30.09.2002: Schizofreni er den mest alvorlige av de psykiske lidelsene. Enkelte vil bare ha én psykotisk episode uten restsymptomer, andre vil ha alvorlige og vedvarende symptomer fra første psykotiske gjennombrudd. Det mest vanlige er et svingende forløp med flere psykotiske episoder, men også lange perioder med bedre fungering. Symptombildet vil variere fra person til person. I tillegg til vrangforestillinger og hallusinose (positive symptomer) vil mange ha tilbaketrekningssymptomer (negative symptomer) og/eller tenkningsmessige (kognitive) symptomer. Schizofreni vil derfor kunne påvirke personens...

30.09.2002: Når psykiatriske pasienter begår alvorlige voldshandlinger, fører det ofte til stor oppmerksomhet i mediene og gir frykt i befolkningen. I de fleste samfunn, nå og tidligere, har man trodd på en sammenheng mellom psykisk lidelse og kriminalitet. Selv om mange har stilt seg kritisk til slike påstander, særlig i forbindelse med psykiatrikritikken som vokste frem i 1960-årene, har nyere forskning avstedkommet kunnskap om dette (1 – 3). Mange studier viser forhøyet forekomst av voldelig atferd hos psykiatriske pasienter, både før og under opphold i institusjon (2 – 7). En gjennomgang av historien...

20.09.2002: Tabell 1 Aktuelle antipsykotika ved schizofreni. Vanlig doseområde i mg/døgn Førstegenerasjonpreparater Klorpromazin (Largactil, Hibanil) 100 – 600 Levomepromazin (Nozinan) 100 – 600 Klorprotiksen (Truxal) 100 – 600 Melperon (Buronil) 100 – 600 Tioridazin (Melleril) 100 – 600 Amisulprid (Solian) 400 – 900 Proklorperazin (Stemetil) 75 – 200 Dixyrazin (Esucos) 25 – 100 Perfenazin (Trilafon)¹ 12 – 64 Zuklopentiksol (Cisordinol)¹ 10 – 60 Flufenazin (Siqualone)¹ 2 – 12 Flupentiksol (Fluanxol)¹ 2 – 12 Haloperidol (Haldol)¹ 2 – 12 Annengenerasjonspreparater Quatiapin (Seroquel) 350 – 750 Klozapin...

20.09.2002: Synet på psykoterapi ved schizofreni har variert mye de siste årtier. For 50 – 60 år siden mente mange at det var uetisk ikke å gi psykoterapi. I 1990 foreslo ledende forskere «et moratorium» for slik behandling, og antydet til og med at den hørte hjemme i «historiens søppelkurv» (1). Mange faktorer har antakelig bidratt til at man har endret syn. Nye medisiner ble tatt i bruk (antipsykotika). May og medarbeidere (2, 3) viste i en sammenliknende studie at det gikk bedre med pasienter som fikk antipsykotika enn med dem som fikk psykoterapi. De som fikk psykoterapi i tillegg til antipsykotika...

10.09.2002: Schizofreni fremstår fortsatt som ett av de store mysterier innen moderne biomedisinsk forskning. På tross av stor entusiasme og enorm forskningsaktivitet gjennom de siste tiår er kunnskapen om sykdomsmekanismer stadig begrenset, og den eneste årsaksfaktoren som med rimelig sikkerhet er vist, er arvelig disposisjon. Man bygger da på funn fra ulike familie-, tvilling- og adopsjonsstudier siden 1950-årene (1 – 3). I tvillingstudier kartlegger man et større antall eneggede (monozygote) og toeggede (dizygote) tvillingpar for å bestemme i hvilken grad begge tvillingene viser samme sykdom (såkalt...

10.09.2002: Et grunnleggende spørsmål når man skal utrede årsaksforhold og patologi ved en lidelse, er om den må oppfattes som et syndrom eller en sykdomsenhet. Det siste innebærer at det finnes en obligatorisk, dominerende, nødvendig (men ofte ikke tilstrekkelig) årsaksfaktor, av genetisk eller annen art. Noen slik obligatorisk årsaksfaktor er aldri påvist ved den tilstand vi kaller schizofreni. Arv spiller riktignok en viktig etiologisk rolle, men antakelig ved ulike kombinasjoner av diverse predisponerende gener som hver for seg bidrar relativt lite til å fremkalle lidelsen. Selv om schizofreni må...

30.08.2002: I løpet av de siste ti årene er ideen om tidlig oppdagelse og behandling av schizofreni blitt lansert som en ny strategi. Utgangspunktet for denne ideen var at man i en rekke studier har vist at pasienter med førstegangspsykose i schizofrenispekteret som regel hadde vedvarende psykosesymptomer (hallusinasjoner, vrangforestilllinger eller alvorlige tankeforstyrrelser) i lang tid før adekvat behandling ble startet (1). Gjennomsnittlig varighet av ubehandlet psykose er ofte 1 – 2 år. I en studie i Rogaland i 1993 – 94 kom pasientene til behandling i snitt 2,1 år (median seks måneder) etter at...

30.08.2002: Basert på en artikkel i Acta Psychiatrica Scandinavica (12) Schizofreni er en kronisk sykdom med psykotiske symptomer, sosial tilbaketrekning og svekket sosial fungering. Kognitive dysfunksjoner er et fremtredende karakteristikum hos disse pasientene. Personer med schizofreni har reduserte kognitive ferdigheter sammenliknet med normale kontrollpersoner på nesten alle kognitive og nevropsykologiske oppgaver. Schizofreni blir derfor av mange betraktet som en kognitiv forstyrrelse (1). Det er en viss forvirring med hensyn til bruk av begrepene kognitive og nevropsykologiske mål. Tidligere snakket...

30.08.2002: Ordet schizofreni betyr opprinnelig et sinn som er gått i oppløsning, eller har «sprukket», likt en vase som faller i gulvet. Selve begrepet ble først introdusert av Bleuler i 1911 (1), som en utdypning av Kraepelins Dementia Praecox , først beskrevet i 1896, omtalt av Cutting (2). Begrepet er fortsatt omdiskutert, og det er nyanser i de diagnostiske kriteriene mellom diagnosesystemene ICD-10 (3) og DSM-IV (4). Disse systemene er basert på en beskrivelse av symptomer og tegn og tar ikke stilling til antatte etiologiske faktorer. Schizofreni er per definisjon et syndrom, og ingen klart...