Artikkel
Basert på materiale publisert i Scandinavian Journal of Gastroenterology (48)
Behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom i svangerskapet byr på spesielle utfordringer. Det vil være en problemstilling de fleste gastroenterologer vil bli konfrontert med, da omtrent en firedel av kvinner som får diagnosen kronisk inflammatorisk tarmsykdom, senere vil bli gravide (1). Man vil derfor få spørsmål fra pasienter som planlegger å få barn, og det vil være problemer vedrørende anvendelse og tolking av undersøkelsesmetoder under svangerskap (tab 1).
Tabell 1
Spørsmål fra kvinner med kronisk inflammatorisk tarmsykdom som ønsker barn eller er gravide
Hva er risikoen for å overføre sykdommen til barnet?
Hvilken betydning vil sykdommen og dens behandling ha for fruktbarheten?
Er det økt risiko for fosterskader, svangerskaps- og fødselskomplikasjoner?
Hvilken betydning vil graviditeten kunne ha for tarmsykdommen?
Er det av betydning om man har ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom og har gjennomgått operasjon?
Hva med medikamentell behandling i svangerskapet?
Hva med medikamentell behandling ved amming?
Den viktigste faktor for å utvikle ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom er en positiv familieanamnese. Denne faktor har størst betydning for Crohns sykdom (2). Risikoen for å utvikle kronisk inflammatorisk tarmsykdom hvis en av foreldrene har ulcerøs kolitt er 1,6 %, for Crohns sykdom 5 % (3). Der begge foreldrene har kronisk inflammatorisk tarmsykdom, er sannsynligheten for å bli syk så høy som 36 %, noe som taler for en sterk genetisk disposisjon (4).
Det synes å foreligge noe nedsatt fertilitet ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom. Av betydning er variasjoner i sykdomsmanifestasjon, men også definisjonen av infertilitet og geografiske forskjeller i den medisinske rådgivning til kvinner som ønsker seg barn (3, 5). Tar man hensyn til disse faktorene, kan det synes som om fertiliteten er tilnærmet normal ved ulcerøs kolitt og lett nedsatt ved Crohns sykdom (6 – 8). Forklaringen på reduksjonen hos pasienter med Crohns sykdom kan være lokale inflammatoriske forandringer ved eggstokker og eggledere eller redusert ernæringstilstand pga. sykdommen. Nedsatt libido hos pasienten eller partner pga. sykdommen, komplikasjoner hos pasienten med perianal sykdom eller rektovaginal fistel eller pasientens ønske om ikke å få barn kan også forklare noe av reduksjonen. I en rapport fant man at fødselsraten var halvert hos pasienter med Crohns sykdom, mens kvinner som hadde gjort proktokolektomi, hadde halvert fertilitet etter operasjonen, fra 72 % til 37 % (7, 9).
Menn med kronisk inflammatorisk tarmsykdom har ikke nedsatt fertilitet, men behandling med salazopyrin fører til reversibel nedsettelse av spermiogenesen (10, 11).
Sykdommens betydning for svangerskap og fødsel
Sykdommens betydning for svangerskap og fødsel
Hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom i remisjon eller som kun har lett sykdomsaktivitet i svangerskapet, er risikoen for spontanabort ikke økt. Kvinner med aktiv sykdom på konsepsjonstidspunktet har derimot økt risiko for tidlig spontanabort (7, 8, 12). Ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet i svangerskapet vil sannsynligheten for intrauterin fosterdød og dødfødsel øke, og forekommer hos 60 % ved Crohns sykdom, hos 20 – 40 % ved ulcerøs kolitt og hos 60 % med fulminant ulcerøs kolitt som opereres (13). Det tilrådes derfor at sykdommen er i stabil og inaktiv fase på konsepsjonstidspunktet, da risikoen for føtale komplikasjoner ellers vil være økt.
