24.02.2015: Både nakkesmerter og uspesifikke infeksjonssymptomer er vanlig i allmennpraksis. Sykdomsbildet hos den aktuelle pasienten var til å begynne med diffust, men etter en noe forsinket utredning identifiserte vi en sjelden tilstand med høy risiko for alvorlige nevrologiske sekveler og plutselig død. En kvinne i 50-årene ble innlagt på lokalsykehuset etter at hun seks uker tidligere hadde fått akutte nakkesmerter med utstråling mot halsmuskler fortil i forbindelse med fysisk aktivitet. Hun hadde også hatt pressfølelse og stikkende følelse i tungen, svelgevansker og følelse av tranghet i halsen, men...

13.01.2015: På sesjon fant man hos en 18 år gammel kvinne en diastolisk kardial bilyd. Hun var tidligere frisk og hadde ikke hatt kardiopulmonale symptomer. Undersøkelse med ekkokardiografi, CT-angiografi og MR-angiografi viste en utvidelse av aorta ascendens, med største diameter 46 mm. Ved kontroll ett år senere hadde pasienten utviklet en asymptomatisk moderat aortainsuffisiens. CT-angiografi viste at aneurismet i aorta ascendens nå hadde økt til 60 mm, som vist på bildet til venstre. I tillegg avdekket man aneurismer i venstre a. subclavia, aortabifurkaturen og høyre a. iliaca interna. Aneurismene ses...

25.11.2014: Mannen i 60-årene ble innlagt i sykehus etter dyspné og akutt innsettende ubehag i høyre arm. Man mistenkte hjerteinfarkt. Men historien illustrerer at bak noen av de vanligste symptomene man møter ved indremedisinske avdelinger, kan det skjule seg sjeldne og alvorlige tilstander hvor rask og korrekt diagnose har store behandlingsmessige konsekvenser. En mann i 60-årene ble innlagt i lokalsykehus på grunn av dyspné og akutt innsettende ubehag i høyre arm. Ved innkomst kunne pasienten fortelle at han den siste måneden hadde hatt gradvis økende funksjonsdyspné og pressende smerter retrosternalt...

19.08.2014: En mann i 40-årene ble innlagt i revmatologisk avdeling med mistanke om systemsykdom. Han hadde i lengre tid hatt symptomer fra øynene, men utredning viste at flere organer var affisert. Mannen ble henvist til revmatolog med mistanke om systemsykdom. Han hadde i flere måneder hatt plager med smerter, hevelse rundt øynene, følelse av utstående øyne og avtakende visus. Ved cerebral MR var det påvist en kontrastoppladende ekspansiv lesjon retrobulbært i høyre øyehule og en tilsvarende, men mindre lesjon på venstre side. Det var tatt biopsi, og under prøvetakingen var det observert at synsnerven...

01.07.2014: En kvinne i 40-årene ble innlagt ved universitetssykehus med to ukers sykehistorie med økende hodepine, gangvansker og nedsatt allmenntilstand. Hun hadde mange års sykehistorie med uveitter og nevrologiske symptomer bak seg, men på tross av omfattende utredning var diagnosen fortsatt usikker. En kvinne i 40-årene ble innlagt fra lokalsykehuset for utredning av økende hodepine, gangvansker og nedsatt allmenntilstand. Symptomene hadde forverret seg de siste to ukene, men hun hadde en lang sykehistorie bak seg. I forbindelse med utredningen ble pasientens tidligere sykehistorie gjennomgått...

29.04.2014: Rituximab, et antistoff mot B-celler, hadde ingen sikker effekt ved primært Sjögrens syndrom i en randomisert, blindet studie. Sjögrens syndrom er en plagsom, autoimmun tilstand som er vanskelig å behandle. Det finnes i dag ingen systemisk behandling som påvirker forløpet av primært Sjögrens syndrom. Bruk av rituximab, et antistoff mot B-celler, har vist lovende resultater, og er nå undersøkt i en randomisert multisenterstudie (1). Studien omfatter 120 pasienter fra 14 universitetssykehus i Frankrike. Sykdomsgrad ble målt ved bruk av fire VAS-skalaer for global sykdom, smerte, utmattelse...

