Nylig publiserte Tidsskriftet artikkelen «Statiner gir sjelden bivirkninger» av John Munkhaugen og medarbeidere (1). Det er ingen tvil om at statiner reduserer risikoen for fremtidige kardiovaskulære hendelser hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom (2). Derimot er den forventede nytten ved primærforebygging ikke så godt dokumentert som ved sekundærforebygging, selv om det er indikasjonen for ca. 2/3 av statinbrukere (3). Samtidig vet vi at omtrent 1/4 av pasienter som starter med statiner, slutter å ta dem hovedsakelig på grunn av opplevde muskelplager (4). Munkhaugen og medarbeidere presiserer at statiner sjelden gir muskelbivirkninger ifølge nyere randomiserte studier og at lege og pasient i samråd bør lete etter andre årsaker til opplevde muskelplager. Det er utvilsomt mye å hente på en slik strategi.
Forfatterne nevner imidlertid også at «noen pasienter kan ha forhøyet kreatininkinase uten symptomer. Dette skyldes ofte trening. I disse tilfellene er det viktig å informere pasienten om ikke å trene siste uke før ny kontrollprøve.»
Eldre pasienter har en rekke «vondter», gjerne knyttet til muskler og ledd, som begrenser lysten på fysisk aktivitet. Det kan være vanskelig å skille en eventuell «statin-myalgi» fra disse vondtene og oppgi en forverring som statin-betinget bivirkning i et spørreskjema. Det er kjent, som Munkhaugen og medarbeidere påpeker, at fysisk anstrengelse kan provosere fram statin-relatert myalgi og subklinisk myopati (5, 6). Hvis statin-behandling fører til et ubevisst valg om å ikke trene på det nivået en er vant til og kan makte som eldre, da har vi et problem. I et land hvor befolkningen eldes er det spesielt viktig å holde de eldre aktive med opprettholdelse av muskelstyrke og balanse så lenge som mulig. Jeg mener at vi mangler gode, placebo-kontrollerte studier hvor primærendepunktene er måling av fysisk aktivitet (mengde og intensitet – og gjerne også muskelstyrke) og opplevd livskvalitet.
Litteratur
1. Munkhaugen J, Kristiansen O, Sverre E et al. Statins seldom cause adverse reactions. Tidsskrift Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.21.0885
2. Randomised trial of cholesterol lowering in 4444 patients with coronary heart disease: the Scandinavian Simvastatin Survival Study (4S). Lancet 1994; 344 (8934): 1383-9.
3. Byrne P, Cullinan J, Smith A, Smith SM. Statins for the primary prevention of cardiovascular disease: an overview of systematic reviews. BMJ open 2019; 9(4): e023085.
4. Ihle P, Dippel FW, Schubert I. Statin-associated myopathy. Assessment of frequency based on data of all statutory health insurance funds in Germany. Pharmacology research & perspectives 2018; 6(3): e00404.
5. Turner RM, Pirmohamed M. Statin-Related Myotoxicity: A Comprehensive Review of Pharmacokinetic, Pharmacogenomic and Muscle Components. Journal of clinical medicine 2019; 9(1).
6. Noyes AM, Thompson PD. The effects of statins on exercise and physical activity. Journal of clinical lipidology 2017; Sep-Oct; 11(5): 1134-1144. doi: 10.1016/j.jacl.2017.07.003.
Kan bruk av statiner bidra til passivisering av eldre?
Nylig publiserte Tidsskriftet artikkelen «Statiner gir sjelden bivirkninger» av John Munkhaugen og medarbeidere (1). Det er ingen tvil om at statiner reduserer risikoen for fremtidige kardiovaskulære hendelser hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom (2). Derimot er den forventede nytten ved primærforebygging ikke så godt dokumentert som ved sekundærforebygging, selv om det er indikasjonen for ca. 2/3 av statinbrukere (3). Samtidig vet vi at omtrent 1/4 av pasienter som starter med statiner, slutter å ta dem hovedsakelig på grunn av opplevde muskelplager (4). Munkhaugen og medarbeidere presiserer at statiner sjelden gir muskelbivirkninger ifølge nyere randomiserte studier og at lege og pasient i samråd bør lete etter andre årsaker til opplevde muskelplager. Det er utvilsomt mye å hente på en slik strategi.
Forfatterne nevner imidlertid også at «noen pasienter kan ha forhøyet kreatininkinase uten symptomer. Dette skyldes ofte trening. I disse tilfellene er det viktig å informere pasienten om ikke å trene siste uke før ny kontrollprøve.»
Eldre pasienter har en rekke «vondter», gjerne knyttet til muskler og ledd, som begrenser lysten på fysisk aktivitet. Det kan være vanskelig å skille en eventuell «statin-myalgi» fra disse vondtene og oppgi en forverring som statin-betinget bivirkning i et spørreskjema. Det er kjent, som Munkhaugen og medarbeidere påpeker, at fysisk anstrengelse kan provosere fram statin-relatert myalgi og subklinisk myopati (5, 6). Hvis statin-behandling fører til et ubevisst valg om å ikke trene på det nivået en er vant til og kan makte som eldre, da har vi et problem. I et land hvor befolkningen eldes er det spesielt viktig å holde de eldre aktive med opprettholdelse av muskelstyrke og balanse så lenge som mulig. Jeg mener at vi mangler gode, placebo-kontrollerte studier hvor primærendepunktene er måling av fysisk aktivitet (mengde og intensitet – og gjerne også muskelstyrke) og opplevd livskvalitet.
Litteratur
1. Munkhaugen J, Kristiansen O, Sverre E et al. Statins seldom cause adverse reactions. Tidsskrift Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.21.0885
2. Randomised trial of cholesterol lowering in 4444 patients with coronary heart disease: the Scandinavian Simvastatin Survival Study (4S). Lancet 1994; 344 (8934): 1383-9.
3. Byrne P, Cullinan J, Smith A, Smith SM. Statins for the primary prevention of cardiovascular disease: an overview of systematic reviews. BMJ open 2019; 9(4): e023085.
4. Ihle P, Dippel FW, Schubert I. Statin-associated myopathy. Assessment of frequency based on data of all statutory health insurance funds in Germany. Pharmacology research & perspectives 2018; 6(3): e00404.
5. Turner RM, Pirmohamed M. Statin-Related Myotoxicity: A Comprehensive Review of Pharmacokinetic, Pharmacogenomic and Muscle Components. Journal of clinical medicine 2019; 9(1).
6. Noyes AM, Thompson PD. The effects of statins on exercise and physical activity. Journal of clinical lipidology 2017; Sep-Oct; 11(5): 1134-1144. doi: 10.1016/j.jacl.2017.07.003.