10.08.2006: Type 2-diabetes er en kompleks metabolsk sykdom hvor høyt blodsukker utløses av en kombinasjon av insulinresistens og nedsatt insulinsekresjon (1). Glitazonene (tiazolidindionene) pioglitazon og rosiglitazon er antidiabetiske medikamenter som bindes med høy affinitet til peroksisomproliferatoraktivert reseptor-γ (PPAR-γ) som påvirker gentranskripsjonen (2) og inflammatorisk respons ved gentransrepresjon (3). Studier viser at glitazonbehandling reduserer insulinresistensen, og det er flere rapporter om at bruken av glitazoner til pasienter med type 2-diabetes i monoterapi eller i kombinasjon...

10.08.2006: Helsehjelp til eldre har vært høyt oppe på prioriteringslisten siden de to offentlige prioriteringsutvalgene (Lønning I og II) leverte sine innstillinger i 1987 og 1997 (1, 2). Til tross for dette fant Legeforeningen i en statusrapport i 2001 at mange eldre ikke får tilfredsstillende helsehjelp og omsorg (3). Her blir det sterkt anmodet om at kapasiteten i helsetjenesten til eldre syke må økes øyeblikkelig for å imøtekomme behovene. Rapporten fremhevet behovet for ekstra tid for eldre syke i møtet med helsetjenesten, sammen med behovet for en styrking av samhandlingen mellom de ulike nivåene i...

10.08.2006: Antall eldre med en demenssykdom i Norge er om lag 65 000 og vil øke i årene som kommer (1, 2). Mer enn halvparten bor i eget hjem (2). I tidlige stadier av sykdommen har personer med demens problemer med å utføre sammensatte og kompliserte aktiviteter, som å håndtere post og forstå innholdet i skriftlig materiale. Aktiviteter som er automatiserte, f.eks. evnen til å spise selv, kle seg og gå på toalettet, fungerer lenger. Undersøkelser fra Sverige og Danmark viser at personer med demens som bor hjemme, vanligvis må ha hjelp til innkjøp, ordne opp i økonomiske anliggender og få bistand til å...

10.08.2006: Hvert år får ca. 12 000 nordmenn et akutt hjerteinfarkt (1). Akutt hjerteinfarkt er en viktig årsak til sykelighet og død, spesielt hos eldre pasienter. Hjerte- og karsykdommer utgjorde 39 % av alle dødsfall i Norge i 2003 og var viktigste dødsårsak hos personer over 80 år (2). Gjennomsnittsalder ved akutt hjerteinfarkt i Norge var 72 år i 2000 – en økning med ca. fire år fra 1984 (3, 4). Tidligere studier har vist at både medikamentelt og invasivt behandlingstilbud avtar ved økende alder (3, 5), mens dødeligheten ved akutt hjerteinfarkt øker med pasientens alder (6) –  (8). Ved Sørlandet...

22.06.2006: Uønskede svangerskap er et folkehelseproblem. Det utføres omtrent 14 000 provoserte aborter årlig i Norge (1). I Oslo ser det ut som om kvinner med ikke-vestlig bakgrunn er overrepresentert blant dem som begjærer svangerskapsavbrudd før utgangen av 12. svangerskapsuke (2). En nasjonal plan for forebygging av uønskede svangerskap er utarbeidet (3), men i denne har man i liten grad rettet oppmerksomheten mot kvinner med bakgrunn fra ikke-vestlige land. I Norge er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke hjemlet i abortloven av 1978 (4). Søknad om svangerskapsavbrudd etter 12...

22.06.2006: Den norske mor-og-barn-undersøkelsen (MoBa) er en kohortundersøkelse som nå gjennomføres som en nasjonal dugnad. For å finne årsakene til sykdommer ønsket vi å skape en norsk forskningsdatabank med informasjon av høy kvalitet om 100 000 barn og deres foreldre. Ved å følge foreldrene og barna fremover i tid vil vi kunne lete etter de sentrale elementene i årsakskjedene bak komplekse sykdommer. Utfordringen i en kohortundersøkelse er å samle inn så mye og så variert eksponeringsinformasjon som mulig i tiden før klinisk sykdom er påvist, for så i neste runde fange inn flest mulig sykdomsutfall...

