05.04.2016: Antidepressive legemidler øker ikke selvmordsfaren hos voksne, men gir mer selvmordstanker hos barn og unge. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er blant de mest forskrevne medikamentene mot depresjon, men det har vært uklart om disse medikamentene kan føre til økt selvmordsfare. I en ny metaanalyse publisert i BMJ gikk forfatterne igjennom de kliniske studierapportene for SSRI- og SNRI-midler som er innlevert til det europeiske legemiddeltilsynet og til legemiddeltilsynet i Storbritannia (1). Slike rapporter er mer utfyllende, blant...

15.03.2016: Det akuttmedisinske hjelpeapparatet er meget komplekst, uensartet og til dels uoversiktlig organisert. Vi presenterer her forslag til en bedre akuttmedisinsk tjeneste for pasienter med akutt sykdom og skade. Høsten 2013 ble det nedsatt et offentlig utvalg (Akuttutvalget) med mandat til å beskrive et helhetlig system som kan ivareta befolkningens behov for hjelp og trygghet ved akutt sykdom og skade. Mandatet munnet ut i rapporten Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus (1). I utvalget satt det blant andre seks leger (forfatterne)...

15.03.2016: Lang tids psykoanalytisk terapi har god effekt mot langvarig og behandlingsresistent depresjon, viser ny studie. Depresjon er et stort folkehelseproblem. Noen pasienter får mange typer behandling uten at det inntreffer noen bedring. Det er derfor viktig å finne gode behandlingsformer med varig effekt. I en ny britisk studie ble 129 voksne pasienter med langvarig depresjon som tidligere hadde forsøkt minst to forskjellige behandlingsformer rekruttert fra allmennpraksis. Pasientene hadde i gjennomsnitt over 20 års sykehistorie og mye komorbiditet. De ble randomisert til langvarig psykoanalytisk...

15.03.2016: Medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi er like effektivt ved depresjon, viser ny studie. Mange pasienter med depresjon får medikamentell behandling, og en stor andel av disse får bivirkninger som kan føre til at de avslutter behandlingen. I en ny metaanalyse som er publisert i tidsskriftet BMJ (1), ble effekten av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med effekten av medikamentell behandling i form av annengenerasjons antidepressiver, for eksempel sertotoninreopptakshemmere eller serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere. Det ble identifisert 11 randomiserte, kontrollerte studier med...

15.03.2016: Opioider, benzodiazepiner og z-hypnotika er viktige og mye brukte legemidler, men er forbundet med risiko for feilbruk, misbruk og bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling kan i noen situasjoner være nyttig for å optimalisere behandlingen og avdekke feilbruk. I denne artikkelen viser vi hvordan slike målinger best kan benyttes, og presenterer nye referanseområder for disse stoffene i serum utarbeidet av Norsk forening for klinisk farmakologi. Vanedannende legemidler som opioider, benzodiazepiner og z-hypnotika skiller seg fra andre legemidler ved at de fører til toleranseutvikling og kan føre...

15.03.2016: Årsaken til kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er uavklart og omstridt, og behandlingsmulighetene er begrensede. Mange som har deltatt på kurset Lightning Process har rapportert om positiv effekt. Det bør lede til en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie. Siden 2008 har flere tusen pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati deltatt på kurset Lightning Process (LP) i Norge (1). Kurset er et tre dagers intensivt mentalt treningsprogram med mulighet for oppfølging. Selv om den utløsende årsaken til kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati...

23.02.2016: Leger er utsatt for å bli rammet av depresjon, særlig unge leger under spesialisering, viser en ny studie. Det er imidlertid vanskelig å kartlegge hvor mange som sliter med depressive symptomer. I en systematisk oversiktsstudie som omfattet 54 studier, derav 31 tverrsnittstudier og 23 longitudinelle, varierte forekomsten av depresjon eller depressive symptomer hos leger i spesialisering mellom 21 og 43 %, med en estimert samlet forekomst på 28 % (1). Av de 17 560 som ble inkludert i metaanalysen, ble rundt 5 000 leger vurdert som enten deprimerte eller til å ha depressive symptomer. – Dette er...

