20.06.2002: Tabell  1 Kriterier for bidrag til behandling i utlandet (forskriftens § 2) Bidrag kan etter søknad ytes når behandling i Norge ikke kan gis etter akseptert metode på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Manglende kapasitet ved norske sykehus gir ikke grunnlag for bidrag Tabell  2 Antall saker og utfall 1999 2000 2001 Totalt Antall innkomne saker 86 53 56 195 Antall vedtatte saker 68 66 50 184 Antall innvilgelser 8 (12 %) 4 (6 %) 9 (18 %) 21 (11 %) Antall avslag 60 (88 %) 62 (94 %) 41 (82 %) 163 (89 %) Tabell  3 Innvilgede saker med kortfattet begrunnelse Saker (tilstand og tiltak)...

30.05.2002: Å avsløre tidlige stadier av brystkreft ved hjelp av røntgenundersøkelse av utvalgte grupper kvinner fører ikke til nedsatt dødelighet av brystkreft i forhold til en kontrollgruppe som ikke er screenet (1). Når man mottar et slikt budskap, kan man spørre: Hva er sannsynligheten for at påstanden er korrekt? Sannsynlighetsteoretikeren Thomas Bayes (2) la på 1700-tallet det teoretiske grunnlaget for å svare på dette spørsmålet, men spørsmålet har intet enkelt svar. Bakgrunn For snart hundre år siden innførte statistikeren R.A. Fisher (3) begrepet p-verdi. P-verdien er sannsynligheten, beregnet...

20.05.2002: Miljøutviklingens følger for naturens bærekraft og menneskets helse har lenge stått høyt på dagsordenen (1). Ansvaret for et helsefremmende miljø ligger i hovedsak utenfor medisinen. Men det er også argumenter for at legene bør engasjere seg (2 – 5): – Kliniske realiteter: En rekke sykdommer og helseplager har sin hele eller delvise årsak i miljøet (6, 7). Globale miljøendringer nedfeller seg også lokalt og påvirker de hjemlige epidemiologiske og kliniske bildene (8). Ubegrunnet miljøfrykt (environmental hypochondria) er også en del av den kliniske virkelighet (9, 10). Derfor bør legene være...

10.05.2002: Rusavhengighet og behandling av narkomane står sentralt i den offentlig helsedebatt. Særlig hyppig diskuteres innsats rettet mot barn og unge i den hensikt å forhindre rekruttering av nye misbrukere, rusfrihet som generell målsetting, ev. etter behandling i institusjon med påfølgende ettervern, legemiddelassistert rehabilitering (LAR), om nødvendig som livslang behandling, og kapasitetsbegrensningen i offentlig godkjente rehabiliteringsprogrammer. Rusavhengige med meget lang sykehistorie og med tilbakefall under eller etter behandling i institusjon eller programmer for legemiddelassistert...

10.05.2002: Døgnkontinuerlig samvær mellom mor og barn i barselavdelingen inngår som ett av de ti trinn for vellykket amming som danner grunnlaget for WHO/UNICEFs BabyFriendly Hospital Initiative (1 – 3). Døgnkontinuerlig samvær legger til rette for at barnet kan få bryst når det har behov for det, såkalt selvregulering. Dersom de nyfødte oppholder seg på egne barnestuer om natten, kan dette forstyrre selvreguleringen og gi økt risiko for bruk av unødig erstatningsnæring. Sykehusrutiner der mor og barn gis anledning til 24-timers samvær har imidlertid ført til kritiske spørsmål om kvinnene opplever...

30.04.2002: Antidoter kan defineres på flere måter. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i WHOs definisjon av antidoter som legemidler som primært benyttes for å motvirke de toksiske effektene av forgiftningsagenser (1, 2). Antidoter er en viktig del av forgiftningsbehandlingen og gis til omtrent 20 % av forgiftede personer (3). Det finnes antidoter mot en rekke forgiftningsagenser. Det er viktig at sykehusene har disse på lager, slik at hensiktsmessig behandling kan gis i tide. Den økte frykten for internasjonal terrorisme, hvor også ”toksisk terror” med nervegass er aktuelt, har ytterligere...

