20.05.2000: Kontaktallergiske reaksjoner (type IV-reaksjoner) som bivirkning av dentale materialer forekommer, men er sjeldne. Munnslimhinnen synes generelt mer resistent mot slike reaksjoner enn huden (1). Både anatomi og lokalt miljø skiller hud og slimhinne. I munnslimhinnen er det ikke hornlag (unntatt tannkjøtt og den harde gane) med barrierefunksjon og lagringskapasitet. Der er ingen lipidsekresjon, men i stedet en kontinuerlig salivaflom som vasker bort fremmede substanser. Det er ukjent om disse forskjellene er relevante som forklaring på den svært sjeldne forekomst av kontaktallergiske reaksjoner...

10.05.2000: På verdensbasis er ovarialcancer den sjette vanligste kreftformen blant kvinner, og fører til ca. 100 000 dødsfall årlig (1, 2). I den vestlige delen av verden er mortaliteten av ovarialcancer høyest blant de gynekologiske kreftformene. I 1996 ble det diagnostisert 470 nye tilfeller i Norge, og 331 kvinner døde av sykdommen (3, 4). Sannsynligheten for at en kvinne skulle utvikle ovarialcancer i løpet av sin levetid var 1,8 % i perioden 1988 – 92 (5). Det er spesielt de eldre kvinnene som rammes. I perioden 1989 – 93 var medianalderen 65 år (6). I samme periode ble 28 % av tilfellene...

10.05.2000: Preeklampsi oppstår i svangerskapet og går over etter fødselen. Diagnosen forutsetter at både hypertensjon og proteinuri er til stede. Ødem er vanlig, men er ikke nødvendig for å stille diagnosen. Preeklampsi kan utvikles tidlig i svangerskapet og er da ofte ledsaget av redusert fostervekst. Sykdomsforløpet er vanskelig å forutsi og tilstanden kan forverre seg raskt. Hos noen pasienter oppstår komplikasjoner med lever-, nyre-, eller hjerneskade. Vi gir en oversikt over preeklampsi som omfatter definisjon, epidemiologi, klassifikasjon, diagnose og behandling. Definisjoner Preeklampsi er en...

30.04.2000: De siste par tiår har den perinatale overlevelsen blant barn med fødselsvekt< 1 500 g økt betydelig, spesielt gjelder dette barna med fødselsvekt< 1 000 g. Man regner nå med en overlevelse på 50 – 70 % for barn med fødselsvekt< 1 000 g, og tilsvarende 50 – 79 % overlevelse for barn med svangerskapsalder på 25 uker (1 – 3). Den økte overlevelsen har vært ledsaget av en redsel for en økning av nevrologiske følgetilstander hos barna som vokser opp. Når det gjelder alvorlige nevrologiske funksjonshemninger, som cerebral parese, alvorlig mental retardasjon og blindhet, har man ikke funnet...

20.04.2000: In the absence of science, opinion prevails (1) Både psykiatriens og den somatiske medisinens historie inneholder mange eksempler på behandlingsmetoder som ikke bare har vært fullstendig uvirksomme, men også til tider farlige (2). Mangel på vitenskapelig dokumentasjon både av effekt og bivirkninger er et karakteristisk fellestrekk ved dem alle. I løpet av de senere år har behandlere, myndigheter, forsikringsselskap, pasienter og den generelle offentlighet i økende grad begynt å stille spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for behandlingsmetodene innenfor de fleste klinisk-medisinske...

10.04.2000: Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) utførte i 1997 en studie av forekomst av antistoffer mot hepatitt C-virus i et tilfeldig utvalg av gravide kvinner i Norge. Resultatene tydet på at prevalens av hepatitt C-virusinfeksjon blant disse kunne være høyere enn tidligere antatt (estimert til 0,7 %) (1). På denne bakgrunn oppnevnte Smittevernrådet ved Folkehelsa et utvalg med mandat å utrede spørsmål knyttet til vertikal overføring av hepatitt C-virusinfeksjon. Siden dette er et spørsmål som kan ha generell interesse, er utvalgets utredning forkortet og omarbeidet for Tidsskriftets lesere...