11.02.2014: Seks gener som disponerer for utvikling av primært Sjögrens syndrom er nylig oppdaget gjennom en stor internasjonal studie. Ved primært Sjögrens syndrom angriper immunforsvaret kroppen, spesielt spyttkjertler og tårekjertler. I tillegg til tørrhet i munn og øyne plages pasientene ofte av smerter i muskler og ledd, kronisk utmattelse og generell sykdomsfølelse. Det kan være vanskelig å stille korrekt diagnose, og det er delvis uenighet om diagnosekriteriene. Forskere ved Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Bergen har sammen med en internasjonal gruppe gjennomført en studie for å...

07.05.2013: En kvinne i 40-årene fikk for ti år siden stilt diagnosen lungesarkoidose. Sykdommen debuterte som en variant av Löfgrens syndrom (akutt sarkoidose) med leddhevelser, erythema nodosum og forstørrede hilusglandler på røntgen thorax (1). Angiotensinkonverterende enzym var lett økt. I tillegg hadde hun anstrengelsesdyspné og patologisk spirometri. Senere utviklet hun en rekke organmanifestasjoner, og mange differensialdiagnostiske muligheter ble diskutert. Biopsier fra magesekk og conjunctiva viste granulomatøs betennelse forenlig med sarkoidose. Som ledd i utredning av langvarige smerter i...

22.01.2013: Blåreseptordningen gir pasienter rett til refusjon av utgifter til nødvendige legemidler ved langvarig sykdom (1). Noen midler er forhåndsgodkjent for refusjon og kan skrives ut direkte på blåresept. Disse omfattes av § 2 i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften). Andre medikamenter er ikke forhåndsgodkjent og krever en individuell søknad for at utgiftene skal kunne refunderes. Disse omfattes av § 3 i blåreseptforskriften (2). Refusjonskode –71 ble introdusert i forbindelse med endringer i forskriften 3.3. 2008 og benyttes ved refusjon av...

22.01.2013: Tynnfibernevropati affiserer enten selektivt eller i overveiende grad de tynne nervefibrene, dvs. de umyeliniserte C-fibrene og de tynne, myeliniserte A-deltafibrene. Nevropatien kan omfatte både efferente (autonome) og afferente tynnfibre, og klinisk ytringsform vil gjenspeile hvilke fibre som er affisert. En affeksjon av de tynne nervefibrene ses ikke kun ved tynnfibernevropati, men også ved nevropati generelt. Tynnfiberskaden er størst hos de pasientene som også har en tykkfibernevropati (1). Forekomst av tynnfibernevropati er ikke kjent (2). Dette skyldes hovedsakelig at diagnosen baseres...

12.11.2012: Håndsmerter er vanlig, og diagnosen kan ofte stilles klinisk. Hos en som har vært utenlands kan forklaringen vise seg å være mer eksotisk enn det man først tror. En kvinne i 30-årene ble henvist til medisinsk poliklinikk grunnet smerter og stivhet i fingre og tær. Hun var opprinnelig fra Vest-Afrika, men flyttet til Europa som barn. Pasientens mormor hadde revmatoid artritt og mor var kjent heterozygot bærer av sigdcelleanemi. Hun oppga selv ingen tidligere sykdom utover perioder med «innvendige smerter» i begge armer, men dette hadde hun ikke vært plaget med de seneste sju årene. Dessuten...

26.06.2012: En tidligere frisk mann i 30-årene utviklet intense knesmerter etter elektiv artroskopisk knekirurgi. Grundige kliniske overveielser og laboratoriediagnostiske funn var viktig for å stille riktig diagnose og dermed få gitt adekvat behandling. Pasienten var en mann i 30-årene med kjent psoriasis uten kjent leddaffeksjon. Han hadde hatt smerter i høyre kne over lengre tid. Det ble derfor gjort en partiell artroskopisk synovektomi. Selve inngrepet var komplikasjonsfritt. Femte postoperative dag utviklet han smerter og hevelse i høyre kne. Han hadde liten effekt av paracetamol/kodeintabletter. Han...

