23.02.2006: I lov om pasientrettigheter, kapittel 5, Rett til journalinnsyn, står det: «Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi». Informasjon til pasientene om deres sykdom og tilstand blir stadig mer sentralt i legearbeidet. Økt informasjon gir pasienten bedre innsikt i egen sykdom, fører til at pasientene følger behandlingsråd i større utstrekning og kan dermed gi en større helsegevinst (1) –  (3). Enkelte sykehusavdelinger har begynt å sende kopi av epikrise til alle pasienter som har vært innlagt eller undersøkt. En evaluering av slik...

23.02.2006: Vårt hovedpasientdatasystem presenterer kliniske opplysninger om den enkelte pasient godt, men det har vært vanskelig å få oversikt over grupper av pasienter etter utvalg legen selv står for. Hos oss har ferdigdefinerte rapporter vist seg uegnet, fordi de som regel bare besvarte noen av spørsmålene. Straks det meldte seg nye spørsmål, kostet det så mye tid og/eller penger å få levert ny rapport at forsøket oftest ble oppgitt. Videre er klinisk informasjon lagret i ulike datasystemer og derfor vanskelig å sette sammen til en meningsfull helhet. Forsøk på å anskaffe såkalte datavarehusløsninger...

23.02.2006: Leger møter ofte flyktninger med smerteproblemer. I norske publikasjoner om flyktningers helseproblemer er dette problemet spesielt nevnt for mennesker som har overlevd tortur (1) –  (3). Få studier internasjonalt er om kronisk smerte hos traumatiserte flyktninger, og disse omhandler pasienter som også har vært utsatt for fysiske traumer ved tortur (4, 5), eller krigsskader (6). En studie av torturerte flyktninger i Danmark viser at smerten hos torturofre til en viss grad henger sammen med den fysiske torturen de har vært utsatt for, at smerten er både nevroseptiv og nevropatisk. Spesifikk...

09.02.2006: Arbeidsulykker rammer ofte unge mennesker. Tidlig uførhet og død medfører store tap for samfunnet i tillegg til omkostningene for dem som rammes. Kunnskap om skadeomfang og årsaksforhold er viktig for å kunne foreslå og gjennomføre forebyggende tiltak. Arbeidstilsynet er ansvarlig for å føre statistikk over arbeidsulykker, men det er omfattende underrapportering dit (1). Reigstad har vist hvordan skaderegistrering i helsevesenet kan være en god kilde for bakgrunnsdata om arbeidsulykker (2). Vi har i en tidligere studie vist at bygge- og anleggsbransjen er den mest utsatte i Oslo (3)...

09.02.2006: Lokalt residiv uten samtidige fjernmetastaser forekommer hos 3 – 12 % av dem som er operert for coloncancer (1) –  (3). Mens radioterapi inngår som en viktig del både av helbredende og lindrende behandling ved bekkenresidiv, vil det sjelden være aktuelt å gi bestråling ved abdominale residiver på grunn av risikoen for betydelige skader på tarmen. Pasienten. En tidligere frisk kvinne ble som 68-åring operert for cancer coeci med perforasjon. Det forelå en perikolisk abscess, og det ble gjort høyresidig hemikolektomi med reseksjon av fremre bukvegg. Inngrepet ble ansett som radikalt. I...

09.02.2006: Botulinumtoksin blokkerer spesifikt og irreversibelt acetylkolinfrisettingen i nevromuskulære endeplater. Resultatet av en intramuskulær injeksjon er derfor minsket muskeltonus. Etter 3 – 4 måneder er nevromuskulær signaloverføring reetablert. Clostridium botulinum type A nevrotoksinkompleks markedsføres i Norge under navnene Botox og Dysport. Spissfot som følge av cerebral parese hos gående barn over to år er godkjent indikasjon, og 200 enheter Botox anbefales som høyeste totaldose i preparatomtalen som er godkjent av Legemiddelverket. Produsenten av Botox anbefaler 12 enheter/kg eller 400...