30.04.2002: Det er i dag enighet om at risikoen for tidlig død blant personer med epilepsi er 2 – 3 ganger høyere enn i normalbefolkningen (1). Cockerell og medarbeidere (2) fant i en sju års oppfølgingsstudie av nydiagnostiserte epilepsipasienter fra allmennpraksis en standard mortalitetsrate (SMR) på 3,0 for pasienter med sikker epilepsi og på 2,5 for pasienter med mulig epilepsi. Mortaliteten var høyest de første årene etter at diagnosen ble stilt. Mortalitetsraten var 1,6 ved idiopatisk epilepsi og 4,3 ved symptomatisk epilepsi. Hos pasienter med epilepsi forårsaket av medfødte cerebrale misdannelser...

20.04.2002: Venøs tromboembolisme er en vanlig sykdom, med en insidens på ca. én per 1 000 personår (1, 2). Til tross for ny kunnskap om risikofaktorer og patogenese i de senere år (1, 2) har warfarinbehandlingen vært omtrent uendret i flere tiår. Hensikten er å hindre videre trombosering, lungeemboli og posttrombotisk syndrom. Warfarinbehandling medfører blødningsrisiko, og er den hyppigste årsak til fatale og livstruende legemiddelbivirkninger innrapportert til Statens legemiddelverk (3). For pasienter som deltar i kliniske studier, er risikoen for alvorlig blødning ca. 3 % per år, for fatal blødning er...

10.04.2002: Hypertensjon er den faktor som i størst grad bestemmer progrediering av nyreskade og nyresvikt (1). Effektiv blodtrykksbehandling reduserer tap av nyrefunksjon (2). Likevel øker antall pasienter med terminal nyresvikt, og i stor grad skyldes det økning av diabetesnefropati i hele den vestlige verden (fig 1) (3). Pasienter fra det indiske subkontinent har en langt høyere insidens av diabetesnefropati enn hvite europeere (3 – 5). Etniske forskjeller i risiko for nyresykdom er kjent fra tidligere epidemiologiske undersøkelser. Den nyrebeskyttende effekten av blodtrykksbehandling, med påvirkning...

10.04.2002: Bruken av akupunktur er økende i vestlige land. Nest etter homøopati er akupunktur den alternative behandlingen pasienter søker hyppigst (1, 2). Om lag 4 % av befolkningen benytter akupunktur hvert år (1). Også leger viser økende interesse for akupunktur som supplement til konvensjonell behandling (3 – 5). I en norsk spørreundersøkelse i 1998 var fire av fem leger positive til integrering av akupunktur i det offentlige helsevesenet (4). I behandlingssituasjoner der leger og pasienter opplever at skolemedisinen ikke strekker til, kan alternativ behandling være et nyttig supplement (1, 6, 7)...

20.03.2002: Bussjåfører representerer en yrkesgruppe med økt helserisiko knyttet til arbeidsforhold. Dette inkluderer bl.a. risiko for hjerte- og karsykdom, mage- og tarmsykdom, og muskel- og skjelettsykdom (1 – 6). Yrkesmessig stress og stressrelatert sykdom med høyt sykefravær har vært assosiert med denne type arbeid (7). Det er blitt foreslått flere former for tiltak for å forhindre arbeidsbetinget stress blant bussjåfører (8, 9). Det er imidlertid klart at en rekke negative faktorer knyttet til dagens offentlige transport kan motvirke tiltak for å redusere den økte helserisikoen. Økt trafikktetthet...

20.03.2002: Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Buskerud hadde i 1996 to sengeposter. Poliklinikken ble drevet sammen med kirurgisk avdeling. Avdelingsledelsen administrerte ventelister og inntak av pasienter. Alle henvisninger fra primærhelsetjenesten ble vurdert av avdelingsoverlegen. Kontortjenesten arbeidet systemrettet, og alle hadde sine faste oppgaver. Pasienter gav tilbakemelding om at de hadde for mange helsearbeidere å forholde seg til og at de ikke visste hvilken lege som hadde behandlingsansvaret for dem. De klaget ofte over at informasjonen ikke var god nok. Dette inntrykket ble bekreftet...

