06.12.2016: Pasientens syke- og livshistorie kan føles som et speilbilde av ens egen historie. Vi møter stadig pasienter og pårørende i alvorlige og triste situasjoner. Hendelsene kan i ulik grad berøre oss ved at de vekker minner om egne relasjoner og eget liv. Avhengig av hva legen selv har opplevd, vil han eksempelvis kunne identifisere seg med den inkontinente pasienten som vet hvor alle byens toaletter er lokalisert, eller med tenåringen som sitter igjen etter farens selvmord. Noen pasienter spør om legen skjønner hva han/hun opplever. Svaret er ofte ja. Men i hvilken grad betyr det at man opplever...

06.12.2016: Rus, psykisk lidelse og kriminalitet – psykiater og nestor i rettspsykiatri Randi Rosenqvist har lenge jobbet med de farlige og syke. Nå jobber hun i Ila fengsel med risikovurdering av forvaringsdømte. «Skal vi ta en Randi?» er et uttrykk som visstnok brukes av kolleger når de i en diskusjon nærmer seg det punkt at noen bare må si hvor skapet skal stå. Randi Rosenqvist omtales som uredd, ekstremt veltalende, intelligent og engasjert. Hun går ikke av veien for en diskusjon. Samtidig beskrives hun som en varm, morsom og hyggelig venn. Hun liker å ha det vakkert rundt seg og inviterer gjerne. I...

06.12.2016: Hvordan den terapeutiske relasjonen skal brukes i psykoterapi, er et hett tema både i Norge og internasjonalt. Relasjonens betydning er vektlagt forskjellig i de forskjellige psykologiske teorier og innen terapifeltet. Den terapeutiske relasjonen inneholder rasjonelle og irrasjonelle elementer. I kognitiv, relasjonell og psykodynamisk terapi forstås og vektlegges relasjonens betydning i samtalebehandlingen forskjellig. Det blir ofte hevdet at Sigmund Freud (1856 – 1939) bygde opp en énpersonspsykologi der individets drifter og driftshåndtering var det viktigste og der relasjonene kom i annen...

22.11.2016: I en ny studie har forskere påvist sammenheng mellom bruk av hormonelle prevensjonsmidler og depresjon. Flere studier tyder på at hormonelle prevensjonsmidler kan øke risikoen for utvikling av depresjon. I en ny dansk studie ble rundt én million kvinner i alderen 15 – 34 år fulgt i over 14 år fra 2000 (1). Dataene ble så koblet med det nasjonale reseptregisteret. Bruk av kombinasjons-p-piller ga økt risiko for bruk av antidepressiver sammenlignet med dem som ikke brukte slike piller (rateratio 1,23; 95 % KI 1,22 – 1,25). Det samme gjaldt for bruk av progestinpiller, p-plaster (norgestrolmin)...

22.11.2016: I en kronikk i Tidsskriftet tok man opp problemer knyttet til elektronisk pasientjournal for pasienter i psykisk helsevern. Den gylne middelvei, som ble foreslått, var å nekte disse pasientene det samme journalinnsyn som andre mennesker har. Det juridiske uttrykket for det er diskriminering. I kronikken Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter reiser psykiaterne Bjørke-Bertheussen & Weibell praktiske og juridiske problemstillinger rundt elektronisk pasientjournal (1). De kommer med en lang rekke argumenter for at pasienter i psykisk helsevern skal ha svakere innsynsrett i sin...

08.11.2016: Dystoni er en bevegelsesforstyrrelse som er karakterisert av intermitterende eller vedvarende muskelkontraksjoner som gir unormale, ofte repetitive bevegelsesmønstre i hele eller deler av kroppen (1). Dystoni er et nevrologisk symptom, og årsakene til symptomet kan være ulike. Man skiller mellom primær og sekundær dystoni. Medikamentutløst dystoni er et eksempel på en sekundær form. Metoklopramid (Afipran) er et medikament som er hyppig brukt mot kvalme og oppkast, både i allmennpraksis og på sykehus. Den kvalmestillende effekten er symptomatisk og skyldes direkte hemming på kjemotriggersonen...