26.01.2006: 8 – 10 % av den norske befolkningen lider av obstruktive lungesykdommer, og antallet er økende (1, 2). De fleste pasientene blir behandlet med inhalasjonssteroider, inhalerte bronkodilatorer eller begge deler (3). Det finnes flere typer inhalatorer. En optimal effekt av medisinen fordrer korrekt bruk av inhalatoren. Selv med en perfekt inhalasjonsteknikk, vil ikke mer en 50 % av medisinen nå helt ned i lungene (4). Flere studier har vist at mange pasienter har dårlig inhalasjonsteknikk (5). Dette kan forårsake redusert livskvalitet og unødvendige sykehusinnleggelser. Det er derfor viktig at...

26.01.2006: Substitusjonsbehandling med østrogen og gestagen i kombinasjon, eller østrogen alene (heretter omtalt som østrogenbehandling) gir effektiv lindring av klimakterielle symptomer (1). Det har imidlertid i flere år vært kjent at østrogenbehandling øker risikoen for venøs tromboembolisme og brystkreft. I studien Women’s Health Initiative ble det antydet at den totale risikoen ved bruk av østrogen er større enn den totale nytteverdien (2). Etter publisering våren 2002, har salget av østrogenpreparater blitt nesten halvert, ifølge Farmastat. Mange kvinner tør ikke starte østrogenbehandling til tross...

26.01.2006: Medfødte misdannelser i nyrer og urinveier hos fosteret påvises i 0,5 – 1 % av alle svangerskap ved rutinemessig ultralydundersøkelse (1). I de fleste tilfellene ses en uspesifikk dilatasjon av nyrer/urinveier. Hos minst 20 % av barna er dilatasjonen forbigående og gjenfinnes ikke etter fødselen. De resterende har hovedsakelig vesikoureteral refluks og/eller hydronefrose av varierende alvorlighetsgrad (2). Elektrolyttforstyrrelse er sjeldent og ses primært ved alvorlig nyresvikt. I denne artikkelen omtaler vi to spedbarn som ble innlagt med hyponatremi, hyperkalemi og manglende vektøkning...

12.01.2006: ABC-enheten (Alternative Birth Center) ved Aker universitetssykehus startet opp november 1997. Enheten ble flyttet til Ullevål universitetssykehus mai 2004. En ABC-enhet er en jordmorledet enhet som tilbyr gravide med lav risiko for komplikasjoner individuelt tilpasset omsorg og kontinuitet gjennom integrert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Ideen til denne type enhet kom fra USA (1) via Birth Center i Stockholm (2) og var en reaksjon på den økende medikalisering og teknifisering av den normale fødselen. Ved ABC-enheten søker kvinnen selv om fødeplass. For å få plass må hun være frisk...

12.01.2006: I Norge var keisersnittfrekvensen forholdsvis konstant på 2 % frem til begynnelsen av 1970-tallet for så gradvis å øke til 12 – 13 % på 1990-tallet. Fra 2001 kom det en markant økning til 15 % (2, 3). I tillegg til at keisersnitt på alle typer indikasjon øker, er det sannsynlig at spesielt keisersnitt på indikasjon «eget ønske» og på indikasjon «seteleie til termin» blir brukt oftere enn før uten at det er dokumentert helsegevinster for mor eller barn. Det er store variasjoner (8 – 16 % i 1997) i keisersnittfrekvensen mellom fødeavdelingene i Norge. Årsakene er ukjente, og forskjeller i...

12.01.2006: Fall er et betydelig helseproblem hos eldre og fører ofte til brudd og andre alvorlige skader, særlig hos kvinner (2) –  (4). Rapportert livstidsinsidens av skader forårsaket av fall varierer mellom 22 % og 60 % i ulike populasjoner av eldre (5). Ved undersøkelse av gamle som har falt eller som klager over ustøhet, er det viktig å identifisere dem som har størst risiko for fallskade, slik at forebyggende tiltak kan settes inn. Lite er kjent om i hvilken grad kliniske tester gir samsvarende resultater, og hvorvidt de er bedre egnet enn anamnestiske opplysninger alene til å identifisere...

