21.12.2018: Kunstig intelligens kan brukes til å anslå prognosen ved kreft på grunnlag av bildemateriale fra tumorsnitt. Kromatinets organisering i tumorceller blir vurdert ved morfologiske analyser. I en studie publisert i tidsskriftet The Lancet Oncology har forskere brukt maskinlæring til automatisk gjenkjenning av kromatinorganisering for å definere og validere en prognostisk biomarkør (1). Over 400 000 bilder av cellekjerner fra tumorceller med Feulgen-farget DNA ble brukt til dyp læring av kromatinorganisering. Ved bruk av såkalt nukleotyping ble kromatinorganiseringen klassifisert som enten...

10.12.2018: Nobelprisen i medisin 2018: Kontrollpunkthemmere gir håp til kreftpasienter. Årets nobelpris i fysiologi eller medisin gikk til James P. Allison og Tasuku Honjo, to forskere som hver for seg har bidratt til å identifisere hvordan kontrollpunkthemmere kan reaktivere immunforsvaret slik at det kan angripe kreftceller. Et immunologisk kontrollpunkt er et protein eller en signalvei som bidrar til immunologisk selvtoleranse for å hindre at immunforsvaret angriper kroppens egne celler. Kreftceller kan unngå immunforsvaret ved å stimulere slike kontrollpunkter. Allison begynte å arbeide med...

28.11.2018: Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138: 1824–9. I Tidsskriftet nr. 19/2018 på s. 1826 skal figurteksten til Figur 1 være: Endring i forekomsten av alle kreftformer hos norskfødte (stiplet linje) og totalbefolkningen (rett linje) vist som aldersstandardiserte insidensrater (norsk standard) i perioden 1990–2016. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

13.11.2018: Ellen Schlichting, Erik Wist, red. Kreftsykdommer En basisbok for helsepersonell. 5. utg. 484 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 769 ISBN 978-82-05-51096-8 Det er gått seks år siden forrige utgave av boken Kreftsykdommer. I denne perioden har det skjedd store endringer både innen diagnostikk og behandling av kreft, og en ny utgave er derfor kjærkommen. Som målgruppe nevnes både allmennleger og medisinstudenter. Om onkologi etter hvert blir et eget eksamensfag innen medisinutdanningen vil dette være en naturlig lærebok. Teksten er lettfattelig og oversiktlig delt opp i tre hoveddeler...

23.10.2018: Ved nye nevrologiske symptomer hos pasienter med kreft er det viktig å tenke differensialdiagnostisk bredt. Selve kreftsykdommen, men også behandlingen og omstendighetene rundt en alvorlig diagnose kan alle påvirke pasienten og gjøre det utfordrende å vite hva som er årsaken til endringer i helsen. Utfyllende informasjon om kliniske funn og aktuell behandling til samarbeidende spesialister kan være avgjørende for å finne riktig diagnose. En mann i 50-årene, som fra tidligere stort sett var frisk, fikk påvist rektalkreft med spredning til lever. Etter tverrfaglig vurdering begynte han med...

08.10.2018: Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 1038–42. I oversettelsen av artikkelen Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger, publisert på tidsskriftet.no, skal tittelen lyde: Lung cancer incidence associated with radon exposure in Norwegian homes Videre skal det i samme artikkel stå: Conversely, an elimination of radon in all Norwegian homes in the long term will result in a significant reduction in the incidence of lung cancer (12 %), even in the face of unchanged smoking habits. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

01.10.2018: Gastrointestinal stromal tumor er en subtype av sarkom som kan oppstå i hele mage-tarm-systemet, hyppigst i magesekk og tynntarm. De vanligste symptomene er blødning og magesmerter. I denne kliniske oversikten oppsummerer vi fremskrittene og redegjør for anbefalt diagnostikk og behandling. Oppdagelsen av onkogene mutasjoner i KIT-genet i 1998 (1) førte til at en pasient med metastatisk gastrointestinal stromal tumor (GIST) ble behandlet med tyrosinkinasehemmeren imatinib. Imatinib binder seg til og hemmer aktiveringen av KIT, og pasienten opplevde en rask og formidabel behandlingsrespons...