25.10.2016: Hjerteinfarkt kan medføre seksuelle vansker i lang tid etter den akutte sykdomsfasen. Men det kan hjelpe å snakke med legen om problemene. Hjerteinfarkt kan virke inn på seksuallivet, og tidligere studier har vist at et infarkt kan føre til flere seksuelle problemer. Medikamenter kan påvirke evnen til lubrikasjon og ereksjon, men pasientene kan også være utsatt for problemer med lyst og orgasme. I en ny studie publisert i tidsskriftet JAMA Cardiology ble data fra over 2 800 spanske og amerikanske pasienter i alderen 18 – 55 år innlagt i sykehus med akutt hjerteinfarkt analysert (1). De ble...

25.10.2016: Det knytter seg mange krav og forventninger til hvilke oppgaver en lege skal gjøre, med hvilke midler oppgavene skal løses, og hvilken rolle legene skal innta i møte med samhandlingspartnere. Mange ulike aktører har meninger om den gode legen (1). Hva mener legene selv det innebærer å være en god lege i dag? Det finnes mye litteratur hvor man definerer forventninger til den medisinske profesjonens idealer og forpliktelser (2) –  (4). Oppfatningen av legen som uegennyttig hjelper, en som ønsker å gjøre alt godt for pasienten ved blant annet å tilsidesette egne behov (5), har røtter tilbake til...

25.10.2016: For å lære, utøve og oppdatere seg i faget, både teoretisk og håndverksmessig, kreves det ifølge legene vilje til høy grad av tilstedeværelse på jobb og stor arbeidskapasitet (1). Dette har vi i en tidligere artikkel kalt «faglig dedikasjon» (1). At legene viser faglig dedikasjon, og dermed spesielt tilpasser seg jobben, kan få konsekvenser for andre arenaer i livet. Flere studier har vist at balansen mellom hjem og jobb er krevende (2), samtidig som leger er sykmeldte i mindre grad enn andre med samme utdanningsbakgrunn og med samme diagnoser (3, 4). Det sterke kollegiale samholdet i den...

11.10.2016: Pasienter under utredning for kreft har økt risiko for å bli utsatt for en ulykke, også ulykker som ikke skyldes medisinske komplikasjoner. Dette viser en stor svensk studie. Uhell og ulykker er en viktig årsak til død hos kreftpasienter. Ulykkene skyldes ikke bare medisinske komplikasjoner og feil, bl.a. har pasienter som har fått en kreftdiagnose, økt risiko for selvmord. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ ble over 740 000 pasienter fra det svenske kreftregisteret koblet mot et nasjonalt register over utskrivning fra sykehus i perioden 1990 – 2010 (1). Rundt 7 300 iatrogene skader...

11.10.2016: Teknologi gir nye muligheter for pasientene, for eksempel elektronisk tilgang til journal. Pasientens innsyn er ment å gi bedre kvalitet, og vi støtter initiativet. Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slik tilgang. Pasienter har hatt rett til innsyn i egen journal siden 1977 (1). Vi har sett på hvordan ordningen fungerer i de regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Nord. I Helse Vest kan pasienter be om innsyn ved en skriftlig anmodning. I pasientrettighetsloven §5-1 lister man opp de situasjonene hvor man kan unnta dokumenter fra innsyn. Det gjelder situasjoner der det er...

27.09.2016: Norsk rettspsykiatri drives i stor utstrekning som et privat foretak. Det foreligger ingen vedtatte standarder for hvordan undersøkelsene skal gjøres eller hvor de skal finne sted. I flere offentlige utredninger har man tatt til orde for en større ensretting for å sikre likhetsprinsipper innenfor rettssystemet. Fra tid til annen rettes det offentlige søkelyset mot norsk rettsmedisin. Rettspsykiatrien fikk mye kritikk under straffesaken mot Anders Behring Breivik, og innstillinger og utredninger har i etterkant sett dagens lys. Man har fokusert på utilregnelighetsregler og hvilke sakkyndige som...

