16.06.2015: Knappe ressurser og lite tilgang på utstyr har alltid inspirert folk til å gjøre det beste ut av det man har for hånden. Slik fikk man en protese laget fra papp (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 51 – 2). Meddelelse fra kysthospitalet ved Fredriksværn. En praktisk protese. Av Carl Einar Isachsen, stud.med., assistentlæge. Da det muligens kan ha interesse for «Tidsskriftet»s læsere, skal jeg referere en del forsøk, jeg efter anmodning av overlæge Sundt har gjort med en meget hændig og fremfor alt billig protese, nemlig dr. Svindts papben. Ideen er hentet fra et referat i dansk «Hospitalstidende»...

02.06.2015: I 1896 ble det ved kongelig resolusjon besluttet «at St. Jørgens hospital for spedalske skulde gaa over til et hospital for fattige tæringssyge i Bergens stift». Innerst i Sogn fant man den perfekte beliggenhet – «Mod nord og vest er sanatoriet beskyttet af en sammenhængende fjeldkjæde, mod syd og øst har man en prægtig udsigt over Sognefjorden og fjeldene, som bekranser den. Man ser lige ind i Jotunheimen med de sneklædte tinder». Elektrisitet var en forutsetning – et eget kraftverk sørget for at 500 lyspærer kunne ses fra bygda (som ikke fikk strøm før i 1915). Sanatoriet ble innviet i 1902...

19.05.2015: I Tidsskriftets tidlige historie var det ingen lederartikler, slik det er nå. Men det manglet ikke på samfunnsdebatterende og politiske meninger. I nr. 2/1918 sto en hilsen til leger i Finland – usignert og fremst i bladet, der vi er vant til å se lederartiklene (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 49 – 50). Finland hadde etter den russiske revolusjon jobbet frem uavhengighet, anerkjent av russerne 31. desember 1917, og norske leger håpet på fornyet vitenskapelig giv i den finske legestanden. Til Finlands læger! I flere aartier tok finske læger stadig og uhindret del i de skandinaviske medicinske...

05.05.2015: Ett bilde sier mer enn tusen ord – i Tidsskriftet nr. 15 – 16/1936 redegjør revmatologen Magne Mortensson-Egnund for et dansk tegnsystem til enkel fremstilling av pasientens tilstand (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 908 – 9). For å beskrive mobiliteten tar man utgangspunkt i «den militære grunnstilling». Begrepet er kanskje ikke like mye brukt av legene i dag? Revmatologisk tegnsystem. Av Magne Mortensson-Egnund, Hønefoss. Journalskrivning av revmatiske artropatier – særlig polyartriter – er i almindelighet en langvarig og omstendelig historie, og det er vanskelig i en nogenlunde kortfattet...

21.04.2015: Å reise utenlands for å få medisinsk behandling, dekket av egen lomme eller av staten, er ikke noe nytt fenomen. I Tidsskriftet nr. 11/1925 sto en artikkel om et anbefalt kurbad i Tsjekkoslokvakia, Bad Pistany. Kurbad var anerkjent, og de velansette norske badeanstaltene, «særlig Sandefjord og Larvik» kunne ikke dekke behovet, blant annet fordi badesesongen i det kalde nord er kort (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 589 – 94). Bad Pistany og dets betydning for Norge. Av dr. A. Richart. Skjønt alle lidelser, som egner sig for fysikalsk behandling, kan behandles i storbyernes godt indrettede bad...

24.03.2015: Distriktslegen i Oppdal redegjør i flere artikler for forholdene på stedet. I Tidsskriftet nr. 6/1933 tar han blant annet for seg matstellet og de forskjellige måltidene. Fremstilling og bruk av de mange melkebaserte rettene beskrives nøye. Det tradisjonelle kostholdet er på vikende front – ulempen er at bløtt kjøpebrød med sirup ødelegger barnas tenner og at kaffen fortrenger melken. Den enkle kosten står i kontrast til de staselige husene i bygda (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 308 – 20). Tilbakeblikk på de hygieniske forhold i Opdal lægedistrikt for årene 1907 til 1931. Av distriktslæge...