22.06.2006: Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en sikker, rasktvirkende og effektiv behandling av alvorlige affektive lidelser (1). Bruken varierer betydelig mellom land, regioner og hospitaler (2). Retterstøl skrev i 1982 at det var påfallende at bruken var såpass beskjeden som den var i Norge (3). Behandlingsformen er i dag en integrert del av psykiatrisk praksis i Canada, USA, Storbritannia og Skandinavia, men vi mangler dokumentasjon om anvendelsen i Norge de siste 30 årene. Denne artikkelen er et forsøk på å imøtekomme noe av dette behovet. Behandlingsmetoden ble introdusert i slutten av 1930-årene og...

22.06.2006: Legemiddelbehandling kan beskrives som en kjede fra utredning, diagnose og forskrivning til pasientens bruk og senere oppfølging. Apotekfarmasøytene er siste ledd i legemiddelkjeden før pasientene selv eller omsorgspersoner overtar ansvaret for medisineringen (1, 2). Farmasøyter skal ifølge forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek foreta en vurdering av reseptene, gi legemiddelbrukerne informasjon og veiledning i tilknytning til reseptekspedisjonene og derved bidra til rasjonell legemiddelbruk. I henhold til lov om apotek skal resepter for øvrig ekspederes «nøyaktig...

08.06.2006: Ca. to tredeler av alle som legges inn i en generell kirurgisk avdeling, er øyeblikkelig hjelp-pasienter, og en stor del av disse er pasienter med akutte buksmerter. Vanlige årsaker til akutte buksmerter er akutt appendisitt, gallesteinssykdom, akutt pankreatitt, tarmobstruksjon, perforerte viscera, divertikulitt, nyrekolikk og ikke-spesifikk smerte. Enkelte tilstander betinger rask kirurgisk intervensjon, mens andre krever utredning for å utelukke malign lidelse som årsak til buksymptomene. Hos pasienter over 50 år er årsaken en bakenforliggende malign gastrointestinal lidelse i 10 % av...

08.06.2006: I Norge har det i perioden 1953 – 2003 vært en stabil årlig insidens av kreft i spiserøret, med to til fire tilfeller per 100 000 for menn og ett tilfelle per 100 000 for kvinner (1). Dysfagi er det vanligste symptom, dernest vekttap og smerter (2). Dysfagi opptrer først når passasjen i oesophagus er redusert med 50 – 75 % (3). På diagnosetidspunktet har sykdommen som følge av dette oftest lokal spredning. Prognosen er dårlig, med en femårsoverlevelse på 5 – 10 % (4). Palliativ kirurgisk behandling er forbundet med høy sykelighet og dødelighet og gjøres derfor i liten grad. For mange pasienter...

25.05.2006: Autisme er en alvorlig utviklingsforstyrrelse med livslang varighet. Tilstanden innebærer svekket evne til sosial interaksjon, svekket evne til å forstå og ta del i verbal og ikke-verbal kommunikasjon samt snever og repetitiv atferd. Flere gutter enn jenter får en slik diagnose. Syndromet kommer til syne i tidlig barnealder, og symptomene oppfattes som uttrykk for en primær nevrobiologisk dysfunksjon i et eller flere ennå uidentifiserte systemer i hjernen. Genetiske komponenter spiller sannsynligvis en vesentlig rolle, men etiologien er ennå ikke klarlagt (1). Typisk barneautisme forekommer...

25.05.2006: Synspunktene til pasientene om deres erfaringer og tilfredshet med helsetjenesten er en nødvendig del av kvalitetsforbedringsarbeid og evaluering av helsetjenesten (1, 2). Dette måles ofte ved hjelp av spørreskjemaer til selvutfylling enten blant inneliggende pasienter eller sendt i posten etter utskrivning (3). Spørreskjemaer er en viktig informasjonskilde i kvalitetsforbedringsarbeid på lokalt nivå (4), i poliklinikker (5) og i evalueringer av tilbudet til døgnpasienter (6) også innen psykisk helsevern. Mål for pasienterfaringer og tilfredshet er i Norge blitt benyttet til å evaluere...