13.09.2016: Flyktninger har 3 – 4 ganger høyere risiko for å utvikle psykose enn personer født i Sverige. Dette viser en ny studie. Flyktninger har økt risiko for posttraumatisk stressyndrom, og flere studier har vist at innvandrere er mer utsatt for å utvikle schizofreni og andre psykotiske lidelser enn de «innfødte». Men det har vært uklart om flyktninger som undergruppe er enda mer utsatt for psykoselidelser. I en svensk retrospektiv kohortstudie (1) ble over tre millioner mennesker fulgt fra 14. leveår eller fra det tidspunkt de ankom Sverige og frem til tidspunktet for diagnostisert ikke-affektiv...

23.08.2016: Terrorhandlinger kan gi alvorlige akutte stressreaksjoner og på sikt posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) eller andre kroniske helseproblemer (1) –  (3). De som blir rammet, vet ofte ikke hvilken hjelp som finnes, og noen kan vegre seg for å be om hjelp (4). Tidlig oppsøkende (proaktiv) kontakt med katastroferammede ble derfor prøvd ut i Norge etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004, med positiv tilbakemelding fra dem som mottok hjelpen (5, 6). På bakgrunn av Utøya-angrepets ekstreme alvorlighetsgrad og det at de fleste overlevende var ungdommer eller unge voksne, ble helsetjenestene...

23.08.2016: Pål Tøien i rapgruppen OnklP & De Fjerne Slektningene setter med låten Styggen på ryggen ord på angst og depresjon på en måte som vi hittil ikke har sett i norsk rock eller hip hop. Den nå klassiske låten kan rette søkelyset mot hva som ligger til grunn for opprettholdende mekanismer ved angst og depresjon. Mange har latt seg imponere over kraften i låten Styggen på ryggen som kom ut i 2014, skrevet av Pål Tøien. Jokke & Valentinerne var tidlig ute med å inkludere egne erfaringer med rus, depresjon og angst i sitt musikalske uttrykk. Tøien i OnklP & De Fjerne Slektningene setter ord på angst...

23.08.2016: Kurs i depresjonsmestring (KID-kurs) er et populært kommunalt tilbud mot depresjon. Men effekten er uklar, og man kan spørre seg for hvem kurset er utviklet. KID-kursene er blitt et utbredt kommunalt tilbud mot depresjon, og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid beskriver disse kursene som «veien til et friskere liv» (1). Dette virker veldig positivt, men hvor effektive er egentlig disse kursene? Kursene er inspirert av Lewinsohns Coping with depression fra 1984 (2), som er basert på kognitive og atferdsmessige prinsipper. I innledningen beskriver Lewinsohn at hele 80 % av...

05.07.2016: Norsk medisin var i begynnelsen av 1800-tallet preget av høy dødelighet og marginale levekår. Som et ledd i folkehelsearbeidet og utviklingen av en nasjonal medisin kom også psykiatrien inn. Men hvordan? I tiden fra 1814 og frem til midten av århundret foregikk det i Norge en nasjonsbygging uten sidestykke. Selvstendige nasjonale institusjoner og en nasjonal infrastruktur skulle bygges opp på alle felter, helst på én gang. I dette landskapet vokste det frem en norsk psykiatri hvor to personer var toneangivende: legen Herman Wedel Major (1814 – 54) og hans eldre kollega Frederik Holst (1791 –...

05.07.2016: Både gjennomføring og dokumentasjon av bruk av tvang innen psykisk helsevern varierer i altfor stor grad. Årsakene til varierende tvangsbruk er mange, og vi mangler kunnskap. Det er gledelig at rettssikkerheten til mennesker med psykisk sykdom opptar fagpersoner utenfor klinisk virksomhet. Marie Hovland presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet juridiske betraktninger om hvorfor tvangsbruk varierer rundt omkring i landet (1). Undertegnede er invitert av Tidsskriftet til å kommentere artikkelen. Jeg vil først kommentere Hovlands punkter, før jeg diskuterer andre mulige årsaker til variasjon i...