01.10.2018: Mark S. Parker, Robert C. Groves, Joanna E. Kusmirek et al. Lung cancer screening 104 s, tab, ill. New York, NY: Thieme, 2018. Pris EUR 60 ISBN 978-1-62623-513-7 Legen har mange roller. En av dem er å forebygge sykdom. Sekundær forebygging er å oppdage en sykdom før den gir symptomer. Kreftscreening er et ofte brukt eksempel. Man undersøker presumptivt friske mennesker for å se om de kan ha kreft i et tidlig stadium, når den fortsatt er mulig å kurere. Screening for livmorhals- og brystkreft er godt etablert. Tykktarmen står for tur. Lungekreft har lenge vært sett på som den ultimate sykdommen...

01.10.2018: En sjelden svulsttype i tarmkanalen er blitt en modellsykdom for målrettet behandling av kreft. I 1998 ble en mutasjon i proto-onkogenet c-KIT knyttet til den sjeldne svulsten gastrointestinal stromal tumor (GIST) (1). To år senere ble den første pasienten med metastatisk gastrointestinal stromal tumor behandlet med imatinibmesylat, en tyrosinkinasehemmer, med overveldende respons (2). Dette gjennombruddet kom i en periode der begreper som målrettet behandling, presisjonsmedisin og persontilpasset kreftbehandling ble lansert. Det som før hadde vært en drøm, var nå blitt en realitet: først å...

01.10.2018: Sigmoidoskopi har vist gode resultater hos menn 15 år etter screening. Dette viser en norsk studie som er publisert i Annals of Internal Medicine. I studien ble nærmere 100 000 norske kvinner og menn i alderen 50–64 år randomisert til screening med sigmoidoskopi eller ingen screening (1). Etter 15 års oppfølging var absolutt risiko for kolorektalkreft hos menn 1,72 % i screeninggruppen og 2,50 % i kontrollgruppen, dvs. en hasardratio på 0,66 (95 % KI 0,57–0,78). For kvinner var absolutt risiko henholdsvis 1,86 % og 2,05 % (hasardratio 0,92; 0,79–1,07). Hasardratio for død av kolorektalkreft...

27.09.2018: Mer enn én av fire kvinner lever fem år etter å ha fått lungekreftdiagnose – en kraftig forbedring fra tidligere. Lungekreft er den fjerde hyppigste kreftformen i Norge og den hyppigste årsaken til kreftdød for begge kjønn. Hvert år dør flere enn 2 000 nordmenn på grunn av lungekreft. Kan store endringer i diagnostikk og behandling ha endret prognosen? I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Lung Cancer, brukte en norsk forskergruppe kreftregisterdata for å studere endringer i insidens og overlevelse fra 2000 til 2016 (1). I denne perioden fikk 44 825 personer diagnosen lungekreft i...

17.09.2018: Hyppigheten av tilfeldige radiologiske funn, og om de representerer kreftsykdom, varierer med bildemodalitet og kroppsdel som undersøkes. Det viser en ny studie. Ved radiologiske undersøkelser påvises ikke sjelden tilfeldige funn. Hva betyr slike funn? En paraplyoversikt som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ (1) , omfattet 20 systematiske oversikter om dette temaet med 240 primærstudier med over 627 000 pasienter. I paraplyoversikter gjøres det en oversikt over systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Påfølgende metaanalyser viste at forekomsten av tilfeldige radiologiske funn...

17.09.2018: Dødeligheten ved blærekreft er ulik for kvinner og menn. Forskjeller i tumorstadium ved diagnosetidspunkt kan forklare mye av forskjellen, viser en norsk studie. I en norsk studie som nylig er publisert i European Journal of Cancer, ble langtidsoverlevelse hos om lag 15 000 pasienter diagnostisert med blærekreft i perioden 1997–2011 undersøkt basert på data fra Kreftregisteret (1). Dødelighet knyttet til blærekreft var høyere hos kvinner enn hos menn, men kun de to første årene etter at diagnosen ble stilt. Senere var dødeligheten høyere hos menn. – Disse funnene er ikke overraskende, men det...

