30.01.2001: Basert på materiale publisert i Scandinavian Journal of Gastroenterology (48) Behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom i svangerskapet byr på spesielle utfordringer. Det vil være en problemstilling de fleste gastroenterologer vil bli konfrontert med, da omtrent en firedel av kvinner som får diagnosen kronisk inflammatorisk tarmsykdom, senere vil bli gravide (1). Man vil derfor få spørsmål fra pasienter som planlegger å få barn, og det vil være problemer vedrørende anvendelse og tolking av undersøkelsesmetoder under svangerskap (tab 1). Tabell 1 Spørsmål fra kvinner med kronisk...

30.01.2001: I de senere år har antallet dødfødsler etter 16. svangerskapsuke i Norge utgjort i underkant av 1 % av alle registrerte svangerskap (1). I en nylig gjennomført studie, Oslo-studien, ble alle journaler ved dødfødsler i tiårsperioden 1985 – 95 gjennomgått (2). Intrauterin død før fødsel forekom i omtrent 4 °/ °° av svangerskapene med 22 ukers varighet eller hvor fosteret veide 500 g, hvilket er Verdens helseorganisasjons definisjon av dødfødsel i motsetning til abort (3). Ved ethvert dødsfall, også intrauterine, finnes et grunnleggende behov for å finne en dødsårsak. Foreldrene vil vite hvorfor...

20.01.2001: Kreft gir ofte symptomer fra nervesystemet. Mange pasienter får spredning til hjerne og ryggmarg, noen ganger som første kliniske manifestasjon av kreftsykdommen. Det perifere nervesystemet kan også rammes. Tumor og omgivende ødem kan komprimere nerver eller tumor kan infiltrere nerver eller nervepleksus. Nervene kan også skades ved bruk av nevrotoksiske medikamenter eller stråleterapi, eller affiseres via delvis ukjente mekanismer ved paraproteinemi og paraneoplasi. I tillegg kan ernæringssvikt, infeksjoner og endokrine effekter som følge av kreftsykdom påvirke perifer nervefunksjon (1). I...

10.01.2001: Etter et jevnt fall i antall tuberkulosetilfeller i industriland fra 1950-årene og frem til slutten av 1980-årene har man de siste ti år igjen sett en økning av tuberkulosen verden over. Ifølge Verdens helseorganisasjons (WHO) årsrapport fra 1999 er en tredel av jordens befolkning smittet (1). Økningen i forekomst er relatert til flere faktorer. Tuberkulose reaktiveres hyppig hos individer som er infisert med humant immunsviktvirus (HIV), noe som har ført til en sterk økning av sykdommen i HIV-endemiske områder. Myndighetenes manglende evne eller vilje har ført til at...

10.01.2001: I løpet av de siste 15 år er det publisert flere arbeider og oversiktsartikler om sengevæting (1 – 4). Dette har gitt økt kunnskap om årsaksmekanismer og behandling. Mange foreldre til barn med enuresis nocturna (sengevæting) ble selv sent tørre. De vet at tilstanden er godartet, og noen bagatelliserer barnets plager og behov for behandling. Andre foreldre ønsker rask og effektiv behandling. Mange foreldre ønsker at barna skal være tørre ved skolestart. I dag starter seksåringer på skole, og flere kommer derfor med ønske om tidligere behandling. Årsaksmekanismenene er ikke endelig klarlagt...

10.01.2001: Familiær adenomatøs polypose karakteriseres ved at det dannes et varierende, men ofte høyt antall polypøse adenomer i colon. Polyppene disponerer for utvikling av adenokarsinomer i tykktarm og endetarm. Polypose nedarves etter et autosomalt dominant mønster. Det fødes 5 – 7 polyposepasienter i Norge per år. Det gir en prevalens på 10 – 15 per 100 000, noe som samsvarer med prevalensen i andre vestlige land (1). I tilfeller der det foreligger en positiv familiehistorie, skyldes sykdommen en kimbanemutasjon i polyposegenet adenomatøs polyposis coli ( APC ) (2, 3). Alle polyposefamilier har sin...