05.07.2016: Mange pårørende til intensivpasienter rapporterte om symptomer på klinisk depresjon og redusert livskvalitet i en kanadisk studie. Livskvalitet og depresjonssymptomer hos pårørende til intensivpasienter er lite undersøkt. I en nylig publisert multisenterstudie besvarte 280 pårørende til like mange respiratorpasienter spørreskjemaer om klinisk depresjon, psykologisk velvære og helserelatert livskvalitet (1). Spørreskjemaene var validerte og ble besvart syv dager, tre måneder, seks måneder og ett år etter at pasienten ble utskrevet fra sykehuset. Syv dager etter at pasienten hadde kommet hjem...

05.07.2016: Det er eit stort sprik i bruk av tvang i dei psykiatriske institusjonane og kontrollkommisjonane i landet. Sett frå eitt juridisk synspunkt kan årsaka vere ulik tolking og bruk av psykisk helsevernlov. Dette utgjer ein risiko for rettstryggleiken til pasientane. Undersøkingar viser at det er stor skilnad mellom tal på vedtak som vert treft om tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernlova § 3-3, alt etter kor ein er i landet eller kva lege som er på vakt (1, 2). Dette trass i at lovvilkåra for å etablere tvungent psykisk helsevern er strenge, og at det er teke grep for å sikre...

05.07.2016: «… At etablere en effectiv Control af Asylernes Virgsomhed, er en av de viktigste Maal for Lovgivningen om Sindsyge…» Herman Wedel Major Norge var det sjette landet i Europa som fikk en særlov for pasienter med psykiske lidelser, da Stortinget 17. august 1848 vedtok Lov om Sindsyges Behandling og Forpleining, ti år etter at Frankrike som det første landet hadde vedtatt en tilsvarende lov. Den norske loven var i alt vesentlig utarbeidet av Herman Wedel Major (1814 – 1854) alene. Gjennom flere studiereiser i europeiske land, først og fremst Frankrike, England og Tyskland, hadde Major gjort et...

05.07.2016: I 1833 trådte Bergens Mentale Sygehus – populært kalt «Mentalen» – i virksomhet. Som navnet tydelig angir var den ment å være, og ble også i Bergen ansett for å være, en faktisk behandlende institusjon for dem som var syke på sinnet. Likevel er Mentalen i historieskrivningen om norsk psykiatri nærmest oversett. Eller, rettere sagt, den er blitt plassert i kategorien «dollhus» eller «dårehus», det vil si en førmedisinsk oppbevaringsanstalt og dermed asylets motsats. Denne kategoriforskyvningen skjedde allerede i slutten av 1840-årene og er siden blitt lagt til grunn for historien om norsk...

05.07.2016: I Tidsskriftet nr. 2/1934 er det et innlegg av den kjente «sinnssykelæge» Henrik Dedichen (1863 – 1935). På dette tidspunkt i livet har han bare igjen å skrive sitt «psykiatriske testamente». Det han brenner for, er en ny sinnssykelov – med avskaffelse av kontrollkommisjoner uten psykiatrisk kompetanse. Eksistensen av disse kan skyldes at selv «høit dannede mennesker» halvt ubevisst har en «mistillit til sinnssykelægen» og at dette «endog har preget vår sinnssykelov» (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 94 – 8). Kommisjonene eksisterer fortsatt… Klenodiet sinnssykeloven Av Henrik A. Th. Dedichen...

07.06.2016: Tre enkle spørsmål stilt av fastlegen kan avdekke depresjon hos unge. Depresjon hos ungdom er et relativt vanlig og alvorlig problem. Fastlegen er gjerne den som først kommer i kontakt med slike pasienter og har derfor muligheten til å stille diagnose tidlig. Det finnes likevel få enkle, validerte verktøy for å screene for depresjon. I en norsk studie har man undersøkt om man kan oppdage depresjoner ved å stille tre enkle spørsmål (1). Studien omfattet nesten 300 pasienter i alderen 14 – 16 som først ble stilt tre enkle spørsmål: Har du i løpet av den siste måneden vært plaget med å føle deg...

