Skjelettscintigrafi for hjertediagnostikk
I flere tiår har det vært kjent at vanlige sporstoff ved skjelettscintigrafi som 99 mTc-DPD (3,3-difosfono-1,2-propan-dikarboksylsyre) og 99 mTc-HMDP (hydroksymetylendifosfonat) har høy affinitet for kardial transtyretin. I 2016 viste Gillmore og medarbeidere at metoden har høy diagnostisk nøyaktighet for transtyretin amyloid kardiomyopati (2).
Amyloidose-skjelettscintigrafi gjennomføres ved å injisere ca. 700 MBq 99 mTc-DPD/HMDP intravenøst. Tre timer etter injeksjonen gjøres en 20 minutters helkroppsavbildning. Ved opptak i hjertet anbefales det å gå videre med SPECT/CT over hjertet for å karakterisere lokalisering og utbredelse.
Isotopopptak i skjelett og hjerte avleses etter Peruginis skala, der grad > 1 har > 98 % positiv prediktiv verdi og spesifisitet for påvisning av kardial transtyretinamyloidose, forutsatt at lettkjedeamyloidose er utelukket (1, 3). Ved påvist monoklonal komponent og/eller patologisk kappa/lambda-ratio i serum, uavhengig av Perugini-grad, skal lettkjedeamyloidose mistenkes (2).
Vi har sammen med kolleger fra flere medisinske fagfelt utarbeidet en oppdatert norsk veileder i diagnostikk og behandling av amyloidose, med flytskjema for utredning av kardial amyloidose (4).
Amyloidose-skjelettscintigrafi er tilgjengelig i alle helseregioner for utredning av mistenkt kardial amyloidose, har høy diagnostisk nøyaktighet for kardial transtyretinamyloidose og reduserer behovet for myokardbiopsi. Påvist hjerteopptak ved skjelettscintigrafi utført på andre indikasjoner, for eksempel malignitet, bør føre til henvisning til spesialist i hjertesykdommer.