28.02.2002: Basert på artikkel publisert i Regulatory Toxicology and Pharmacology (32) Det er velkjent at toksiske reaksjoner overfor kroppsfremmede stoffer er doserelaterte, slik at eksponeringsgrad er den viktigste faktor som bestemmer variasjon i kjemikalieutløst respons i befolkningen (fig 1). Når man skal vurdere helserisiko forbundet med eksponering for kjemikalier, må man imidlertid også ta hensyn til toksikokinetisk og toksikodynamisk variasjon i den humane populasjon (1). Kunnskap om slik variasjon brukes til å identifisere mulige sensitive befolkningsgrupper. Toksikokinetiske og toksikodynamiske...

28.02.2002: Aferese brukes i pasientbehandling og ved blodgivning. Ved aferese kobles pasient eller blodgiver til en maskin som separerer blodet i dets bestanddeler. Den eller de delene man ønsker å ta ut, samles i en pose og resten returneres. Minst 16 norske blodbanker gjør forskjellige typer aferese. Totalt foretas det ca. 9 000 prosedyrer på blodgivere og noen hundre terapeutiske afereser per år (1). Plasmaferese, plateaferese og erytrocyttaferese er standardprosedyrer. I tillegg høstes perifere stamceller fra pasient eller giver ved aferese, og det gjøres et lite antall andre cytafereser...

20.02.2002: Hypokalemi forårsaket av høye diuretikadoser kan utløse alvorlige, til dels fatale arytmier (1 – 8), og hos pasienter med et akutt hjerteinfarkt er hyppigheten av ventrikkeltakykardi og -flimmer økt hos dem med lave serum-kaliumverdier (9, 10). I Multiple Risk Factor Intervention Trial Research Group (MRFIT) ble hypertensive menn henvist til enten såkalt spesiell intervensjon eller til vanlig kontroll hos sin egen lege (5). I den første gruppen var blodtrykkskontrollen bedre og sigarettforbruket samt kolesterolverdiene lavere etter sju års observasjonstid. Hos dem med et unormalt...

20.02.2002: Finansiering av sykehusene i Norge er dels aktivitetsbasert, hvor inntektene kommer fra DRG-refusjon (1), poliklinisk aktivitet, kurdøgn og stykkpris for enkelte diagnoser (2). I tillegg til den aktivitetsbaserte inntekt får sykehusene et rammetilskudd i form av statstilskudd og regiontilskudd. I utgangspunktet skal DRG-refusjonen dekke 50 % av gjennomsnittlig kostnadsnivå for gjennomsnittspasienten, de resterende kostnader skal dekkes av sykehusets rammetilskudd. Dette rammetilskuddet utgjør ca. 20 % av sykehusets totale inntekt. Hovedvekten i dette prosjektet har vært lagt på kostnadene...

20.02.2002: Obduksjon har vært utført helt fra middelalderen i den hensikt å avdekke sykdom og sykdomsårsaker. Den første obduksjonslovgivning kom i 1742, da keiserinne Maria Theresia (1717 – 80) i Østerrike la forholdene til rette for en rik utvikling i medisinen. Legalisering av obduksjon under ordnede forhold, og rikelig tilgang til døde som kunne obduseres førte til store fremskritt innen medisinen under de såkalte Wien-skolene på 1700-tallet og 1800-tallet. Gjennom størstedelen av 1900-tallet var obduksjonsfrekvensen høy. Men både i USA og i Europa har antall obduksjoner sunket de siste 10–20 årene...

10.02.2002: I en tidligere artikkel (1) ble det pekt på det misforhold det er mellom den betydelige ressurstilførselen helsevesenet har fått i de senere år og de relativt stabile tall man har sett for pasientbehandling, med en beskjeden økning i antall behandlede pasienter og en relativt stabil ventelistesituasjon. En analyse av forholdene ved Regionsykehuset i Trondheim viste imidlertid at det heller ikke på dette punkt er riktig å generalisere (1). Selv om sykehuset totalt sett passet inn i den generelle nasjonale trend, var det til dels store forskjeller mellom de forskjellige avdelingene. Noen...