23.02.2016: I Norge bruker rundt 120 000 mennesker antiepileptika daglig. Bruken har økt de senere årene, delvis fordi disse legemidlene også benyttes ved psykiske lidelser, migrene og nevropatiske smerter. Behandlingen varer som regel mange år. Det er viktig å gjøre seg kjent med legemidlenes bivirkningsprofil, spesielt fordi langtidsbivirkningene gjerne kommer snikende og er lette å overse for både lege og pasient. Epilepsi kan ha svært forskjellig alvorlighetsgrad, men mange pasienter trenger medikamentell behandling over flere år. Derfor er det viktig å vite om medikamentene kan gi bivirkninger på...

26.01.2016: I Norge behandles vitamin B 12-mangel nesten utelukkende med intramuskulære injeksjoner, på tross av at det flere ganger er vist at peroral behandling er like effektiv. I Sverige har vitamin B 12 i tablettform vært tilgjengelig siden 1965, og allerede i 2000 ble tabletter brukt av 73 % av dem som trengte B 12-behandling. Hva er grunnen til denne forskjellen? Døgnbehovet for vitamin B 12 er 1 – 2,5 μg (1). Normal absorbsjon skjer gjennom aktivt opptak, som fordrer saltsyre, pepsin og intrinsisk faktor i ventrikkelen, der vitaminet frigjøres og bindes til intrinsisk faktor. Komplekset absorberes...

26.01.2016: Det er et privilegium å jobbe med eldre, men for å kunne gjøre en god jobb, trenger sykehjemsleger et godt kollegialt samarbeid Sykehjemsansatte, det være seg leger eller annet helsepersonell, trenger generelt mer kompetanse. Legeforeningens landsstyre vedtok derfor i 2011 å opprette et kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin (1). Bakgrunnen var behovet for å sikre bedre helsetjenester for pasienter i sykehjem og vekke interessen for faget sykehjemsmedisin. Tatt i betraktning det store antall leger i alle landets kommuner som arbeider innen dette fagfeltet, er det lite inspirerende at...

15.12.2015: Et to års treningsprogram blant eldre viste ingen effekt på demensutvikling. I en studie i USA ble rundt halvparten av 1 600 personer i alderen 70 – 89 år randomisert til å gjennomgå et strukturert treningsopplegg med turgåing, styrketrening og bevegelighetstrening, mens resten ikke fikk et slikt tilbud (1). Etter to år var det ingen forskjell i andelen personer som utviklet mild kognitiv svikt eller demens i de to gruppene (13 % versus 12 %; oddsratio 1,08; 95 % KI 0,80 – 1,46). – Det er skuffende at denne studien ikke viser en positiv effekt av fysisk aktivitet på global kognitiv funksjon...

15.12.2015: I en studie av barn fra Puerto Ricos hovedstad San Juan, var astma assosiert med det å ha hørt gjentatte våpenskudd og å være redd for å gå hjemmefra grunnet frykt for vold. Fra et tilfeldig utvalg av husstander i San Juan med minst ett barn i alderen 9 – 14 år, var det 466 barn som deltok i studien, hvorav 234 hadde astma og 232 ikke hadde astma (1). Astma var definert som legediagnostisert astma samt minst én episode hvesing foregående år. Deltakerne besvarte et spørreskjema som inkluderte spørsmål om de hadde hørt våpenskudd og om frykt for å forlate hjemmet grunnet vold samt andre...

15.12.2015: En reform som gir kortere ventetid for psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten er isolert sett bra. Men den kan ha noen bivirkninger «Jeg ser du er forsinket, så jeg skal være rask. Jeg kommer bare for å få en henvisning til psykolog. Jeg trenger noen å snakke med!» Fastleger i de større byene vil gjenkjenne denne bestillingen – som ikke er enkel. For det står ingen psykolog klar og venter. Kompetente fastleger kan selv avklare og hjelpe mange pasienter med psykiske plager. Men av og til trenger de å henvise videre. Mange distriktspsykiatriske sentre tilbyr bare en kort diagnostisk...

