13.11.2017: Antibiotikaresistens er fortsatt et lite problem i Norge. Det er likevel grunn til å være på vakt. Problemet med antibiotikaresistens må bekjempes både nasjonalt og globalt, både hos mennesker og dyr. Vi har alle et ansvar for å redusere antibiotikabruken. 15. november 2017 markerer det europeiske smitteverninstituttet (European Centre for Disease Prevention and Control, ECDC) den europeiske antibiotikadagen, og verdens antibiotikauke arrangeres av Verdens helseorganisasjon 13.–19. november. Deltagelse i slike markeringer er viktig for å øke bevisstheten rundt antibiotikaresistens blant...

30.10.2017: Antall dødsfall som følge av diaré har falt betraktelig de siste 25 årene. Allikevel er diarésykdommer fortsatt en ledende dødsårsak globalt. Estimater for sykelighet og dødelighet forårsaket av diarésykdommer er nylig publisert som ledd i prosjektet Global Burden of Disease (1). I 2015 døde anslagsvis 1,3 millioner mennesker av diarésykdommer, av disse var det ca. 500 000 barn under fem år. Dermed er diaré den fjerde vanligste dødsårsak hos barn og den niende vanligste i alle aldersgrupper globalt. Det er store regionale forskjeller, og de fleste diarédødsfallene skjer i Afrika sør for Sahara...

30.10.2017: Hvem redder flest liv – kirurgen på operasjonsstuen eller prosjektmedlemmet på implementeringsmøtet? Korene har opptak, pensumlistene ligger krøllet nederst i sekken, og professorene børster støv av gamle PowerPoint-filer. Med andre ord, medisinstudiet har startet opp for høsten. Blant fagene som venter studentene i Oslo og Tromsø er det ett som skiller seg ut. Midt mellom patologi, histologi og fysiologi finner vi KLoK. Akronymet står for Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring, tror jeg. Dette faget blir ansett som et unødvendig onde på vei til autorisasjon. Et tørt og...

02.10.2017: Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten skal, som navnet tilsier, gi råd om prioriteringer og prioriteringsprosesser i norsk helsetjeneste. Hvilke råd har de gitt, og hvilke begrunnelser gis? Dette er tema for en ny artikkel (1) basert på en analyse av hvilke saker rådet har hatt til behandling, hvilke anbefalinger det ga og hvordan disse ble begrunnet. Prioriteringsrådet ble først etablert i 2002, siden endret og reetablert i 2007. I den aktuelle perioden besto det av 25 medlemmer fra helsetjenesten, brukerorganisasjoner, forvaltning, universitet/høyskoler, ledet av helsedirektøren...

02.10.2017: Ulykker og skader er den hyppigste dødsårsaken hos små barn i Kina, spesielt på landsbygda. Vanligst er drukning, kvelning og trafikkulykker. Hvert år dør flere enn 300 000 barn under fem år etter ulykker. Dødsfall som følge av ulykker og skader hos barn er 3 – 4 ganger vanligere i lav- og mellominntektsland enn i høyinntektsland. I en registerbasert studie fra Kina ble skaderelaterte dødsfall hos barn under fem år i Hunan-provinsen, med over 71 millioner innbyggere, kartlagt (1). Skader var den vanligste dødsårsaken hos barn under fem år. Rundt en firedel av alle rapporterte dødsfall i...

02.10.2017: 7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for en fremforhandlet avtaletekst som utvetydig gjør atomvåpen ulovlige. Bare ett Nato-land – Nederland – deltok i forhandlingene, men var til sist også det eneste landet som stemte imot forslaget. Norge deltok verken i de forutgående forhandlingene eller i stemmegivningen. Vedtaket er et resultat av initiativet for å stemple kjernefysiske våpen som illegitime og i strid med humanitærretten (1). Tidligere er andre masseødeleggelsesvåpen blitt forbudt i lignende avtaler: biologiske våpen i 1972 og kjemiske våpen i 1997. Videre ble det enighet om et...