12.01.2006: Antikoagulasjonsbehandling med warfarin forebygger trombose og emboli ved en rekke tilstander (1) –  (4). Indikasjonsstilling og behandlingsstart skjer oftest ved sykehus, mens den videre gjennomføringen av behandlingen hovedsakelig skjer i allmennpraksis (5). Årlig meldes 40 – 50 dødsfall av warfarinblødninger (6). Legemiddelstatistikk viser en økning i warfarinbruk (7), og det har vært en tendens til å utvide indikasjonene (8) –  (12). Mye forskning er utført på warfarinbehandling (13), men lite i allmennpraksis. Hensikten med denne undersøkelsen var å se på forekomst av warfarinbehandling i...

12.01.2006: Det er hevdet at de fleste leger i klinisk praksis må regne med å pådra seg en klagesak i løpet av yrkeslivet (1). Allmennleger får relativt sett flest klager, og mer enn halvparten av mannlige allmennleger pådrar seg en eller flere klager, de fleste utløst i øyeblikkelig hjelp-situasjoner (2, 3). Det kan imidlertid bero på tilfeldigheter om det fremsettes en klage, og klagesaker kan dermed bli oppfattet som urettferdige. På den annen side bør muligheten for å lære av klager og ev. feil også gjelde for legevirksomhet og slik bidra til kvalitetsutvikling (4). Slik læring krever forutsigbarhet i...

15.12.2005: Bly er et giftig tungmetall som har både akutte og kroniske effekter på helse og miljø. Blyproduksjonen har økt i takt med industriutviklingen, men utslippene er sterkt redusert siden 1980-årene. Dette skyldes i hovedsak overgang til blyfri bensin, men også utslippsreduserende tiltak i industrien. Blyholdig maling i hjemmene har vært en kilde til eksponering hos barn, men forbud mot bestemte blyforbindelser i maling har fjernet problemet i Norge (1). Blyforgiftning forekommer sjelden. I befolkningen skjer den viktigste blyeksponeringen gjennom mage-tarm-kanalen. I dag er de største kildene for...

15.12.2005: Seksuelle overgrep er et stort helseproblem (1) som vi har begrenset kunnskap om (2). Forekomsten av selvrapporterte seksuelle overgrep er undersøkt i ulike populasjoner (3) –  (7), men hva som oppfattes som et overgrep, varierer med kultur og påvirkes av relasjonen mellom offer og overgriper (ramme 1) (8). Ifølge Straffeloven §192 kan den som skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, eller har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, straffes for voldtekt. Det eksisterer fortsatt myter om voldtekt der den...

01.12.2005: Endoskopisk sfinkterotomi av papilla Vateri (papillotomi) er etablert som standardmetode for pasienter med gallegangssteiner, med vellykket steinekstraksjon i over 90 % i større materialer (1) –  (3). Ved samtidig forekommende galleblæresteiner er det vist i noen studier at påfølgende kolecystektomi forebygger komplikasjoner som gallekolikk, akutt kolecystitt eller ny forekomst av gallegangssteiner med kolangitt eller pankreatitt (4, 5). Flere retrospektive studier kan imidlertid vise til få gallesteinsrelaterte komplikasjoner hos pasienter som ble observert uten kolecystektomi (6) –  (10), og...

01.12.2005: Arbeidsbetinget hørselsskade er hyppig forekommende blant støyeksponerte arbeidstakere (1). For å kunne forebygge arbeidsbetinget hørselsskade, er det viktig å ha god informasjon om forekomst. Offshoreindustrien i Norge har i lang tid fokusert på støy som risikofaktor for hørselsskade. Støynivåene er imidlertid fortsatt høye på mange arbeidssteder og ved ulike typer arbeid. Den daglige arbeidstiden offshore er 12 timer, noe som gjør at eksponeringstiden der vil være lengre enn for en normal arbeidsdag på land. Vi vet lite om hva dette betyr for utviklingen av eventuelle hørselsskader...