01.12.2015: Landau-Kleffners syndrom er en sjelden epileptisk encefalopati med debut i barneårene. Man bør mistenke tilstanden dersom et normalt utviklet barn nokså plutselig mister etablerte språkferdigheter. Barna bør henvises til den regionale barneavdelingen eller til Spesialsykehuset for epilepsi for en bredt anlagt tverrfaglig utredning. En EEG-undersøkelse under våkenhet og søvn er avgjørende for å stille diagnosen. Landau-Kleffners syndrom er en epileptisk encefalopati som vanligvis oppstår hos normalt utviklede barn i 3 – 8 års alder (1). Hovedsymptomene er en akutt eller subakutt...

17.11.2015: Akutte forgiftninger er et alvorlig helseproblem og medfører ofte behandling i sykehus og/eller prehospitalt (1) –  (3). Det ser ut til å være en invers sammenheng mellom både insidens og alvorlighetsgrad av akutte forgiftninger og sosioøkonomisk status (4, 5). Dårlig helse og dårlige levekår henger sammen (6, 7). I Oslo er det større sosioøkonomiske forskjeller enn i resten av Norge og større avstand mellom topp og bunn innen så å si alle levekårsvariabler (8, 9). Det er betydelige forskjeller mellom øst og vest i byen. Tidligere var det bydeler i indre øst som kom dårligst ut, men nyere...

17.11.2015: En ny studie viser at kvinner som fikk barn etter assistert befruktning, hadde høyere risiko for depresjon enn dem som mislyktes. Mange infertile kvinner vil forsøke ulike former for assistert befruktning, men langt fra alle lykkes med å få barn. Har disse økt risiko for depresjon? En ny dansk studie viser at det er motsatt (1). Informasjon om over 40 000 kvinner som i perioden 1994 – 2009 hadde gjennomført minst ett forsøk med assistert befruktning, ble koblet med informasjon om fødsler og psykisk sykdom fra nasjonale registre. Rundt 500 av kvinnene hadde fått diagnosen unipolar depresjon. De...

03.11.2015: Mindfulnessbasert kognitiv terapi er like effektivt som antidepressiver for å forebygge tilbakefall av depresjon. Depresjon har ofte et residiverende forløp, og mange pasienter blir stående på langvarig behandling med antidepressiver. 424 voksne pasienter som sto på antidepressiver og som hadde tre eller fire depresjoner bak seg, ble inkludert i en randomisert, kontrollert, enkeltblindet studie (1). Studiegruppen fikk kognitiv terapi basert på mindfulness, en form for meditasjon, og ble oppfordret til å trappe ned eller seponere antidepressiv medikasjon. Kontrollgruppen skulle fortsette som...

20.10.2015: Overvekt er i dagligtale ofte synonymt med både overvekt og fedme, to tilstander som skiller seg med hensyn til etiologi, prognose og behandling. Klinikere bruker gjerne WHOs klassifisering av kroppsmasse basert på kroppsmasseindeks (Body Mass Index, BMI) og nyanserer mellom overvekt og varierende grader av fedme (1). I møte med pasienter kan presise uttrykk være utfordrende, og det kan tenkes at ordbruken kan ha betydning for samarbeidsklima og behandlingsutfall. Mange med overvekt og fedme innser at de løper en risiko for å utvikle sykdom. Like fullt er livsstilsendring vanskelig for noen...

