11.12.2023: I Tidsskriftet nr. 30/2000, selveste julenummeret, kan vi lese om en 37 år gammel mann som fikk en hudreaksjon etter å ha vært Lucia under den tradisjonelle luciafeiringen. Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen hadde tradisjon for å feire internt, men da de «oppfattet noe vi tolket som signaler på tretthet og utmattelse fra Universitetsledelsen, Seksjon for prosjektservice og ledelsen ved Det medisinske fakultet i Bergen» samt at den omtalte 37-åringen «hadde uttalt sterk misnøye med aldri å få lov til å være Lucia», utvidet de feiringen til å inkludere flere. Lite visste de at...

17.11.2023: I Tidsskriftet nr. 13/1919 finnes en notis om et utbrudd av paratyfus i hovedstaden. Smittekilden ble antatt å være melk fra Hamar og Fet. Noen utgaver senere, nærmere bestemt i nr. 16–17/1919, finnes en kort oppdatering om smittesituasjonen. Der kan vi også lese at meieriet som ble mistenkt for å være opphavet til smitten, skulle brennes (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 544–5 og 678). Paratyfus i Kristiania. Der er i juni optraadt endel tilfælder av paratyfus. I uken 1ste–7de juni er der ifølge helseraadets rapport optraadt 13 tilfælder. De falder spredt over de forskjelligste dele av byen...

02.11.2023: I Tidsskriftet nr. 24/1932 oppsummeres en artikkel fra Klinische Wochenschrift, der August Meyer tar for seg flere utbrudd av pellagra i Europa, og hva de visste om denne sykdommen så langt. Nå vet vi at den skyldes mangel på vitamin B 3, men da denne artikkelen ble skrevet hersket det fortsatt litt uklarhet rundt årsaken. De var dog godt inne på det, og den nevnte legen og epidemiologen Joseph Goldberger (1874–1929) krediteres i dag med å ha oppdaget den riktige årsaken. Goldberger huskes også for å ha kjempet for vitenskapelig anerkjennelse av at fattigdom og sykdom henger sammen (Tidsskr...

23.10.2023: I Tidsskriftet nr. 17/2011 skrev Gunnar Kvåle og medarbeidere en artikkel om vår tids største helsetrussel, nemlig klimaendringene. Du finner hele artikkelen og litteraturlista her, under følger et utdrag (Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1670–2). Klimaendringer – vår tids største helsetrussel Gunnar Kvåle, Lars Thore Fadnes, Morten Tryland, Lasse Pihlstrøm Klimaendringene utgjør en alvorlig helsetrussel. Det er fortsatt mulig å redusere skadene på liv og helse dersom verdenssamfunnet samler seg om effektive tiltak slik at CO 2-utslippene reduseres raskt og betydelig. Mange av tiltakene vil...

29.09.2023: I Tidsskriftet nr. 2/1966 finnes et brev med noen refleksjoner rundt medisinsk reklame. Knut Næss tar for seg tre forskjellige annonser som på hver sin måte skapte oppstyr, og er kritisk til slike «forsøk på økonomisk utnyttelse av menneskelig dumhet på det medisinske området» (Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: 115–6). Medisinsk reklame – tre alen av samme stykke Herr Redaktør! Det gjelder et temmelig langt stykke som strekker seg fra en offisiell britisk organisasjon, passerer den farmasøytiske industri og sprenger murer og jerntepper for å utfolde seg i sin mest velutviklede form i...

29.08.2023: I Tidsskriftet nr. 1/2010 skrev Anton Hauge en artikkel om kunstneren Giovanni Battista Piranesis arbeider, særlig hans kobberplateserie Carceri d'Invenzione, som er preget av truende og desorienterende arkitektur (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 54). Angstens arkitektur Av Anton Hauge Illustrasjoner av bygninger kan være en måte å fremstille sinnsstemninger på. En tegning av et hus med lukket dør og mørke vinduer kan uttrykke bestemte følelser. Et annet eksempel på det samme er Giovanni Battista Piranesis fengsler. Giovanni Battista Piranesi (1720–78) ble født i Venezia hvor han tidlig...

16.08.2023: I Tidsskriftet nr. 10/2000 kan vi lese om en av oldtidens mest kjente medisinske planter, nemlig valurt (Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1253). Denne flerårige urten, som egentlig ikke hører hjemme i vår flora, ble innført og dyrket her for sine medisinske egenskaper i middelalderen. Nå står den på fremmedartslista med den høyeste risikovurderingen, på grunn av moderat spredningspotensiale og kraftig økologisk effekt. Valurt, en medisinsk plante Av Kjell Andreas Nøkleby Valurt hører til rubladfamilien og kan bli opp til en meter høy (1). Planten var en av de mest kjente medisinske planter i...