Det er 2 – 3 ganger økt risiko for prematur fødsel ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom, avhengig av sykdomsaktivitet (14, 15). De fleste barn av pasienter med Crohns sykdom har lav fødselsvekt, og dette er mer uttalt jo mer aktiv sykdommen er. Økt risiko for keisersnitt og lav fostervekt er også registrert, mens det derimot ikke foreligger økt risiko for preeklampsi eller eklampsi (8, 14). Det er ingen økt forekomst av medfødte misdannelser hos barn av kvinner med kronisk inflammatorisk tarmsykdom, et viktig poeng å ha med når man informerer pasienter som planlegger å få barn (1, 8, 16).
Svangerskapets betydning for sykdommen
Svangerskapets betydning for sykdommen
Det foreligger ingen økt risiko for residiv av ulcerøs kolitt i svangerskapet. Ved aktiv sykdom på konsepsjonstidspunktet er det derimot økt risiko for vedvarende plager og for tilbakefall av sykdommen under graviditeten. Det er ingen vesentlig forskjell på forløpet av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt i svangerskapet, men 60 – 70 % av pasientene med aktiv sykdom på konsepsjonstidspunktet vil være uendret eller bli verre (1, 6, 8, 14). Grovt regnet vil en tredel blir verre og en tredel bedre av sykdommen under svangerskapet. Dette skiller seg ikke fra residivfrekvensen hos ikke-gravide (17). Hyppigst skjer forverring i første trimester eller umiddelbart post partum. Det er ikke vist at provosert abort fører til noen bedring av sykdommen. Sykdomsforløpet ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom som debuterer i svangerskapet har ingen dårligere prognose enn ellers (8, 12).
Det er redusert tilbakefall av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom de tre første årene etter fødsel sammenliknet med tiden før svangerskapet (18).
Kirurgi under svangerskap
Kirurgi under svangerskap
Indikasjon for kirurgisk behandling vil være den samme som for ikke-gravide både ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Intrauterin fosterdød og abort forekommer hyppig når det må opereres under graviditet. Risikoen ved Crohns sykdom ligger i størrelsesorden 1,5 % ved appendektomi, 5 % ved kolecystektomi og 40 % når det foreligger peritonitt. Kolektomi ved ikke-fulminant ulcerøs kolitt betyr en risiko for intrauterin fosterdød på 20 – 40 %, ved fulminant kolitt er risikoen 60 % (19, 20).
Tidligere kirurgi og perianal Crohns sykdom
Tidligere kirurgi og perianal Crohns sykdom
Det er økt risiko for spontanabort hos pasienter med Crohns sykdom som tidligere er tarmresecerte (12).
Perianal sykdom post partum er rapportert hos 18 % i en gruppe pasienter uten tidligere manifest sykdom i perineum. Hos halvparten utviklet dette seg mindre enn to måneder etter fødselen, og for de fleste i sammenheng med episiotomier (21). Det er usikkert om vaginal fødsel med episiotomi forverrer perianal Crohns sykdom. Derfor kan sectio være å foretrekke fremfor å risikere komplikasjoner etter vaginal rift eller dårlig tilheling av episiotomi. Sectio bør gjøres der det foreligger aktiv sykdom eller perirektal, rektovaginal eller perianal fistel og ved aktiv Crohns kolitt (3). Ved inaktiv Crohns sykdom er det ikke kontraindisert med vaginal fødsel.
Episiotomi ved ulcerøs kolitt utgjør ingen risiko, mens pasienter med ileostomi, ileoanal anastomose eller Kocks nippel kan oppleve prolaps, hyppigere tømminger, inkontinens og obstruksjon under svangerskapet, som oftest med normalisering etter fødsel. Den alvorligste komplikasjonen er ileus, som er rapportert hos inntil 8 % ved ileostomier. Vaginal fødsel har ingen uheldig innvirkning på pouchfunksjonen (22 – 24).
Oppfølging og undersøkelser under svangerskapet
Oppfølging og undersøkelser under svangerskapet
Diagnostiske prosedyrer og undersøkelsesmetoder i svangerskapet vil ikke skille seg fra det som ellers brukes i vurdering av sykdomsaktivitet og utbredelse.
Det vil under graviditet være fysiologiske endringer i laboratorieprøver, og disse må ikke oppfattes som patologiske forandringer. C-reaktivt protein (CRP) vil være en rimelig stabil undersøkelse under graviditet og derfor brukbar til å evaluere sykdomsaktivitet (12).