02.10.2017: Økt forskning på blodets foryngende virkning gir håp om blodprodukter som kan forlenge livet. Dette gir fantastiske muligheter, men også grunnleggende utfordringer. Ved å koble sammen kretsløpet til gamle og unge mus har man vist at gamle og syke mus blir bedre, sterkere, smartere og yngre (1). Metoden, som kalles parabiose, er ikke ny. Den ble beskrevet av Paul Bert i 1864 (2), men har fått fornyet oppmerksomhet i senere tid. I 2005 viste for eksempel en gruppe ved Stanford-universitetet at parabiose mellom gamle og unge gjenopprettet muskel- og levervev hos eldre og skadede mus (3). I 2008...

02.10.2017: Internasjonale grenseverdier for overvekt og fedme hos barn og unge ble lagt inn på de norske kurvene for kroppsmasseindeks som ble publisert i 2009. Vi presenterer nå en oppgradert kurve der alvorlig fedme er definert med samme metode som for overvekt og fedme og argumenterer for hvorfor denne bør brukes. Kroppsmasseindeks (body mass index, BMI), som uttrykkes i kg/m 2, brukes i klinisk praksis for å identifisere barn med avvikende vektutvikling. Fordi verdien endrer seg naturlig når barn vokser, anvendes BMI-kurver, og man plotter inn BMI-tall for alder. Vår forskningsgruppe publiserte i...

29.09.2017: Per Fugelli døde 13. september 2017, 73 år gammel. Den siste sommeren tilbrakte han og Charlotte i et landskap han elsket. Han fikk også dø der på Jæren, omgitt av barn og barnebarn. Dagene gikk i pluss, som han selv formulerte det, helt til det siste. Per er kjent for sitt engasjement for rettferdighet, solidaritet og en klok helsetjeneste. De åtte årene med kreftsykdommen møtte tusenvis frem over hele landet for å høre ham snakke om et ærlig samliv med døden. Helt til det siste var han klar og tydelig: Norge fortjener takk for å ha bygd en sterk velferdsstat og samtidig økt den personlige...

18.09.2017: Hilde Bondevik, Ole Jacob Madsen, Kari Nyheim Solbrækkered. Snart er vi alle pasienter Medikalisering i Norden. 384 s, tab. Oslo: Spartacus forlag/Scandinavian Academic Press, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-304-0185-9 Dette er en antologi, og redaktørene er alle ansatt ved Universitetet i Oslo. Det er 13 andre bidragsytere fra Norge, Sverige og Danmark, bl.a. Bjørn Hofmann. Målgruppen er ikke eksplisitt formulert, men boken er etter min oppfatning interessant for alle som er opptatt av medikalisering og overdiagnostikk i et bredt perspektiv. Antologien består av 12 artikler, alle skrevet av...

18.09.2017: Aksel Tjora Kvalitative forskningsmetoder i praksis 3. utg. 285 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 379 ISBN 978-82-05-50096-9 Når tar en introduksjonsbok steget over til å bli en metodebok? Professor i sosiologi Aksel Tjora hadde i 2009 ambisjoner om å gi ut en introduksjonsbok som kunne gi studentene mer konkret hjelp på et område der metodelitteraturen mildt sagt er utfordrende å sette seg inn i. Slike introduksjonsbøker har vært et kjærkommet tilskudd, både for veiledere som ønsker å oppmuntre kandidater til å velge kvalitative forskningsmetoder og for kandidater som...

18.09.2017: Medisinens historie er en historie om vilje til liv – men også en fortelling om vilje til makt og vilje til viten. Aina Schiøtz, som er professor i medisinsk historie ved Universitetet i Bergen, er ikke redd for å gi seg i kast med de store historiske linjer. Hun har alt publisert to omfattende studier, Doktoren. Distriktslegenes historie 1900 – 1984 (1) og Det offentlige helsevesen i Norge 1603 – 2003 (forfattet sammen med Ole Georg Moseng) (2). Nå foreligger hennes store medisinhistoriske verk Viljen til liv. Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid. Dette er den første læreboken i...

