Kommentarer
17.10.2022:
Det er positivt med debatt på kryss av spesialiteter, vi har derfor med interesse lest artikkelen om laktat i fosterblodprøve som markør for føtal hypoksi (1). I motsetning til forfatterne mener vi at de første studiene med nær 400 deltakere representerer et robust referansemateriale (2). Aksjonsgrensen (pH <7.20) er heller ikke valgt tilfeldig og tar høyde for en forverring av acidosen fra tidspunktet keisersnittet bestemmes frem til barnet er forløst. Skifte fra pH til laktatmåling i fosterblodprøve skjedde hovedsakelig fordi det trengs betydelig mindre blod, noe som medfører en høyere...
17.10.2022:
I en saklig og grundig artikkel belyser Trond Aarre manglene og ulempene ved psykiatrisk diagnostikk slik det bedrives i dag (1). Hvis det er slik at et spesifikt sett diagnostiske kriterier beskriver én og samme tilstand som kan forstås og behandles på samme måte, ja da kan psykiatriske diagnoser være et meningsfullt utgangspunkt både for behandling og videre kunnskapsutvikling. Hvis man derimot erfarer at samme sett diagnostiske kriterier kan dekke over mange ulike tilstander som bør forstås og behandles på helt ulik måte, så er diagnosene en tilsløring av virkeligheten og et hinder for...
17.10.2022:
«Antidepressiva skaper avhengighet» skriver Vaaler i Tidsskriftet 9. august (1). Han refererer til Iacobucci (2), som omtaler «withdrawal» ved seponering av antidepressiva, og betegner pasientene «dependant». Bramness påpeker i en kommentar 29. august at antidepressiva ikke skaper avhengighet idet han viser til ICD-10, der minst tre av seks kriterier må være oppfylt det siste året for at man skal kunne kalle det avhengighet (3). I mine utgaver av ICD-10 er det brukt «avhengighetssyndrom»/«dependance syndrome» om dette (4). Vaaler skriver i sitt svar til Bramness om avhengighet at «hvordan vi...
17.10.2022:
Takk til Pål Axel Næss og Christine Gaarder for deres kommentar (1) til publiseringen av denne kasuistikken (2). Forfatterveiledningens anbefalinger om hvem som skal være medforfattere av kasuistikkartikler (3) innebærer ikke at redaksjonen stiller som krav at slike artikler skal ha forfattere fra flere spesialiteter, selv om dette oftest er ønskelig. Vi stiller derimot som krav at kriteriene for forfatterskap skal være oppfylt, og er ellers varsomme med å legge oss opp i hvem som skal stå som forfattere for enkeltartikler. Dette er i tråd med etablert praksis i medisinskvitenskapelige...
11.10.2022:
Vi vil takke Morten Svendsen Næss for en relevant kommentar til vår artikkel «Genotyping av pasienter behandlet med selektive serotonin-reopptakshemmere» (1). Som Næss påpeker er ikke vår artikkel ment som en støtte til teorien om at depresjon skyldes mindre serotoninaktivitet eller senkede nivåer av serotonin, men å beskrive hvordan ulike genotyper av CYP2D6, CYP2C19 og serotonintransportøren (SLC6A4) kan påvirke responsen ved SSRI-behandling. At genvarianter i CYP2D6 og CYP2C19 har godt dokumentert betydning for utfall av SSRI-behandling er det bred enighet om. I denne sammenhengen er det...
07.10.2022:
Trond Aarre slår inn åpne dører når han hevder at diagnosene i psykiatrien er usikre og uten kjente årsaker (1). Diagnoser i psykiatrien har ulike funksjoner; de kan fungere som forklaring for den syke og deres pårørende (tar bort skyld og skam); de kan gi økonomiske rettigheter (uføretrygd - hjelp til arbeid / studier); rett til gratis behandling (ingen selvfølge i global sammenheng); rett til fritak av straff (utilregnelighet) og være rettesnor for behandling (psykoterapi - medisiner etc). Diagnoser i psykiatrien er syndromer som per definisjon ikke har kjente årsaker; paradokset er (og har...
06.10.2022:
Takk til Solhaug og medforfattere for å tematisere den utstrakte bruken av SSRI i Norge, og for å presentere fenotyping av enzymene CYP2D6 og CYP2C19 og serotonintransportøren SLC6A4 som et mulig alternativ for å redusere bivirkninger av denne bruken (1). Forfatternes budskap er i korte trekk følgende; hvis du har genotyper som metaboliserer SSRI dårlig får du høyere plasmakonsentrasjon av SSRI med større sjanse for bivirkninger. At suboptimal genotype CYP2D6/CYP2C19 gir høyere plasmakonsentrasjon av SSRI er godt dokumentert (1,2). I tillegg til metaboliseringen av SSRI vil genotypen til...
