Sitat med eget liv
Vår konklusjon er at den mest kjente versjonen av sitatet er en konstruksjon eller en sammenstilling av flere av Frichs beskrivelser av sin legehelt (tab 1). Betegnelsen «apokryft sitat» er antakelig en dekkende beskrivelse.
Tabell 1
Varianter av Jonas Fjeld-sitatet
| Sitat | Kilde |
|---|
| «Fjeld banet sig vei gjennem den lille klynge. – Jeg er læge, sa han, og staar til tjeneste.» | Lucifers øie, 1920 |
| «Jeg er norsk lege. Mit navn er doktor Jonas Fjeld.» | Carling, 1976 |
| «Jeg er norsk læge, sa han enkelt, og mengden vek til side.» | Willy Dahl, personlig meddelelse, 1992 |
| «Mitt navn er Jonas Fjeld. Jeg er norsk lege!» | Hals Gylseth, 1997 |
| «Mitt navn er Jonas Fjeld. Jeg er lege!» | Hals Gylseth, 1997 |
Vi synes at Willy Dahls variant er den beste: «Jeg er norsk læge, sa han enkelt, og mengden vek til side». Det er fordi den viser til fulle hvilken respekt folk hadde for den medisinske profesjonen, ved at de øyeblikkelig vek til side, selv om Fjeld sa det helt enkelt. Men det er et par interessante forskjeller mellom originalen i Lucifers øie og Willy Dahls versjon: Det var ikke slik at mengden vek til side i ærbødighet. Dr. Fjeld måtte brøyte seg frem. Dessuten presenterer han seg i originalen ved å stå til tjeneste – det er altså den tjenestevillige, kanskje oppofrende, legen som viser seg, ikke den mer brautende typen, som man vel kan fornemme ut fra Dahl-sitatet.
Det er ingen klare fellestrekk ved de ulike situasjonene der Fjeld presenterer seg, og heller ikke slik at det naturlig utledes at en menneskemengde skulle vike til side. Hvorfor har da dette sitatet oppstått? Antakelig må det ha med omverdenens syn på legen å gjøre, på legerollen med dens antatte respekt og arroganse. Carlings tekst stammer i så måte fra en tid da skepsisen til legens autoritet var økende.
Det finnes en rekke apokryfe sitater i medisinen. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» og «primum non nocere» – fremfor alt ikke skade – er de mest kjente. Opprinnelsen er uklar, men slike konstruerte sitater lever i beste velgående. Hvorfor har de fått leve så lenge? Antakelig fordi de er så bra at noen burde ha uttalt dem.
Helt ubeskjedent hevder vi at opplysningene om Jonas Fjeld-sitatet er et aldri så lite gjennombrudd i norsk medisin og i norsk litteraturhistorie. Sitatet er ikke helt slik vi har trodd og brukt det. Like fullt er historien om et av de mest kjente legesitatene i landet både verdifull og tankevekkende. Den viser hvordan sitater kan oppstå og leve sitt eget liv.