30.11.2000: Hodepine har en livstidsprevalens på 93 % hos menn og 99 % hos kvinner (1). Akutt hodepine er ikke entydig definert i vanlige klassifikasjonssystemer, som klassifikasjonene til International Headache Society (IHS) eller International Association for the study of Pain (IASP). I litteraturen er det likevel stort sett sammenfallende beskrivelser av fenomenet ”akutt hodepine”: Den første eller verste hodepinen pasienten har opplevd, med plutselig start, uten umiddelbar påviselig årsak, med eller uten assosierte nevrologiske symptomer (2 – 7). Vi definerer akutt hodepine som en uvanlig intens...

20.11.2000: Som revmatologer opplever vi at pasienter med et slikt klinisk bilde blir vurdert høyst forskjellig av allmennpraktikeren både med tanke på diagnostikk og behandling. Det synes klart at mange allmennpraktikere føler seg usikre på håndteringen av en slik tilstand. Eksempelvis er diagnosen polymyalgia rheumatica lett å gripe til fordi behandlingen ofte fører til dramatisk forbedring i løpet av kort tid. Det er vår erfaring at denne diagnosen blir brukt for ofte (1), med det resultat at prednisolonbehandlingen kan dekke over andre differensialdiagnostiske muligheter slik at diagnostikken av...

10.11.2000: Det er uavklart hvor mange kreftpasienter som også utvikler psykiatriske tilstander. For eksempel er prevalensen av depresjon rapportert til mellom 1 % og 53 % (1). I en prospektiv studie av 93 pasienter med avansert kreftsykdom anvendte man strukturerte psykiatriske intervjuer og stilte psykiatriske diagnoser etter det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV (2, 3). Delirium forekom hyppigst (28 %), 11 % hadde demens, 7,5 % hadde tilpasningsforstyrrelser, mens alvorlig depresjon (3 %) og generalisert angstlidelse (1 %) var sjeldent (3). Dette står i kontrast til studier der man har anvendt...

30.10.2000: Kraniosynostose, dvs. prematur lukking av skallens sømmer, opptrer hos omkring 0,6 per 1 000 levendefødte (1, 2). 90 % er enkle synostoser med for tidlig lukning av én eller flere suturer (2, 3). Resten skyldes mer komplekse kraniofaciale syndromer hvor også mellomansiktets vekst er affisert (4). De enkle kraniosynostosene inndeles gjerne i primære og sekundære. Sistnevnte opptrer på grunn av manglende vekststimulering fra hjernen, f.eks. ved mikro- og anencefali, ved overdrenasje hos pasienter med ventrikuloperitoneal eller -atrial shunt, og ved noen metabolske tilstander (5). Ved...

30.10.2000: Kraniosynostose, dvs. prematur lukking av skallens sømmer, opptrer hos omkring 0,6 per 1 000 levendefødte (1). 90 % er enkle synostoser med for tidlig lukking av én eller flere suturer (1). Resten er del av komplekse kraniofaciale syndromer, som Crouzons, Aperts, Pfeiffers og Sæthre-Chotzens syndrom, hvor også mellomansiktets vekst er affisert (1). Behandlingen av slike tilstander sikter på å forbedre både form og funksjon, og krever avanserte og kombinerte nevrokirurgiske og kjevekirurgiske rekonstruksjoner. Tradisjonelt er pasientene blitt operert på nevrokraniet i fire til ni måneders alder...

20.10.2000: Uttrykket ”placebo” fungerer som et negativt stempel ingen som i egne øyne driver seriøs behandlingspraksis vil bli assosiert med. Det kan gjelde andre, men ikke en selv. Likevel gjør placebo seg gjeldende i større eller mindre grad overalt hvor behandling foregår, også der hvor praksisen har et vitenskapelig fundament. Og for pasientenes skyld bør vi være glad for at det også på legekontorene fortsatt er liv i menneskehetens eldste medisinske ressurs, selv om vitenskapen av gode grunner har vært nødt til å ”utrydde” den fra sine arenaer. Men skolemedisinens hyppige bruk av ”placebo” som...

