Vi har med interesse lest Arne Vaalers innlegg i siste nummer av Tidsskriftet (1). Vi har sett at Vaaler også tidligere har engasjert seg i dette tema. Vi tviler ikke på at Vaaler lener seg på forskning på området. Det som undrer oss, er at dette ikke samsvarer med vår, etter hvert svært lange, kliniske erfaring. Vi er spesielt interessert i psykoterapi ved depresjoner, men mener at også antidepressiva har en viktig plass. Vi ser god effekt av medikamenter hos en del pasienter med depresjoner, best effekt hos gruppen med det som tradisjonelt har vært betegnet som endogene depresjoner, mindre effekt ved mer reaktive former. Så kan man diskutere hvor stor prosentvis andel denne gruppen utgjør.
Vi ser sjelden seponeringsreaksjoner. Mest ser vi det ved seponering av venlafaksin, iblant ved paroksetin. Ved seponering av venlafaksin ser det ut til at det kan være gunstig å erstatte venlafaksin med fluoksetin i seponeringsfasen. I klinisk sammenheng benevnt «Prozac bridge». Årsaken er antatt å være grunnet fluoksetins lange halveringstid (2, 3, 4, 5). Avhengighet av antidepressiver har vi ikke sett, det må i så fall være en psykisk form for avhengighet, hvor pasienten er redd for tilbakefall uten medikamentet. Vi ser heller ikke at symptomer kommer tilbake i forverret form når behandlingen opphører.
Det undrer oss at lang klinisk erfaring harmonerer så dårlig med forskning på området.
Litteratur
1. Vaaler A. Avhengighet av nyere antidepressiver. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0339
2. Haddad PM, Anderson IM. Recognising and managing antidepressant discontinuation symptoms. Advances in Psychiatric Treatment (2007), vol. 13, 447–457. doi: 10.1192/apt.bp.105.001966
Avhengighet av nyere antidepressiver?
Vi har med interesse lest Arne Vaalers innlegg i siste nummer av Tidsskriftet (1). Vi har sett at Vaaler også tidligere har engasjert seg i dette tema. Vi tviler ikke på at Vaaler lener seg på forskning på området. Det som undrer oss, er at dette ikke samsvarer med vår, etter hvert svært lange, kliniske erfaring. Vi er spesielt interessert i psykoterapi ved depresjoner, men mener at også antidepressiva har en viktig plass. Vi ser god effekt av medikamenter hos en del pasienter med depresjoner, best effekt hos gruppen med det som tradisjonelt har vært betegnet som endogene depresjoner, mindre effekt ved mer reaktive former. Så kan man diskutere hvor stor prosentvis andel denne gruppen utgjør.
Vi ser sjelden seponeringsreaksjoner. Mest ser vi det ved seponering av venlafaksin, iblant ved paroksetin. Ved seponering av venlafaksin ser det ut til at det kan være gunstig å erstatte venlafaksin med fluoksetin i seponeringsfasen. I klinisk sammenheng benevnt «Prozac bridge». Årsaken er antatt å være grunnet fluoksetins lange halveringstid (2, 3, 4, 5). Avhengighet av antidepressiver har vi ikke sett, det må i så fall være en psykisk form for avhengighet, hvor pasienten er redd for tilbakefall uten medikamentet. Vi ser heller ikke at symptomer kommer tilbake i forverret form når behandlingen opphører.
Det undrer oss at lang klinisk erfaring harmonerer så dårlig med forskning på området.
Litteratur
1. Vaaler A. Avhengighet av nyere antidepressiver. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0339
2. Haddad PM, Anderson IM. Recognising and managing antidepressant discontinuation symptoms. Advances in Psychiatric Treatment (2007), vol. 13, 447–457. doi: 10.1192/apt.bp.105.001966
3. Ruhe HG, Horikx A, van Avendonk MJP et al. Supplementary appendix to: Tapering of SSRI treatment to mitigate withdrawal symptoms. Lancet Psychiatry 2019; 6: 561–2. https://www.thelancet.com/cms/10.1016/S2215-0366(19)30182-8/attachment/237c7d4f-2c35-46e9-8626-b6a689b5ffe3/mmc1.pdf Lest 31.8.2022.
4. Bet PM, Kötas IO, Bergh M. Discontinuing venlafaxine by switching to fluoxetine. Tijdschrift Voor Psychiatrie 2018; 60(11): 782-785
5. Giakas WJ, Davis JM. Intractable Withdrawal From Venlafaxine Treated With Fluoxetine. Psychiatr Ann 1997; 27(2): 85–92.