03.09.2018: Nye kreftlegemidler som har dokumentert effekt og markedstilgang i Norge, men som venter på vurdering i Beslutningsforum, setter onkologer i utfordrende etiske situasjoner. Kreftbehandling som har kommet i de siste årene, for eksempel presisjonsmedisin og immunterapi, kan omvandle uhelbredelig kreft til kronisk sykdom. Med slik behandling kan en del pasienter leve i flere år, samtidig som de får opprettholdt arbeidsevne og vedlikeholdt livskvalitet. Beslutningsforum skal sørge for likebehandling og rett prioritering, men systemet lider av at det tar lang tid før sakene er ferdigbehandlet. Og...

03.09.2018: Likebehandling er et ufravikelig krav i Etiske regler for leger. Hvordan kan onkologer og andre leger håndtere informasjon om kommersielle behandlingsmuligheter dersom kravet til likebehandling skal respekteres? Rådet for legeetikk behandlet nylig en sak der temaet var legers opplysningsplikt om medisinsk godkjent kreftbehandling som foreløpig ikke blir dekket av det offentlige. En lege hadde uttalt at det manglet retningslinjer, og at han så an pasientene – og deres økonomiske situasjon – før han eventuelt informerte om slike tilbud (1). Rådet ga ikke legen kritikk, men påpekte at den...

03.09.2018: Bruk av iPad som beslutningsstøtte førte til dobling av andelen som gjennomførte tarmkreftscreening. Mer enn en tredel av pasientene som faller inn under inklusjonskriteriene for tarmkreftscreening i USA, avstår fra undersøkelsen. Dette gjelder særlig personer med lav inntekt og de med redusert evne til å motta, forstå og bearbeide helseinformasjon. En studie som nylig er publisert i Annals of Internal Medicine, viser at flere lar seg undersøke dersom en applikasjon på iPad brukes tidlig i prosessen (1). I studien ble 450 pasienter over 50 år under en konsultasjon i primærhelsetjenesten...

03.09.2018: Protonbehandling av kreft er endelig besluttet etablert som et nasjonalt behandlingstilbud. Det blir sentre i Oslo og Bergen fra 2023. De fleste barn og unge voksne som skal ha kurativ strålebehandling, bør behandles med protonterapi. Partikkelterapi brukes som samlebetegnelse for stråleterapi med tyngre partikler. Dagens ordinære strålebehandling i Norge er i hovedsak behandling med fotoner (høyenergetisk røntgenstråling). Den vanligste partikkelen brukt i partikkelterapi er protonet, og av rundt 175 000 behandlede pasienter på verdensbasis ved utgangen av 2016 var 150 000 av disse behandlet...

31.08.2018: Organoider laget av pasienters kreftceller kan brukes for å teste potensielle kreftlegemidler. Persontilpasset medisin har fått økt utbredelse, og enklere og billigere analyser av mutasjoner og genekspresjon er de siste årene blitt tilgjengelig. En ny studie hadde som mål å finne ut om pasientderiverte organoider laget fra metastasebiopsier kan brukes for rask vurdering av potensielle kreftlegemidler (1). Pasientderiverte organoider er tredimensjonale celleaggregater som dyrkes i en gel (matrigel). I denne studien kartla man histopatologiske, funksjonelle og genotypiske trekk i organoider...