Indikasjon for sigmoidoskopi vil være den samme som for ikke-gravide for vurdering av sykdomsaktivitet ved ulcerøs kolitt og Crohns kolitt. Man må imidlertid ta hensyn til måten pasienten skal forberedes til undersøkelsen på. Valg av type behandling vil derfor avgjøres av hvor høyt opp i tarmen det er mulig å undersøke for å kartlegge sykdomsutbredelse, sykdomsaktivitet og om det foreligger stenose (3, 25).
Røntgen oversikt abdomen ved truende colondilatasjon vil ha samme indikasjon som hos ikke-gravide, og risikoen avhenger av når i svangerskapet undersøkelsen blir utført (26, 27). Magnetisk resonanstomografi kan derimot trygt brukes under svangerskapet, da det ikke gir stråling (28).
Ultralyd er trygt å bruke i obstetrisk praksis. I tillegg til å påvise abscessdanning kan metoden brukes for å bestemme veggtykkelsen i tarm, som uttrykk for inflammasjon (12, 27).
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling
Et fornuftig valg av behandling hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom som planlegger graviditet eller er blitt gravide vil avhenge av sykdomsstatus og mulige bivirkninger av medikamentell behandling på fosteret.
Pasienter i remisjon og uten medisiner på konsepsjonstidspunktet vil kunne forvente å få et ukomplisert svangerskap, og skal ikke ha noen medikamentell behandling (29, 30). Kvinner med alvorlig sykdom vil derimot sjelden ønske å bli gravide. De vanskelige avgjørelsene vil derfor være hos pasienter i remisjon eller med lett til moderat sykdomsaktivitet som bruker medisiner for å hindre tilbakefall eller forverring. Disse kvinnene får ofte forverring av sin sykdom etter seponering av behandling, og bør derfor oppfordres til å fortsette med medisiner.
Oppblussing av sykdommen i svangerskap skal i prinsippet behandles som hos ikke-gravide (3, 29, 30). Det er en klar sammenheng mellom økt sykdomsaktivitet og behov for mer potent medikamentell behandling. Hos kvinner der det er nødvendig med potensielt toksiske medikamenter for å kontrollere sykdommen, bør mulig kirurgisk behandling diskuteres før graviditet (30).
De fleste medikamentene i alminnelig bruk ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom kan trygt tas av gravide. Både behandlingsindikasjon og dosering vil derfor følge de retningslinjer som foreligger for ikke-gravide, med unntak av metotreksat (3, 29, 30). I mangel av kontrollerte undersøkelser vedrørende den optimale behandling i svangerskapet må derfor legen i forståelse med pasienten foreta en individuell vurdering.
Sulfasalazin
Sulfasalazin
Preparatet påvirker ikke kvinners fertilitet, og sulfasalazin kan trygt brukes under svangerskap og amming. Folattilskudd bør tas av gravide som behandles med medikamentet (12, 29 – 31).
5-ASA (5-aminosalisylsyre)
5-ASA (5-aminosalisylsyre)
Disse medikamentene (Mesasal, Asacol, Pentasa, Dipentum) skiller seg fra hverandre ved forskjeller i frigjøringssted i tarmen og dermed i den systemiske absorpsjonen. De påvirker ikke mannens fertilitet, det er ikke påvist noen teratogen effekt og det ansees trygt å bruke disse i dosering opptil 2 g daglig i svangerskapet (32). Utskillingen i morsmelk er liten, men på tross av dette kan det oppstå allergisk reaksjon hos diende barn – akutt vannaktig diare… – som imidlertid forsvinner ved seponering (33, 34).
Kortikosteroider
Kortikosteroider
Kortikosteroider er hjørnesteinen i behandlingen av moderat og alvorlig inflammatorisk tarmsykdom. Medikamentet passerer placenta for deretter raskt å bli metabolisert til relativt inaktive metabolitter hos fosteret, og serumkonsentrasjonen hos fosteret er ca. 10 % av serumkonsentrasjonen hos moren (35). Det foreligger ingen holdepunkter for binyrebarksuppresjon hos fosteret ved normale doser (36). Prednisolon passerer over i morsmelk i en konsentrasjon på 5 – 25 % av morens serumkonsentrasjon, men det foreligger ikke holdepunker for at det har noen klinisk betydning for barnet (37).
