Postinfeksiøse problemer
Erkjennelsen av at irritabel tarm-syndrom kan oppstå etter infeksjoner, er relativt ny, selv om fenomenet ble beskrevet allerede i 1950-årene (11). Vedvarende mageproblemer kan utvikles etter både virale, bakterielle og parasittære gastroenteritter (12). Denne såkalte postinfeksiøse undergruppen av irritabel tarm-syndrom utgjør anslagsvis 10 % av totalt antall tilfeller (13). I forskningssammenheng er dette en attraktiv entitet å studere fordi infeksjonen kan betraktes som en slags intervensjon i et naturlig eksperiment.
Postinfeksiøst irritabel tarm-syndrom synes å være en klart mikrobeutløst tilstand, men mekanismene bak symptomene er ikke kjent. Så langt har forskningen stort sett konsentrert seg om immunologiske forhold, og det er beskrevet en rekke avvik i celletall og cytokinnivåer i tarmbiopsier og blodprøver fra pasienter med vedvarende mageproblemer etter ulike infeksjoner (14). I langt mindre grad har man forsøkt å undersøke tarmfloraens betydning. Det burde man gjøre, for infeksiøse gastroenteritter rammer ikke bare verten, men også vertens mikrober (15, 16).
I 2004 var det et stort utbrudd av gastroenteritt i Bergen som viste seg å være forårsaket av forurenset drikkevann, der parasitten Giardia lamblia ble påvist. Det er anslått at rundt 2 500 personer ble behandlet for giardiasis (17). 1 252 personer fikk påvist parasitten i avføringsprøver. Etter tre år ble disse bedt om å fylle ut et spørreskjema (18). Av de 817 som svarte oppga 46,1 % symptomer forenlig med irritabel tarm-syndrom, 46,1 % oppga symptomer forenlig med kronisk utmattelse og 28,6 % hadde symptomer forenlig med begge deler.
Etter fem år ble de som anga kronisk utmattelse tilbudt en grundig tverrfaglig utredning. Av de 53 som stilte opp til en slik utredning, ble 22 diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom (19). Muligheten for at en infeksjon som i utgangspunktet begrenser seg til øvre deler av tynntarmen kan utløse slike alvorlige systemiske symptomer, er et helt nytt aspekt.
Immunologiske mekanismer kan være involvert, og Hausken og medarbeidere har nylig beskrevet økt antall CD20-positive celler i duodenalbiopsier fra personer som har gjennomgått Giardia-infeksjon (20). Dette er, interessant nok, samme cellepopulasjon som hemmes av rituximab, et antistoff som kan ha positive effekter i behandlingen av kronisk utmattelsessyndrom (21). Forstyrrelser i tarmfloraen er en annen mulig forklaring (22).
Det var gledelig å lese endelig om denne særdeles viktige synsvinkelen når det gjelder IBS. (1)
I min 30-årige praksis, hvor jeg har spesielt interessert meg for pasienter med komplekse sykdomsbilder, har jeg vært så heldig å kunne samle mye erfaring, også fra mange IBS-pasienter. Slik Valeur og Berstad skriver, finnes det ofte i anamnesen infeksjoner forut starten av IBS, men ikke bare infeksjoner i mage-tarm-kanalen.
Jeg fant mye oftere at IBS startet etter bruk av antibiotika for infeksjoner hvor som helst i kroppen. Antibiotikakurer som ikke ble etterfulgt av inntak av levende probiotika (2), også av bergenserne som fikk antibiotika for Giardia lamblia infeksjonen. Jeg har til gode å se at antibiotikakurer etter giardia infeksjoner har hatt en preventiv effekt for utvikling av IBS (3) eller ME (4).
Så jeg håper at fremtidig forskning ikke bare ser på mikrober som ble funnet før antibiotikaterapi, men også på tarmmikrobene etter inntak av antibiotika. Så kanskje kommer man frem til at "postinfeksiøst irritabel tarm-syndrom" må omdøpes til "postterapeutisk irritabel tarm-syndrom"? Men hvem tør utføre slik forskning?
Slik jeg påpekte i min kommentar på Wensaas’s artikkel (3), finnes det flere hull i argumenteringen på sammenhengen mellom giardia, IBS og kronisk utmattelsessyndrom. Det ville vært svært interessant å la alle disse pasientene med IBS og ME fylle ut spørreskjemaet FRDQ7, som viser om de har utviklet hypersensitivitet/allergi mot candida albicans (5) med kryssreaksjoner på en mengde matvarer, som f.eks. gluten, gjær, sukkertyper, m.m.
Referanser:
1. Valeur J, Berstad AS. Irritabel tarm-syndrom - et mikrobielt perspektiv. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2276 - 8.
2. Santelmann H, Howard JM. Yeast metabolic products, yeast antigens and yeasts as possible triggers for irritable bowel syndrome. Eur J Gastroenterol Hepatol 2005; 17:21 - 6.
3. Santelmann H. Bivirkning av behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:619 - 20.
4. Wensaas K-A. Giardiainfeksjon kan gi irritabel tarm og kronisk utmattelse. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:27.
5. Lewith GT et al. Elevation of Candida IgG antibodies in patients with medically unexplained symptoms. Journal of alternative and complementary Medicine 2007; 13:1129-1133.