28.01.2014: I et foredrag publisert i Tidsskriftet nr. 11/1934 tas det til motmæle mot datidens «gjengse opfatning av nevrologien som den slette prognoses og den håpløse terapis spesielle disiplin». Ragnar Forsberg gjør rede for den «rivende utvikling i løpet av de to siste decennier» på området tumor cerebri. Men først må man få orden på terminologien (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 561 – 73). Nyere resultater innen den cerebrale diagnostikk. Foredrag, holdt i Sarpsborgs og Drammens lægeforeninger. Av Ragnar Forsberg, reservelæge. I centralnervesystemet finnes der et stort antall forskjellige...

14.01.2014: Det var klare meninger om sykehusorganisering også i mellomkrigstiden (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 1428 – 35). Kjenner du igjen argumentene? Enkelte bemerkninger om planleggelse av sykehusbygging fra medisinsk synspunkt. Av Johan Holst, Oslo. (...) Manglene i vårt sykehusvesen – og de er åpenbare – kan ikke tilskrives manglende offervilje hos land og folk. For hvor det gjelder å bevilge og å bruke penger til sykehusbygging står vårt land blandt de første i verden. Det er hvor det gjelder å utnytte, å få valuta for de pengene man bruker, at vi står tilbake, – i visse henseender endog langt...

10.12.2013: I våre dager er det vel mindre spillerom for den legelige kreativitet enn det var før – da ble legenes praktiske oppfinnelser titt og ofte viet spalteplass. I Tidsskriftet nr. 23/1935 er det distriktslegen i Hegra som presenterer sin nyvinning (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55:1295 – 6). Dobbeltkanyle til intravenøs injeksjon. Av S. Aarrestad, Hegra. De fleste kolleger har sikkert en og annen gang hatt den mindre behagelige følelse av usikkerhet med hensyn til hvor kanylespissen befinner sig, når en intravenøs injeksjon skal utføres, eller kommet i skade for å lage et kjedelig infiltrat, f. eks...

26.11.2013: Reisemedisin som fag er i vekst i Norge. Men også i mellomkrigstiden ble områder som tropemedisin omtalt i Tidsskriftet (Tidsskr Nor Lægeforen 1938: 58: 1436 – 45). I denne artikkelen diskuteres spørsmålet «Er framboesia tropica (yaws) det samme som syfilis?», og det trekkes mange historiske og religiøse linjer. Skibshygienens saga II. Trekk av verfts- og skibshygiene i vår tid. Av H. Engelsen, Horten. (…) De som holder på uniteten, begynner sin bevisrekke om ikke akkurat med Adam – tilbake til den grå oldtid går de ialfall. Vi har på følelsen at Arrarats berg med den strandede ark ikke er så...

12.11.2013: I Tidsskriftet nr. 2/1932 beskrives en diett som kunne være gunstig ved mange tilstander – blant annet tuberkulose, migrene, nerve- og sinnslidelser, kronisk obstruksjon, nyrestein. Dietten er «så vidt mulig koksaltfri, eggehvitefattig (ca. 50 gr. daglig), kullhydratfattig, fettrik samt rik på vitaminer og næringsstoffer. Der er servert noget rå grønsaker og rå frukt daglig – også i form av friske pressafter (ca. 1/2 liter av hver sort). Mineralogen – eller det norske minoral – har vært anvendt i en del tilfeller, likeså tran eller eujecor med fosfor». Forfatterne viser hvor effektiv den er i...

29.10.2013: Både nyfødtomsorgen og kirurgien må ha gjort store fremskritt de siste hundre år, siden de færreste leger i våre dager vil møte en pasient som kvinnen doktor Sommerschild beskriver i sin kasuistikk (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 14 – 6). Et tilfelle av spontan lukning av navlestrengbrokk Av Henrik Sommerschild, Molde. Navle strengbrokk er en sjelden tilstand. Hyppigheten angis å være 1 tilfelle på 10 000 fødsler. Tilstanden er en utviklingsanomali, idet den føtale ventrale spalte ikke lukker sig, men holder sig åpen svarende til navlestedet. Tilstanden konstateres ved fødselen, idet...

