Kommentarer
09.03.2018:
I kommentarartikkelen «Nivalent vaksine er best og trygt» i Tidsskriftet 4/2018 blir effekt og sikkerhetsresultater for nivalent HPV-vaksine presentert, og det stilles spørsmål ved Folkehelseinstituttets vurderinger i forbindelse med vaksineanbud. Etter vårt syn gir kommentarartikkelen i siste avsnitt et mangelfullt bilde av den dokumenterte kunnskapen vi har om effekt av HPV-vaksiner. Studien som omtales i kommentarartikkelen konkluderer med at Gardasil 9 (HPV 6/11/16/18/31/33/45/52/58) forventes å gi 90% beskyttelse mot livmorhalskreft (1). Vaksinen kom på markedet i 2015. Det er ikke...
09.03.2018:
Takk til Per Olav Vandvik for gode refleksjoner rundt vår artikkel, og rundt temaet generelt. Vi er enige i at Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus er den overordnede nasjonale retningslinjen for behandling av sepsis, men valgte likevel også å benytte sepsiskapitlene i Norsk legemiddelhåndbok (ikke Norsk Elektronisk Legehåndbok som Vandvik viser til i sin lederartikkel) i vår studie. Grunnen var at Helsedirektoratets retningslinjer i all hovedsak omtaler antibiotikabehandling. Organstøttende behandling er dårlig gjort rede for, noe som...
08.03.2018:
Ole-Christian Walter Rutherford og kolleger skriver i en interessant artikkel om antidotbehandling ved bruk av direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (1). De nye DOAK-legemidlene er nyvinninger som erstatter bruken av warfarin i antikoagulasjonsbehandlingen. Det er nå flere som bruker DOAK-legemidler enn warfarin (1). Vi har tidligere publisert artikkelen «Tryggere behandling med serumkonsentrasjonsmåling av de nye antikoagulasjonsmidlene?» i Tidsskriftet (2), og finner det uheldig at denne ikke omtales i avsnittet om forebygging av blødninger. Antidotbehandling ved DOAK-induserte...
08.03.2018:
In a well-written review, Aambø et al. (1) discussed cardiovascular disease in patients of African or Asian ancestry, highlighting therapeutic implications. The authors pointed out that angiotensin converting enzyme (ACE) inhibitors are less effective antihypertensives in patients of African ancestry, and reported on statin-induced myalgia in this group. We further on the clinical implications in African ancestry patients with a recent systematic review (2) showing that ACE inhibitor-based treatment yielded better clinical outcomes in kidney disease than other drug classes, but this benefit...
06.03.2018:
Jeg takker forfatterne for viktige kommentarer til mitt debattinnlegg, hvor jeg etterspurte bedre nasjonale systemer for at alvorlige feil ikke skal gjenta seg. Det er vanskelig å være uenig med forfatternes konklusjoner. Forebygging av slike feil må være en felles nasjonal anstrengelse hvor alle systemer tas i bruk. Jeg mener allikevel at det finnes helt konkrete forbedringsmuligheter. Haukeland-saken bør føre til en revurdering av Helsetilsynets retningslinjer for varselhåndtering og stedlig tilsyn. Helsetilsynet leverte en meget grundig og faglig velbegrunnet rapport etter den aktuelle...
06.03.2018:
Ingard Løge - redaktør i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) - gir gode betraktninger basert på min lederartikkel om behovet for troverdige retningslinjer for klinisk praksis i Norge. Han har ikke minst fanget opp en direkte feil som jeg er den første til å beklage. Kaspersen og medarbeidere refererer til Legemiddelhåndboken - og ikke NEL - for utvalgte anbefalinger for sepsis funnet i lokale retningslinjer i Norge. Undertegnede har tidligere bidratt med å forfatte innhold for både Legemiddelhåndboken og Norsk Elektronisk Legehåndbok . Legemiddelhåndboken har store mangler hva gjelder krav til...
05.03.2018:
Hei. Hva med 'Sykehuset Levanger' midt i en setning? (https://hnt.no/steder/sykehuset-levanger.)
05.03.2018:
Per Olav Vandvik lederartikkel er en kommentar til en artikkel av Kaspersen og medarbeidere, med tittelen: ”Retningslinjer for behandling av sepsis”, i samme tidsskrift. Kaspersen har undersøkt i hvilken grad norske sykehus har retningslinjer for sepsisbehandling, og sammenliknet innholdet i de lokale retningslinjene med anbefalingene i nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus. Studien viser at det er store forskjeller mellom ulike sykehus, og på flere sentrale punkter, som valg av antibiotikum, bruk av pressor og valg av intravenøs væske, er det flere sykehus som avviker fra...