10.03.2015: I de tidligere tidsskriftene var det ofte oversikter over ulike medisinske forhold rundt omkring i landet, gjerne basert på foredrag. I Tidsskriftet nr. 6/1925 gjennomgikk fylkeslegen i Hedmark stort og smått fra sitt fylke, herunder geografiske forhold, befolkning, tuberkulosearbeid og organisering av helsevesenet – der små enheter ble foretrukket fremfor store (Tidsskr nor Lægeforen 1925; 45: 313 – 25). Hygiene, social medicin, lægeforhold m.v. Medicinalforholdene i Hedmark fylke 1924. Foredrag paa D.n.l.f.s landsmøte i Hamar, august 1924. Av V. Hille, fylkeslæge i Hedmark. (...)...

24.02.2015: I Tidsskriftet nr. 4/1933 gjengis et langt foredrag av tuberkuloseforskeren Olaf Scheel (1875 – 1942). Her drøfter han flere hypoteser om årsakene til sykdommens tilbakegang – boligforholdene, biologiske faktorer, smittevernarbeidet – og lander på at det er de bedrede økonomiske kår og dermed bedre ernæring som ligger bak. «Tuberkulosens tilbakegang har derfor i det vesentlige vært uavhengig av lægenes og samfundets direkte bestrebelser ; først når vi får vite mere om hvilke næringsmidler, hvilken sammensetning av kosten er den virksomste, kan vi vente noget av en aktiv, planmessig...

27.01.2015: Ved Haag-konferansene i 1899 og 1907 ble bruken av giftgass forbudt. Likevel ble det benyttet av begge parter under den første verdenskrig, først av tyskerne i 1915 for å få fremdrift i den stillestående skyttergravskrigen. Effekten var uberegnelig – gassen skiller ikke mellom venn og fiende, og vinden kan man ikke styre. Og psykologisk gjør gassangrep stor skade. På tross av Haagkonvensjonene og de negative erfaringene fra en krig som ikke var så fjern i tid, ble det ansett som nødvendig å utstyre hæren med nye gassmasker, som referert i Tidsskriftet nr. 23/1927 (Tidsskr Nor Lægeforen 1927...

13.01.2015: Annonsering av ledige legestillinger er en viktig oppgave for Tidsskriftet. Den første stillingsannonsen sto på trykk så tidlig som i nr. 3/1883, den gang det var få offentlige legestillinger. Vi presenterer her et lite utdrag av stillingsannonser fra 1925 (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 393 – 4). Legg merke til likheter – og ulikheter – i lønns- og arbeidsvilkår. Ledige distriktslægestillinger. Distriktslægestillingen i Børsa distrikt, som omfatter herrederne Børsa, Børseskogn, Buvik og Byneset i Sør-Trøndelag fylke, er ledig fra 15de mai. Det er spørsmaal oppe om at utskille Byneset herred...

09.12.2014: Johan Georg Ræder (1889 – 1956) var første overlege ved øyeavdelingen på Ullevål sykehus. Han ble verdenskjent for sin beskrivelse av det som er blitt benevnt Ræders syndrom. Da Edvard Munch fikk en blødning i øyet slik at han ikke kunne male, ble han behandlet av Ræder. I Tidsskriftet nr. 21/1927 gjør han rede for en ny operasjonsmåte ved grønn stær (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 1277 – 8). Foreløbig meddelelse om en ny glaukomoperation. av J. G. Ræder, Oslo I to tilfælder har undertegnede foretat en glaukomoperation, som foreløbig, 6 – 8 uker efter utførelsen, har hat et meget gunstig...

25.11.2014: Skolefrokostens far, sunnhetsinspektør for barneforsorgen i Oslo og professor i hygiene og bakteriologi Carl Schiøtz presenterte i Tidsskriftet nr. 5/1925 sterke meninger om oppfølging og kartlegging av ungdoms helse (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 249 – 58). Organisation av det skolehygieniske arbeide paa landsbygden og i de mindre byer Av Carl Schiøtz. Da saaledes saken virkelig er aktuel, turde det være paakrævet at gi en utredning av, hvad vi vil med det skolehygieniske tilsyn for det hele land. Kort uttrykt: vi vil bedre vort lands status i den internationale hygieniske konkurrence...