30.03.2000: Peri- og postmenopausale kvinner blir i økende grad konfrontert med spørsmålet om de skal starte med postmenopausal hormonsubstitusjonsbehandling for klimakteriske plager og profylaktisk for osteoporose, demens og hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsak hos voksne kvinner. Derfor har kunnskap om gunstige kardiovaskulære effekter av postmenopausal hormonsubstitusjon bidratt til voksende interesse for en behandling med en potensielt stor helsegevinst. I denne artikkelen belyses effekten av postmenopausal hormonsubstitusjon på lipidnivåer. Vi omtaler også nyere...

30.03.2000: Hjerneslag er den tredje viktigste dødsårsak og en av de viktigste årsaker til alvorlig funksjonshemning i Norge. Ca. 15 000 mennesker rammes årlig av hjerneslag (1). Mens subaraknoidalblødning og intracerebrale blødninger utgjør ca. 14 % av alle hjerneslag, regner man med at de resterende skyldes hjerneinfarkt (1). Behandlingstilbudet i den akutte fasen av hjerneslag har vært begrenset. Behandling ved hjerneblødning vil ikke bli drøftet nærmere her (2), idet man vil konsentrere fremstillingen om behandling av iskemisk hjerneslag/hjerneinfarkt. Ved hjerneinfarkt har man prøvd ut forskjellige...

30.03.2000: Basert på Audun E. Berstads prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, selvvalgt emne, Universitetet i Oslo 16.11. 1998 Økning av allergiske sykdommer Det har vært en dramatisk økning av allergiske sykdommer i den vestlige verden de siste 30 – 40 årene, hvor opptil 30 % av befolkningen i enkelte land kan manifestere atopisk allergi i løpet av barneårene (3 – 5). Av de allergiske barna kan en tredel ha symptomer på eksogen astma (4). Denne markerte økningen blir ikke forklart ved endrede diagnostiske kriterier (5). Forekomsten av allergiske sykdommer varierer svært mye fra ett land til et...

20.03.2000: Kirurgisk tumorreduksjon Teoretiske fordeler med tumorreduserende kirurgi (fjerning av så store tumormasser som mulig) ble først diskutert av Griffiths (7). Ved å fjerne store tumormasser tar man vekk deler av tumor med dårlig blodforsyning som ellers ville ha fått utilstrekkelige doser med cellegift (7 – 13). Andre forfattere mener at reduksjon av størrelsen på tumor fører til at en større del av cellene i hvile (eller ikke-prolifererende fase) går over til aktiv celledeling, med den følge at følsomheten for cellegift øker (8). I tillegg er den spontane mutasjonshastigheten til en tumor som...

20.03.2000: Sinus tarsi-syndrom ble først beskrevet av O"Connor i 1958 (1). Han beskrev vedvarende smerter i bakfoten blant pasienter som hadde hatt ankeldistorsjoner, spesielt supinasjonstraumer. Han fant posttraumatiske forandringer i sinus tarsi, som er en forlengelse lateralt av canalis tarsi. Subjektivt kjenner pasienten diffuse smerter langs lateralsiden av foten og har en følelse av ankel- instabilitet, spesielt ved gange på ujevnt underlag. Konvensjonell røntgenundersøkelse av ankel- og subtalarleddene, selv med stressopptak, vil som regel ikke vise patologiske forandringer. Subtalar artrografi er...

10.03.2000: Sykestuen er en institusjon som er hjemlet i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus. Sykehusloven definerer sykestuer slik: «Medisinsk institusjon som gir pasienter opphold for å undersøke om innleggelse i sykehus bør finne sted, eller for enklere behandling som ikke hensiktsmessig kan foretas i sykes hjem, men som ikke gjør innleggelse i sykehus nødvendig.» I sin landsdekkende studie fra 1986 fant Mamen & Nylenna at man ved sykestuene tok hånd om et bredt spekter av oppgaver, at oppholdene var korte og at innleggelsene sannsynligvis erstattet et sykehusopphold i over 40 % av tilfellene (1). I...

