Kommentarer
17.04.2018:
Det medfører riktighet at ordbruket er i forandring. At det ikke alltid er fordel er en annen sak. Det er nærmest ingen som i dag kaller prostata for blærehalskjertelen, selv om det norske navnet beskriver både beliggenhet og funksjon på en mye bedre måte. Også ordet fallesyke, som for så vidt bare beskriver en form for epilepsi, er byttet ut med krampeanfall og brukes ganske likeverdig som med epilepsi. Om diabetes ("flyte igjennom") er så mye bedre enn sukkersyke til tross for at man kan forsøte navnet med honningsøte ("mellitus") kan man trygt ha forskjellige meninger om. Føflekkreft...
11.04.2018:
I Lars Slørdals anmeldelse av Niels C. Geelmuydens bok «Pillebefinnende» bemerkes det at boken «noen ganger» ikke skiller «tilstrekkelig skarpt» mellom det vi vet og det noen tror, og at Geelmuyden «snubler litt» i fakta. Dette mener jeg er en underdrivelse. Boken er full av sensasjonelle termer, ukritisk kildebruk og beskrivelser som ikke er så opptatt av virkeligheten som den er av en fryktinngytende leseropplevelse. Slørdal bemerker dette i bokens omtale av paracetamol, protonpumpehemmere og z-hypnotika, mens jeg har dokumentert dette i omtalen av tiazider, ACE-hemmere og...
09.04.2018:
Funn av dichorial placentering ved ultralyd gir ikke informasjon om tvillinger er en- eller toeggede. Dichorial placentering forekommer ved ca. en tredel av eneggede tvillinger. Dette er avhengig av om delingen av det befruktede egget skjer før dag 4. I artikkelen opplyses det ikke om embryoets alder ved nedfrysning. At det ble født en jente og en gutt taler selvfølgelig sterkt for at svangerskapet var toegget, og sannsynliggjør forfatternes forklaring. Men en veldig sjelden gang kan til og med eneggede tvillinger ha diskordant kjønn, f.eks. ved chimerisme (1). Litteatur Souter VL, Kapur RP...
09.04.2018:
Det er riktig at «sardiner» i Spania ikke er det samme som hermetisk brisling i Norge. Ved søk på «brisling» på NIFES’ oversikt over sjømatdata (https://sjomatdata.nifes.no/#compare/368/397,412,405) (04.04.2018) finner vi at disse ligger omtrent på høyde med norsk oppdrettslaks i innhold av PCB7.
06.04.2018:
Sara Selvik, Audun Havnen og Jon Aasum fremhever behandlingsmetoden STEPP som de har god erfaring med ved Sykehuset Namsos og Nidaros DPS (1). De skriver avslutningsvis at «det er viktig at debatten om god behandling ikke avspores til en kamp om hvilken metode som er best». Her er vi nok både prinsipielt og pragmatisk uenige. Medisinske fremskritt drives nettopp av søken etter stadig bedre metoder. Derfor er eksempelvis moderne kreftbehandling ganske annerledes og mer effektiv en tidligere. Tilsvarende konkurranse om beste behandling er ønskelig også i psykiatrien. Det er fint at forfatterne...
05.04.2018:
Sigmund Karterud belyser behandlingstilbudet til personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (1). Gruppen har mange utfordringer og behov for spesialisert behandling. Karterud peker på at få pasienter får tilbud om rett hjelp til tross for at god behandling finnes, og at geografiske variasjoner i for stor grad påvirker tjenestetilbudet. Vi deler Karteruds bekymring for at pasienter risikerer ikke å få tilbud om rett behandling. Vi ønsker likevel å nyansere mulighetene for implementering av evidensbasert behandling. Karterud viser til at få distriktspsykiatriske sentre (DPS)...
05.04.2018:
Elling Ulvestad etterlyser en ny positivisme-debatt relatert til subjektivitet og sykdom. Hans utgangspunkt er immunologi, en ramme der dyremodeller ofte danner grunnlag for å si noe om immunsystemet hos mennesket. Vi kjenner igjen problemstillingen om subjektivitet og sykdom i våre fagfelt. Vårt utgangspunkt er fra klinisk praksis i allmennmedisin og psykologi, med atferdsobservasjon og klinisk skjønn. Vi har spesielt interessert oss for subjektive lidelser relatert til stress og levd liv (1). En ny positivisme-debatt kan belyse samfunnets og individets behov for at helsevesenet skal levere...