05.10.2022:
Diskusjonen om diagnoser i psykiatrien er viktig, og Trond Aarre skal ha honnør for å utfordre etablert psykiatrisk praksis (1). Det er viktig å være kritisk til det etablerte, og Aarre trekker frem relevant kritikk av den kategoriske modellen. Denne kritikken bør klinikere, helsebyråkrater og politikere kjenne til. Samtidig bør man også være kritisk til det som er nytt, og Aarre synes mindre interessert i å se kritisk på de alternative modellene han selv foreslår. Derfor ønsker vi å nyansere hans fremstilling. En systematisk oversiktsartikkel fra 2018 gikk igjennom 111 studier som gjorde bruk...
05.10.2022:
I forfatterveiledningen for manuskripttypen kort kasuistikk fremgår det at «behandling og utredning av komplekse tilstander involverer gjerne mange fagområder og ulike behandlingssteder/-nivå. Ofte vil det derfor være nødvendig å involvere forfattere fra ulike faggrupper og institusjoner i utarbeidingen av manuskriptet, slik at sykehistorien gjengis så nøyaktig som mulig. Tidsskriftet anbefaler at involvert helsepersonell som har vært sentrale i utredning og/eller behandling, tilbys å bidra som medforfatter(e) på manuskriptet» (1). Her synes den redaksjonelle behandlingen av manuskriptet ikke...
27.09.2022:
Takk til professor Malt for utfyllende kommentarer i debatten (1). Han kommenterer spesielt artikkelen fra Davies & Read (2). Dette er en systematisk review hvor 24 studier er inkludert. De fant at andelen pasienter som fikk seponeringsreaksjoner etter seponering av antidepressiver var stort sett lik i randomiserte kontrollerte studier (54%), observasjonsstudier (53%) og surveys (57%). Professor Malt mener «det er tendensiøst kun å angi tall for seponeringsproblemer uten samtidig å angi hvilke effekter behandlingen har». Det er lett å være enig. Det har vært svært vanskelig å nå fram med data...
27.09.2022:
Forskergruppen bak BioAlder har kommentert [1] vår debattartikkel [2]. Vårt ankepunkt er at resultatet er avhengig av den ukjente aldersfordelingen i populasjonen som testes. Dette framgår ikke av BioAlder-manual versjon 1.3 [3], og tas ikke hensyn til i det predikerte aldersintervallet som presenteres som resultat av en aldersundersøkelse. Forfatterne skriver jo selv at "Vi innser at effekten av aldersfordeling i den testede populasjonen kunne vært bedre belyst, og dette vil bli gjort i nye versjoner av BioAlder-manualen." Vi reiser spørsmål ved om man i det hele tatt skal framlegge en...
21.09.2022:
En stor studie fra Parisien og medarbeidere (1) vedrørende sammenhengen mellom betennelse og kronisk smerte er nylig referert og kommentert i Tidsskriftet av Haakon Benestad og Frode Jahnsen (2). Det konkluderes med at bruk av betennelsesdempende midler (NSAIDs eller corticosteoider) mot akutt smerte i ryggen muligens kan bidra til utvikling av kronisk smerte. Parisien og medarbeidere trekker sine konklusjoner ut fra studier på dyr, gener og humane kohorter. I studien er det dessverre flere klassiske eksempler på feiltolkinger og forhastede konklusjoner. Man har ikke målt faktisk grad av...
20.09.2022:
Vaaler mener at omfanget og alvorligheten av seponeringssymptomer er bagatellisert (1). Han anfører en lang rekke til dels dramatiske symptomer som han mener ¼ av pasienter som slutter med antidepressiver utvikler. Behandling med antidepressiver er et folkehelseproblem er hans konklusjon. Tallet ¼ har han fra artikkelen til Davies & Read (2). I mangel på tilstrekkelig antall undersøkelser med mer enn hundre individer, bygger forfatterne konklusjonen i stor grad på deres egen googlebaserte web-undersøkelse gjennomført i New Zealand (3). Personer som hadde brukt eller brukte antidepressiva ble...
20.09.2022:
Tack för en sån välskriven och viktig text, hälsar en svensk kollega (1). Det borde inte vara på detta vis. Jag tänker på att vi juniora läkare (jag är precis färdig med min AT i Sverige) ibland får höra från äldre/seniora kollegor att ”det var värre när jag var ung läkare”. Men det var det inte, visar forskningen. Dagens juniora läkare sover färre antal timmar på sina pass, bedömer fler patieter, har ketonuri och hjärtarrytmier (!) under sina arbetspass (2). Juniora läkare idag har alltså tuffare arbetspass och mår sämre både fysiskt och mentalt. Detta behöver ändras. Litteratur: 1. Schei V...