05.03.2018:
Are Brean reiser viktige spørsmål. Jeg vil gjerne få kommentere rundt forholdet mellom informasjon og samtykke. Brean skriver at Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) kan gi dispensasjon fra taushetsplikten for biologisk materiale til bruk i forskning når dette er av «vesentlig interesse for samfunnet» (se helseforskningsloven § 28). Han nevner ikke at adgangen til å dispensere er avhengig av at den det gjelder (mor og far) er gitt adgang til å reservere seg mot bruk til forskning. De må på forhånd ha fått tilstrekkelig informasjon om reservasjonsmuligheten...
02.03.2018:
I en tankevekkende debattartikkel spør Bernward Zeller om vi i Norge har gode systemer for å sikre at alvorlige feil ikke gjentar seg. Utgangspunktet er en fatal hendelse der et barn døde etter feilmedisinering. Statens helsetilsyn undersøkte hendelsen ved stedlig tilsyn på behandlingsstedet. I tilsynsrapporten gjør vi rede for hva som skjedde, hvorfor det skjedde og hvordan det kunne vært unngått (1). Zeller refererer til at WHO allerede i 2007 i et rundskriv advarte om de alvorlige konsekvensene av denne typen feilmedisinering og hvordan det kunne unngås (2). Han spør om hvem som mottar...
02.03.2018:
Takk for kloke ord, til refleksjon og ettertanke. Som luftambulanselege har jeg dessverre stått i utallige slike situasjoner. Gang på gang slår det meg at når vi må avslutte gjenopplivingsforsøk, er ikke jobben over. Da er det en eller flere pårørende vi kan gi psykologisk førstehjelp til. Som privatperson har jeg også fått oppleve tap. Du beskriver det svært godt: Det er viktig å ha noen som går ved siden av deg, ikke foran, og ikke bak.
28.02.2018:
Jeg takker Kjell Åsmund Blix Salvesen for hans svar på min kommentar. Salvesen hevder at jeg «i dette innlegget argumenterer mot bruken av ikke-invasiv prenatal testing i Norge.» Dette er feil. Jeg er for bruk av NIPT-testen og oppfordrer til at vi som samfunn generelt, og han som fagperson spesielt, skal «tenke grundig gjennom hvilke tilstander vi skal søke etter og utarbeide et godt begrunnet tilbud for fosterdiagnostikk i Norge»(1). Dette kan han selvsagt være uenig i. Salvesen hevder at «[d]et er ingen uenighet om innføring av ikke-invasiv prenatal testing, slik metoden er foreslått brukt...
27.02.2018:
Datatilsynet ønsker å vise hvorfor det er så viktig at de som fatter beslutningene i denne saken innser at behovet for varig lagring ikke er relatert til nyfødtscreeningens arbeid. Datatilsynet er ikke uenig i at generell medisinsk forskning i likhet med nyfødtscreeningen er et nyttig formål. Vi mener forskning er et annet formål enn det prøvene er samlet inn for og at det er feil å legge til grunn at det samtykkes til forskning i forbindelse med screeningen. Vi mener at Stortinget med dette forslaget er gitt i oppgave å vurdere om det er greit at staten legger til grunn at vi ønsker å bidra...
26.02.2018:
Bjørn Hofmann er en debattglad professor som bruker enhver anledning til å skrive kronikker og leserinnlegg mot prenatal diagnostikk og tidlig ultralyd. I dette innlegget argumenterer han mot bruken av ikke-invasiv prenatal testing i Norge. Han skriver: "Ved innføringen av en så banebrytende teknologi som den aktuelle blodprøven, er det derfor gode grunner til å tenke seg godt om". I denne saken har Bioteknologinemnda, Beslutningsforum, Helse-og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet tenkt seg godt om. Det er ingen uenighet om innføring av ikke-invasiv prenatal testing, slik metoden er...
23.02.2018:
Kjell Åsmund Blix Salvesen argumenterer for at det er på tide å innføre fosterdiagnostikk med blodprøver, slik helsemyndighetene har bestemt. Hans frustrasjon er forståelig, men ikke hans begrunnelse. Salvesen hevder at det ikke er «politisk uenighet eller etiske betenkeligheter som ligger bak en forsinket innføring av ikke-invasiv prenatal testing i Norge». Det som forsinker prosessen, er helseforetakenes håndtering av kostnadene og etablering av infrastruktur for prøvetaking, analyse og følgeevaluering av slike prøver, samt «byråkratisk sendrektighet fra det interregionale fagdirektørmøtet»...