03.05.2016: Omfanget av psykiske plager og lidelser i samfunnet er stort. Det fører til redusert livskvalitet og uførhet for store grupper. Hver tredje pasient oppsøker allmennlegen på grunn av psykiske problemer, og det kan være vanskelig å sortere ut dem som trenger behandling av spesialist. Ett tiltak kan være felleskonsultasjon med psykiater og fastlege – det kan gi bedre veiledning av fastlegene, riktigere henvisningspraksis og bedre behandling av pasientene. Fastlegen er gjerne pasientens første kontakt med helsevesenet, og det er fastlegen som avgjør om pasienten har behov for spesialistbehandling...

19.04.2016: Innføring av pakkeforløp for en rekke lidelser er gjennom standardisert utredning og behandling tenkt å sikre et effektivt og likeverdig tilbud. Det kan medføre økt bruk av screeninginstrumenter i diagnostisk arbeid. Hvilken rolle bør screeninginstrumenter spille i utredningen av komplekse og heterogene lidelser som personlighetsforstyrrelser? Personlighetsforstyrrelser omfatter vedvarende atferdsmønstre som kommer til uttrykk gjennom rigide reaksjoner på et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner. De representerer betydelige avvik i hvordan man opplever, tenker, føler og forholder...

19.04.2016: Reduksjon av tvangsbruk i psykisk helsevern har siden 2006 vært et helsepolitisk mål. Det er store forskjeller i antall tvangsinnleggelser mellom de ulike helseforetakene, og datagrunnlaget som beskriver bruk av tvangsinnleggelser i Norge er mangelfullt. Vi ønsker å påpeke en rekke faktorer som vi mener må være til stede for å redusere antall tvangsinnleggelser. Det er en helsepolitisk bekymring at tvangsbruken i psykisk helsevern i Norge er for høy. Helsedirektoratet har utgitt to handlingsplaner for reduksjon av tvangsbruk, hvor andelen tvangsinnleggelser er en nasjonal kvalitetsindikator (1...

19.04.2016: Legers rett til å ytre seg fritt er gjenstand for stor offentlig debatt. To saker behandlet i Rådet for legeetikk nyanserer legers forhold til offentligheten. Leger oppfordres til å delta i offentlig debatt om medisinske spørsmål og om kritikkverdige forhold i helsetjenesten. Ytringsfriheten er hjemlet i Grunnloven § 100. Den er tradisjonelt begrunnet i tre hensyn: kun ved fri meningsutveksling kan man komme nærmere sannheten i en sak, ved å dele autonome, frie tanker og ta imot andres, utvikles vi som mennesker, og endelig at demokratiet hviler på at frie ytringer bidrar til fri...

05.04.2016: Ruspasienter og psykiatriske pasienter har høy grad av komorbide somatiske lidelser som hjerte- og karsykdom, diabetes, kols og infeksjonssykdommer, men de behandles mindre for sine somatiske sykdommer og har høy dødelighet (1, 2). Ved flere medisinske tilstander kan man i tillegg ha psykiske symptomer uten samtidige somatiske, eller de somatiske symptomene kan komme senere i sykdomsforløpet enn de psykiske symptomene. Eksempler på dette er stoffskifteproblemer (3), vitamin B 12-mangel og folsyremangel (4) og primær hyperparatyreoidisme (5). Diagnostisering av psykisk lidelse forutsetter at...

05.04.2016: Pasienter med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet har en forventet levealder som er 20 år kortere enn resten av befolkningen. Dette er den største sosiale ulikheten i Norge i dag, sa helse- og omsorgsministeren i sykehustalen i januar 2016. Økt oppmerksomhet mot somatisk sykdom i denne pasientgruppen er derfor viktig. Bedre legedekning på de distriktspsykiatriske sentrene kan være nødvendig. Psykiatriske pasienter har høyere somatisk sykelighet, kortere levealder og behandles mindre for sine somatiske sykdommer enn tilsvarende pasientpopulasjon uten psykisk komorbiditet (1, 2)...