20.05.2011: Røyking og langvarig eksponering for passiv røyking er forbundet med økt risiko for invasiv brystkreft hos postmenopausale kvinner. Nyere studier tyder på at røyking er en risikofaktor for brystkreft uavhengig av alkohol. Nå har amerikanske forskere undersøkt sammenhengen mellom aktiv og passiv røyking og risiko for invasiv brystkreft hos postmenopausale kvinner (1). I den prospektive studien deltok 79 990 kvinner i alderen 50 – 79 år. Totalt ble 3 520 tilfeller av invasiv brystkreft oppdaget i løpet av 10,3 års oppfølging. Sammenliknet med dem som aldri hadde røykt, var brystkreftrisikoen økt...

06.05.2011: Opioidantagonisten naltrekson hevdes å hjelpe mot både kreft, autoimmune sykdommer og hivinfeksjon i lave doser. Selv om enkelte studier på multippel sklerose og Crohns sykdom tyder på at en viss effekt ikke kan utelukkes, gir forskningen ikke grunnlag for å anbefale slik behandling ved noen sykdommer. Hvis det viser seg at midlet har effekt ved noen av disse tilstandene, vil det være et behandlingsalternativ som kan gi betydelige økonomiske innsparinger. Naltrekson (Revia) er en opioidantagonist som frem til 2008 ble markedsført i Norge for tilleggsbehandling av opioidavhengighet (1)...

06.05.2011: Det er viktig å få etablert fertilitetsbevarende tiltak for barn og unge med kreft. Nedfrysing av testikkelvev er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge. Overlevende etter barnekreft har økt risiko for nedsatt spermieproduksjon, avhenging av alder, krefttype og behandling. Nå har svenske forskere undersøkt sammenhengen mellom onkologisk behandling hos barn og unge og risiko for azoospermi (1). Studien omfattet 151 menn i alderen 18 – 45 år som var blitt behandlet for tumor i sentralnervesystemet eller en malign sykdom før 18 års alder. Det var minst fire år siden de sist hadde fått behandling...

06.05.2011: Pasienter med gastrointestinal stromal tumor uten kjente mutasjoner kan ha mutasjon i genet for suksinatdehydrogenase. Gastrointestinal stromal tumor er den vanligste mesenkymale neoplasmen i mage-tarm-kanalen. Den er resistent mot kjemoterapi. Mange av svulstene har mutasjoner i genene KIT eller PDGFRA, og behandling med småmolekylære inhibitorer av muterte KIT- og PDGFRA-proteiner har revolusjonert behandlingen og prognosen for disse pasientene. Men mange gastrointestinale stromale tumorer, særlig hos barn, mangler slike mutasjoner, og målrettet terapi har derfor liten effekt. Det arvelige...

04.03.2011: Forekomsten av lungekreft blant kvinner er økende. Kvinner som får diagnosen har bedre prognose enn menn, uansett stadium og alder. I en nasjonal, retrospektiv populasjonsbasert studie med over 40 000 pasienter diagnostisert med lungekreft i Norge i perioden 1988 – 2007 vises økende forekomst av lungekreft hos kvinner. For 20 år siden var forholdet mellom menn og kvinner med sykdommen 3 : 1, mens det i dag er 3 : 2 (1). Både kort- og langtidsoverlevelse ved lungekreft er dårligere hos menn enn kvinner, også justert for kovariater. Pasientdemografien er også i endring. Andelen pasienter over 70...

04.03.2011: I Tidsskriftet nr. 21/2010 har Mosberg & Rivelsrud en kronikk om svelgevansker etter strålebehandling (1). De observerer blant annet at helsepersonell som møter pasienter med slike plager har «varierende grad av kjennskap til mulige tiltak». Vi er helt enig i dette og synes derfor det er underlig at de helt har utelatt hyperbar oksygenbehandling som ett av flere mulige tiltak. Hyperbar oksygenbehandling er definert som en prosedyre der man puster inn 100 % oksygen ved et omgivelsestrykk høyere enn 1 atmosfære absolutt (1 ATA). Haukeland universitetssykehus har landsfunksjon for elektiv...

04.03.2011: Ved parenteral administrasjon av legemidler kan lokale bivirkninger i sjeldne tilfeller være alvorlige og overskygge de tilsiktede behandlingseffektene. Hvordan kan slike bivirkninger forebygges og håndteres? Parenteral administrasjon defineres som all tilførsel av legemidler utenom tarmen (1, 2). Parenteral administrasjon er egnet hos pasienter med nedsatt svelgefunksjon, der det er problemer med etterlevelse eller er plagsomme bivirkninger ved oral formulering og for legemidler som degraderes i tarmen eller gjennomgår høy førstepassasjemetabolisme i leveren. Det er også aktuelt der det...

18.02.2011: Takk for interessen for oversiktsartikkelen (1). Sammenfallende resultater fra ulike undersøkelser er avgjørende når råd til befolkningen utformes. Som Juzeniene & Moan skriver, finnes det ikke fullgode dyremodeller for induksjon av malignt melanom, og dyrestudiene gir motstridende resultater om effekten av UV-B- og UV-A-stråling. Solarier gir begge typer stråling (1). Randomiserte, kontrollerte studier av solarier og risiko for melanom krever lang forsøkstid med mange forsøkspersoner og er uaktuelt av etiske grunner. Råd baseres på epidemiologiske studier, med den usikkerheten det innebærer...