11.11.2014: «Efter forslag av avdøde sanitetsgeneral Hans Daae blev der sommeren 1923 paa de fleste eksercerplasser utført en serie av 7 forskjellige idrætsprøver ved rekrutskolens begyndelse,» beretter Schiøtz & Waaler i Tidsskriftet nr. 16/1927. Resultatene er fremstilt i 11 tabeller. De har beregnet gjennomsnittsverdier og standardavvik og kommer frem til en vakker Gauss-kurve. Det viser seg at for å havne blant de 2,14 % i gruppen «særdeles tilfredsstillende», må man hoppe minst 136 cm, hvilket tilfeldigvis samsvarer nøyaktig med kravet til idrettsmerket. Masseundersøkelser er altså veien å gå for å...

28.10.2014: I 1920-årene måtte enhver distriktslege regne med å bistå under vanskelige fødsler. Georg Benestad (1882 – 1957) skrev i Tidsskriftet nr. 3/1925 en artikkel om hvordan man kunne avgjøre hodets plassering når man måtte bruke tang som forløsningsmetode (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 113 – 27). Selv drev han en privat fødselsklinikk i Oslo i perioden 1913 – 34. Om diagnosen av hodets stand under fødselen. Av Georg Benestad, Oslo. Ved stand forstaar vi, hvor forliggende dels største obstetriciske omkreds befinder sig i forhold til bækkenet. Der tales om, at hodet staar i utskjæringen, høit eller...

14.10.2014: En arvelig sykdom kunne før være forbundet med skam. Kanskje det er derfor familien i beretningen fra Tidsskriftet nr. 11/1927 så motstrebende ville gi opplysninger om sykdommer i slekten? Både kvinner og menn var rammet, og i artikkelen gjengis sykehistorien til tre mannlige familiemedlemmer (utelatt her). Gitt datidens disiplineringsmetoder er det ikke godt å si om det var kraften i slaget eller beinskjørhet som var årsak til at moren brakk armen da hun fiket til en av sønnene. Det fikk følger – «al avstraffelse maatte i regelen utstaa til farens gjenkomst» (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47...

30.09.2014: Johan Jacob Reinhardt Natvig, mannen som fikk ideen til å utnytte Larviks-kilden («Kong Haakons kilde») til taffelvann (Farris), skriver i Tidsskriftet nr. 19/1934 om terapeutisk bestråling med rødt lys. Behandlingen skulle være effektiv ved en rekke tilstander, men Natvig selv hadde kun brukt den ved nevralgier. De gunstige resultatene underbygges av 21 kasuistikker. Bestråling er et bombardement av elektriske partikler med forskjellig bølgelenge og svingetall og dermed ulik biologisk virkning, forteller han (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 975 – 80). Rødlys-bestråling. Av J. Reinhardt Natvig...

16.09.2014: Henrik Dedichen (1863 – 1935) opprettet i 1901 et privat sinnssykeasyl for bedrestilte. Det var et åpent sykehus, mindre preget av tvang enn datidens offentlige anstalter. Dedichens oppfatning, ifølge Norsk biografisk leksikon, var at den sinnssyke skulle betraktes som en alminnelig pasient. «Min erfaring er, at de sindssyke bedre taaler at sees paa vrangen end mange saakaldte normale, og at ufornuften mangen gang er lige saa stor udenfor som i sindssygeanstalterne.» I Tidsskriftet nr. 5/1934 omtales institusjonen i rosende ordelag – særlig var forpleiningen bra. Hvordan den var andre steder...

02.09.2014: I Tidsskriftet nr. 19 – 20/1927 var det en lengre artikkel om infantilisme (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 1006 – 30). På Rikshospitalet hadde det vært «2 tilfælder av infantilisme, som frembyr meget av interesse». Erling Esp, spesialist i barnesykdommer, hadde fått «anledning til at undersøke disse tilfælder, for om mulig at levere et bidrag til forklaring av denne vekst- og utviklingshemnings ætiologi og patogenese». Vi refererer her fra en av kasuistikkene, en 14 år gammel jente. Både levekårene hennes og sykehusoppholdet viser at det var andre tider. Bidrag til infantilismens kasuistik. A...