26.06.2018: Lars A. Akslen, Randolph S. Watnickred. Biomarkers of the tumor microenvironment Basic studies and principle applications. 534 s, tab, ill. Cham: Springer, 2017. Pris EUR 135 ISBN 978-3-319-39145-8 Denne boken gir en oversikt over ulike aspekter av kreftens mikromiljø, hvordan dette reguleres og således påvirker svulsters vekst og atferd. Hovedmålgruppen oppgis å være kreftforskere innen patologifaget, men også andre fagdisipliner innen kreftforskning, spesielt der man bruker morfologiske teknikker og modeller for å studere interaksjon mellom ulike celletyper i svulster. Boken er redigert av...

26.06.2018: Anne Blanchard, Roger Strand, red. Cancer biomarkers Ethics, economics and society. 148 s, tab, ill. Kokstad: Megaloceros Press, 2017. Pris USD 10 ISBN 978-82-91851-04-4 Boken er en samling av åtte essays med forfattere fra flere land som springer ut fra miljøet rundt Centre of Cancer Biomarkers (CCBIO) ved Universitetet i Bergen. Professor John Cairns, økonom fra London School of Hygiene and Tropical Medicine, skriver om økonomisk evaluering av målrettet behandling ved lungekreft. Usikkerheten i de matematiske modellene er stor. En analyse viste at variasjonen i kvalitetsjusterte leveår...

26.06.2018: Økt kunnskap om behandling av kreft har ført til betydelig bedret overlevelse, også hos prepubertale jenter og kvinner i fertil alder (1). Det er derfor viktig å ta hensyn til fremtidig livskvalitet, deriblant også fremtidig fruktbarhet . Kreftbehandlingen kan innebære autolog eller allogen stamcelletransplantasjon, aggressiv bruk av kjemoterapi, strålebehandling eller kirurgi. Ovariene er svært følsomme for denne typen behandling, og en av bivirkningene hos prepubertale jenter og kvinner i reproduktiv alder kan være prematur ovarialsvikt, definert som opphør av ovarialfunksjonen før 40 års...

26.06.2018: Underernæring forekommer i alle faser av en kreftsykdom. God ernæring øker sjansen for at pasienten kan gjennomføre behandlingen. Det har i en årrekke vært kjent at underernæring og vekttap hos kreftpasienter fører til økt mortalitet og kortere levetid, blant annet på grunn av svekket immunforsvar, redusert muskelfunksjon og forsinket sårtilheling (1, 2). Pasienter med kreft har særlig høy risiko for å utvikle underernæring, både fordi selve sykdommen og behandlingen gir økte behov, men også på grunn av følelsesmessige og psykologiske forandringer hos pasienten (1, 2). Eldre pasienter er...

12.06.2018: Massimo Carlini, red. Abdominal neuroendocrine tumors 198 s, tab, ill. Milano: Springer, 2018. Pris EUR 135 ISBN 978-88-470-3954-4 Dette er et kompendium som springer ut fra de toårlige rapportene som utarbeides av arbeidsgruppen for nevroendokrine tumorer i den italienske kirurgiske foreningen. Således er alle forfatterne italienske, i hovedsak fra sentrene i Roma og Verona. Det er en kondensert bok rettet mot et multidisiplinært publikum, med særlig fokus på siste kunnskap innen epidemiologi, diagnostikk og behandling. I første del beskrives sykdommen (kalt «nosography») over fire kapitler...

12.06.2018: I 1998 vedtok Stortinget å innføre et landsdekkende tilbud om brystkreftscreening med mammografi for kvinner i alderen 50–69 år. Siden 2004 har alle kvinner i målgruppen blitt invitert til mammografiundersøkelse annethvert år, og rundt 75 % av de inviterte kvinnene møter til screening (1). Målet med programmet har vært å redusere dødeligheten av brystkreft. En evaluering fra 2015 konkluderte med at mammografiprogrammet har oppnådd en reduksjon i dødeligheten på 22 %, men at disse resultatene er usikre (2). Vitenskapelig debatt rundt effekter av mammografiscreening har pågått gjennom hele...