10.03.2000: Med utgangspunkt i erfaringer og resultater fra sykestuedrift i Nordkapp kommune (1) og fra en studie av sykestuer fra Finnmark i 1990-årene (2) vil vi i denne artikkelen drøfte sykestuenes nytteverdi i fremtidens helsetjeneste. Faglig kan sykestuemodellen defineres som en «halvannenlinjetjeneste» (3), som i hovedsak omfatter pre- og posthospital observasjon, behandling av enklere øyeblikkelig hjelp-tilstander der pasienten ellers blir innlagt i sykehus, rehabilitering etter sykehusbehandling og omsorg ved livets slutt. Sykestuene er i dag vanligvis organisert som små sengeenheter ved sykehjem...

10.03.2000: Utviklingen av perkutan transluminal koronar angioplastikk (PTCA) har på mange måter revolusjonert behandlingen av angina pectoris og er i dag den mest anvendte invasive behandlingsform for koronar hjertesykdom. Siden PTCA ble introdusert i Norge i 1981 har det skjedd en enorm utvikling av ulike perkutane kateterbaserte teknikker, og antallet prosedyrer har økt betydelig. I 1997 ble det i Norge utført ca. 3 800 PTCA-prosedyrer og ca. 3 000 aortokoronare bypassoperasjoner (ACB). I over 90 % av tilfellene lykkes man i å åpne det stenoserte/okkluderte kar ved PTCA (1). Hovedproblemet har hele...

28.02.2000: Barn med hyperkinetiske forstyrrelser (minimal brain dysfunction, MBD, attention deficit/hyperactivity disorder, AD/HD) har en nevrobiologisk betinget utviklingsforstyrrelse (1, 2). Moderne bildeteknikk har påvist avvik i prefrontale baner i hjernen ved AD/HD (PET-SCAN og SPECT) (3). Tilstanden gir økt risiko for å utvikle lærevansker og psykiske tilleggstilstander som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Utviklingen av slike sekundærtilstander øker gradvis med økende alder, og synes mer påvirket av barnets psykososiale miljø enn av selve grunnlidelsen (4). Oppfølgingsstudier fra de...

28.02.2000: Med insomni mener vi en utilstrekkelig eller inadekvat søvn som resulterer i nedsatt funksjonsnivå på dagtid i form av tretthet, humørsvingninger og redusert yte- og konsentrasjonsevne. Insomnien kan bestå av innsovningsproblemer, urolig nattesøvn og/eller tidlig morgenoppvåkning, eller at søvnkvaliteten er dårlig. Flere undersøkelser, både i Norge og i utlandet, viser at rundt en tredel av den voksne befolkning plages av søvnvansker i perioder (1 – 3). Kronisk insomni, dvs. søvnvansker ofte eller hver natt over lengre tid, rapporteres hos ca. 10 % (2, 3). Blant pasienter i allmennpraksis er...

20.02.2000: Det var tidligere liten oppmerksomhet omkring barns behov ved sykehusopphold. Det var faktisk en utbredt holdning blant helsepersonell at barn hadde det best på sykehuset uten at foreldrene var hos dem; de hadde så lett for å gråte og bli urolige når foreldre kom og gikk. Forskriften om barn på sykehus (1) kom som en videreføring av daværende Sosialdepartementets retningslinjer for barn i sykehus (2) fra 1979. Forskriften ble utarbeidet i Sosialdepartementet i samarbeid med flere interesseorganisasjoner. Med hjemmel i sykehusloven ble forskriften sendt til landets sykehus og fylkesleger første...