05.04.2018:
Selv de mest empatiske medmennesker, og selv de beste fagutøvere, kommer til kort i et behandlingssystem hvor pasienters rettigheter ikke ivaretas godt nok. Jeanette Bjørke-Bertheussen spør hvor mye hun skal tåle av belastningen hun opplever i arbeidet sitt som psykiater ved Stavanger Universitetssykehus (1). I tillegg opplever hun det utfordrende at media bruker spalteplass på våre synspunkter når det kommer til ulovlig bruk av tvang i norsk psykisk helsevern(2, 3) - hun kaller kritikken urettmessig. Vi er klar over at våre valg av ord er både spissformulerte og polemiske. Formuleringene har...
04.04.2018:
Jeg ser at det er høye verdier for "sardiner" og at det er basert på en spansk studie. I Norge er det meste av det som selges under varenavnet "sardiner" laget av hermetisert brisling som er en helt annen art enn "ekte" sardiner. Brisling fiskes i norske farvann, mens sardiner er utbredt lenger sør enn norske farvann. Finnes det relevante målinger for hermetisert brisling? Hvis ikke, burde noen undersøke dette snarest da det er dette som er relevant for de aller fleste handler i norske butikker!
04.04.2018:
For noen år siden gjorde min kollega Richard White meg oppmerksom på at noen statistikkprogrammer har egne løsninger for å lage figurer som er spesielt egnet for fargesvake, for eksempel fargepalettene utviklet for statistikkprogrammet R (1). Jeg anbefaler alle å bruke disse, da det er en enkel måte å unngå nevnte diskriminering. Vi brukte denne i vår seneste artikkel om kostnadseffektivitet av legemidler mot hepatitt (2). Litteratur: 1. Rudis B, Ross N og Garnier S. The viridis color palettes. https://cran.r-project.org/web/packages/viridis/vignettes/intro-to-viridis.html (4.4.2018). 2...
03.04.2018:
Å se hele mennesket ikke bare det vonde kneet er en kunst, men den er umulig å praktisere dersom en ikke har forstått at livet kan sette seg i kroppen for kortere eller lengre perioder (for eksempel i kneet) om vi liker det eller ei. Artikkelen din bekrefter bare at du har den egenskapen, å se hele mennesket. Det er en gave å ha som kliniker, når en jobber tett på mennesker med ulike helseplager.
23.03.2018:
Leger benyttes ofte som sakkyndige for å ivareta offentlig myndighets behov for kunnskap om et bestemt fagområde. Dette gjelder både politi/rettsvesen og forvaltningen. Som sakkyndige gir leger råd om hvordan lover og regler som involverer medisinske vurderinger kan implementeres i praksis. Det rettslige grunnlaget for medisinske aldersundersøkelse finnes i utlendingsloven § 88 første ledd og annet ledd. Loven angir at det kan få konsekvenser for den enkelte om de nekter å la seg undersøke, og den enkelte skal derfor opplyses om dette. Dette er en del av det som ligger i kravet til informert...
19.03.2018:
Haakon Lindekleiv peker på en viktig utfordring for helsepersonell som ønsker å være lovlydige og samtidig samvittighetsfulle fagpersoner. Alle trenger å lære av sine feil, og av sine suksesser. Det er som hovedregel ønskelig at helsepersonell i etterkant skal vite hvordan det gikk med en pasient man hadde behandlingsansvaret for, selv om man ikke i det videre forløpet skulle ha et slikt behandlingsansvar lenger. Ofte får man da ikke slike tilbakemeldinger, og man risikerer i verste fall å fortsette en malpraksis. Muligheten for å lære av egne erfaringer begrenses. Lindekleiv skriver at...
19.03.2018:
Alf Johnsen spør hvordan man skal skrive "Sykehuset Levanger" når det forekommer inne i en setning. Slik navnekonstruksjonen er gitt, må det nok bli Sykehuset Levanger. Men slike konstruksjoner er ikke å anbefale. Om man hadde fulgt det tradisjonelle mønsteret for navnevalg, ville det gitt Levanger sykehus eller Sykehuset i Levanger / sykehuset i Levanger.
16.03.2018:
Det er korrekt som Per M. Mathiesen skriver at det er lett å bestemme skjelettalder når hånden er ferdig utvokst og alle vekstskiver er lukket. Da er det lite rom for skjønn med tanke på modningsstadiet av hånden. Den store faktiske misforståelsen i kommentaren til Per M. Mathiesen er imidlertid at den kronologiske alderen hos gutter er minst 18 år når vekstsonene er lukket. At skjelettet modnes i ulik takt hos ulike individer er vist gjennom store data og er medisinsk ubestridt. Kunnskapsoppdateringen som er gjort i regi av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra UDI i 2017, viser at...