02.08.2023: Øvre Richter Frichs karakter, den høyreiste og blonde kirurgen Jonas Fjeld, er antageligvis Norges mest kjente fiktive lege. Sitatet «Jeg er norsk læge, sa han enkelt, og mengden vek til side» nevnes ofte i samme åndedrag, men det står ikke slik i bøkene. Så hvor kommer det egentlig fra? Ole Didrik Lærum, Ragnar Stien og Erlend Hem tok i Tidsskriftet nr. 23–24/2013 opp jakten på det originale sitatet. På tidsskriftet.no kan du lese hele artikkelen, under følger et utdrag (Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2490–2). Siden 2013 har for øvrig alle de nevnte bøkene blitt digitalisert og...

26.06.2023: I Tidsskriftet nr. 6/1966 finnes et leserbrev fra noen som hadde sett seg lei av hvordan det langs norske togskinner hersket «de rene middelalderforhold» med «ekskrementer fra inn- og utlendinger» (Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: 423). Ad toaletthygienen ved NSB Herr Redaktør! For en som en sjelden gang reiser med jernbanen, er det hver gang et sjokk å se med hvilken forakt for vanlige hygieniske prinsipper denne etat fortsatt driver. Som kjent munner toalettene fritt. Land og by blir, til glede for millioner fluer, daglig bestrødd med ekskrementer fra inn- og utlendinger. Det er nokså...

29.05.2023: I Tidsskriftet nr. 8/1901 finnes en svært ambisiøs artikkel, som også utover i 1901 hadde flere oppfølgingsartikler. Lege E. Støren forsøkte «at give en skildring af en enkelt bygds antropologi og hygieniske udvikling». Han går i den innledende artikkelen blant annet gjennom beliggenhet og klima, beskrivelse av befolkningen (inkludert høyde, hårfarge og skalleomkrets), hva slags aviser og blader som ble lest, hvordan det sto til med interessen for politikk og kunst, befolkningens medmenneskelighet og hjelpsomhet, kriminalitet og edruelighet. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1901...

02.03.2023: Ridefysioterapi, også kjent som terapiridning, er en behandlingsmetode som tas i bruk i behandling og rehabilitering av en rekke tilstander, deriblant nevrologiske lidelser, rygglidelser, forskjellige leddsykdommer, muskeldystrofi, synshemminger med mer. I Tidsskriftet nr. 30/1991 finnes en artikkel om dette, under følger et utdrag om behandlingsmetodens virkemåte (Tidsskr Nor Lægeforen 1991; 111: 3632–4). Terapiridning for somatisk funksjonshemmede Henning Jensen, Roald Mikkelsen og Ellen T. Paulsen ved Beitostølen Helsesportsenter Virkemåte Ridningen er et verdifullt element i det samlede...

15.02.2023: Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) var det ved inngangen til 2022 nesten 90 millioner mennesker på flukt i verden. Rundt 53 millioner av disse er på flukt i eget land, mens rundt 36 millioner har flyktet til andre land. I Tidsskriftet nr. 15/1960 finner vi en usignert redaksjonell tekst om bekymringen rundt flyktningkrisen slik den så ut da: 2,5 millioner mennesker var på flukt, og rundt 100 000 av dem var i Europa (Tidsskr Nor Lægeforen 1960; 80: 714–5). De som ingen gjør krav på Av verdens 2,5 millioner hjemløse flyktninger er omkring 100 000 ved vår terskel i Europa. Noen har...

20.01.2023: I Tidsskriftet nr. 1/2003 finnes en artikkel om hvordan absint preget kunstnermiljøene i slutten på det 19. og starten på det 20. århundret. I tillegg til den høye alkoholprosenten, inneholder absint blant annet malurt ( Artemisia absinthium), som igjen inneholder virkestoffet tujon. Drikken ble etter hvert kjent for å gi hjerneskader og psykiatriske symptomer, som hallusinasjoner, synsforstyrrelser og epileptiske anfall. Hele artikkelen finnes her, under følger et utdrag om kunstneren Eduard Wiiralt (Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 70–3). Absint og den kunstneriske kreativitet av Tiina...

29.12.2022: Fra den første utgaven i 1929 besluttet Tidsskriftets redaksjon å gå over til å følge offisiell rettskriving, 12 år etter rettskrivingsreformen av 1917. Dette ble orientert om i en kort notis, og det var ikke alle som var like begeistret for denne utviklingen. Under følger et engasjert leserbrev, etterfulgt av redaksjonens svar (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 242–5). «Tidsskriftet»s sprog. G. Winge. Den i «Tidsskriftet»s første nummer for iår bebudede forandring i «Tidsskriftet»s sprog er nu kommet i andet hefte. – Da jeg skulde til med dette nummer, husket jeg ikke på dette glædelige budskap...

12.12.2022: I Tidsskriftet nr. 24/2003 finnes en artikkel om 17 leger på 14 forskjellige polarekspedisjoner rundt år 1900, skrevet av Carl Severin Albretsen. Han påpekte at legene var overraskende uerfarne og lite forberedt på belastningene som ventet dem i isødet. Artikkelen kan leses i sin helhet her, under følger et utdrag om skjebnen til fire av legene (Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3540–2). Utfordringene for legene ved polarekspedisjoner omkring år 1900 Carl Severin Albretsen Fram i Nordishavet Henrik Blessing (1866–1916) avla embetseksamen like før Frams avgang i 1893. Han hadde interesser innen...