17.11.2005: Hvert år tar branner livet av omkring 60 mennesker i Norge. Brannvesenet foretar årlig ca. 100 000 utrykninger, og forsikringsselskapene utbetaler erstatninger som nærmer seg 4 milliarder kroner (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). De totale kostnadene er enda høyere, og forebyggende tiltak har derfor hatt høy prioritet. Kjemisk profylakse er én av flere strategier for å minske skadene. Flammehemmende kjemikalier blir i dag inkorporert i et bredt spekter av forbruksvarer, eksempelvis plastprodukter, tekstiler, trevarer, maling, elektriske og elektroniske apparater...

17.11.2005: Ved medfødt hypotyreose er det for lav tyroksinproduksjon. Ubehandlet vil dette føre til hjerneskade. Innføring av nyfødtscreening og igangsetting av behandling med tyroksin få uker etter fødselen har ført til en markert bedre intellektuell utvikling (1), men likevel har oppfølgingsstudier vist noe lavere intelligens hos disse barna sammenliknet med friske kontrollpersoner (2, 3). Årsaken har ikke vært klarlagt. De fleste har ment at det skyldtes en prenatal skade, da alvorlig hypotyreose ved fødselen (målt ved grad av funksjonssvikt i thyreoideakjertelen) har vist seg å være relatert til...

17.11.2005: Melken har en viktig plass i norsk kosthold, samtidig er melk den matvaren små barn hyppigst reagerer på (1). Omtrent 2,5 % av småbarna utvikler allergi eller intoleranse mot kumelkprotein (2). Det er imidlertid flere enn disse som går på melkefri diett – fordi foreldre ofte mistenker at melk er årsak til barnets reaksjoner (3). Undersøkelser av kostholdet til barn med kumelkallergi (4) –  (8) viser endret inntak av fett, protein, riboflavin, niacin, jern, kalsium, kalium, sink, magnesium og fosfat. En norsk undersøkelse (9) tyder på at små barn på melkefri kost kan ha et lavere energiinntak...

03.11.2005: Pasienter med sykdom i både precerebrale arterier og koronararterier har uttalt, generell karsykdom og er vanskelige å behandle. Prevalensen av carotisstenose hos pasienter som opereres med aortokoronar bypasskirurgi er anslått til 8 – 22 % (1, 2), mens opptil 50 % av pasientene med stenose i a. carotis interna har koronarsykdom (3). Slag er den hyppigste komplikasjonen ved aortokoronar bypasskirurgi og rammer ca. 2 % av alle som opereres (4, 5). På den annen side er hjerteinfarkt den vanligste komplikasjonen ved carotisendarterektomi (6, 7). Faren for slag hos pasienter som koronaropereres...

03.11.2005: Nakkeskader med whiplashmekanisme og kronisk nakkeslengsyndrom har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1, 2). Kronisk nakkeslengsyndrom er et omdiskutert begrep, men brukes i praksis om det mangfold av kliniske manifestasjoner som oppstår hos 3 – 5 % av de pasienter som har vært utsatt for nakkesleng. Internasjonalt brukes «whiplash associated disorders» (WAD) grad 0 – 4 for å klassifisere disse pasientene. Kronisk nakkeslengsyndrom tilsvarer grad 1 og 2 på denne skalaen, det vil si pasienter med nakkesmerter med eller uten tegn fra muskel- og skjelettapparatet, men uten nevrologiske funn...

03.11.2005: Behandling av astma er standardisert i internasjonalt godkjente retningslinjer. Retningslinjene forutsetter en analytisk tilnærming til pasienten. Informasjon om pasientene som legen må forholde seg til (her ofte kalt trekk ved pasienten), som funksjonsnivå, forbruk av astmamedisin og objektivt målt lungefunksjon, sammenstilles til en konklusjon om hvilken medikamentell behandling pasienten bør få (1). Legene følger imidlertid ikke alltid retningslinjene når de foretar kliniske avgjørelser. Noen legger mer vekt på pasientens subjektive symptomer, mens andre i større grad kan legge vekt på...