16.03.2018:
Takk til Skårdal og Førde for en interessant artikkel. Jeg vil her gripe fatt i bruken av ordet "gjenoppliving", i tittel og artikkeltekst. I kjølvannet av en artikkel jeg skrev for Aftenposten Viten om begrepet "klinisk død" (1) påpekte en kollega at "gjenoppliving heter vel nettopp gjenoppliving fordi personen har vært død", og følgelig kunne det altså være riktig å omtale pasienter med hjertestans som "døde" eller "klinisk døde", inntil de evt. var vellykket "gjenopplivet". Det er ingen tvil om at ordet "gjenoppliving" er kjent i dagligtalen, og prinsipielt bør vi bruke gode norske ord så...
16.03.2018:
Legemiddelhåndbokens tilsvar til min lederartikkel gir anledning til å gratulere med ny redaktør og understreke at også dette oppslagsverket utgjør en nyttig kilde til kunnskap for helsepersonell. Jeg har stor respekt for redaksjonen og dyktige fagfolk som bidrar i utvikling og regelmessig oppdatering av innholdet. Min lederartikkel må fremdeles sees i sammenheng med kartleggingsstudien hvor formålet var å sammenligne nasjonale og lokale retningslinjer for sepsis. Det er i denne anledning jeg reiser prinsipielle spørsmål vedrørende krav til etablerte standarder for troverdige retningslinjer...
16.03.2018:
Andreas Schmeling har publicerat mycket om åldersbestämning men han har, liksom svenska Socialstyrelsen, inte tagit hänsyn till pediatriska studier. Schmeling 2000 (1) är en sammanfattning av studier publicerade 1952-1991 (halvparten från 1950-talet). Studier från 2000-talet visar en helt annan bild. Jag arbetar nu med en studie av "Chronic stress and timing of puberty and bone age: systematic review" (en interimsrapport är "submitted for publication"). Hittills har jag inte hittat någon studie av barn födda efter ca. 1981 som visar att kronisk stress ger retarderad utveckling men 19 studier...
16.03.2018:
Vi viser til artikkelen om perioperativ opphold av antikoagulasjon i form av direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (1), hvor det gjøres oppmerksom på risiko for iskemiske hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer og opphold i antikoagulasjonsbehandlingen. Vi vil her presentere en kasuistikk som viser at denne problemstillingen også er aktuell der man vurderer å seponere orale koagulasjonsmidler på grunn av blødning etter traumer. En kvinne i slutten av 80-årene med kjent atrieflimmer, behandlet med rivaroxaban 15 mg x 1, oppsøkte legevakten på grunn av et fall. Hun hadde slått venstre...
16.03.2018:
Legemiddelbehandling hos eldre kompliseres av multimorbiditet, polyfarmasi med risiko for interaksjoner og aldersrelaterte farmakokinetiske- og farmakodynamiske endringer med økt risiko for bivirkninger. Behandlingsretningslinjer mangler ofte omtale av eldre og avslutning av forebyggende behandling nevnes sjelden. Manglende omtale skyldes ofte at det foreligger lite dokumentasjon i denne pasientgruppen. Selv om mange studier har inkludert eldre pasienter, er de skrøpeligste med multimorbiditet, polyfarmasi eller demenssykdom ofte ekskludert. Få studier har undersøkt nytteverdien av å seponere...
15.03.2018:
Petter Andreas Ringen vektlegger nevrovitenskap, nevner genetikk, miljø, immunsystem og tarmflora. Men inkluderer det mat? Miljø og tarmflora er mat. Immunsystemet er aktivt ved matallergier. Mat er inntak av matvarer, næringsstoffer og ernæringsmangler . Mat er viktig for hjernen , derved biologi og nevrovitenskap. Jeg kan ikke se at dette er tema ved Norment sentret ved UiO. Når «tilgjengelige biologiske tilnærminger er utilstrekkelige for både forståelse, forebygging og behandling», må det skyldes manglende forståelse av tilstrekkeligheten og betydningen av ernæringsvurdering innen...