20.10.2015: Det er sammenheng mellom psykososialt stress hos kvinnen før fødselen og sårbarhet for sykdom hos barnet. Dette viser en svensk studie. Det er velkjent at stress under graviditeten er uheldig for fosteret, men kan det påvirke helsetilstanden også senere i livet? I en svensk kohortstudie svarte 209 gravide på spørsmål om psykososial belastning (1). Kortisolnivå ble målt i barnas hår da de var i ettårsalderen. Barna til kvinnene med høyest psykososial belastning hadde høyest nivå av kortisol i håret. Ved ti års alder ble forekomsten av de 14 vanligste sykdommene registret hos barna. Da fant man...

20.10.2015: Å forske er å frembringe kunnskap. Det bør også leger være stolte av å bidra til Mange kolleger spør hva jeg egentlig driver med når jeg sier at jeg har brukt dagen til forskning. Jeg ønsker å svare at jeg har investert min dyrebare tid til å forsøke å forstå verden vi lever i, har formulert originale tanker og er blitt klokere. Det førstnevnte er ofte riktig, de to sistnevnte er dessverre sjelden det. Tittelen forsker er ikke beskyttet, og det er mange som kaller seg forsker i dag (1). I likhet med legeyrket er forskning forbundet med høy status (2). Da skulle man tro at det å være både lege...

22.09.2015: Risikoen for død er mangedoblet dersom man har AD/HD, viser en dansk studie. AD/HD er forbundet med flere faktorer som kan øke risikoen for død. I en prospektiv registerstudie av 1,92 millioner unge dansker, var total dødelighet blant dem med AD/HD mangedoblet sammenliknet med normalbefolkningen (1). Etter justering for alder, kjønn, samtidig forekomst av annen psykisk lidelse, foreldres utdanning og jobbstatus, var mortalitetsrateratio (MRR) forhøyet for alle undersøkte aldersgrupper: 1,86 (95  % KI 0,93 – 3,27) for aldersgruppen 1 – 5 år; 1,58 (1,21 – 2,03) for aldersgruppen 6 – 17 år og 4...

08.09.2015: Psykiatriske diagnoser er i stor grad basert på standardiserte skjemaer som diagnostiske verktøy. Skjemabruken forenkler bildet av en kompleks virkelighet og fører til overdiagnostisering. Psykiatrien strever med å forsvare sin plass som medisinsk spesialitet. I stedet for å akseptere at psykiatri og somatikk i sitt vesen er forskjellige, insisteres det på at psykiatrien er vitenskapelig fundert på samme måte som somatisk medisin. Et hovedpremiss er at utgangspunktet for all behandling skal være en såkalt korrekt diagnose. Psykiatriske diagnoser er en oppramsing av symptomer som fagfolk synes...

08.09.2015: Den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos unge voksne er psykogene ikke-epileptiske anfall. Slike anfall kan ytre seg svært forskjellig, og det er som regel sammensatte bakenforliggende årsaker. Optimal behandling av de rammede fordrer tett samarbeid mellom nevrologien og psykiatrien. Psykogene ikke-epileptiske anfall (psychogenic, non-epileptic seizures, PNES) er epilepsiliknende anfall som ikke skyldes epilepsi. Dette er den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos ungdom og voksne (1, 2). Etiologi Etiologien er kompleks. Man antar at både psykogene faktorer (angst...

08.09.2015: Daglig bringer mediene nyheter om helse og om risiko for sykdom. Samtidig markedsfører ulike helseaktører tjenester som skaper både behov og forventninger. Dette kan bidra til å fremkalle unødig frykt for sykdom og føre til en lite hensiktsmessig bruk av helsetjenester. Helsevesenet skal representere trygghet. Det skal tilby nødvendige helsetjenester og være et viktig uttrykk for velferdsstaten. Det er imidlertid dokumentert stor variasjon i medisinsk praksis leger imellom, mellom ulike sykehus og mellom regioner i landet. Dette gjelder bruk av ulike undersøkelser, henvisningspraksis...