07.11.2022: I Tidsskriftet nr. 30/2001 finnes en artikkel om Origanum vulgare, bedre kjent som bergmynte på norsk. Den blir vanligvis rundt 40 cm høy, er flerårig, og her i landet er den vanligst rundt Oslofjorden og på Østlandet – selv om den også er å finne i lune og beskyttede strøk på Vestlandet og oppover mot Nordland. Og som det latinske navnet gir et hint om, kjenner du den muligens best som krydderet oregano (Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3667). Bergmynte – en lege- og krydderplante Kjell A Nøkleby (...) Bergmynte hører til leppeblomstfamilien. Blomstene er rødlilla, og hele planten har en...

24.10.2022: I Tidsskriftet nr. 30/1985 finner vi en studie av hvordan helsevesenet møter kvinner som hadde blitt mishandlet. Et spørreskjema ble sendt ut til kvinner som hadde oppsøkt krisesentre i Oslo og Tromsø i perioden 1. oktober 1982–20. april 1983 samt til kvinner som responderte på annonser fra Helsedirektoratet. 67 spørreskjemaer ble besvart. Resultatet tydet på at helsevesenet ikke var godt nok forberedt på å møte disse kvinnene på en god nok måte. Under følger et utdrag av diskusjonsdelen av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1985; 30: 2148–51). Kvinnemishandling og helsevesenet Irene Fossheim...

26.09.2022: I Tidsskriftet nr. 2/1950 finnes en artikkel om parasitten Diphyllobothrium latum, også kjent som bendelorm. Den hadde vært observert i nord, men nå hadde den også dukket opp hos en ung mann som aldri hadde reist utenfor Østlandet. Heldigvis påvises bendelormen fortsatt sjelden her i Norge, men den er utbredt i andre deler av verden. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1950; 70: 38–9). Diphyllobothrium latum (syn.: Bothriocephalus latus) i Norge Av K. H. Torp (Fra Universitetets Institutt for Patologi, Oslo) (…) Den 1. oktober i år ble det imidlertid til Universitetets...

25.08.2022: Tidligere i år ble det i Spania fremmet forslag om at sterke menstruasjonsplager skal være gyldig grunn til sykefravær – en ordning som fra før kun finnes i Zambia, Japan, Sør-Korea og Indonesia. Problemstillingen var også oppe til diskusjon i Tidsskriftet nr. 10/1970, der en fabrikkdirektør ser ut til å mene at hans kvinnelige ansatte hadde for høyt fravær på grunn av dette. Under følger en lederartikkel og konklusjonen fra en vitenskapelig artikkel om temaet (Tidsskr Nor Lægeforen 1970; 90: 1010 og 1093–5). Dysmenoré som årsak til sykefravær Haakon Natvig En direktør ved en...

24.06.2022: I Tidsskriftet nr. 9/1901 kunne vi lese om ei lita jente som hadde funnet «erter» i hagen. Rundt en time etter at hun hadde spist dem, ble hun dårlig. «Ertene» viste seg å være belger fra alpegullregn (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 467–8). Et tilfælde af guldregnforgiftning. Af C. Michelet, Kristiania Under den paa denne aarsens tid lidt overraskende overskrift tillader jeg mig at meddele et tilfælde af praktisk interesse saavel for læger som familier. En 5 aar gammel ellers frisk og sund pige begyndte pludselig at klage over mavesmerter, kastede op, følte sig mat og frøs. Da hun ca. 1 time...

13.06.2022: Før røntgenundersøkelser gjorde sitt inntog i helsevesenet, var det vanskelig å vite sikkert akkurat hvor brudd hadde oppstått. I Tidsskriftet nr. 7/1901, bare få år etter røntgenstråler ble oppdaget i 1895 av tyskeren Wilhelm Conrad Röntgen, forteller lege Reinhardt Natvig om viktigheten av å sette riktig diagnose tidlig ved håndrotsbrudd – og hvor mye enklere det kunne gjøres ved hjelp av røntgen. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 339–43). Brud af haandrodsben. Af Reinhardt Natvig, Kristiania. Det er først de sidste aars radiografering, som har givet os...

02.05.2022: I Tidsskriftet nr. 18/1997 spør Finn Egil Tønnessen, dr.philos. i psykologi, om det faktisk er mulig å oppnå et smertefritt liv. Og er det egentlig et mål i seg selv? Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2642–3). Livets smerte En av de mest kjente – og mest omdiskuterte – definisjonene av «helse» ble gitt av Verdens helseorganisasjon i 1946. «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet». Hvis vi legger denne til grunn, er det vanskelig å se at smerte og ubehag kan ha noen plass i det sunne liv. Men hva...