03.11.2005: Ifølge American College of Cardiologys retningslinjer for perioperative kardiovaskulære evalueringer ved ikke-kardial kirurgi vil omkring 25 % av større kirurgiske inngrep hos eldre over 65 år være assosiert med signifikant perioperativ morbiditet og mortalitet (1). Man har antatt at pasienter som gjennomgår perifere vaskulære prosedyrer, har spesielt høy risiko (2). Av de 27 millioner som får anestesi pga. kirurgiske prosedyrer i USA årlig, vil omkring åtte millioner ha kjent koronarsykdom eller koronare risikofaktorer (3). Anslagsvis en million mennesker som gjennomgår ikke-kardial kirurgi...

20.10.2005: For snart 50 år siden beskrev de norske legene Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen en tilstand karakterisert ved lang QT-tid på EKG, og medfødt døvhet som viste autosomalt recessiv arvegang (1). Tilstanden har siden gått under betegnelsen Jervell og Lange-Nielsens syndrom. Noen år senere ble lang QT-tid uten døvhet beskrevet. Denne nedarves autosomalt dominant, og kalles Romano-Wards syndrom (2, 3). I dag vet vi at årsaken til lang QT-tid ved begge tilstandene er en feilfunksjon av kanalproteiner i myocyttene. Ved Jervell og Lange-Nielsens syndrom er også endolymfeproduksjonen i cochlea...

20.10.2005: Epiphysiolysis capitis femoris ble først beskrevet av Ambroise Paré i 1572 (1). Ved epiphysiolysis capitis femoris skjer det en glidning i fysen mellom caput femoris og metafysen. Insidensen er ca. to av 100 000, og gutter rammes noe hyppigere enn jenter (60 %) (2) –  (5). Gjennomsnittsalder ved diagnose er 13,5 år for gutter og 12 år for jenter (2). I de aller fleste tilfeller er årsaken ukjent. Insidensen av bilateral affeksjon er i litteraturen 20 – 80 % (2, 4). Ved lett og moderat epiphysiolysis capitis femoris er behandlingsmålet å unngå ytterligere glidning frem til fysen lukker seg...

20.10.2005: Malign hypertermi er en sjelden og livstruende tilstand som kan fremprovoseres under generell anestesi hos disponerte individer, såkalt malign hypertermi-følsomhet (1). Malign hypertermi-følsomhet er autosomalt dominant arvelig. Den typiske akutte krisen karakteriseres av et alvorlig hypermetabolsk syndrom grunnet ukontrollert utslipp av kalsium i skjelettmuskulatur. Tilstanden utløses av triggerstoffer. Disse er halogenerte inhalasjonsanestetika, som for eksempel halotan og isofluran og det depolariserende muskelrelaksantium suksinylkolin. Malign hypertermi er en fryktet komplikasjon til...

20.10.2005: De hyppigste indikasjonsstillinger for torakoskopisk sympatektomi er i dag uttalt håndsvette (palmar hyperhidrose) og ansiktsrødming. Det har lenge vært kjent at deling av den sympatiske grensestreng i de øvre torakale nivåer kan gi mindre håndsvette, og første gang det ble gjort åpen (transtorakal) sympatektomi var i 1920 (1). Den første torakoskopiske sympatektomi ble utført i 1942 på indikasjon Raynauds fenomen (2), i 1949 på indikasjonen palmar hyperhidrose (3). Effekten på ansiktsrødming ble først rapportert i 1985 (4). En oversikt over torakoskopisk sympatektomi er tidligere presentert i...

20.10.2005: Rusmiddelavhengighet er en sammensatt tilstand hvor evnen til å styre egen atferd i forhold til bruk av rusmidlet har en sentral dimensjon. Dette gjør selvhjelpsgrupper til en interessant mulighet. Anonyme Alkoholikere (AA) er den mest kjente formen for selvhjelpsgrupper. Bevegelsen startet i 1935 (1). Anonyme Narkomane (NA) sprang ut fra AA-bevegelsen 20 år senere. Anonyme Narkomane bruker tilnærmet det samme programmet og fungerer på samme måten som Anonyme Alkoholikere (2). Filosofien i disse gruppene blir uttrykt gjennom de 12 trinn. Disse trinnene består i å innrømme at man har et...