10.10.2000: Omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, selvvalgt emne, Universitetet i Oslo 28.10. 1999 Atrieflimmer er den hyppigst forekommende vedvarende hjerterytmeforstyrrelse av klinisk betydning. Prevalensen av kronisk atrieflimmer i normalbefolkningen anslås å være 0,5 – 1%. I Norge vil det si ca. 45 000 pasienter (1). Tilstanden er sjelden før 50 års alder, men data fra Framingham-undersøkelsen viser en markert økning av atrieflimmer med økende alder, til nærmere 10 % hos 80-åringer (tab 1) (2). Man skiller mellom anfallsvis (paroksysmal) og kronisk atrieflimmer. Kronisk...

10.10.2000: Osteoporose er i seg selv ikke en symptomgivende tilstand, men gir seg først til kjenne når det oppstår et brudd. Lav beintetthet disponerer særlig for brudd i håndledd, lårhals og i virvelsøylen (1). Mens lårhalsbrudd som regel fører til innleggelse i sykehus, vil 50 – 70 % av vertebralfrakturene forbli uoppdaget (2, 3). I denne artikkelen ønsker vi å sette søkelyset på vertebralfrakturene som et skjult helseproblem, hovedsakelig av to årsaker. For det første er også de ikke-erkjente bruddene forbundet med smerter og funksjonssvikt. For det andre har flere studier vist at forekomsten av én...

30.09.2000: Forekomsten av kolorektalcancer har vist en markert stigning i den vestlige verden etter den annen verdenskrig, og Norge er intet unntak. Siden 1950-tallet har insidensen av kolorektalcancer økt fra ca. 30 til 60 per 100 000, og kolorektalcancer står nå for omkring 15 % av alle nye krefttilfeller her i landet. På verdensbasis er bare lungekreft hyppigere, og i vestlige land er kolorektalcancer en av de ledende årsaker til død – omkring ett av 50 dødsfall skyldes denne kreftsykdommen (1, 2). De ulike aspektene ved kolorektalcancer, så som patogenese, diagnostikk, behandling o.a., er utførlig...

30.09.2000: Intravenøs kjemoterapi ved avansert kolorektalcancer har åpenbare ulemper, både for den enkelte pasient, i form av sykehusinnleggelser og ubehag ved selve administrasjonen, og i et større perspektiv for helsevesenet, i form av de ressurser som brukes ved denne behandlingsformen. I en årrekke var peroral behandling med 5-fluorouracil utelukket på grunn av høy toksisitet og lav og varierende biotilgjengelighet. I de senere år er stadig flere medikamenter som kan administreres peroralt blitt tilgjengelige. Disse har den fordel at de i tillegg til enklere administrasjon også i mange tilfeller har...

20.09.2000: Norsk selskap for allmennmedisins referansegruppe for hypertensjon (forfatterne) begrunner i denne artikkelen medikamentelle behandlingsvalg for forebygging av hjerte- og karsykdommer. Hovedvekt er lagt på hypertensjon som risikofaktor, og anbefalingene gjelder først og fremst primærprofylakse. Hensikten med den medikamentelle behandling er ikke å redusere en risikofaktor, men å forebygge hjerte- og karsykdom. Vi anbefaler derfor medikamenter som har hatt effekt på sykdom og/eller død i klinisk kontrollerte studier. Til den medikamentelle behandling hører ikke bare blodtrykksmidler, men også...

20.09.2000: Emnet er meget omfattende, og vi har derfor valgt å konsentrere oss om noen sentrale områder. Høyt serum-kolesterolnivå er en hovedårsak til koronar hjertesykdom (1), og denne sykdommen er kurvelineært relatert til kolesterolnivået (2). Den aterogene delen av kolesterol er LDL-kolesterol, og det er økende belegg for at nativt (umodifisert) LDL må bli oksidert for at det skal bli aterogent (3). Både primær- og sekundærpreventive undersøkelser har vist at kolesterolsenkende intervensjon (medikamentell og dietetisk) har redusert hyppigheten av koronar hjertesykdom (4 – 9). Også pasienter med...