14.09.2022:
Det har vært vanskelig å identifisere alle norske leger som har skrevet kriminalromaner. Henimot umulig blir det når noen av dem endatil skriver under pseudonym. Jeg har bragt i erfaring, som det heter, at også forfatteren bak pseudonymet Henrik Fram, er en kollega. Romanen Anestesi (1) markedsføres som «en mørk actionthriller om menneskeskjebner, og om mørket som omgir oss når vi rammes av det verste som kan skje». Anestesilegen Thomas Bernts er hovedperson, og noe av handlingen skjer i medisinske miljøer. Ingen medisinske «mysterier» er avgjørende verken for forbrytelser eller oppklaring...
14.09.2022:
Det er synd når vi snart nærmer oss den årlige internasjonale Alzheimerdagen (1), at en professor emeritus tar feil (2) om en sykdomstilstand som omtrent 101 000 mennesker lever med i Norge i dag (3). Når noen rammes av en demenssykdom blir de ikke bedre (3). Om de blir friske har de ikke demens. Det er så enkelt. Man bruker uttrykket begynnende demens fordi de patologiske endringene i hjernen ikke skjer over natten – de skjer gradvis (4). De kliniske manifestasjonene skal ha vart i minst seks måneder, og den kognitive svikten skal være av så betydelig grad at det påvirker pasientens evne til...
14.09.2022:
Stortinget har vurdert og bestemt at alle gravide skal få tilbud om en ultralydundersøkelse i første trimester gjennom den offentlige spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet utarbeidet informasjonen til befolkningen på Helsenorge.no og til helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjeneste, på oppdrag av HOD. Morten Magelssen og kolleger har gått gjennom informasjonen, og kommer med en rekke kommentarer (1). Magelssen og kolleger tar opp viktige temaer knyttet til informasjon. De peker på at det burde være mer fokus på hva som taler for og hva som taler mot en slik undersøkelse...
12.09.2022:
I en kronikk om langvarige plager etter hjernerystelse gir forfatterne en oversikt over nyere forskning på såkalte postcommotiosymptomer (PCS) etter hjernerystelse (1). Ifølge kronikken anså man tidligere langvarige symptomer etter hjernerystelse i hovedsak å være følger av psykososiale forhold og/eller håp om finansiell erstatning, mens nyere studier har gitt støtte for fysiologiske forstyrrelser i hjernen som underliggende årsak. De refererte studier bygger imidlertid i stor grad på dyreforsøk, med tvilsom relevans for mennesker – i alle fall med tanke på svært lette hodeskader – og har mer...
12.09.2022:
Vi takker for engasjementet og kommentar til vår kronikk (1). Industrien er brukt som en analogi for å beskrive at helsevesenet, som alle andre organisasjoner, kan lære av erfaringer og data fra egen virksomhet for å forbedre pasientbehandlingen. Da handler det nettopp om å hjelpe de sårbare menneskene som oppsøker helsevesenet. For å skape et bedre og mer bærekraftig helsevesen bør vi benytte oss av den muligheten ny teknologi - som kunstig intelligens (KI) - kan gi. For å kunne vurdere om KI-løsningene faktisk gir nytte for egne pasientpopulasjoner trenger vi å bygge kompetanse for å...
09.09.2022:
Hva med tungmetallopphopning i oppdrettsfisk når foret inneholder slike? Er det forskjell på feit og mager fisk?
07.09.2022:
Vi takker president i Norsk psykologforening Håkon Kongsrud Skard for hans kommentar (1) til vår artikkel «Leger i psykisk helsevern – en kvalitativ studie» (2). Vi støtter helhjertet Skards oppfordring om at yrkesgruppene må stå sammen i arbeidet for å hjelpe pasientene i psykisk helsevern. Vi er også overbevist om at psykologer i psykisk helsevern møter mange av de samme utfordringene som psykiatere, og at vi løser dem best sammen. Da kan en god start være å lytte og anerkjenne hverandres opplevelse av hvordan samarbeidet fungerer, selv om man ikke umiddelbart kjenner seg igjen i det som...
05.09.2022:
Det var med stor interesse vi leste innlegget «Kunstig intelligens i klinikken – en industri uten råvarer» i Tidsskriftet nr. 10 (1). Vi er helt enig med forfatterne om at vi trenger en helhetlig regulering av helsedata. Det er holdningene som ligger bak vi er dypt uenige i. Dette «skismaet» starter allerede med tittelen. Klinikken er ikke industri eller produksjon, har aldri vært og bør aldri bli det. Vi jobber for å levere en tjeneste for sårbare personer, som oppsøker oss for hjelp. Hva menes med «tilgang til helsedata i Norge koster forholdsmessig mye»? I forhold til hvilke andre land...
