Fermentative dyspepsia revisited
A number of studies have investigated the composition of the intestinal flora using advanced molecular biological methods, and this is consistently thought to be altered in patients with irritable bowel syndrome compared with healthy persons (23). However, the findings are rela tively subtle and disappointingly inconsistent, and it is unclear whether the changes detected are primary or secondary to disruption of the intestinal function. In any case, from a pathophysiological perspective such studies of the structure of the intestinal flora provide relatively limited information – it is far more important to investigate what the microbes do than who they are.
The main function of the intestinal flora is to break down nutrients which the host is unable to digest itself (24). Food substances that are poorly absorbed in the small intestine, primarily low-digestible carbohydrates, continue to the colon, where they undergo microbial fermentation. Intriguingly, it is precisely this type of food that often gives rise to symptoms in patients with irritable bowel syndrome (25). This hypersensitivity to food has long been neglected, but is now being taken seriously, exemplified by the fact that the renowned American Journal of Gastroenterology recently dedicated an entire issue to a review of the disorder (26).
Intake of food with a high FODMAP content (fermentable oligosaccharides, disaccharides, monosaccharides and polyols) appears to play a central role in the development of symptoms (27). The Norwegian Directorate of Health now recommends that people with irritable bowel syndrome reduce their intake of these types of carbohydrates, which are found in large quantities in, for example, apples, fruit juice, wheat, broccoli, beans, milk and honey (28).
Interestingly, similar advice was given in the early 1900s in the treatment of fermentative dyspepsia (29). This diagnosis is no longer used, but it is worth noting that this old designation for irritable bowel syndrome expresses an essential aspect of the condition’s pathophysiology, namely that fermentation processes seem to be involved. We still know little about why fermentation provokes symptoms in people with irritable bowel syndrome (30), but we suspect that microbial metabolites may play a significant role (31). Perhaps this can explain both the gastrointestinal problems and the associated health symptoms (32)?
Det var gledelig å lese endelig om denne særdeles viktige synsvinkelen når det gjelder IBS. (1)
I min 30-årige praksis, hvor jeg har spesielt interessert meg for pasienter med komplekse sykdomsbilder, har jeg vært så heldig å kunne samle mye erfaring, også fra mange IBS-pasienter. Slik Valeur og Berstad skriver, finnes det ofte i anamnesen infeksjoner forut starten av IBS, men ikke bare infeksjoner i mage-tarm-kanalen.
Jeg fant mye oftere at IBS startet etter bruk av antibiotika for infeksjoner hvor som helst i kroppen. Antibiotikakurer som ikke ble etterfulgt av inntak av levende probiotika (2), også av bergenserne som fikk antibiotika for Giardia lamblia infeksjonen. Jeg har til gode å se at antibiotikakurer etter giardia infeksjoner har hatt en preventiv effekt for utvikling av IBS (3) eller ME (4).
Så jeg håper at fremtidig forskning ikke bare ser på mikrober som ble funnet før antibiotikaterapi, men også på tarmmikrobene etter inntak av antibiotika. Så kanskje kommer man frem til at "postinfeksiøst irritabel tarm-syndrom" må omdøpes til "postterapeutisk irritabel tarm-syndrom"? Men hvem tør utføre slik forskning?
Slik jeg påpekte i min kommentar på Wensaas’s artikkel (3), finnes det flere hull i argumenteringen på sammenhengen mellom giardia, IBS og kronisk utmattelsessyndrom. Det ville vært svært interessant å la alle disse pasientene med IBS og ME fylle ut spørreskjemaet FRDQ7, som viser om de har utviklet hypersensitivitet/allergi mot candida albicans (5) med kryssreaksjoner på en mengde matvarer, som f.eks. gluten, gjær, sukkertyper, m.m.
Referanser:
1. Valeur J, Berstad AS. Irritabel tarm-syndrom - et mikrobielt perspektiv. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2276 - 8.
2. Santelmann H, Howard JM. Yeast metabolic products, yeast antigens and yeasts as possible triggers for irritable bowel syndrome. Eur J Gastroenterol Hepatol 2005; 17:21 - 6.
3. Santelmann H. Bivirkning av behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:619 - 20.
4. Wensaas K-A. Giardiainfeksjon kan gi irritabel tarm og kronisk utmattelse. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:27.
5. Lewith GT et al. Elevation of Candida IgG antibodies in patients with medically unexplained symptoms. Journal of alternative and complementary Medicine 2007; 13:1129-1133.