10.09.2000: Prostatakreft er den vanligste kreftform blant menn i Norge. I 1996 ble 2 427 nye tilfeller diagnostisert, og 1 064 menn døde av prostatakreft (1). Av alle menn som faktisk har prostatakreft, inkludert latent eller ikke-diagnostisert prostatakreft, vil de fleste dø av andre årsaker før symptomer på kreftsykdommen melder seg. Insidensen av prostatakreft er derfor avhengig av intensiteten i diagnostikken, spesielt hvorvidt det foretas screening for prostatakreft eller ikke (2). Det er i Norge vanlig å regne serumnivå av PSA< 4,0 ng/ml (referanseverdien) som normalt. Forhøyede verdier gir...

10.09.2000: Overproduksjon av veksthormon medfører karakteristiske kliniske bilder, avhengig av sykdomsdebut i forhold til biologisk alder. Dersom overproduksjonen inntrer før lukking av epifyseskivene, utvikles gigantisme, mens sykdomsdebut etter avsluttet lengdevekst medfører akromegali. Dette er sjeldne sykdommer, med en insidens på 4 – 6 nye tilfeller per million innbyggere per år (1 – 3), altså 15 – 25 nye tilfeller årlig i Norge. Sykdommene er kroniske og kan medføre en betydelig morbiditet, men relativt begrenset mortalitetsøkning, spesielt ved moderne behandling. Prevalensen er derfor relativt høy...

30.08.2000: Huntingtons sykdom er en sjelden, arvelig nevrodegenerativ lidelse med autosomalt dominant arvegang. De vanligste symptomer og tegn kan inndeles i tre hovedgrupper: – Bevegelsesforstyrrelser, vanligvis med motorisk uro med ufrivillige koreatiske bevegelser, eventuelt rigiditet og øyemotilitetsforstyrrelser. Etter hvert kan det opptre styringsvansker med ustø gange. Uttalte svelgevansker og den økte motoriske aktiviteten kan medføre en tiltakende ernæringssvikt og avmagring – Utvikling av ofte alvorlig psykiatrisk lidelse og endring av personligheten – En gradvis tiltakende kognitiv svikt...

30.08.2000: Den autosomalt dominante arvegangen ved Huntingtons sykdom innebærer at hvert av en genbærers barn har en risiko på 50 % for å arve sykdomsanlegget, uavhengig av kjønn. Genbærerens barnebarn har derfor i utgangspunktet halvparten av barnas risiko, altså en utgangsrisiko (eller aprioririsiko) på 25 %. Sykdommen skyldes en mutasjon i huntingtingenet som kan påvises ved direkte DNA-undersøkelse (1, 2). Den direkte testen gir i de aller fleste tilfellene en entydig konklusjon. Mutasjonen består i en økning av antall gjentakelser av en sekvens bestående av basene cytosin, adenosin og guanin (CAG)...

30.08.2000: Friske risikopersoner som vurderer presymptomatisk testing kan henvende seg, eventuelt henvises til Avdeling for medisinsk genetikk, Ullevål sykehus. Kontakt kan også formidles gjennom de tre andre regionale genetiske avdelingene ved Haukeland Sykehus, Regionsykehuset i Tromsø og Rikshospitalet, eller gjennom Senter for sjeldne sykdommer og syndromer (Smågruppesenteret), Rikshospitalet. Tilbudet om genetisk veiledning ved de fire regionale avdelingene gjelder generelt alle slektninger og pårørende til pasienter med Huntingtons sykdom. Det er ingen forutsetning at man har tatt endelig stilling...

20.08.2000: Hvert år diagnostiseres det i Norge ca. 420 nye tilfeller av nyrecellekreft (adenocarcinoma renis) (1). Median alder ved diagnostisering er 69 år, og ca. 30 % av pasientene er under 60 år. Ca. 25 % av pasientene har fjernmetastaser på diagnosetidspunktet, oftest til lunge, beinsystemet eller hjerne. Omtrent halvparten av pasientene med initialt lokalisert nyrekreft utvikler metastaser på et senere tidspunkt. Fjernmetastaser fra nyrekreft diagnostiseres enten pga. symptomer (skjelettsmerter, cerebrale symptomer, palpabel tumor) eller ved at det tas røntgenbilde av lungene hos en asymptomatisk...