15.03.2018:
Takker for en god og viktig kronikk, og gode svar på kommentarene. Selv har jeg gjentatte ganger kritisert det biomedisinske paradigmet på dette problemet i kronikker og debatter (se også 1). Jeg håper at f.eks. Folkehelseinstituttet vil være med på en mer flerfaglig og nyansert forskning om forhold knyttet til uro, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet, så kanskje det er noe vi kan få til omsider. Litteratur 1. Tjora A, Levang LE. ADHD og det disiplinerte samfunn (red.). Bergen: Fagbokforlaget, 2016
15.03.2018:
Det er en sterk påstand at «benalder» er verdiløs ved aldersbestemming av enslige asylsøkere. Greylich-Pyles atlas for benalderbestemmelse er basert på hvite amerikanske barn og ungdom fra øvre middelklasse på 1930-tallet, og kritikken mot bruk av atlaset er ikke ny. Men i den grad man har funnet avvik på grunnlag av etnisitet, ernæringstilstand og sykdom har det stort sett gitt forsinket skjelettmodning. Det vil i så fall gi en for lav estimert alder, og tale til asylsøkerens fordel. Jeg synes ikke Axelssons referanser dokumenter særlig overbevisende at kronisk stress kan gi forsert...
13.03.2018:
Vi takker Dyrkorn og kolleger for deres kommentar til vår artikkel. I nybrottslandet vi befinner oss, med direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler (DOAK) som foretrukne antikoagulanter er belysning av alle relevante aspekter viktig og interessant. Vi er naturligvis kjent med muligheten for presis måling av plasma-, serum- eller urinkonsentrasjon av DOAK-legemidlene (1). Selv om få sykehus i Norge tilbyr disse analysene, selv om de krever spesifikk kalibrering for hvert enkelt medikament og analysene må utføres av dedikert fagpersonell, er våre betenkeligheter ved bruk av for eksempel...
12.03.2018:
Thanks a lot to Lizzy M Brewster for her comments on our article, and for her elaborations and clarifications on risks associated with the use of ACE-inhibitors in patients of African descent. The research quoted shows that in this group, it is necessary to be cautious with blockers of the renin-angiotensin-system, and always balance benefits with risks. At the moment, risks seem to outweigh benefits. However, Brewster mentions that the presented data apply to persons of West and South African ancestry, and, as people of African descent are far from genetically homogenous, it is not obvious...
12.03.2018:
Ingard Løge, redaktør i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) har påpekt feil i lederartikkelen til Per Olav Vandvik (1) som er en kommentar til originalartikkelen av Kaspersen og medarbeidere med tittel «Retningslinjer for behandling av sepsis» (2). Vandvik beklager senere feilen i et tilsvar (3). Feilen gjelder Vandviks forveksling av Norsk legemiddelhåndbok (Legemiddelhåndboken) og NEL som kildehenvisning for nasjonale retningslinjer, hvor han først slår fast at «NEL ikke har status som nasjonale retningslinjer og oppfyller ikke sentrale standarder for troverdighet.» Etter innspillet fra Løge...
12.03.2018:
Per M. Mathisen: Ungdomar som utan familj flytt över Medelhavet eller på vägar från Asien till Europa lider sannolikt av svår kronisk stress. Kronisk stress kan medföra att skelettmognaden accelererar och blir 1-3 år tidigare (se till exempel 1-4). Utveckling av pubertet och benmognad sker parallellt (5). Etniska skillnader kan öka accelerationen av benmognad ytterligare. Det saknas referensmaterial för ensamkommande unga asylsökande, och åldersbedömning av dem med hjälp av benålder är i praktiken värdelös. Referenser 1. Yermachenko A, Dvornyk V. Nongenetic determinants of age at menarche: a...
09.03.2018:
Takk til Per Olav Vandvik for gode refleksjoner rundt vår artikkel, og rundt temaet generelt. Vi er enige i at Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus er den overordnede nasjonale retningslinjen for behandling av sepsis, men valgte likevel også å benytte sepsiskapitlene i Norsk legemiddelhåndbok (ikke Norsk Elektronisk Legehåndbok som Vandvik viser til i sin lederartikkel) i vår studie. Grunnen var at Helsedirektoratets retningslinjer i all hovedsak omtaler antibiotikabehandling. Organstøttende behandling er dårlig gjort rede for, noe som...
09.03.2018:
Jeg leste med stor interesse artikkelen til Skårdal og Førde om «Vedtak om å avstå fra gjenoppliving i sykehus». Hensikten med denne retrospektive studien var, ved systematisk gjennomgang av pasientjournaler, å undersøke beslutningsprosessen ved vedtak om å avstå fra gjenoppliving (HLR minus) og kartlegge pasientgruppen hvor et slikt vedtak var fattet, og å undersøke om Helsedirektoratets veileder fra 2009 følges i klinisk praksis. Kjennetegn ved pasientgruppen hvor HLR minus-vedtak fattes var høy alder, mortalitet og morbiditet. Forfatterne peker videre på at tydeligere dokumentasjon av...
Atraumatiske kneplager