20.02.2000: Ignaz Semmelweis (1818 – 65) demonstrerte for over 150 år siden at håndvask var viktig i forebygging av nosokomiale infeksjoner og indirekte for dødeligheten av disse. Hans arbeid for å implementere håndvask med klorkalkvann i den kliniske hverdagen ble møtt med total ignoranse blant hans legekolleger. Berettiget, men meget udiplomatisk, betegnet han sine uopplyste kolleger som mordere (1), noe som startet tradisjonen med å konfrontrere alle helsearbeidere med det ansvaret de har for hygienen i pasientrelatert arbeid. Denne tradisjonen videreføres i dag av hygienepersonell ved sykehusene...

10.02.2000: Historikerne er ikke enige om når de første influensapandemiene oppstod. Den første sikre beskrivelsen stammer imidlertid fra 1510 (1). Etter 1510 er det konstatert 17 pandemier eller verdensomspennende epidemier av influensa. Disse oppstod i 1557, 1580, 1593, 1729, 1732, 1762, 1782, 1788, 1830, 1833, 1836, 1847, 1889, 1918 (spanskesyken), 1957 (asiasyken), 1968 (Hongkong-syken) og 1977 (russerinfluensaen). Ikke alle pandemiene spredte seg til Norge. Før 1830 har vi kun opplysninger om at dette skjedde i 1510 og 1729. Alle pandemiene på 1800- og 1900-tallet – med unntak av den i 1833 – nådde...

30.01.2000: Det offentlige bildet av prostitusjon her i landet utgjøres av voksne kvinner som selger og menn som kjøper sex. Disse kvinnene er beskrevet som preget av vanskelige oppvekstforhold, mange har opplevd seksuelle overgrep og mange har problemer med misbruk av alkohol og narkotika (1 – 4). En undersøkelse av yngre voksne i drift i Oslo avdekket at 22 % av de unge mennene noensinne hadde prostituert seg, mens det tilsvarende tallet for kvinner var 61 % (5). Bretteville-Jensen & Sutton (6) fant tilsvarende at halvparten av de kvinnelige misbrukerne som oppsøkte sprøytebussen i Oslo hadde...

30.01.2000: Norge er et av de få land i verden som rutinemessig tilbyr gravide screening for infeksjon med humant immunsviktvirus (HIV) (1). AIDS ble første gang diagnostisert i 1983 i Norge (2). Prevalensen av HIV-infeksjon hos gravide har hele tiden vært lav, og var i 1997 0,04 per 1 000. Den har i 1998 økt til 0,06 per 1 000, men vi vet ikke om det er en varig tendens (3). Blant 67 100 gravide/abortsøkende undersøkt i 1997, ble tre nye HIV-positive oppdaget. Prevalensen av HIV-infeksjon i Norge synes å være relativt stabil på grunnlag av screeningprogrammer (gravide, rekrutter og blodgivere) (4)...

20.01.2000: Basert på en artikkel publisert i Psychiatric Services 1999 (1) Fra slutten av 1970-årene har de store psykiatriske institusjonene i Norge blitt nedbygd eller nedlagt. Målsettingen har vært å bedre pasientenes livskvalitet ved å tilby desentralisert omsorg og behandling, med vekt på normalisering og integrering i samfunnet (2). Tidligere undersøkelser tyder på at langtidspasienter som har flyttet ut, stort sett får et bedre liv utenfor institusjon. Det er få som ønsker å flytte tilbake, til tross for at mange opplever manglende støtte i hverdagen og savn av arbeid og meningsfylte daglige...

20.01.2000: Psykiatrisk vakttjeneste er en seksjon ved Oslo Legevakt som er bemannet med 35 leger, hvorav ca. to tredeler er spesialister i psykiatri, og 22 spesialsykepleiere. Alle har dette som ekstrajobb. Psykiatrisk vakttjeneste har åpent hverdager kl 16 – 24, i helgene og på helligdager kl 8 – 24. Pasienter trenger ikke henvisning for å komme til vakttjenesten, som er en del av førstelinjetjenesten. Et liknende tilbud finnes i Bergen (1). Psykiatrisk vakttjeneste har eksistert i 20 år. Man har der lang erfaring med akutte innleggelser av psykiatriske pasienter i Oslos akuttpsykiatriske avdelinger. I...