15.10.2013: I Tidsskriftet nr. 8/1926 (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 384 – 6) hadde legevaktlege Otto Holmboe et innlegg om hvordan skadede fingre kunne beskyttes for å unngå sykmeldinger. For også den gang hadde legen et samfunnsøkonomisk ansvar. Stiv fingerbeskytter. av Otto Holmboe, Oslo. Fingerskader er en av de hyppigste aarsaker til hel eller delvis arbeidsudygtighet. Ofte kan skaden være saa liten, at lægen ærgrer sig over at maatte sykmelde; men har man ikke andet end en hanskesmokk eller en bløt lærsmokk at beskytte den skadede finger med, blir resultatet i almindelighet, at patientens krav paa...

01.10.2013: Forurensning kan spores i blodet. Tidligere var blyforgiftning et problem, ettersom bly var nødvendig i mange deler av industrien – i trykkeribransjen, innen malingsproduksjon og skipsbygging og til sjøs (mønjemaling). Nå har nye materialer, blyfri bensin og strengere lover gjort problemet mindre i Vesten. 1. mai 1936 ble Ragnar Nævestads yrkeshygieniske gjennomgang publisert. Her redegjør han blant annet for hvordan man kan påvise bly i blod (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 453 – 73). Ettertrykk i dagspressen forbudt. Fra Universitetets hygieniske institutt, (Chef: Professor, dr. med. Carl...

17.09.2013: Diskusjoner om personers mentale evner er ikke noe nytt i psykiatrien og rettssalene. I denne artikkelen fra nr. 16/1923 (Tidsskr Nor Lægeforen 1923; 43: 882 – 92) ser vi at det også da var ulike meninger om hvordan man skulle kategorisere ut ifra intelligens. Ikke bare er selve inndelingen interessant, men også begrepene som ble brukt. Om intelligensprøver for voksne. (Foredrag ved den skandinaviske psykiatriske kongres i Stockholm den 5te september 1922) Av Hans Evensen, Gaustad asyl. I retspsykiatriske tilfælder, overalt hvor intelligensmangelen gjør utslaget, forlanger den retsmedicinske...

03.09.2013: Tidsskriftets anmeldelser har alltid vært populære. I nr. 17/1932 skriver Carl Schiøtz at det har «vært altfor slapt med interessen for gymnastikken og forståelsen av den som et virksomt ledd i hygienen. Gymnastikken har nemlig sin ganske bestemte misjon og kan ikke erstattes av idrett». Derfor anbefaler han sterkt boken han omtaler og oppmuntrer leserne til å prøve øvelsene selv. Han avslutter med en advarsel: «Der følger ofte psykisk insuffisiens med, om man ikke holder sig myk» (Tidsskr Nor Lægeforen 1932; 52: 1060 – 3). Bokanmeldelser. Preventiv og konstruktiv hygiene. En anmeldelse av...

20.08.2013: I spalten Internasjonal medisin hører vi stadig om hvor farlig fødsel er både for mor og barn. Trygg fødselsomsorg og hjelp under fødselen er fortsatt ingen selvfølge overalt. I Tidsskriftet nr. 7/1940 (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 311 – 9) blir vi påminnet om at fødselsomsorg ikke var en helt enkel diskusjon her hjemme heller. Om innleggelse av fødende i sykehus. Av O. Bugge-Asperheim, Molde. Spørsmålet om i hvilken utstrekning fødende bør innlegges i sykehus i vårt vidstrakte land er brennende aktuelt for mange landsdelers vedkommende, således også hos oss. Derfor holdt jeg et kort...

06.08.2013: I Tidsskriftet nr. 11/1932 beskriver Johannes Benestad 12 pasienter og deres sykdom, som han benevner «infantilismus intestinalis». På den tiden var sykdomsårsaken uklar, behandlingsopplegget forskjellig fra land til land og mange navn på tilstanden var i bruk. Benestad valgte det han syntes var mest betegnende. «På barneavdelingen opfatter vi sykdommen som beroende på en forstyrrelse i det sympatiske nervesystemet. Denne antagelse støttes ved at neuropatien er en så uttalt komponent i sykdomsbilledet.» Behandlingen var en «noget fettfattig, men forøvrig alminnelig blandet kost med rikelig...