25.05.2006: Pasienterfaringsstudier er utbredt og brukes som en av flere kilder for å evaluere kvaliteten på helsetjenesten (1) –  (3). I Norge benyttes pasienterfaringer som nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten (4), og fra og med 2004 er pasientenes vurdering av tjenestene i psykisk helsevern inkludert. En viktig utfordring for pasienterfaringsstudier er metodologiske problemer, inkludert lav svarprosent og måleinstrumenter med svak kvalitetsdokumentasjon (1, 2, 5). Studier innen psykisk helsevern er ikke noe unntak (6) –  (8). I Norge finnes flere validerte...

11.05.2006: 30.9. 2004 trakk legemiddelfirmaet Merck den selektive cyklooksygenase-2-hemmeren (COX-2-hemmeren) rofecoxib (Vioxx) fra verdensmarkedet pga. kardiovaskulære bivirkninger (1). Det var den da upubliserte APPROVe-studien som hadde vist at midlet gav betydelig økt risiko for trombotisk sykdom (2). Helt fra 2000 var det meldt om økt forekomst av kardiovaskulære bivirkninger ved bruk av COX-2-hemmere (3) –  (5) uten at dette medførte mer restriktiv bruk (6). I Norge ble COX-2-hemmere gjenstand for generell refusjon, men med skjerpede refusjonskriterier sammenliknet med tradisjonelle ikke-steroide...

11.05.2006: Homolog blodtransfusjon kan medføre ei rekke komplikasjonar, bl.a. infeksjonsrisiko (HIV, hepatitt), immunisering (antistoff mot erytrocyttar og leukocyttar) og transfusjonsreaksjonar. I tillegg er tilgang på blod avgrensa, spesielt ved sjeldne blodtypar. Dette er grunnen til at autotransfusjon, som er transfusjon av pasientens eige blod, har fått stadig større merksemd. Føremålet med studien var å samanlikne behov for homolog blodtransfusjon med og utan bruk av maskinell autotransfusjon under implantasjon av primær totalprotese i hofte. Vi ynskte i tillegg å undersøke om oppsamling av blodig...

11.05.2006: Små, ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer er vanlig – i obduksjonsmaterialer er det rapportert en forekomst på 8 – 25 % (1). Endokrint aktive hypofyseadenomer er langt sjeldnere, men disse oppdages vanligvis tidligere på grunn av hormonoverproduksjon. Hypofysen skiller ut hormoner som regulerer blant annet vekst, reproduksjonsevne og metabolisme. Overproduksjon av veksthormon gir akromegali eller gigantisme. Prolaktinomer gir amenoré og galaktose hos kvinner, tap av libido, impotens, hypogonadisme og gynekomasti hos menn. Tumor med overproduksjon av adrenokortikotropt hormon (ACTH) gir...

11.05.2006: Et traumeteam bør ta imot alvorlig tilskadekomne når de ankommer sykehuset (1) –  (5). En undersøkelse fra 2001 viste at 27 av 52 norske traumesykehus hadde et slikt team, men bare ved 19 var det utarbeidet retningslinjer for aktivering av traumeteamet (6). Slike retningslinjer skal balansere to hensyn. Man tilstreber å begrense «undertriage», dvs. sikre at tilstrekkelige ressurser er tilgjengelige uten tidstap for pasienter med truet respirasjon eller sirkulasjon, slik at man ikke mister en potensiell behandlingsgevinst. Samtidig søker man å begrense «overtriage», fordi aktivering av...

27.04.2006: Cøliaki er en kronisk inflammatorisk sykdom i tynntarmen utløst av gluten hos genetisk disponerte individer. Ved biopsi ses karakteristiske histologiske forandringer i mucosa med villøs atrofi, krypthyperplasi, samt økt infiltrasjon av inflammatoriske celler i lamina propria og i epitelet (1). I klassiske tilfeller vil cøliaki manifestere seg med diaré, vekttap, malabsorpsjon samt mineral- og vitaminmangel (2, 3). Mange pasienter opplever abdominale smerter, meteorisme, borborygmi og dyspepsi. Enkelte pasienter kan også ha cøliaki i mange år uten at det gir nevneverdige symptomer til tross for...