20.08.2000: Lymfødem skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet og erkjennes klinisk som en spesiell form for ødem. Man skiller mellom primære former for lymfødem (arvelige) og sekundære former som skyldes kjent affeksjon av lymfesystemet. Mest kjent er det såkalte postmastektomi-syndromet – kvinner som er operert og ev. strålebehandlet for brystkreft kan få en tykk arm. Sykdommen atskiller seg fra vanlig ødem ut fra spesiell sykehistorie, lokalisasjon, et pastøst, ikke gropsettende ødem (non-pitting), leddnære inndragninger av ødemet, som gir et «bombé» utseende, og positivt Stemmers tegn...

10.08.2000: Emosjonelt ustabil personlighet (borderline personlighetsforstyrrelse) er behandlingsmessig en utfordrende og krevende lidelse som sees relativt hyppig både i allmennpraksis og i psykiatrien. Begrepet ”borderline” vokste frem dels innen deskriptiv psykiatri, dels innen psykoanalytisk tradisjon (1). Fra 1980 ble diagnosen ”borderline” gitt en klarere deskriptiv utforming i det amerikanske diagnosesystemet DSM-III og senere i DSM-IV (diagnosenummer 301.83). Tilstanden preges av et uforutsigbart og svingende stemningsleie, ustabile og intense mellommenneskelige relasjoner, impulsivitet av...

30.06.2000: Basert på en artikkel publisert i Journal of Trauma (49) I de skandinaviske land er insidensen av sykehusinnleggelse på grunn av hodeskade om lag 200 per 100 000 innbyggere per år (1 – 4). De fleste pasienter med hodeskade er våkne og ved bevissthet når de vurderes første gang. Målet med den videre håndtering er å identifisere pasienter som har økt risiko for å utvikle akutte traumatiske intrakraniale hematomer, for om mulig å hindre utviklingen av varige posttraumatiske hjerneskader. Undersøkelser i Skandinavia og Canada viser at den initiale håndtering av hodeskadepasienter varierer...

20.06.2000: Tall fra Kreftregisteret viser at vi i de kommende tiår må forvente en betydelig økning i antall nye krefttilfeller i Norge (1). Dette skyldes særlig at det blir stadig flere mennesker i de eldre aldersgrupper, men også vår livsstil spiller inn. Økningen forventes å bli størst for lunge-, bryst- og prostatakreft, kreftformer som alle hyppig sprer seg til skjelettet. Ved de fleste kreftformer har man ikke lyktes i å utvikle nye kurative behandlingsstrategier, og behovet for lindrende behandling vil derfor bare øke i omfang. Pasienter med skjelettmetastaser som trenger strålebehandling, utgjør...

20.06.2000: Pasienter som i dag innlegges i sykehus under diagnosen akutt koronarsykdom (akutt hjerteinfarkt, ikke-Q-infarkt, ustabil angina) blir gjenstand for langt mer effektiv, endog livreddende behandling enn bare for få år tilbake (1, 2). Foruten antiiskemisk og antitrombotisk behandling vil pasienter med typiske infarktforandringer på EKG få trombolytisk behandling når dette ikke er kontraindisert. Alternativt kan akutt perkutan transluminal koronar angioplastikk (PTCA) være aktuelt. Mange pasienter med ustabil angina og ikke-Q-infarkt der situasjonen ikke stabiliseres i løpet av noen dager, blir...

10.06.2000: Befolkningsundersøkelser viser at om lag 20 % av voksne kvinner rapporterer en eller flere episoder av dysuri i løpet av et år. Knapt halvparten søker lege for sine plager (1). En undersøkelse fra norsk allmennpraksis viste en årlig insidens på 6 % for kvinner (2). I sin undersøkelse fra allmennpraksis fant Rutle at urogenitale sykdommer utgjorde den nest største diagnosegruppen hos kvinnene. Urinveisinfeksjoner var den hyppigste tilstanden blant disse sykdommene (3). Det finnes flere retningslinjer med ulike anbefalinger for utredning og behandling av kvinner med symptomer på...