12.06.2012: Hodepine med økt celletall i spinalvæsken, feber og meningeal fortykkelse gir umiddelbare assosiasjoner til bakteriell meningitt. Ved subakutt symptomdebut og atypisk sykdomsforløp med dårlig respons på antibiotika skal imidlertid differensialdiagnostiske muligheter vurderes. Vi omtaler en mann i 40-årene med alvorlige komplikasjoner til en sjelden meningeal tilstand. Pasienten hadde hatt residiverende otitter og episoder med behandlingsresistent sinusitt. Han var ellers frisk fra tidligere. Under en flytur til Spania utviklet han venstresidig øreverk og ble behandlet for mistenkt otitt ved et...

12.06.2012: Pakymeningene refererer seg til dura mater, mens leptomeningene er de tynne hjernehinnene, pia mater og arachnoidea mater. Som hovedregel angripes alle de tre hjernehinnene ved infeksiøse meningitter, mens dura mater primært affiseres ved inflammatoriske meningitter (1). Sarkoidose, Sjøgrens syndrom, Wegeners granulomatose, temporalisarteritt, systemisk lupus erythematosus og revmatoid artritt er eksempler på sykdommer som kan forårsake inflammatorisk meningitt ved siden av den idiopatiske formen av pakymeningitt. Pakymeningitt er ansett å være knyttet til immuninduserte forandringer i dura...

17.04.2012: Vi beskriver en kvinne med en akutt innsettende alvorlig tilstand som krevde langvarig respiratorbehandling. Da sederingen ble trappet ned, våknet hun tilsynelatende ikke. En kvinne i slutten av 60-årene ble akutt syk med feber og tørrhoste. Etter en uke ble hun innlagt i lokalsykehus med feber opp mot 39 °C og C-reaktivt protein på 208 mg/l (referanseverdi < 4 mg/l). På røntgen thorax ble det påvist bilaterale lungefortetninger. Tilstanden ble oppfattet som pneumoni og behandlet med erytromycin intravenøst. Hun hadde ved innleggelsen hematuri med normalt kreatininnivå (74 µmol/l). Pasienten...

27.03.2012: Tradisjonelt er svangerskap ved artrittsykdom blitt sett på som ukompliserte sammenliknet med svangerskap ved inflammatoriske bindevevssykdommer. Men svangerskap ved artrittsykdom er ikke nødvendigvis så ukompliserte som tidligere antatt. Kronisk inflammatorisk artrittsykdom debuterer ofte hos kvinner i fertil alder og er i denne oversikten definert som revmatoid artritt (RA), spondylartritter inkludert psoriasisartritt (PsA), juvenil idiopatisk artritt (JIA) og uspesifiserte artrittformer. Revmatoid artritt er karakterisert ved symmetrisk artritt i små ledd i hender, men også indre organer...

21.02.2012: I Tidsskriftet nr. 8/1937 går Alf Tellefsen ut mot hr. Mortensson-Egnund, som i et tidligere nummer fremhevet ønskeligheten av et tegnsystem for leddforandringer og anbefalte dr.med. Jansens sådanne. Tellefsen kommer med sterke innvendinger mot dette systemet, blant annet fordi det ikke gir «adgang til gradering av forandringenes intensitet». Han hadde i sin egen praksis utarbeidet et system som han mener «bedre dekker de opstillede krav». Dette presenteres under (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 411 – 4). Tegnsystem for leddforandringer. Av Alf Tellefsen, Stord. Figur 1 er tegnet for ledd...

07.02.2012: En tidligere frisk mann ble innlagt med pustevansker, smerter i brystet, heshet og høye inflammasjonsmarkører etter å ha vært utredet i flere måneder. Tilstanden viste seg å være en sjelden og alvorlig sykdom som krever aggressiv behandling. En mann i midten av 60-årene ble innlagt ved medisinsk avdeling grunnet redusert allmenntilstand, muskelsmerter, verking i brystet og pustevansker. Plagene hadde tiltatt i løpet av et halvt år. Pustevanskene var verst om natten og han hadde våknet brått av åndenød ved flere anledninger. Pasienten klaget over en følelse av ikke å kunne puste inn riktig. De...