27.04.2006: Pasienter med lett hodeskade har Glasgow Coma Scale skåre 14 eller 15 ved klinisk undersøkelse (2). Håndteringen og observasjonen i akuttfasen har som siktemål å avdekke, og derved hindre, utvikling av alvorlig intrakranial komplikasjon, særlig blødning. De fleste unngåelige dødsfall etter hodeskader skyldes at klinisk forverring etter tilsynelatende mindre alvorlig skade ikke oppdages i tide (3). Det viktigste ved håndteringen i akuttfasen er derfor at man har rutiner som er egnet til å avsløre slik forverring. Bevissthetstap etter skaden, redusert bevissthetsnivå ved undersøkelsen...

06.04.2006: Nesten alle cellene i kroppen vår har en iboende rytme, en periode på cirka et døgn. Vi kaller dem derfor cirkadianske (av latin circa + dies). Populært blir de mekanismene som styrer de cirkadianske rytmene, ofte kalt biologiske klokker (1), noe som også peker på at de blir brukt til å definere tiden for biologiske organismer. Det store flertallet av levende vesener har cirkadianske rytmer – også enkeltceller. Enkelte cyanobakterier (men ikke eubacterium) har cellulære funksjoner som er cirkadianske (2, 3). Lyset spiller en utrolig viktig rolle for disse rytmene. Men også organismer som lever...

06.04.2006: D-vitaminet finnes i nesten hele plante- og dyreriket. Man vet ikke når det oppstod, men det fantes i tidlige fytoplankton og diatomiske livsformer for mer enn 750 millioner år siden. Det absorberer stråling i samme bølgelengdeområde som proteiner og DNA, og kan ha fungert som en slags solbeskyttelse. I planter lages vitamin D₂ av ergosterol, mens i dyr lages vitamin D₃ når ultrafiolett stråling i bølgelengdeområdet under 300 nm (UV-B) absorberes av 7-dehydrokolesterol i huden. Dyr med pels skiller faktisk ut denne forløperen for kolesterol i svetten. Solstråling omdanner den til vitamin D₃...

06.04.2006: Urinveisinfeksjoner er blant de mest vanlige infeksjoner og bidrar til en stor del av antibiotikaforbruket i Norge. For å optimalisere den empiriske bruken av antibiotika ved urinveisinfeksjoner er det viktig å kjenne til etiologi og resistensmønster for de mikrober som hyppigst er årsak til urinveisinfeksjoner. Graden av resistens varierer fra land til land og endres over tid innen samme område, blant annet som følge av seleksjonspresset fra antimikrobielle midler (1). Vi har tidligere publisert data om bakteriell etiologi og antimikrobiell følsomhet ved urinveisinfeksjoner hos pasienter...

06.04.2006: Tularemi er en sjelden zoonose som forårsakes av den gramnegative bakterien Francisella tularensis. Sykdommen forekommer årvisst i Norge. Den er tidligere hyppigst beskrevet i de nordlige og midtre fylker (1), men er i økende grad blitt rapportert på Østlandet og Sørlandet (2, 3). Vanligste form er ulceroglandulær tularemi. En klinisk variant av sykdommen kan manifestere seg med sår hals, feber, hodepine og cervikal lymfadenitt (4). Dette er relativt vanlige symptomer i en normalbefolkning, derfor kan det på klinisk grunnlag være vanskelig å identifisere tularemi som en definert årsak. Korrekt...

06.04.2006: Hvordan sykehusene bør ledes og hvilke faglige kvalifikasjoner som bør ligge til grunn for å lede sykehusavdelinger, har vært gjenstand for en rekke utredninger og diskusjoner de senere år. Både i Norge og andre land har spørsmål om ledelse vært nøkkelspørsmål i debatten om bedre og mer effektive sykehus (1, 2). I forbindelse med budsjettbehandlingen i 1996 bad Stortinget Regjeringen om å sørge for at sykehus la til grunn enhetlig ledelse på alle nivåer. En medvirkende årsak til at Stortinget tok opp dette spørsmålet, var en opprivende konflikt ved Rikshospitalet i 1995 (3). Enhetlig ledelse...

