Dette er en underkommunisert og viktig problemstilling å diskutere. Jeg savner at denne tematikken belyses i kampsporter som for eksempel boksing, der jeg selv har bakgrunn som landslagsutøver. Til tross for at boksing og andre kampsporter deler mange av risikofaktorene som ligger til grunn for anbefalingene om målrettet hjertescreening som omtales her, nevnes disse idrettene verken i den faglige debatten eller i nasjonale tiltak.
Kampsport innebærer høyintensiv fysisk belastning, med arbeid i intensitetssone 4–5 og en start/stopp-dynamikk som ligner den man finner i fotball (som er grunnen til at fotball nevnes som høyrisikoaktivitet for plutselig hjertestans). Kamp og sparring gir høy sympatisk aktivering og adrenalinrespons, som belaster hjerte- og karsystemet ytterligere. I tillegg er majoriteten av kampsportutøvere menn, som er overrepresentert i statistikker over plutselig hjertestans i idrett (1).
Et særtrekk ved kampsport er utbredt bruk av hurtig vektnedgang (omtalt som rapid weight loss, RWL i faglitteraturen) i forkant av innveiing. Dette kan føre til dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og økt arytmirisiko (2, 3). Forskning viser at mange utøvere fortsatt er dehydrert ved kampstart, og at RWL gir økt hjertefrekvens og sympatisk aktivering, dette er i seg selv faktorer som kan øke risiko for hjertehendelser (4).
Likevel finnes det forsvinnende lite data fra kampsport om plutselig hjertestans. En australsk oversikt viste at hjertestans var nest vanligste dødsårsak i boksing etter hodetraume, men i Norge vi mangler vi både nasjonale registre, og en systematisk tilnærming til hjertescreening i kampsport (5).
I tillegg kommer en viktig sosial dimensjon. Idretter som løftes frem som høyrisiko i denne debatten, for eksempel fotball og langrenn, preges i økende grad av akademisering, utstyrsjag og høy økonomisk terskel. Kampsport har derimot en lavere inngangsterskel og rekrutterer i stor grad ungdom fra lavere sosioøkonomiske lag, og med ikke-norsk etnisk bakgrunn (6). Når identifisering av forekomst og screeninginnsats i praksis rettes mot idretter med høy sosial status, risikerer vi at forebygging forbeholdes dem som allerede har god tilgang på medisinsk støtte.
Jeg kjenner kun til kickboksing som unntak, der er arbeids-EKG an del av den medisinske vurderingen for landslagsutøvere. Dette viser at målrettet screening er mulig også i disse idrettene som typisk har lite ressurser, så lenge man anerkjenner risikoen og tar nødvendige grep.
Litteratur:
1. Corrado D, et al. Cardiovascular screening in young athletes. Eur Heart J. 2005; 26(5): 516–24. doi: 10.1093/eurheartj/ehi108.
2. Franchini E, et al. Weight loss in combat sports: effects. J Int Soc Sports Nutr. 2012; 9(1): 52. https://doi.org/10.1186/1550-2783-9-52
3. Martínez-Aranda LM, et al. Effects of Different Rapid Weight Loss Strategies and Percentages on Performance-Related Parameters in Combat Sports: An Updated Systematic Review. Int J Environ Res Public Health. 2023; 20(6). doi: 10.3390/ijerph20065158.
4. Nascimento-Carvalho Bde, et al. Cardiac sympathetic modulation after weight loss. Rev Bras Med Esporte. 2018; 24(6): 413–7. https://doi.org/10.1590/1517-869220182406182057
5. Alevras AJ, Fuller JT, Mitchell R, Lystad RP. Boxing-related fatalities in Australia: A retrospective analysis of news media reports. J Sci Med Sport. 2022 Jan;25(1):25-30. doi: 10.1016/j.jsams.2021.08.002.