23.02.2018:
Erik Refsland Kaspersen, Johan Ræder og Vegard Dahl til orde for at praksisen med å lage lokale retningslinjer for behandling av sepsis bør opphøre til fordel for at innsatsen heller rettes mot utvikling av nasjonale retningslinjer. I en lederartikkel av professor Per Olav Vandvik får forfatterne støtte i dette synet (1). Samtidig påpeker Vandvik at eksisterende sepsisretningslinjer ved norske sykehus står mye tilbake for hva som er best tilgjengelige empiriske evidens. Han trekker fram tre eksempler som gir grunn til bekymring: væsketerapi, der flere sykehus fortsatt anbefaler bruk av...
22.02.2018:
Vi takker for alle svar på vår kronikk. Vårt mål var å løfte frem og problematisere de siste kunnskapsoppsummeringene om AD/DH-behandling hos barn og unge. Vi rettet oppmerksomheten primært mot evidensen for behandling med sentralstimulerende midler. Den amerikanske MTA-studien ble startet nettopp fordi man medisinerte på svakt grunnlag. Konklusjonen 16 år etter gir ikke grunnlag for å hevde at man har noen effektiv langtidsbehandling. Dette er ikke vår, men forfatterne av studiens konklusjon. Vi viser også til debattinnleggene fra Cochrane-rapportens hovedforfatter Ole Jakob Storebø. Flere...
21.02.2018:
Å trekke kjøtt fra markedet vil være et inngripende tiltak og kan bare forsvares med bakgrunn i sikre forskningsresultater. Det er et internasjonalt og nasjonalt ansvar å finne effektive måter å formidle og investere i bedre ernæring for å minske unødvendige livsstilssykdommer og forskjeller i sosial og økonomisk belastning. Når det gjelder sammehengen mellom kjøtt og tykk- og endetarmkreft er det vist en sannsynlig sammenheng mellom risiko og kost, fedme og sedat livsstil (1). Noen av disse sammenhengene vil være falske. Spesielt miljø og livsstil kan være konfundere i denne sammenhengen (2)...
21.02.2018:
Hensikten med en prøveforelesning er beskrevet slik ved UiO, Det medisinske fakultet: «Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og har som hensikt å prøve kandidatens evne til å tilegne seg ny kunnskap og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Normalt legges forelesningen opp slik at studenter, personer uten spesialkunnskaper og den opplyste allmenhet skal ha utbytte av den.» (1) Etter å ha hørt på en del prøveforelesninger er konklusjonen at mange kandidater viser dårlig evne til formidling. Noen ganger har jeg vurdert prøveforelesning så dårlig at den...
16.02.2018:
Vogt og Lunde hevder at det vitenskapelige grunnlaget for behandling av AD/HD med sentralstimulerende legemidler, er svakt. På bakgrunn av lang erfaring med AD/HD, både i klinikk og forskning, vil vi hevde at argumentasjonen er svak, og at kritikken på flere områder slår inn åpne dører. Det er ingen uenighet om at pasienter med AD/HD er en sammensatt gruppe. Det er heller ingen uenighet om at medisinering kun unntaksvis bør være eneste behandlingstiltak, og at slik behandling ikke fungerer for alle, jfr. Nasjonal faglig retningslinje (1). Andre tiltak som foreldrerådgivning og pedagogisk...
14.02.2018:
Halvorsen har helt rett i at man skal tolke studier med lav styrke varsomt og kritisk. Det er ikke slik at en lav p-verdi fra en studie med lav styrke nødvendigvis må innebære at den sanne effekten er stor. Artikler Halvorsen refererer til påpeker at den positive prediktive verdien (PPV) av en «signifikant» p-verdi, med andre ord sannsynligheten for at en nullhypotese er gal gitt at man har forkastet den, blant annet er avhengig av teststyrken. Jo lavere styrke, desto lavere positiv prediktiv verdi, og dermed høyere risiko for at nullhypotesen er sann selv om den ble forkastet. Derimot blander...
