Targeted cardiac screening of athletes

Vårt felles solidariske offentlige helsevesen har mange utfordringer, og flere vil det bli fremover. Å screene friske idrettsutøvere er ikke noe vi bør bruke tilmålte ressurser på.

Hei og takk for tekst. Emnet har nylig vært diskutert lokalt. Jeg hadde satt stor pris på om det kunne komme konkrete råd om hva som skal sjekkes, er det ekko, genetikk, EKG eller annet? Hvordan skal dette prioriteres i et ellers presset helsevesen, skal det tas offentlig eller privat? Og hvis privat, hvordan dekkes utgiften, familien eller klubben? Frister?

Takk for din interesse for og kommentarer til vår artikkel. Dine spørsmål er høyst relevante og til dels ubesvarte. Vår hensikt har i første omgang vært å sette hjertescreening av idrettsutøvere på dagsorden. Vi vil i neste runde diskutere tematikken i et bredere medisinsk miljø, samt med idrettsorganisasjonene. Målet er å komme opp med klare råd for når og hvordan screening skal foregå, og å publisere en «kokebok» hvor dine spørsmål forhåpentligvis vil bli besvart. Hjertescreening av idrettsutøvere er et tema som knapt har blitt utredet eller diskutert i Norge tidligere. De fleste spørsmål omkring temaet har hittil vært ubesvarte, som du påpeker.

Takk for din kommentar og ditt syn på den komplekse screening-problematikken. Etter å ha jobbet i fire år i en bredt sammensatt gruppe som i utgangspunktet var både positive og negative til screening, og etter drøftelser også med mange av verdens ledende eksperter for å lære av deres lands’ erfaringer, har vi kommet frem til at temaet er mer nyansert enn som så. Screening av utøvere i privat regi vil uansett foregå, også innenfor idrettslag. Vår erfaring er også at mange som er screenet blir henvist unødig til det offentlige helsevesen fordi funn blir tolket som patologiske uten å være det. Vår plan er derfor å publisere en eksperttilrådning om hvilke risikopersoner som bør screenes, hvordan screeningen bør utføres og hvilke funn som faktisk trenger videre oppfølging og undersøkelser - både i det offentlige og i det private helsevesenet i Norge. Målet er å utarbeide et velfungerende program for å avdekke potensielt alvorlig hjertesykdom hos idrettsutøvere.

Dette er en underkommunisert og viktig problemstilling å diskutere. Jeg savner at denne tematikken belyses i kampsporter som for eksempel boksing, der jeg selv har bakgrunn som landslagsutøver. Til tross for at boksing og andre kampsporter deler mange av risikofaktorene som ligger til grunn for anbefalingene om målrettet hjertescreening som omtales her, nevnes disse idrettene verken i den faglige debatten eller i nasjonale tiltak.

Kampsport innebærer høyintensiv fysisk belastning, med arbeid i intensitetssone 4–5 og en start/stopp-dynamikk som ligner den man finner i fotball (som er grunnen til at fotball nevnes som høyrisikoaktivitet for plutselig hjertestans). Kamp og sparring gir høy sympatisk aktivering og adrenalinrespons, som belaster hjerte- og karsystemet ytterligere. I tillegg er majoriteten av kampsportutøvere menn, som er overrepresentert i statistikker over plutselig hjertestans i idrett (1).

Et særtrekk ved kampsport er utbredt bruk av hurtig vektnedgang (omtalt som rapid weight loss, RWL i faglitteraturen) i forkant av innveiing. Dette kan føre til dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og økt arytmirisiko (2, 3). Forskning viser at mange utøvere fortsatt er dehydrert ved kampstart, og at RWL gir økt hjertefrekvens og sympatisk aktivering, dette er i seg selv faktorer som kan øke risiko for hjertehendelser (4).

Likevel finnes det forsvinnende lite data fra kampsport om plutselig hjertestans. En australsk oversikt viste at hjertestans var nest vanligste dødsårsak i boksing etter hodetraume, men i Norge vi mangler vi både nasjonale registre, og en systematisk tilnærming til hjertescreening i kampsport (5).

I tillegg kommer en viktig sosial dimensjon. Idretter som løftes frem som høyrisiko i denne debatten, for eksempel fotball og langrenn, preges i økende grad av akademisering, utstyrsjag og høy økonomisk terskel. Kampsport har derimot en lavere inngangsterskel og rekrutterer i stor grad ungdom fra lavere sosioøkonomiske lag, og med ikke-norsk etnisk bakgrunn (6). Når identifisering av forekomst og screeninginnsats i praksis rettes mot idretter med høy sosial status, risikerer vi at forebygging forbeholdes dem som allerede har god tilgang på medisinsk støtte.

Jeg kjenner kun til kickboksing som unntak, der er arbeids-EKG an del av den medisinske vurderingen for landslagsutøvere. Dette viser at målrettet screening er mulig også i disse idrettene som typisk har lite ressurser, så lenge man anerkjenner risikoen og tar nødvendige grep.

Litteratur:
1. Corrado D, et al. Cardiovascular screening in young athletes. Eur Heart J. 2005; 26(5): 516–24. doi: 10.1093/eurheartj/ehi108.
2. Franchini E, et al. Weight loss in combat sports: effects. J Int Soc Sports Nutr. 2012; 9(1): 52. https://doi.org/10.1186/1550-2783-9-52
3. Martínez-Aranda LM, et al. Effects of Different Rapid Weight Loss Strategies and Percentages on Performance-Related Parameters in Combat Sports: An Updated Systematic Review. Int J Environ Res Public Health. 2023; 20(6). doi: 10.3390/ijerph20065158.
4. Nascimento-Carvalho Bde, et al. Cardiac sympathetic modulation after weight loss. Rev Bras Med Esporte. 2018; 24(6): 413–7. https://doi.org/10.1590/1517-869220182406182057
5. Alevras AJ, Fuller JT, Mitchell R, Lystad RP. Boxing-related fatalities in Australia: A retrospective analysis of news media reports. J Sci Med Sport. 2022 Jan;25(1):25-30. doi: 10.1016/j.jsams.2021.08.002.
6. Arnesen D, Hansen VW. Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2024. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/3127682

Takk for denne fine og godt underbygde kommentaren. Som beskrevet i vår kronikk i Tidsskriftet, har Norsk cardiologisk selskap etablert en arbeidsgruppe som har utarbeidet anbefalinger for målrettet hjertescreening av utvalgte grupper idrettsutøvere. Dette inkluderer vurderinger av risikofaktorer som kjønn, idrettstype og kjente predisponerende forhold – faktorer som også er relevante for kampsportutøvere.

Vi er enige i at kampsport, med sine særegne belastninger og praksiser kan innebære særlige risikofaktorer som bør vurderes spesifikt. Innspillet vil derfor bli tatt med i det videre arbeidet med å konkretisere og implementere anbefalingene, herunder vurdering av hvilke idrettsgrener og utøvergrupper som bør omfattes av screeningtiltak.

Vi takker igjen for bidraget til en viktig faglig diskusjon og ser frem til fortsatt dialog og samarbeid om dette temaet.