Arbeidsmiljøundersøkelsen
Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen viste at bussjåfører som hadde kjørt mer enn ti år hadde en negativ egenvurdering av organiseringen av arbeidet sitt. Dette gjaldt informasjon, medbestemmelse og i hvilken grad man fulgte lover og regler. Negativ egenvurdering av informasjon kan være delvis betinget i at bussjåfører er ute på veien mesteparten av dagen, og at de har lite kontakt med vanlige informasjonskanaler i bedriften. Bussjåfører har dessuten liten innflytelse på hvilke ruter og hvilke busser de skal kjøre siden seleksjon av ruter er basert på ansiennitet, og avgjørelser vedrørende organisering av arbeidet ligger hos bedriftsledelsen i busselskap (10). Bekymring for at lover og regler ikke blir fulgt kan særlig gjelde regulering av skift og pålagte hvileperioder. Med høyt sykefravær blant bussjåfører foreligger det ofte en risiko for økt arbeidsbelastning for arbeidstakere som er på arbeid. En kombinasjon av høy arbeidsbelastning og lav kontroll over egen jobb synes å være assosiert med økt risiko for yrkesmessig stress (11).
Egenvurdering av psykososialt arbeidsmiljø var også påvirket av varighet av ansettelsesforhold blant bussjåfører. Mens 85 % av dem som var ansatt inntil ti år vurderte tilfredsheten med jobben til å være god, svært god eller utmerket, var det kun 50 % som syntes dette blant dem som hadde kjørt i mer enn ti år. Det synes derfor som en høy andel av bussjåfører har en positiv vurdering av arbeidsmiljøet i begynnelsen av sin karriere, men etter år bak rattet utvikler de en mer negativ holdning. Dette kan være relatert til faktorer i arbeidsforholdene fordi det er blitt rapportert at bussjåførers egenvurdering av arbeidsmiljø ikke er knyttet til personlige karakteristika og evne til mestring (11). Psykologisk stress og psykososiale faktorer er rapportert å spille en viktig rolle ved muskel- og skjelettsykdom og sykefravær (12 – 14). Liten tilfredshet med arbeid og liten sosial støtte på arbeidsplassen synes å være spesielt viktig (15).
Bussjåfører ansatt mer enn ti år hadde også en mer negativ vurdering av oppfølging ved sykmelding, og tilpasning av arbeidsmiljø etter slike perioder. Dette kan forklares ved at disse sjåførene vanligvis har mer erfaring med sykmeldingsperioder. Sykefraværet beregnet etter Rikstrygdeverkets regler i andre kvartal av 1997, da spørreundersøkelsen fant sted, var 20,6 % for bussjåfører sammenliknet med 10,8 % og 9,1 % for arbeidstakere i henholdsvis verksted og administrasjon.
Et ikke-standardisert, internt utviklet spørreskjema ble brukt for å vurdere arbeidsmiljø, og svarprosenten var omkring 50. Resultatene kan være skjevfordelt ved at de mest tilfredse arbeidstakerne ikke svarte. Et annen forklaring kunne være at det var lav svarprosent blant misfornøyde bussjåfører med kort ansettelse. Ved gjennomgang av arbeidsmiljøundersøkelsen i bedriften fikk man et klart inntrykk av at de som ikke besvarte spørreskjemaet var langtidsansatte som var mistenksomme med hensyn til anonymitet, og som ikke trodde på at bedriften ville ta hensyn til resultatene i undersøkelsen. Bruk av tverrsnittsundersøkelser og egenvurdering for å uttale seg om mulige risikofaktorer ved arbeidsmiljøet er også problematisk (10). Andre har imidlertid rapportert at egenvurdering av arbeidsmiljø ikke reflekterer personlige karakteristika (11).