11.06.2013: I Tidsskriftet nr. 10/1932 kommer redaksjonen med et nokså surt bidrag til språkstriden fordi det i en utlysning av fylkeslegeembetet i Hordaland var stilt krav om nynorskkunnskaper (Tidsskr Nor Lægeforen 1932; 52: 667 – 8). Folkehelsearbeidet vil bli skadelidende hvis vedkommende «kan være så stor idiot han vil» bare han bruker nynorsk, hevdes det. Dagens redaksjon er atskillig vennligere innstilt til Ivar Aasens arbeid. Oslo, 6. mai 1932. Et tidehverv. De som leser «Tidsskriftet»s byråmeddelelser, la sikkert merke til de tilleggslysninger, som i siste nummer var inntatt angående...

28.05.2013: Urinveisinfeksjon kan være en plagsom sykdom. I en lengre artikkel i nr. 17/1938 redegjorde Alfred Sundal for denne lidelsen hos barn (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 981 – 92). Blant annet tok han for seg symptomer, behandling med ulike legemidler og kosthold samt undersøkelsesmetoder. Den relativt nye utskillelsesurografien var en av disse. Meddelelse fra Rikshospitalets barneavdeling. Chef: Prof., dr. med. Th. Frølich. Pyuri hos barn. Av Alfred Sundal, Oslo Et av spørsmålene som først melder sig når man står overfor en kronisk urinveisinfeksjon, er dette: Hvorfor er denne infeksjon så...

07.05.2013: «Til behandling av fractura claviculae er der konstruert en rekke apparater og metoder, i alt henimot 100. Dette tyder på at et ideelt resultat, anatomisk som funksjonelt, er meget vanskelig å opnå.» I Tidsskriftet nr. 6/1932 gjør medisinstudent Gunnar Qvigstad rede for behandlingsmetodene, inndelt i fire grupper etter virkemåte: de fikserende, de ekstenderende, de operative, de funksjonelle. Fordelene ved sistnevnte var mange – blant annet var sengeleie ikke nødvendig og pasientene var ofte arbeidsdyktige dagen etter bruddet. Noen ganger ble det likevel innleggelse – i perioden 1919 – 31 ble...

23.04.2013: I nr. 6/2013 sto en medisinskhistorisk artikkel om nevrasteni. I den var det referanse til en artikkel om psykoanalyse og teknikk, som vi her presenterer et utdrag fra (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 1 – 10, 33 – 49). Artikkelforfatter var Johannes Irgens Strømme (1876 – 1961), «spesialist i nervøse sinnslidelser» og godkjent psykoanalytiker i 1916. I dag oversettes artikler til engelsk for å nå et internasjonalt publikum, i 1917 publiserte Strømme denne artikkelen på tysk, selv om nesten alt annet han har skrevet er på norsk. Die Psychanalyse und ihre Technik. Vortrag gehalten in September...

09.04.2013: Det er ikke noe lite tema doktor Manthey «i ledige timer» beskjeftiget seg med – intet mindre enn «mennesket fra dets første fremtreden og nedover i forhistorisk tid». Og selv om han støttet seg på fagfolk av mange slag, blant andre de store arkeologene A.W. Brøgger og H. Shetelig, er det tidstypisk nok ikke arkeologien, men divisjonslege Bryn han helst henviser til når han på slutten av artikkelen i Tidsskriftet nr. 4/1932 er kommet frem til Skandinavia. Kort nevnes funn av «lappisk art» før «fundene fra Møre tyder derimot på forbindelser sydfra, og det er derfor sannsynlig, at de er de...

19.03.2013: Det er ikke nytt å tenke flerfunksjonelt når nybygg skal oppføres. I Tidsskriftet nr. 12/1918 (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 543) sto en liten sak om den nye avlusningsanstalten som skulle kombineres med en garasje for sundhetsvæsenets biler. Avlusningsanstalt og automobilgarage for Kristiania bys sundhetsvæsen. I Kristiania formandskaps møte 30te oktbr. forr. aar bevilgedes med 11 mot 9 st. 54 000 kr. til anlæg av en avlusningsanstalt til bruk i paakommende tilfælder. Sammen med anstalten skal bygges en automobilgarage for sundhetsvæsenets automobiler. Den av sundhetskommissionen...