13.02.2018:
Vogt og Lunde setter spørsmålstegn ved helsetjenestens oppfølging og forståelse av barn og unge med AD/HD, og de hevder at det er en kunnskapskrise. Det er viktig å stille kritiske spørsmål til klinisk praksis, men er kunnskapsgrunnlaget rundt AD/HD så mye dårligere enn for andre tilstander? Debatten om AD/HD kan bli unødvendig polarisert uten at dette gagner pasientene. Risiko for overdiagnostisering og overbehandling diskuteres for mange medisinske tilstander (1). Data fra reseptregisteret viser at andelen barn som har fått utlevert et sentralstimulerende legemiddel har holdt seg relativt...
13.02.2018:
Alle som jobber med fagfellevurdering vet at det er vanskelig å vurdere prosjekter og artikler. Vurderingen av vitenskapelig kvalitet vil aldri være objektiv, men derimot basert på fageksperter og fagpanelers beste skjønn. Vårt mål er at graden av tilfeldige utslag blir minst mulig. Forskerne Rolf Andreas Markussen og Geir Wackers stiller i Tidsskriftet spørsmål knyttet til Forskningsrådets fagfellevurderinger. De spør om programmenes fagfellevurdering hemmer perspektiv- og metodemangfoldet. Analysen er betimelig og setter fingeren på problemstillinger som krever oppmerksomhet. Slik forskerne...
13.02.2018:
Norway must avoid copying America's mistakes in psychiatric diagnosis. Our careless over-treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder has been driven by: First, its loose definition in the DSM (1). Second, ubiquitous and misleading marketing by drug companies. Third, overcrowded classrooms and overworked teachers (2). Fourth, the frequent misuse of psychiatric labels to make educational decisions (2). Fifth, clinicians not having enough time to know their patients and the context of symptoms. Sixth, diagnostic decisions made on first visits rather than after longitudinal evaluation...
12.02.2018:
Overskriften på denne artikkelen er noe misvisende, fordi konvulsjonene ble framkalt av cardiazol, som ble injisert. Elektrosjokk kom senere og erstattet cardiazolinjeksjonene.
12.02.2018:
Som bebuar i nevnte utkantstrøk, med jevnlig påfyll av turnuslegar, må eg få takke for godt skreve artikkel! Det skal nemnast at det er ikkje lett å vera korkje pasient eller turnuslege av og til, men jammen er oss alle heldige som har ei slik ordning. Dette er kanskje ein av dei beste rekruteringane vi har for å få nye sambygdinger. Om oss berre tek vare på dei medan dei er her. Manusforfatter viser ei god medmenneseleg forståing, og eg ynskjer han all mugleg lukke til som doktor! Velkomen attende!
12.02.2018:
Eva Skoglund har skrevet nok en god og informativ artikkel i Tidsskriftets statistikkspalte. Skoglund viser at dikotomisering av kontinuerlige variabler kan ha en rekke uheldige konsekvenser, hvor en av de viktigste er tap av statistisk styrke. Dette er en velkjent problemstilling (1). Skoglund påpeker at lav eller dårlig statistisk styrke er en risikofaktor for falske-negative forskningsfunn (type II-feil), og at man feilaktig konkluderer at det ikke er en statistisk signifikant forskjell mellom for eksempel to behandlingsbetingelser. Skoglund unnlater imidlertid å nevne at lav eller dårlig...
12.02.2018:
Det er riktig at vårt review har mottatt mye kritikk i forskjellige lederartikler, læserbrev til redaktøren, artikler og blogger, men vi har tilbakevist all kritikk og påvist at våre resultater er valide. Alle kritiske publikasjoner og svar-artikler har blitt samlet og publisert på Cochrane Library i tilknytning til reviewet (1). Hvis man ønsker et nyansert bilde av dette, så burde man også lese våre svar (1). Det meste av kritikken har kommet fra forskere og klinikere tilknyttet det europeiske AD/HD nettverket Eunethydis. Mange av dem har omfattende forbindelser til industrien (2)...
09.02.2018:
Takk for en kort, men utfordrende kommentar til min artikkel (1). Du stiller spørsmål som jeg ikke kan gi et helhetlig svar på, men jeg kan gi noen generelle betraktninger som kan være opplysende. Epigenetikken forandrer ikke genene, men er kjemiske endringer som biologisk sett ikke er permanent og derfor kan defineres som reversible. Disse reaksjonene utløses av de omgivelser og opplevelser vi utsettes for. Det gjør at biblioteket av inaktive gener aktiveres og aktive gener inaktiveres. Genuttrykket endres. Nyere forskning viser imidlertid at uten målrettete tiltak kan genuttrykket overføres...
Takk