10.02.2002: Ved avsluttet opphold i sykehus skrives det en epikrise, et sammendrag av sykehistorie, kliniske funn, diagnose, gitt behandling og forslag til videre behandling av pasienten (1, 2). Dokumentet er av betydning for sykehusets personell og for innleggende lege. Epikrisen er i tillegg en viktig del av kvalitetssikring av pasientbehandlingen. Dokumentet er underlagt reglene om taushetsplikt i henhold til pasientrettighetsloven (3). Epikrisen skal sendes til innleggende lege, eventuelt pasientens fastlege. Det er imidlertid ikke rutine eller skikk og bruk at pasienten selv får tilsendt epikrisen...

10.02.2002: Forebygging og tidlig behandling er viktige tiltak for å unngå organsvikt. Mange personer utvikler imidlertid organsvikt av ukjent årsak hvor forebygging følgelig ikke er mulig (1). Selv om pasientene i noen tilfeller kan kobles til kunstig livsunderstøttende apparatur eller ny medisinsk behandling kan gi bedring av symptomene, vil ofte livskvaliteten være redusert og risiko for død uakseptabelt høy ved slike tiltak. Transplantasjon er for mange det eneste aktuelle behandlingsalternativ og gir i de fleste tilfeller både økt livskvalitet og forlenget levetid. Når resultatene ved transplantasjon...

30.01.2002: Spiseforstyrrelser har varierende alvorlighetsgrad, og finnes særlig blant kvinner i alderen 15 – 40 år. Ved anorexia nervosa kan det selvpåførte vekttapet gi somatiske komplikasjoner, og mortaliteten er 4 – 10 ganger høyere enn i sammenliknbar normalbefolkning (1). Ved bulimia nervosa er vekten gjerne normal eller tenderer mot overvekt, men spisemønsteret er preget av skjult overspising og en opplevelse av ikke å kunne stoppe å spise. Mange kaster opp eller bruker andre metoder for å redusere effekten av overspisingen. Om lag 30 % av pasienter med bulimia nervosa har en sykehistorie med...

30.01.2002: Pasientrettighetsloven ble sanksjonert i statsråd 2. juli 1999 (1). Den vedtatte lovtekst med forarbeider dannet grunnlaget for den studie som ble igangsatt ved vår avdeling høsten 2000. Ti karkirurgiske pasienter ble valgt ut til å belyse ulike problemstillinger knyttet til pasientbehandling og rettigheter. Av de ti var ni innlagt for arteriesykdom (av i alt ca. 85 innlagt til operasjon for arteriesykdom og ca. 65 innlagt eller mottatt poliklinisk for perkutan transluminal angioplastikk (PTA)/stent i denne perioden). Journalopplysninger og undersøkerens kjennskap til den enkelte pasient ble...

30.01.2002: Omsorgen for pasienter ved livets slutt stiller store krav til legers etiske skjønn. Innen intensivmedisin kan etisk vanskelige valgsituasjoner representere en vesentlig utfordring. I etiske regler for leger § 5 står det: ”Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett” (1). Det vil ofte være vanskelig å bringe på det rene hva pasienten selv ønsker. God kommunikasjon mellom lege og pasient øker muligheten for å kunne respektere pasientens selvbestemmelsesrett. Samtidig kan dette føre til konflikter mellom behandlere og mellom behandlere og pårørende...

20.01.2002: Av de skademeldinger som hvert år registreres i Statens helsetilsyn via meldesentralen, er 17 % relatert til legemidler og 85 % av disse til legemiddelhåndtering (1). Ved Rikshospitalet er legemiddelhåndtering definert som: ordinasjon, rekvirering fra apotek, oppbevaring, istandgjøring, administrering av legemidler, kontroll og dokumentasjon (2). De fleste feil begått av helsepersonell får ikke alvorlige konsekvenser for pasienten (1). Erkjennelse av feil er likevel viktig, for neste gang en liknende feil skjer, kan den gi alvorlig konsekvens hvis det dreier seg om et legemiddel med smal...