6. Arnesen D, Hansen VW. Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2024. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/3127682
Hjertescreening av kampsportutøvere
Dette er en underkommunisert og viktig problemstilling å diskutere. Jeg savner at denne tematikken belyses i kampsporter som for eksempel boksing, der jeg selv har bakgrunn som landslagsutøver. Til tross for at boksing og andre kampsporter deler mange av risikofaktorene som ligger til grunn for anbefalingene om målrettet hjertescreening som omtales her, nevnes disse idrettene verken i den faglige debatten eller i nasjonale tiltak.
Kampsport innebærer høyintensiv fysisk belastning, med arbeid i intensitetssone 4–5 og en start/stopp-dynamikk som ligner den man finner i fotball (som er grunnen til at fotball nevnes som høyrisikoaktivitet for plutselig hjertestans). Kamp og sparring gir høy sympatisk aktivering og adrenalinrespons, som belaster hjerte- og karsystemet ytterligere. I tillegg er majoriteten av kampsportutøvere menn, som er overrepresentert i statistikker over plutselig hjertestans i idrett (1).
Et særtrekk ved kampsport er utbredt bruk av hurtig vektnedgang (omtalt som rapid weight loss, RWL i faglitteraturen) i forkant av innveiing. Dette kan føre til dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og økt arytmirisiko (2, 3). Forskning viser at mange utøvere fortsatt er dehydrert ved kampstart, og at RWL gir økt hjertefrekvens og sympatisk aktivering, dette er i seg selv faktorer som kan øke risiko for hjertehendelser (4).
Likevel finnes det forsvinnende lite data fra kampsport om plutselig hjertestans. En australsk oversikt viste at hjertestans var nest vanligste dødsårsak i boksing etter hodetraume, men i Norge vi mangler vi både nasjonale registre, og en systematisk tilnærming til hjertescreening i kampsport (5).
I tillegg kommer en viktig sosial dimensjon. Idretter som løftes frem som høyrisiko i denne debatten, for eksempel fotball og langrenn, preges i økende grad av akademisering, utstyrsjag og høy økonomisk terskel. Kampsport har derimot en lavere inngangsterskel og rekrutterer i stor grad ungdom fra lavere sosioøkonomiske lag, og med ikke-norsk etnisk bakgrunn (6). Når identifisering av forekomst og screeninginnsats i praksis rettes mot idretter med høy sosial status, risikerer vi at forebygging forbeholdes dem som allerede har god tilgang på medisinsk støtte.
Jeg kjenner kun til kickboksing som unntak, der er arbeids-EKG an del av den medisinske vurderingen for landslagsutøvere. Dette viser at målrettet screening er mulig også i disse idrettene som typisk har lite ressurser, så lenge man anerkjenner risikoen og tar nødvendige grep.
Litteratur:
1. Corrado D, et al. Cardiovascular screening in young athletes. Eur Heart J. 2005; 26(5): 516–24. doi: 10.1093/eurheartj/ehi108.
2. Franchini E, et al. Weight loss in combat sports: effects. J Int Soc Sports Nutr. 2012; 9(1): 52. https://doi.org/10.1186/1550-2783-9-52
3. Martínez-Aranda LM, et al. Effects of Different Rapid Weight Loss Strategies and Percentages on Performance-Related Parameters in Combat Sports: An Updated Systematic Review. Int J Environ Res Public Health. 2023; 20(6). doi: 10.3390/ijerph20065158.
4. Nascimento-Carvalho Bde, et al. Cardiac sympathetic modulation after weight loss. Rev Bras Med Esporte. 2018; 24(6): 413–7. https://doi.org/10.1590/1517-869220182406182057
5. Alevras AJ, Fuller JT, Mitchell R, Lystad RP. Boxing-related fatalities in Australia: A retrospective analysis of news media reports. J Sci Med Sport. 2022 Jan;25(1):25-30. doi: 10.1016/j.jsams.2021.08.002.
6. Arnesen D, Hansen VW. Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2024. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/3127682