07.02.2012: Hvorfor kommenterer en lungelege denne kasuistikken? Kanskje fordi pasienten like gjerne kunne vært innlagt i en lungeavdeling? Ifølge overskriften var pasientens hovedsymptomer heshet, pustevansker og brystsmerter. Alt ut ifra hva som var mest dominerende, kunne han havnet på en øre-nese-hals-avdeling, en lungeavdeling eller en kardiologisk avdeling. Dette illustrerer et poeng ved denne sykdommen: mange organer kan være affisert. Hvilket organ som affiseres først (eller verst), vil gjerne avgjøre hvilken spesialitet pasienten kommer i kontakt med. Denne pasienten hadde, i tillegg til...

07.02.2012: Barneleddgikt er mer kronisk og langvarig enn man tidligere trodde. De fleste barna har god fysisk funksjonsevne, men en femdel utvikler varig sykdomsrelatert skade. Barneleddgikt er en sammensatt sykdomsgruppe som kjennetegnes av kronisk inflammasjon i ledd. Sykdommen, som er vanligst hos jenter, kan ha store konsekvenser for selvopplevd helse og livskvalitet. Langtidsoppfølging av komplette pasientkohorter er en unik kilde til bedre kunnskap om forløp og prognose. I en nordisk kohortstudie ble 500 barn med barneleddgikt fulgt de første åtte år etter sykdomsdebut. Studien var...

24.01.2012: En 87 år gammel kvinne med kjent bilateral carotisstenose, hypertensjon og hjertesvikt hadde i flere uker smerter over begge tinninger, spesielt mens hun spiste. Utover dette hadde hun ikke hodepine. Hun ble henvist øyeavdeling med mistanke om netthinneløsning etter at hun akutt mistet synet på venstre øye. Undersøkelse viste papillødem, peripapillær blødning og iskemisk preg langs arkadene nedenfor macula på venstre side (forenlig med mulig temporalisarteritt) (bildet til venstre) (piler) og velavgrenset papill på høyre side (bilde kun i Tidsskriftets nettutgave). Pasienten ble innlagt i...

24.01.2012: Bakgrunnen for de nye kriteriene for revmatoid artritt er et ønske om tidlig diagnose og behandling for å unngå utvikling av varige skader. I kriteriene har man satt søkelyset på biomarkører som kan være til stede tidlig i sykdomsforløpet. Ved mistanke om revmatoid artritt hos en pasient skal legen umiddelbart henvise til spesialist. Revmatoid artritt er en kronisk, progredierende betennelsessykdom i små og store ledd av ukjent årsak. Den medfører smerte, hevelse og redusert bevegelighet i ledd, etter hvert med varig brusk- og beinskade. Revmatoid artritt affiserer 0,5 – 1 % av befolkningen...

04.10.2011: Antiresorptive medikamenter – bisfosfonater, østrogener og selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM), som raloxifen – er oftest anvendt som behandling av osteoporose. Disse medikamentene gir redusert frakturrisiko og økt livskvalitet (1, 2). Det er vist at intravenøs zoledronatbehandling i tillegg til redusert frakturrisiko kan gi lavere mortalitet hos pasienter med tidligere hoftebrudd (3). Dagens osteoporosebehandling har imidlertid svakheter. Ofte fører bivirkninger og relativt komplekse doseringsregimer til lav pasientetterlevelse. Bisfosfonater til intravenøs bruk gir bedre...

17.06.2011: Pasienter med artrose i kne eller hofter har økt mortalitet sammenliknet med allmennbefolkningen. Det viser en ny studie fra England. Deltakerne ble rekruttert fra The Somerset and Avon Survey of Health, som er en populasjonsbasert kohortstudie med 28 000 personer over 35 år som er tilfeldig utvalgt fra 40 allmennpraksiser i Sørvest-England. Studien omfattet 1 163 pasienter som hadde radiologisk bekreftede symptomer på artrose i kne eller hofter (1). Deltakerne fylte ut spørreskjemaer og gjennomgikk en klinisk undersøkelse. Oppfølgingstiden var 14 år (median). Artrosepasientene hadde økt...