08.05.2018: Lamin A/C-mutasjon kan gi plutselig hjertedød uten forutgående symptomer eller tegn på dilatert kardiomyopati. Familiescreening kan være nyttig for å avdekke tidlig sykdom hos asymptomatiske bærere. Mutasjon i lamin A/C-genet (LMNA) er en uvanlig, men alvorlig årsak til dilatert kardiomyopati. Tilstanden har autosomal dominant arvegang, høy penetrans og kan debutere akutt med livstruende ventrikkelarytmi eller alvorlig hjertesvikt. I en norsk studie, som nylig er publisert i European Heart Journal, ble 561 pasienter med dilatert kardiomyopati undersøkt for lamin A/C-mutasjon (1). Mutasjonen...

17.04.2018: Kan vi snart begynne å snakke åpent om at også leger gjør feil? Haukeland-saken, der en 6-åring døde som resultat av feilmedisinering, har blitt behørig omtalt i både tabloid og faglig presse (1). Nok en legetabbe! Jeg tør påstå at alle leger som beskjeftiger seg med vinkristin vet at det er nevrotoksisk. Det gjelder også legene ved Barneklinikken på Haukeland universitetssykehus. Der har de faktisk grundige rutiner for å unngå nettopp dette. De har egne rutiner for bestilling og administrering av intratekal cellegift generelt: Det gis kun på bestemte tidspunkt og på ett bestemt rom. Jeg tør...

19.03.2018: Sukkersyke heter diabetes og fallesyke epilepsi. Tidspunktet er kommet for å erstatte ordet føflekkreft med melanom. I alle sammenhenger. Av mange grunner. Norge har høy forekomst og dødelighet av malignt melanom (1). Insidensen har steget kraftig etter den annen verdenskrig, og i 2016 fikk 2 334 personer i Norge påvist malignt melanom i hud (2). I ledende internasjonal faglitteratur omtales malignt melanom i økende grad bare som melanoma (3–5). Årsaken er bl.a. at det ikke finnes benigne melanomer. I Norge brukes ofte betegnelsen føflekkreft, særlig i massemedier og pasientinformasjon (6)...

05.03.2018: Håvard Aagesen Ingenmannsland For oss som ikke døde, som ikke lenger er syke, men heller ikke blir friske. 223 s. Oslo: Forlaget Press, 2017. Pris NOK 329 ISBN 978-82-328-0125-1 Jeg tror neppe jeg er den eneste onkologen som skygger unna bøker om livet som kreftpasient. Ganske ofte er disse bøkene fulle av bebreidelser mot en evig skiftende rekke av ufølsomme, av og til også navngitte leger, og mot et umenneskelig system. Eventuelle andre poeng drukner lett i en følelse av urettferdige anklager som det er umulig å svare på, i alle fall for denne leseren. Håvard Aagesens bok Ingenmannsland er...

05.03.2018: Av 68 legemidler godkjent av de europeiske legemyndighetene hadde kun halvparten dokumentert effekt på pasienters overlevelse eller livskvalitet. Det viser en ny studie. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, undersøkte forskere om legemidler som var blitt godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA), hadde dokumentert effekt på pasienters overlevelse eller livskvalitet (1). I perioden 2009–13 ble 48 kreftlegemidler med til sammen 68 ulike indikasjoner godkjent, hvorav 17 hadde indikasjon hematologisk kreftsykdom og 51 solide svulster. Hver tiende indikasjon ble...

19.02.2018: Hilde Sophie Plau Nå er det min tur 219 s. Oslo: Humanist forlag, 2017. Pris NOK 369 ISBN 978-82-8282-155-1 Brystkreft er den hyppigste kreftformen for kvinner. De fleste leger og legfolk kjenner noen som er blitt rammet. Jeg-fortelleren i Nå er det min tur er blitt en av kreftfolket, et nummer i rekken. Hun er blant disse hordene av kvinner som hvert år gjennomgår diagnostisering, behandling og alle dens bivirkninger. Kanskje er boken skrevet for dem – eller for alle de som «kjenner en», eller for helsepersonell og alle de mange hjelperne som svinger seg i dansen rundt brystkreftpasienter i...