23.03.2006: Prostatakreft er den hyppigste kreftform blant menn i Norge, med over 3 000 nye tilfeller per år (1). I 2003 ble prostatakreft registrert som underliggende dødsårsak hos 1 070 menn. En stadig større andel av de nye tilfellene blir oppdaget i et tidlig sykdomsstadium. For prostatakreft oppdaget i tidlig stadium finnes det to standard terapiformer med helbredende målsetting: radikal prostatektomi og strålebehandling med høye doser. Det finnes imidlertid ingen metodologisk gode randomiserte studier med adekvat statistisk styrke der man har sammenliknet overlevelsen de to behandlingsformene...

23.03.2006: Fulminant leversvikt forekommer sjelden. Pasientene må vurderes med tanke på levertransplantasjon. Malign leversykdom kan føre til fulminant svikt, og denne muligheten må utelukkes før pasientene påmeldes venteliste for transplantasjon. I perioden 1995 – 2002 ble fire pasienter med fulminant leversvikt forårsaket av malign leversykdom innlagt ved Medisinsk avdeling, Rikshospitalet. Vi presenterer pasientene for å belyse symptomer, diagnostikk og sykdomsutvikling. De første symptomene var uspesifikke – magesmerter, asteni og kvalme. Sykdomsforløpet var dramatisk, og alle pasientene døde kort...

09.03.2006: Transfettsyrer dannes ved delvis (partiell) herding (hydrogenering) av umettede fettsyrer i plante- og fiskeoljer eller ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer og i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau (1). Umettede fettsyrer i transform har en mer utrettet struktur enn tilsvarende cis-fettsyrer, og får derved egenskaper liknende mettede fettsyrer. Det var mye oppmerksomhet om helseskadelige effekter av transfettsyrer i første halvdelen av 1990-årene internasjonalt (2, 3), Norden...

09.03.2006: Pasienter med brystsmerter utgjør en betydelig andel (5 – 8 %) av de akutte innleggelsene ved en medisinsk avdeling, og mange kan sendes hjem etter noen timers observasjon (1) –  (3). Det er også vist at en enkel vurdering i akuttmottaket med ett sett blodprøver og et enkelt EKG ikke er tilstrekkelig. 2 – 8 % av de pasientene som sendes ut etter en slik kortvarig vurdering, viser seg senere å ha ustabil angina pectoris eller hjerteinfarkt (2, 4) –  (6). En observasjonspost eller «brystsmerteenhet» anses derfor som et viktig tiltak i behandlingen av pasienter med brystsmerter (4, 7) –  (12)...

09.03.2006: Diabetes mellitus er en fellesbetegnelse for type 1-diabetes, som er en insulinmangelsykdom (de insulinproduserende cellene i pancreas er ødelagt via en autoimmun prosess), og type 2-diabetes som kjennetegnes ved nedsatt insulinsensitivitet og redusert insulinsekresjon. Prevalensen (utbredelsen) av type 1- og type 2-diabetes er økende, både globalt og nasjonalt. I Norge er salget av legemidler til behandling av diabetes mellitus, målt i definerte døgndoser, mer enn doblet i løpet av siste tiårsperiode. Omsetningen i 2004 var på nær 380 millioner kroner (utsalgspris fra apotek) (1). Økt...

09.03.2006: Helsekostmarkedet er i kraftig vekst i vestlige land (1), og kreftpasienter møter påstander fra mange ulike hold om at produkter fra dette markedet er nyttige for dem. I en kanadisk studie ble for eksempel en brystkreftpasient anbefalt 33 ulike produkter fra 34 helsekostbutikker (2). Det finnes få studier der man spør kreftpasienter primært om bruken av produkter fra helsekostmarkedet. I generelle studier om komplementær og alternativ medisin ved kreft oppgis det derimot ofte at urter og vitaminer er blant de vanligste behandlingsformene (3). 20 % av kreftpasientene i en norsk studie brukte...