03.06.2011: Dette er en komplisert sykehistorie. Varierende nevrologiske utfall over tid, aneurismedanning, multiple cerebrale infarkter og immunologisk betinget trombosetendens tolkes av forfatterne som best forklart av cervikal arteriedisseksjon og samtidig antifosfolipidsyndrom. Begge disse tilstandene er sjeldne. Det er liten tvil om at pasienten har et antifosfolipidsyndrom. Han hadde både antistoffer mot fosfolipider i signifikant forhøyet konsentrasjon (antikardiolipinantistoff og anti-β2-GP1-antistoff) og lupusantikoagulant, som er en indirekte måte å påvise antistoffer som øker trombosetendensen...

06.05.2011: Opioidantagonisten naltrekson hevdes å hjelpe mot både kreft, autoimmune sykdommer og hivinfeksjon i lave doser. Selv om enkelte studier på multippel sklerose og Crohns sykdom tyder på at en viss effekt ikke kan utelukkes, gir forskningen ikke grunnlag for å anbefale slik behandling ved noen sykdommer. Hvis det viser seg at midlet har effekt ved noen av disse tilstandene, vil det være et behandlingsalternativ som kan gi betydelige økonomiske innsparinger. Naltrekson (Revia) er en opioidantagonist som frem til 2008 ble markedsført i Norge for tilleggsbehandling av opioidavhengighet (1)...

04.03.2011: I Tidsskriftet nr. 22/2010 hevder Nygaard og medarbeidere at patologiske tilstander i skulderen kan gi smerter i nakkeområdet (1). Jeg siterer fra artikkelen: «Man må også tenke på at kapsulitt, tendinopatier, akromioklavikulærleddsaffeksjon og andre patologiske tilstander i skulderen kan gi smerter i nakkeområdet» (1). Ifølge rådende oversiktslitteratur i Norge er alle strukturene i skulderen C5-dermatomstrukturer (2) –  (6) og muligens også noe C6-dermatom (4). Da vil smertene ved de nevnte lidelser ofte være i skulderen, dessuten som oftest nedover lateralsiden av overarm (7) og ikke så...

21.01.2011: I 1868 utga den norske legen Dick Synnestvedt den mest komplette beskrivelse av bursaer som noen gang er skrevet. Nå blir den utgitt på engelsk. Ved en tilfeldighet kom to tsjekkiske professorer over Synnestvedts monografi i arkivet til Karlova-universitetet i Praha i 2006. Forfatteren var stud.med. Andreas Svane Dick Synnestvedt (1844 – 1909), som benyttet datidens litteratur og egne observasjoner ved disseksjoner (1). For dette arbeidet ble han belønnet med Skjelderups gullmedalje, og monografien ble utgitt på universitetets regning. Synnestvedts monografi var – og er fortsatt – den mest...

21.01.2011: En kvinne var i mange år plaget av tilbakevendende urticaria ledsaget av feber, og senere ledd- og muskelsmerter. Noen bakenforliggende årsak ble ikke funnet. Etter 13 års sykdom ble det påvist en sjelden tilstand. En 52 år gammel, tidligere frisk kvinne oppsøkte sin fastlege på grunn av tilbakevendende generalisert utslett. Hun brukte ingen medisiner. Hun var ikke plaget av kløe, og utslettet etterlot ikke arr. Episodene varte den første tiden bare noen få timer, og imellom disse var hun helt frisk. Fastlegen henviste pasienten til privatpraktiserende hudlege som stilte diagnosen kronisk...

02.12.2010: Det er mulig å redusere insidens og alvorlighet av lupusnefritt ved relativt enkle grep. Det viser forskning fra Tromsø. Lupusnefritt er en alvorlig komplikasjon ved systemisk lupus erythematosus, som rammer 1 av 800 kvinner i alderen 15 – 50 år. Proliferativ glomerulonefritt er den vanligste formen av lupusnefritt og leder til terminal nyresvikt hos opptil 20 %. I en observasjonsstudie ble insidensrate, punktprevalens, kliniske og histologiske funn samt utfallet av lupusnefritt sammenliknet mellom to påfølgende kohorter med systemisk lupus erythematosus i et nordnorsk sykdomsregister (1). 87...