: Her var det mye klok kvinnes tale, synes jeg. Jeg er glad for at vi så framskrutt har en så god analysator av Vesenet vi alle er en del av. Inspirert av dette, to innspill: ***Et stikkord for analysen er kompleksitet. Er dette et fenomen og et kjennetegn vi litt for sjelden er bevisst nok på? Dette skal en kinesisk visman (Lao Tsu) ha sagt om det : "Det sammensatte og kompliserte har sine røtter i det enkle" Jeg tolker: Erkjenne det komplekse, gjøre det enkelt. Er dette en ultra-kortform av en bruksanvisning for å få Helsevesenet til å virke? Alternativet kan være å bestemme seg for...
KOMMENTAR
13.09.2016: I denne artikkelen står det at Spinalonga (lepraøya) er en liten øy øst for Kreta (1). Det blir da feil. Den ligger 250 meter øst for Plaka, men det er fortsatt 52,71 km til man er på det østligste punktet på Kreta. Man kan jo si at den ligger øst på Kreta, men ikke øst for Kreta. Mvh: KRETAELSKER, med eget hus på Kreta. Litteratur 1. Norheim AJ, Norheim TK. Leprakolonien på Spinalonga. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 2646-9.
KOMMENTAR
13.09.2016: J. Krohn og medarbeidere svarer: Vi takker overlege Einar Dale for relevante kommentarer til vår kasuistikk. Det finnes en rekke behandlingsmetoder for uvealt malignt melanom: både kirurgi (tumorreseksjon eller enukleasjon) og ulike former for strålebehandling. Ved episkleral brakyterapi av store svulster benyttes radioaktivt jod (I-125) som strålekilde. Ved svulster som affiserer synsnerven, har vi mulighet for å utføre brakyterapi med stråleplater hvor det er laget en utsparing for selve nerven. Både protonterapi og stereotaktisk gammabestråling (strålekniv) er alternative strålemodaliteter...
KOMMENTAR
13.09.2016: I Tidsskriftet nr 8/2014 står et meget leseverdig innlegg fra Legeforeningens president Hege Gjessing, der hun tar for seg legers arbeidstid (1). Jeg tror hun er bekymret. Presidenten starter sitt innlegg med: «Sykehusleger jobber 3 280 årsverk utover det som er normal arbeidstid, og nesten et ekstra Ahus i uregistrert overtid. Helseministeren har behov for å øke kapasiteten slik at flere pasienter får behandling, men svaret ligger ikke i å forsøke å presse legene til å jobbe enda mer..» Videre anfører hun: «Da jeg spurte helseministeren om hovedmålet med utvidet åpningstid i sykehus – økt...
KOMMENTAR
13.09.2016: Ole Kristian Losvik har skrevet en fin artikkel (1). Jeg vil oppfordre yngre kolleger til å vekte lojalitetsplikten mot pasientene høyere enn lojalitetsplikt mot arbeidsgiver – en sikker vinneroppskrift i det lange løp, etter min erfaring. Det møter gjerne motstand i systemet, men slike leger vil både pasienter og politikere ha når de har tenkt seg om. Lojalitet mot pasienten er første bud! Litteratur 1. Losvik OK. Ytringsfrihed burde funnet Sted. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:818.
KOMMENTAR
13.09.2016: At helsemyndigheter spiller på frykt for å få folk til å handle adekvat overfor en overhengende fare, anser jeg som legitimt og uomgjengelig. Frykt er en bedre iverksetter av handling enn rasjonell innsikt, og dessuten er det umulig å formidle et budskap om fare uten samtidig å så et anstrøk av frykt - de to er tett sammenvevd. Derfor finner jeg det heller ikke kontroversielt at helsemyndighetene brukte frykt for å justere sitt budskap under pandemien, slik det går frem av et intervju med daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (1). Mitt kritiske utsagn i intervjuet i Tidsskriftet var ikke...