18.09.2017: I møtet med den papirløse migranten tydeliggjøres medisinens mening og samfunnets moral. Det lever en stor gruppe migranter her i landet som ikke har papirer på lovlig opphold. Tallene er svært usikre – estimatene varierer mellom 5 000 og 18 000 (1). Noen har fått avslag på asylsøknaden og oppholder seg her ulovlig, noen har ikke registrert seg hos myndighetene, noen er blitt utsatt for menneskehandel. Vi vet lite om de papirløse migrantenes helseproblemer. Tall fra Europa tyder på at det er økt forekomst av psykiske lidelser og at de for øvrig har mange av de samme helseproblemene som resten...

18.09.2017: Befolkningsprognosene tilsier at antall eldre vil øke kraftig i årene fremover, dels på grunn av de store etterkrigskullene og dels fordi levealderen stiger. Dødeligheten av mange sykdommer synker fordi det finnes bedre måter å behandle dem på enn tidligere, dermed vil flere mennesker leve med sykdom (1). Samtidig kan sunnere livsstil og bedre behandlingsmuligheter føre til endringer i aldringsprosessen (2), men det er ulike teorier om hvordan dette vil slå ut. «Kompresjonshypotesen» (3) tilsier at vi får flere år med god helse og funksjon, fordi sykdommene vil debutere senere og dermed bli...

04.09.2017: Høye kostnader, kvalitetsutfordringer og økte forventninger er problemer helsesystemene globalt står overfor. Er det noe å lære av erfaringene fra verdens største og mest innovative helsepolitiske laboratorium? Legen Ezekiel J. Emanuel deler sine refleksjoner og perspektiver i boken Prescription for the future. Prescription for the future føyer seg inn i lang rekke artikler og bøker fra Ezekiel J. Emanuels penn om etiske spørsmål, lege-pasient-forhold og helsepolitikk (1–3). Emanuel skriver at den amerikanske helsereformen, i tillegg til å øke forsikringsdekningen, også skulle fremme...

04.09.2017: Personer med opioidavhengighet har økt risiko for tidlig død. Behandling med legemidler reduserer dødeligheten, viser ny studie. Legemiddelbasert rehabilitering ved opioidavhengighet, enten med metadon eller buprenorfin, reduserer dødeligheten. Det er mindre kjent om det er forskjell på legemidlene, og hvor lenge behandlingen bør vare. En metaanalyse, nylig publisert i tidsskriftet BMJ, omfattet 19 kohortstudier med knapt 123 000 pasienter behandlet med metadon og nesten 16 000 med buprenorfin (1). Pasientene ble fulgt i flere år. Over 70 % var menn. Totalmortaliteten varierte mellom studiene...

04.09.2017: De siste årene har det i norsk helsevesen vært et mål å overføre tjenester fra spesialist- til primærhelsetjenesten. I skjæringspunktet mellom de to forvaltningsnivåene har det vokst frem en rekke ulike løsninger. Hva vet vi om disse løsningene, og hvordan kan vi skape en bedre helsetjeneste i denne gråsonen mellom kommuner og sykehus? Helsevesenet i Norge har utviklet seg i spenningen mellom desentralisering og sentralisering (1). De siste årene har fokus vært på desentralisering av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, effektivisering og bedre koordinering av tjenestene (2)...

04.09.2017: Ny teknologi muliggjør visjoner om å kunne forbedre mennesket medisinsk. Det tvinger frem en diskusjon om det viktigste spørsmålet: Hva er medisinens mål? Det viktigste spørsmålet for fremtidens helsevesen er så stort at det nesten aldri stilles: Hva skal medisinens mål være? Medisinfaget ses av mange som utelukkende objektivt og empirisk, men det er i realiteten styrt av mål og tilhørende filosofiske grunnantagelser – som ofte er uuttalte. Vi mener vi i dag står overfor en utvikling som tvinger oss til å diskutere disse. Medisinsk ekspansjon Vi er i dag midt inne i en utvikling der leger...