05.09.2022:
Takk til Bratholm & Small for kloke innspill i debatten (1). Klinisk erfaring er en undervurdert kilde til dokumentasjonen av en behandling. Deres erfaringer med hvilke preparater som hyppigst er beheftet med seponeringsreaksjoner støttes av internasjonal litteratur. Problemet er mest uttalt for nyere antidepressiver med kortere halveringstid. Ulike studier finner derfor gjennomgående at i SSRI-gruppen er paroksetin mest og fluoksetin minst assosiert med seponeringsreaksjonene (2). Det har blitt hevdet at antidepressiver har bedre effekt ved mer alvorlige depressive tilstander. Det er...
05.09.2022:
Hensikten med min kommentar til Vogt og medarbeidere (1) var å skrape i overflaten av et floket tema. Det er uten tvil en sammenheng mellom østrogen, skjelettkalsium og bruddrisiko. Dette kan videre kobles sammen med menstruasjonsforhold, energitilførsel/forbruk, subkutant fettvev (slankhet) med mer (2). Men å skille mellom samvariasjon, kausalitet og å vurdere effektstørrelse, kan være avgjørende for å unngå meningsløse helsetiltak, for å unngå stigmatisering av visse idretter og kroppstyper - og for å unngå medienes vedvarende sammenkobling av «spiseforstyrrelser» med normalfysiologiske...
05.09.2022:
Takk for et interessant innlegg om LIS1-utdanningen (1). Ny utdanning for leger i spesialisering trådte i kraft i 2017 for LIS1 og i 2019 for LIS2/3. Reformen er omfattende med blant annet klarere fokus på oppnåelse av definerte læringsmål (2). Dette gjør at vurderingen av læringsmålsoppnåelse (kompetansevurderingen) av LIS fra leder/veileder/supervisør vil være ganske avgjørende for kvaliteten på utdanningen. Som forfatteren påpeker, så er sannsynligvis kompetansevurderingen av ulik kvalitet, og et felt en må jobbe mer med. Det er nå mer enn 1000 LIS1-stillinger pr år i landet (3) og...
05.09.2022:
Professor Bramness takkes for nye kommentarer i debatten (1). Han fastholder at det ikke er underordnet hva vi «kaller et fenomen» samt at «seponeringsvansker ved avslutning av antidepressiv behandling ikke oppfyller avhengighetskriteriene i hht ICD-10». Det har vært en lang utvikling av terminologi av fenomenet seponering av nye antidepressiver. Det blir mest presist for en gangs skyld å vise til de originale, engelske uttrykkene. Det er riktig at begrepet «withdrawal syndrome» gradvis har blitt skiftet ut med «discontinuation syndrome» i internasjonal SSRI-litteratur. Dette skiftet har vært...
02.09.2022:
I de fleste tilfelle vil det være liten forskjell på disse to målene, men alpha kan slå feil ut i gitte situasjoner. Cronbachs alpha har vel også en tendens til å favorisere lange skjema med mange spørsmål (1). I min egen artikkel med validering av PROMIS spørreskjema-oversettelse for to år siden (2) ble reliabiliteten rapportert primært med omega, og alpha tatt med nærmest som en fotnote. Glad for å se at flere også i Norge tenker at dette er et riktig valg. Litteratur: 1. Dunn TJ, Baguley T, Brunsden V. From alpha to omega: a practical solution to the pervasive problem of internal...
01.09.2022:
Vi har med interesse lest Arne Vaalers innlegg i siste nummer av Tidsskriftet (1). Vi har sett at Vaaler også tidligere har engasjert seg i dette tema. Vi tviler ikke på at Vaaler lener seg på forskning på området. Det som undrer oss, er at dette ikke samsvarer med vår, etter hvert svært lange, kliniske erfaring. Vi er spesielt interessert i psykoterapi ved depresjoner, men mener at også antidepressiva har en viktig plass. Vi ser god effekt av medikamenter hos en del pasienter med depresjoner, best effekt hos gruppen med det som tradisjonelt har vært betegnet som endogene depresjoner, mindre...
01.09.2022:
Vi takker Nilsen og medarbeidere for nyttige innspill til vår artikkel (1, 2)! Det er lett å si seg enig i at nevrofysiologisk utredning har mer å bidra med enn ledningshastigheter og amplityder. Hos vår pasient var imidlertid det nevrofysiologiske bildet forenlig med både hereditær og inflammatorisk polynevropati, noe som ikke er uvanlig ved langvarig sykehistorie. Ordgrensen i Tidsskriftet er knapp, og vi valgte å prioritere det vi oppfatter som det viktigste læringspunktet for klinikere: Genetisk testing bør vurderes hos pasienter med mistenkt kronisk inflammatorisk demyeliniserende...
Barns rettssikkerhet i fare ved utstrakt bruk av alderstesting