19.08.2014: Vannkopper er som oftest en mild og ufarlig sykdom, og de fleste barn blir friske av seg selv etter omtrent en uke. Men under dårligere hygieniske forhold enn i vår tid og vår del av verden kan den ha et alvorligere forløp. I nr. 13/1933 beskrives et slikt tilfelle (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 690 – 3). Et tilfelle av gangrenøse vannkopper. Av Alf P. Jacobsen, Oslo. Heldigvis hører det til sjeldenhetene at vannkopper tar et alvorlig forløp og ender med døden. Den farligste komplikasjonen i så henseende er gangrenet. I Zieler Jacobis «Lehrbuch der Haut- und Geschlechtskrankheiten» gjøres...

05.08.2014: Det kan være nyttig å se tilbake på «glemte sykdommer». I Tidsskriftet nr. 15/1918 (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 663 – 78) sto under spalten Hygieniske meddelelser og social medicin en artikkel om difteri. Sykdommen herjet sporadisk og opptrådte i bølger. Medd. nr. 2 fra Buskerud amts bakteriologiske laboratorium. Om difteri. Foredrag i Drammen lægeforening 9de april 1918. Av W. Grimsgaard, distriktslæge. (...) Difterien viser i sit epidemiologiske forløp en eiendommelig tilsynelatende sprangvis optræden, saavel med hensyn til morbiditet som mortalitet. I Europa viser den sig antagelig...

01.07.2014: I Tidsskriftet nr. 24/1935 er det to innlegg om Marcello Haugen (1878-1967), kjent klarsynt fra Lillehammer. I det første tilfellet var pasienten skeptisk og ville ikke ha urtebehandling, det andre er gjengitt under. Det er ikke alltid pasienten vil følge legens beordring (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 1365 – 7). Som det gikk, og – Et tilfelle av sarcoma pedis behandlet av Marcello Haugen. Av H. Nitter, Skien. Den 6. november 1935 innkom i Telemark fylkessykehus en 76-årig kvinne lidende av sarcoma pedis. Angående sykehistorien oplystes flg.: Sykdommen begynte i juni iår med en liten...

17.06.2014: I Tidsskriftets nye seksjon Legelivet er det i hvert nummer en liten presentasjon av et sykehus. Det er ikke noe nytt at leserne blir introdusert for det. I nr. 22/1917 gjorde tidligere direktør J. Widerøe rede for Rønvik asyl i Bodø (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 967 – 77). Norske sykehuser. D. Sindsykeasyler, nervekuranstalter etc. III. Rønvik asyl. Ved J. Widerøe, asylets fhv. direktør. I den kortfattede beskrivelse av asylet, «Tidsskriftet»s redaktion har anmodet mig om, er det formentlig overflødig nærmere at utrede de overveielser og forhandlinger, som gik forut for beslutningen om...

27.05.2014: I mellomkrigstiden var det stor interesse for det paranormale. Fenomenet er infamt skildret i danske Hans Scherfigs Idealister. I Norge var spritisme et element i den berømte Køber-saken, der datteren til byfogd Dahl i Fredrikstad (som ble funnet druknet på Hankø) ble anklaget for å ha drept ham. Men at poltergeister skulle finne veien inn på sykehuset på trauste Toten, er virkelig egnet til å forbause. I Tidsskriftet nr. 20/1934 anmodet redaktør Schiøtz doktor Schjønsby om en oppklaring, og i Tidsskriftet nr. 23/1934 kommer den. Det er da redaktøren ikke kan dy seg (Tidsskr Nor Lægeforen 1934...

13.05.2014: Mye har vært skrevet om tuberkulose, en sykdom vi nærmest «glemte», men som har fått mer oppmerksomhet etter hvert som eksponeringen økte med innvandring og nye reisevaner. I Tidsskriftet nr. 21/1928 (Tidsskr Nor Lægeforen 1928; 48: 1017 – 31) får vi et innblikk i hvor stort problemet virkelig var i mellomkrigstiden. Utviklingen av og retningslinjer for tuberkulosearbeidet i Norge. Av Francis Harbitz, Tidligere formand i Nationalforen. M. Tub. Efterat det sikkert var bragt paa det rene, at tuberkulose var en smittsom sygdom, en infektionssygdom (hævdet i Norge bl.a. av Lochmann i 1854 og...