05.03.2013: Digitalis kan være vanskelig å dosere, noe problemene i forbindelse med overgangen fra digitoksin til digoksin har illustrert. Tidligere var det å fremstille preparater med konstant styrke komplisert. «Dette kan vel for en stor del forklare de kliniske variasjoner som forekommer ved digitalisterapien,» skriver cand.pharm. Dahl i Tidsskriftet nr. 20/1931. Løsningen: Et internasjonalt «standard-digitalispulver» med konstant styrke angitt i «F.D.» – froskedose – «den minste dose pr. gr. frosk som skal til for å drepe dyret» (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 841 – 3). En farmakologisk undersøkelse...

19.02.2013: Vi ønsker å ha så moderne medisinskteknisk utstyr som mulig. Når du ser en tungvint og uhensiktsmessig måte å utføre et arbeid på, kan du jo ta saken i egne hender, slik det er beskrevet i denne artikkelen fra 1940 (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 181 – 2). Fra Møre og Romsdal fylkessykehus. Chef: dr. med. H. Fr. Harbitz. Maskin til fremstilling av gipsbind. Av Arnljot Gjelstein, Brattholmen. Med den store anvendelse av gipsbandasje så vel i sykehus som for en del i privat praksis må en forbauses over at fremstillingen av gipsbind blir utført med håndkraft etter forskjellig teknikk. Felles for...

05.02.2013: L’association française pour l’étude de cancer ble stiftet i 1908. Foreningen utga et tidsskrift, støttet forskning, drev opplysning og sosialt arbeid. I Tidsskriftet nr. 5/1931 redegjør Bjarne Dahl for den omfattende virksomheten. Kvinnene spilte en viktig rolle. De drev «propagandaen», innhentet statistikk og skaffet penger. Også sykehusplass kunne de ordne, det «arrangerer Mme. Hartmann uten vanskeligheter, da overlægene ved de fleste sykehus er hennes manns tidligere elever» (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 270 – 84). Arbeidet for kreftens bekjempelse i Frankrike. Av Bjarne Dahl. Damenes...

22.01.2013: Internasjonal medisin er innholdsmessig ingen ny spalte i Tidsskriftet. Selv i 1918 brakte man inntrykk fra den store verden, her vist ved en artikkel fra Kina med illustrerte kasuistikker og ulike betraktninger om et ikke-velfungerende helsevesen (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 560 – 73). Oplevelser og iagttagelser i Kina. Av Volrath Vogt, missionslæge i Kina. Selvmord i de mest barbariske former er meget hyppige. For 6 – 8 aar siden brukte de for det meste opium, og naar vi bare blev tilkaldt i tide, saa kunde vi ofte redde livet. Paa alle vore stationer var man derfor utstyrt med greier...

08.01.2013: I Tidsskriftet nr. 22/1934 redegjør det nyopprettede Widerøe’s flyveselskap for sin plan for organiseringen av en luftambulansetjeneste i Norge. Det skulle stasjoneres tre fly i sør og ett i nord – i Oslo, Bergen, Trondheim og Harstad. For å kartlegge behovet og beregne det økonomiske grunnlaget for en slik tjeneste bes legene fylle ut et skjema. Slik kan man komme på høyde med svenskene, som da allerede hadde hatt flyambulansestasjoner i ti år (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 1205 – 10). Ambulanseflyvning. Til den norske lægestand fra Widerøe’s flyveselskap A/S. Da vårt selskap ble dannet i...

11.12.2012: I en tid med mye diskusjoner rundt sykehussammenslåing kan vi ta en titt på Rikshospitalets lange historie (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 963 – 82). Daværende direktør Christian Magnus Sinding-Larsen (1866 – 1930) skrev i 1926 om Rikshospitalets første hundre år. I første del presenterer han hvordan sykehuset kom til i et land med 900 000 innbyggere og «ca. 160 læger, civile og militære» og hvordan sykehuset fra 1826 til 1853 var spredt på ulike funksjoner før det endelig var «ferdig utbygd» i 1854 i Akersgaten – og man igjen begynte å diskutere ombygging. Rikshospitalets første hundrede aar...