04.09.2017: En storstilt satsing på e-helse er betimelig, men det må ikke føre til at vi glemmer at uhelse motvirkes på mange andre arenaer enn den digitale. For dem som hadde håpet at årets stortingsvalg skulle føre med seg noen substansielle endringer for helsepolitikken her i landet, er det ingen grunn til å slippe jubelen løs. De helserelaterte delene av de store partienes programmer inneholder stort sett små variasjoner over velkjente temaer. Jonas Gahr Støres visjon om at Norge skal bli ledende på e-helse i Europa innen 2025, var derfor et friskt pust (1). Helseminister Høie ønsket forslaget...

04.09.2017: Helsepolitikk er mer enn fastlege og sykehus. Fremtidens helseutfordringer fordrer politikere som tør utvide sine perspektiver både geografisk og sektorielt. Mitt ønske for valgkampen er politikere som lover å prioritere brede helsepolitiske virkemidler. Jeg har lagt merke til at mange tenker på helsetjenester når de snakker om helsepolitikk. Dette er tjenester utført av helsepersonell, men utformet og styrt av politiske organer. For meg favner politikken langt videre. Helse formes av nesten alle politiske områder: utdanning, arbeid, ernæring, priser og avgifter og trafikkregler, for å nevne...

04.09.2017: Den kliniske praksisen i medisinstudiet må svare til helsetjenestens og pasientenes behov. Politisk vilje til å styrke den praktiske undervisningen er nødvendig for å skape de legene fremtidens helsetjeneste trenger. Jeg og mine medstudenter leder visitten på en medisinsk intensivovervåkningsavdeling. Tempoet er høyt. Overlegen følger nøye med oss. Han kommer med kritiske spørsmål og stiller høye krav, samtidig som han gir konkrete tilbakemeldinger. Vi medisinstudenter følger opp hver vår pasient. Slik både får og tar vi ansvar. Etter en uke er det videre til neste sykehusavdeling. Der sitter...

04.09.2017: Når dette skrives, er valgkampen knapt begynt. Men det er ikke dristig å spå at de helsepolitiske debattene kommer til å handle om symbolsaker i stedet for viktige spørsmål. Fire sentrale temaer kunne vært tillitstap, styring på bekostning av ledelse, irrelevante suksesskriterier og dyrking av omdømme fremfor kvalitet. De bekymringsfulle reformene i norsk helsepolitikk de siste årene, som konsernorganisering av sykehusene, nedbygging av sengetall, dårlig funderte sykehusfusjoner, svarteperspillet om pasientene og vedtaksbasert fremfor fagbasert omsorg, er med få unntak vedtatt med...

23.08.2017: I Norge har alle med fullført grunnskole lovfestet rett til tilbud om heltids treårig videregående opplæring. De fleste benytter seg av dette tilbudet, og i 2015 var 92,2 % av ungdommene i aldersgruppen 16–18 år i videregående opplæring (1). Fra og med oppstart av skoleåret 2016–17 ble det innført nye fraværsregler i videregående skole (2). Hovedtrekket i de nye reglene er at elever med mer enn 10 % udokumentert fravær i et fag ikke vil ha rett til halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Ved sykdom er det bare «legeerklæring eller dokumentasjon fra annen sakkyndig» som...

21.08.2017: Kan man trekke tilbake et livsviktig behandlingstilbud til en samtykkekompetent pasient med destruktiv atferd eller til ruspasienter som ikke møter på dagtid og derfor krever intensivbehandling om natten? Helsepersonell stilles i dag overfor mange motstridende krav og hensyn. Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienten en rekke rettigheter, slik som retten til medvirkning, rett til nødvendig helsehjelp og klagerett. På den annen side pålegger både helsepersonelloven og Etiske regler for leger (§ 12, kapittel 1), leger ansvar for fornuftig bruk av samfunnets ressurser. Ikke sjelden kan...