25.08.2015: Økt oppmerksomhet rundt reduksjon av selvmord er bra, men det fokuseres for mye på selvmordsrisikovurderinger og for lite på god behandling. Forskning fra England viser at tilgjengelighet til helsetjenester, forpliktende behandlingsplaner og tverrfaglig evaluering i etterkant av selvmord bidrar til færre selvmord. Vi støtter innføringen av en nasjonal oversikt over selvmord i spesialisthelsetjenesten. Selvmord kan ikke forutses for det enkelte individ (1). Det finnes en rekke risikofaktorer som bl.a. kartlegges i en selvmordsrisikovurdering. Disse gjelder imidlertid på gruppenivå, dvs. man har...

25.08.2015: Diagnosen Alzheimers sykdom settes sannsynligvis ofte uten at kriteriene for demens er oppfylt – men det er ikke lett å forstå forskjellen på Alzheimers sykdom og demens. Mange tenker på Alzheimers sykdom når de hører at noen har demens. Det er ikke rart, siden sykdommen regnes som den vanligste typen av demens – 60 – 70  % av demenstilfellene skyldes Alzheimers sykdom (1). Begrepene brukes om hverandre innen forskningslitteraturen, i mediene og i dagligtalen. Dette er misvisende fordi det finnes flere årsaker til demens enn Alzheimers sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) anga i 2010 at...

25.08.2015: Dyp hjernestimulering i basalgangliene kan gi god symptomkontroll ved alvorlig Tourettes syndrom. Dyp hjernestimulering er en etablert behandling av flere bevegelsesforstyrrelser som Parkinsons sykdom, tremortilstander og dystoni (1). I en studie publisert i Lancet Neurology ble det satt inn bilaterale elektroder i globus pallidus internus hos 15 pasienter med alvorlig Tourettes syndrom (2). Pasientgruppen ble så randomisert i to grupper, der halvdelen hadde pulsgeneratoren slått på i tre måneder fulgt av tre måneder der den var slått av, mens de resterende hadde generatoren først slått av i...

25.08.2015: Belastning i barndommen, slik som mishandling, omsorgssvikt eller fattigdom, er forbundet med økt sykelighet og dødelighet som voksen (1) –  (3). Blant annet har lav sosioøkonomisk status, både som barn og voksen, lenge vært kjent som en slik risikofaktor (4, 5). Hos barn er det vist at alvorlig belastning henger sammen med endret hjernestruktur, stressrespons og immunitet (5), i tillegg til økt risikoatferd slik som røyking og rusmisbruk som voksen (6). De siste årene har forskning vært rettet mot om – og eventuelt hvordan – telomerer kan være et av bindeleddene mellom destruktiv...

25.08.2015: En frisk mann fikk i slutten av 30-årene påvist forhøyet ferritinnivå, noe som ga mistanke om hemokromatose. Han ble i mange år behandlet med årelating. I 50-årsalderen fikk han progredierende nevropsykiat-riske symptomer. En blodprøve ga den endelige diagnosen – mer enn 20 år etter første tegn på sykdom. Ifølge journalen var pasienten i slutten av 30-årene da han tilfeldig fikk påvist et forhøyet s-ferritinnivå på rundt 800 μg/l (34 – 300 μg/l), transferrinmetning 11 – 16  % (20 – 45  %), s-ALAT 90 U/l (10 – 50 U/l) og hemoglobinnivå 12,8 g/100 ml (13,4 – 17,0 g/100 ml). Han hadde vært...

11.08.2015: Røyking og skadelig bruk av alkohol fører til et betydelig tap av friske leveår (1). Røyking har fått mye oppmerksomhet, og ved kontakt med helsevesenet er det en norm at det spørres systematisk etter tobakksforbruk, gjerne med påfølgende rådgivning om å redusere forbruket og/eller slutte (2). Skadelig bruk av alkohol er regnet for å være en av de viktigste årsakene til dårlig helse og som den tredje viktigste årsaken til tapte friske leveår (3). Det årlige alkoholkonsumet i Norge er godt under gjennomsnittlig europeisk nivå (7,8 l versus 12,2 l ren alkohol årlig per person), men det øker (4...