29.04.2014: Kalosjer er på moten igjen, men kalosjefabrikker finnes det ikke mer her i landet. I Tidsskriftet nr. 12/1937 presenteres en fotbetjent pumpeanordning for blodtrykksapparater, uteksperimentert i samarbeid med Den norske kalosje- og gummivarefabrikk. Den skulle gjøre blodtrykksmålingen mindre tidkrevende og gi legen hendene fri (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 669 – 70). En praktisk anordning til blodtrykksapparat ved masseundersøkelser. Av Birger Hannisdahl, Oslo. Det forlanges i almindelighet ved en blodtrykksmåling i våre dager at det systoliske blodtrykk skal angis så vel palpatorisk som...

08.04.2014: Da den «store krigen» herjet i Europa, kom det medisinske artikler i franske tidsskrifter som ble oversatt og trykt i Tidsskriftet. Et eksempel omhandlet en ny metode for sårbehandling som gjengis her (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 441 – 56). Artikkelen var illustrert med 30 figurer, og både antiseptisk behandling og lukking av sår blir beskrevet. En nøytralisert oppløsning av natriumhypokloritt, «Dakins opløsning», gjorde sterilisering enklere. Carrel og Dehelly: Behandling av inficerte saar Ref. av J. Åkerman i «Hygiea», mars 1917. Oversat av A. Raabe. (...) De første timer efter en skade...

25.03.2014: I Tidsskriftet nr. 4/1936 presenterte Mentz Lillo Rynning von Krogh, som hadde vært professor i bakteriologi i Argentina, sitt foredrag om en interessant – ikke sjelden – tilstand. Dysenteri, som betyr «smertefull avføring», hadde «efter den gamle opfatning sitt sete i de varme land». Sykdommen skyldtes en amøbe, det var man allerede «i forrige århundre» kommet på det rene med – og «man synes nu å være blitt enig om å kalle den entamøba histolytica». Men i kaldt klima er symptomene annerledes: «Jo koldere klimaet er, desto mer mister sykdommen sin akutte karakter, optrer ekskvisit kronisk og...

11.03.2014: Det heter seg at man kan leve på luft og kjærlighet. I en artikkel fra 1917 så man på hvordan luftforholdene virket inn på «det snart av-, snart tiltagende antal egteskaper» i Kristiania (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 77 – 81). Man var ikke i tvil om at temperaturforholdene spilte inn. Omkring Genius epidemicus. 2. Lufttemperaturen og egteskaperne. Av A. Magelsen, Kristiania. Egteskapernes vekslende mængde staar rimeligvis i nær forbindelse med befolkningens forskjellige økonomiske tilstand; denne igjen for en del med aarsveksten, som atter for størstedelen betinges av veirliget. Flere...

25.02.2014: I Tidsskriftet har det vært gitt spalteplass til både stort og smått. Artikkelen i nr. 15 – 16/1933 er et eksempel på det siste. Men hverdagslige plager kan forsure tilværelsen like mye som alvorlig sykdom. I en tid da menneskets beste venn vaskemaskinen var en våt drøm for de fleste, var nok rådene fra den tidligere distriktslegen i Drangedal velkomne – selv om det å forhindre «fotsved» ifølge gamle lærebøker sågar kunne forårsake ryggmargstæring (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 839). Middel mot fotsved. Av M. Solberg, Drangedal. Vi leser i gamle lærebøker at det er farlig å stanse fotsved...

11.02.2014: I 1917 var det krig, og nye behandlingsmetoder ble introdusert. I Tidsskriftet nr. 13/1917 (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 573 – 8) ble det referert til en enkel metode for direkte blodtransfusjon. Denne hadde fått oppmerksomhet fordi resultatene var gode ved hemoragi og anemi etter sepsis, og forfatterne ville at metoden skulle få større anvendelse, men «reserveres for desperate tilfælder». A. Fullerton, G. Dreyer og H. Bargett: Direkte transfusion av blod med beskrivelse av en simpel metode. Operation. Denne viser sig tydelig av de 3 illustrationer, som vi har tillatt os at gjengi...