21.08.2017: – Doktorar med metaperspektiv er i ferd med å bli ein utdøyande rase. Helsetjenesteforskeren Olav Helge Førde vil at legene skal løfte blikket oftere opp fra journalen og bry seg om mer enn lønnsslippen. I en stadig mer papirløs hverdag har det åpnet seg et lite pusterom for fire blåkopier fra de siste fire tiår på Universitetet i Tromsø. På døren står det «kopirom», svart på hvitt. Men stedet som en gang var satt av til å skrive ut papirer, er nå blitt inntatt av en grå materie med liten lyst til å forlate universitetsområdet selv på sine mer modne dager. De kaller det pensjonistredet, med...

21.08.2017: Asymptomatisk infeksjon med ebolavirus forekommer sjelden, viser ny studie. Derfor er det lite sannsynlig at asymptomatiske bærere bidrar til sykdomsspredning. I 2014 – 15 var det et stort ebolautbrudd i Vest-Afrika med over 28 000 syke mennesker (1). Ebolavirusets naturlige reservoar er ukjent, noe som gjør det vanskelig å forutsi og forebygge nye utbrudd. Enkelte eldre studier har antydet at asymptomatiske infeksjoner er vanlig, og noen eksperter har derfor fryktet at asymptomatiske bærere kan bidra til spredning av sykdommen. I en ny studie fra Sierra Leone kartlegges forekomsten av...

21.08.2017: Personer med utviklingshemning kan i større grad enn andre ha vansker med å gi uttrykk for helseplager og helsebehov. Vi mangler kunnskap om den eldre befolkningen med utviklingshemning får god nok oppfølging av sin helsetilstand. Vi vet ikke hvor mange som lever med utviklingshemning i Norge. Basert på Verdens helseorganisasjons estimat om at 1 – 3 % av populasjonen i den vestlige verden har utviklingshemning, tilsvarer det 52 000 – 157 000 personer i Norge (1). Om lag 24 000 personer med utviklingshemning er registrert som mottagere av kommunale helse- og omsorgstjenester (2), hvorav 18 500...

21.08.2017: En ny blodtest av gravide utfordrer dagens fosterdiagnostikk og gjør at vi må vurdere alternative måter å organisere fosterdiagnostikken på. Her presenteres seks ulike alternativer som tar hensyn til de grunnleggende etiske utfordringene og eksisterende muligheter for regulering. Fosterdiagnostikk er «undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret» (Bioteknologiloven §4 – 1). Teknologier for fosterdiagnostikk har vært blant de mest...

26.06.2017: Hiv/aids-aktivismen i USA vokste frem som en reaksjon på diskriminerende tendenser i samfunnet generelt og håndteringen av epidemien spesielt. Aktivistenes arbeid fikk varige konsekvenser for biomedisinsk forskning. I en verden der konservative strømninger er i medvind, kan vi lære av aktivistenes fryktløshet. Morgenen 14. september 1989 lurer Peter Staley seg inn i New York-børsen. Kledd som forretningsmenn med forfalskede besøksskilt kommer han og flere andre medlemmer i aktivistorganisasjonen ACT UP (AIDS Coalition to Unleash Power) seg til balkongen i bygningen, der de lenker seg fast med...

26.06.2017: Det er fortsatt vanskelig å få tilgang til individuelle pasientdata i metaanalyser. Metaanalyser basert på individuelle pasientdata anses som gullstandarden for å besvare kliniske forskningsspørsmål. Slike studier har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle metaanalyser med aggregerte data. Det blir publisert flere og flere metaanalyser med individuelle pasientdata, men det kan være vanskelig å få tak i disse etter at studien er avsluttet og resultatene publisert. I en studie i tidsskriftet BMJ ble alle metaanalyser med individuelle pasientdata publisert på engelsk i perioden 1987-2015...