10.01.2002: Axel Strøm ble født i Finnmark. Faren var overlærer. Han flyttet senere til Oslo, hvor han tok artium og begynte sine medisinstudier like etter første verdenskrigs slutt. Etter embetseksamen i 1926 var han et par år underordnet lege ved Oslo-sykehus, deretter distrikslege et par år i Vikna. Han drev privatpraksis noen år i begynnelsen av 1930-årene i Oslo, og var samtidig første bedriftslege ved pionervirksomheten på dette området på Freia sjokoladefabrikk allerede fra begynnelsen av 1930-årene. Dette arbeidet hadde han i over 30 år. Han hadde også erfaring fra militærmedisinsk virksomhet, og...

10.01.2002: Det er få emner innen det medisinske fagområdet som er så kontroversielt og følelsesladet som rituell omskjæring av gutter (1, 2). Praksisen med omskjæring går tilbake til førhistorisk tid, og den ble fremstilt på egyptiske veggmalerier for 5000 år siden. Det religiøse påbudet om rituell omskjæring står skrevet i første Mosebok, 17. kapittel, der man kan lese at Abraham omskar seg selv og alle menn i sitt hus for å bekrefte en samhørighetspakt med Gud (3). Omskjæring omtales ikke i Koranen, men derimot flere steder i de klassiske tekstsamlingene (hadith-litteraturen). De fleste muslimske...

10.12.2001: De siste ti år er det i Norge gjennomført flere studier under forskningsprogrammet Legekårsundersøkelsen (1). Noen av disse er beskrevet i Tidsskriftet, men flere er kun publisert i engelskspråklige internasjonale tidsskrifter. Helseproblemer blant leger og bakgrunnen for Legekårsundersøkelsen er tidligere omtalt i Tidsskriftet (2, 3). Det mangler imidlertid en oppdatert norskspråklig gjennomgang av internasjonal litteratur om helseproblemer og helsetjeneste for leger. Flere studier tyder på god somatisk helse og helseatferd blant leger, men noen undersøkelser indikerer stressproblemer og...

10.12.2001: Omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, selvvalgt emne, Universitetet i Oslo, 29.3. 2001 ”If a doctor is doctoring a doctor, Does the doctor doing the doctoring Doctor the doctor being doctored The way the doctor being doctored Wants to be doctored, Or does the doctor doctoring the doctor Doctor the doctor being doctored The way the doctoring doctor usually doctors?” (1). Dette folkloristiske ordspillet antyder rolleforvirring i et møte mellom en lege og en pasient som også er lege. Det blir lett en ”doktor” for mye . . . Når leger blir syke, ønsker de nok å bli behandlet på...

10.12.2001: Trolig har mikrobiologen Hans Zinsser rett når han i sin velkjente bok Rats, lice and history hevder at infeksjonssykdommene har hatt større innvirkning på historiens gang enn både politikere og hærførere (1). Først ved midten av det 19. århundre begynte menneskene å få bedre kontroll med infeksjonssykdommene og det takket være forebyggende tiltak som bedre boliger og ernæring, særlig for den fattige del av befolkningen, bedre opplysning, større renslighet og renere drikkevann. England fikk sin første folkehelselov (The Public Health Act) i 1848 og Norge 12 år senere, sunnhetsloven av 1860 (2)...

30.11.2001: Triggerfinger (digitus saltans, springfinger, stenoserende tenosynovitt) er en av de vanligste grunner til at en pasient oppsøker håndkirurg og ortoped. Tilstanden arter seg ved at en finger henger seg opp i full fleksjon. Pasienten kan ofte overkomme motstanden som har låst fingeren i fullt bøyd stilling ved å ekstendere kraftig eller ved å rette fingeren ut passivt med den andre hånden, og kan deretter bevege fingeren fritt. Årsaken til tilstanden er et fortykket parti på en av de lange fleksorsenene. Denne ligger under den første, faste delen av fleksorseneskjeden når fingeren er rett, men...