Immunsuppressiver
Immunsuppressiver
Azatioprin brukes i vedlikeholdsbehandling som steroidsparende residivprofylakse ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom. Det foreligger lite litteratur vedrørende sikkerheten av azatioprin ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom, og erfaringene stammer i hovedsak fra transplantasjonsområdet. Azatioprin under svangerskap kan være assosiert med vekstretardasjon og prematur fødsel, men i de fleste og spesielt i nyere undersøkelser finner man ingen økt risiko for misdannelser (29, 30, 38 – 40). Man bør derfor ikke tilråde den gravide å avbryte svangerskapet selv om hun tar azatioprin, da dette vil kunne øke risikoen for residiv og forverring av sykdommen (41). Utskilling av azatioprin i morsmelk skjer i små mengder, men pga. manglende dokumentasjon av en eventuell betydning anbefales mødre som får slik behandling å la være å amme (30).
Ciklosporin
Ciklosporin
Den snevre indikasjonen for bruk av ciklosporin ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom gjør at erfaringene baserer seg på andre sykdomstilstander med graviditet (42). Pasienter som tar ciklosporin, vil normalt være for dårlige til å bli gravide, mens de som står på peroral behandling ikke synes å ha økt risiko for å få misdannelser hos fosteret (30). Indikasjonen for bruk vil være steroidrefraktær kolitt, for å unngå kolektomi på vital indikasjon, noe som ville innebære høy risiko for fosterdød. Ciklosporin passerer i betydelige mengder over i morsmelk, og amming anbefales derfor ikke.
Metotreksat
Metotreksat
Metotreksat er en folinsyreantagonist og brukes kun ved Crohns sykdom. Medikamentet er teratogent ved bruk i første trimester og kan fremprovosere abort. Det skal derfor ikke brukes de tre siste månedene før konsepsjon eller i svangerskap (43). Det utskilles i morsmelk, og amming bør frarådes.
Antibiotika
Antibiotika
Metronidazol brukes først og fremst for å bedre tilstanden ved distal Crohns sykdom med fistler (44). Bruk i svangerskapet er ikke forbundet med økt risiko for misdannelser eller fødselskomplikasjoner (45). Ciprofloksacin har vært kontraindisert under graviditet, men risikoen ved uforvarende bruk på konsepsjonstidspunktet eller senere i svangerskapet som korttidsbehandling for infeksiøse tilstander ansees som svært liten (46). Både metronidazol og ciprofloksazin utskilles i brystmelk og frarådes brukt når man ammer (30).
Antidiarémidler
Antidiarémidler
Det foreligger begrenset erfaring med loperamid ved graviditet, og følgelig kan det ikke anbefales brukt, selv om dyreforsøk ikke har vist fosterskader. Loperamid passerer over i morsmelk, men påvirkning av barnet ansees som usannsynlig (47). Colestyramin bør ikke gis til gravide og ammende, da absorpsjonen av en rekke vitaminer og viktige næringsemner kan hindres (47).
Konklusjon
Konklusjon
Informasjon om fertilitet, arvelighet og svangerskap bør være en del av den generelle informasjon til kvinner i fertil alder med kronisk inflammatorisk tarmsykdom. Generelt er det ingen grunn til å fraråde disse kvinnene å få barn.
Kronisk inflammatorisk tarmsykdom har ingen uheldige innvirkninger på fertilitet, svangerskap eller fødsel annet enn ved aktiv sykdom. Det er derfor viktig å behandle aktiv sykdom for å få denne i remisjon før det planlegges graviditet.
Svangerskapet synes ikke å påvirke forløpet av sykdommen. Inaktiv sykdom ved konsepsjon synes å forbli inaktiv under svangerskapet, mens det motsatte er tilfellet ved aktiv sykdom.
Aktiv sykdom under graviditet bør behandles etter vanlige retningslinjer, og de fleste medikamenter som brukes rutinemessig, synes å være sikre.