27.11.2012: Alle leser. Leger leser blant annet faglitteratur og blir oppdatert på området av Tidsskriftets meget populære anmeldelser. Og pasienter leser – som tidtrøyte og kanskje for å glemme sin sykdom. Ideen om litteraturens helbredende kraft er gammel – Aristoteles brukte begrepet katarsis om tragediens rensende og dermed legende effekt. Men praktisk tilrettelegging er nødvendig. I Tidsskriftet nr. 1/1933, under Fagartikler, medisinsk administrasjon, kollegiale spørsmål m.v., beskrives i et usignert notat et hjelpemiddel (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 43). Bokstativ for syke. Mange sengeliggende...

12.11.2012: Pasienttransport er jevnlig et diskusjonstema. I våre dager dreier denne diskusjonen seg stort sett om ressursbruk, blant annet om bruk av ambulansehelikoptere. Men også for 80 – 90 år siden reflekterte man over frakting av syke, som i denne gjengitte medisinske snutten fra Münchener medizinische Wochenschrift. Her er man opptatt av komforten og mente å ha funnet riktig leie for pasienten ved forflytning i hestevogn (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 630 – 1). Hügelmann: Er det horizontale leie det riktige ved transport av syke? Selv i vogner med gode fjærer vil enhver ujevnhet i veien fremkalde...

30.10.2012: Ved Rikshospitalets barneavdeling ble insulinbehandling innført i 1923. I Tidsskriftet nr. 22/1931 redegjør Leif Salomonsen for resultatene: «Disse 68 barn som erhvervet sin sykdom for minst 3 år siden og som alle eller nesten alle uten insulin nu vilde vært døde, er blitt efterundersøkt.» Viktigheten av riktig diett og god oppfølging av lege fremheves. «Den effektive behandling av barnediabetes er avhengig av to faktorer: hjemmet og lægen.» Pasientene ble inndelt i grupper ut fra behandlingsetterlevelse. I tabellen vises hvordan denne innvirker på dødeligheten (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51...

16.10.2012: Annonsering er ikke noe nytt fenomen i Tidsskriftet, og som i dag var det tidligere i stor grad legemidler og utstyr man satte inn annonser for. Av og til er det interessant å kikke bakover i historien og se hva man reklamerte for og hvordan man begrunnet produktets fortreffelighet. I 1938 skjelte man mot Tyskland (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 1107).

02.10.2012: Det er ikke bare i våre dager man er opptatt av kostholdets betydning for helsen. Dr.agr. Bremer innleder sin artikkel i Tidsskriftet nr. 1/1931 slik: «Trui på evna åt mineralstoffi i næringsemna til å lækja og fyrebyggja sjukdom …» Han drøfter hva det er i jordsmonn og gjødsel som innvirker på næringsinnholdet i maten og gir den «lækjande kraft» og avslutter med en oppfordring til samarbeid mellom medisin og hagebruk for å få nye kunnskaper om våre næringsemner. En slik gransking blir selvfølgelig dyr, men «vi skal her minnast at inntekti av Statens pengelotteri fyrst og framst skal gå til...

18.09.2012: Den første verdenskrig herjet i Europa. Også i Norge vokste sykehusbehovet. I denne artikkelen om Innherred sykehus får vi et innblikk i hvordan et moderne ombygd sykehus i 1917 skulle være (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 187 – 92). Norske sykehuser. A. Alm. Sykehuser og epidemisykehuser. VI. Ombygningen av Innherred sykehus i Nordre Trondhjems amt. Ved Olaf Tandberg, sykehusets overlæge, Levanger. De senere aar har overalt i landet vist et sterkt stigende behov for sykehusbehandling og dermed øket plads paa sykehusene. (...) Efter forslag av sykehusdirektionen gav amtstinget i 1912 den...