04.02.2011: Målrettet hemming av anaplastisk lymfomkinase har effekt hos over halvparten av lungekreftpasientene med mutasjon i dette enzymet. Et fusjonsgen av anaplastisk lymfomkinase ( ALK) og EML4 påvises hos enkelte pasienter med ikke-småcellet lungekreft, hvorav mange ikke-røykere. Fusjonsgenet omgår normale reguleringsmekanismer og aktiverer en rekke signalveier knyttet til kreftutvikling. Crizotinib, en peroral småmolekylær ALK-hemmer, har vist interessante effekter i en ny fase 2-studie (1). Man valgte ut 82 pasienter med avansert ALK-positiv lungekreft. Etter en median behandlingsperiode på seks...

04.02.2011: Antistoff mot CTLA-4 forsterker pasientens egen immunrespons mot malignt melanom og gir forlenget overlevelse. Molekylet CTLA4 oppreguleres på overflaten av aktiverte T-celler og formidler signaler som fører til at disse blir inaktivert. Dette er en sentral beskyttelsesmekanisme mot autoimmunitet. Antistoffet ipilimumab blokker CTLA4 og forsterker dermed pågående immunresponser. I en ny randomisert fase 3-studie med 676 pasienter med metastatisk malignt melanom ble ipilimumab og det immunstimulerende tumorpeptidet gp100 evaluert (1). De som fikk ipilimumab, hadde signifikant forlenget...

04.02.2011: Hvert år får ca. 200 norske pasienter over 15 år diagnosen høygradig gliom (HGG), en ondartet hjernesvulst med et aggressivt vekstmønster (1). Denne typen svulster har fortsatt en svært dårlig prognose. Forløpet kan likevel strekke seg over flere år, og dette stiller store krav til oppfølging og symptomrettet behandling for å sikre så god livskvalitet som mulig. Til forskjell fra andre maligne primærsvulster gir ondartede hjernesvulster ikke bare fysiske symptomer, men påvirker ofte også direkte pasientenes emosjonelle og kognitive funksjonsnivå. Grundig og fortløpende kommunikasjon med...

04.02.2011: De antiresorptive bisfosfonatene har i løpet av de siste 15 årene fått en stor plass i osteoporosebehandlingen (1, 2). Ett problem ved peroral bisfosfonatbehandling er at den ikke gjennomføres som foreskrevet eller avsluttes etter kort tid (3). Nylig er intravenøse bisfosfonater for behandling av osteoporose blitt tilgjengelig. Bisfosfonater benyttes også ved flere medfødte beinsykdommer og i behandling av kreft. Formålet med denne artikkelen er å oppsummere de senere års kunnskaper på feltet. Materiale og metode Vi utførte et ikke-systematisk PubMed-søk og valgte ut oversiktsartikler og...

04.02.2011: Lynchs syndrom gir økt risiko for livmorkreft, prostatakreft og eggstokkreft. Testing av svulstvev fra pasienter med disse kreftformene kan identifisere flere risikopersoner. Lynchs syndrom eller hereditær ikke-polypøs kolorektalcancer er det vanligste arvelige tarmkreftsyndromet. Det skyldes en nedarvet genfeil i ett av fire reparasjonsgener. Lynchs syndrom gir også økt risiko for annen type kreft. Eli Marie Grindedal har studert forekomst av livmorkreft, eggstokkreft og prostatakreft ved Lynchs syndrom og beregnet kliniske kriteriers sensitivitet for å påvise familier med genfeil...

21.01.2011: Ny norsk studie gir håp om at bruk av målstyrte T-celler kan føre til mer effektiv behandling med mindre bivirkninger ved leukemi og lymfekreft. T-celler helbreder oss for infeksjoner uten bivirkninger fordi de har reseptorer som kan gjenkjenne peptider fra fremmede agens med høy grad av spesifisitet. Hos en pasient med kreft, derimot, angriper immunsystemet oftest ikke kreftcellene, fordi de ikke blir erkjent som fremmede og farlige. T-celler fra en frisk giver kan imidlertid gjenkjenne kreftcellene hos en pasient som fremmede pga. genetiske forskjeller mellom giver og pasient. Dette er...

21.01.2011: Kjemoterapi er forbundet med betydelig toksisitet, og bare 40 % gjennomfører behandlingen som planlagt. Langtidsoverlevelsen etter operasjon for kreft i ventrikkelen er lav. En randomisert studie publisert i 2006 viste at overlevelsen økte fra 23 % til 36 % når kjemoterapi med epirubicin, cisplatin og 5-fluorouracil ble gitt før og etter operasjon (1). Norsk gastrointestinal cancergruppe (NGICG) anbefalte derfor at perioperativ kjemoterapi skulle innføres i det nasjonale handlingsprogrammet. I en nylig publisert artikkel ble innføringen av retningslinjene evaluert (2). Av 336 opererte...

21.01.2011: Prostata vokste like mye hos menn som fikk testosterontilskudd som hos dem som fikk placebo. Prostatas størrelse øker og testosteronnivået synker med økende alder. Mange eldre menn er plaget av benign prostatahypertrofi. Kan behandling med testosteron forsinke normal prostatavekst? I en studie i Australia og New Zealand ble 114 friske menn over 50 år randomisert til transdermal behandling med enten di-hydrotestosteron eller placebo (1). I løpet av 24 måneder vokste prostata, målt med ultrasonografi, like mye i begge grupper. Serumkonsentrasjonen av dihydrotestosteron og dets metabolitter steg...

21.01.2011: Genomiske forandringer i tumorcellene kan gi informasjon om follikulært lymfom kan transformeres til diffust storcellet B-cellelymfom. Follikulært lymfom rammer om lag 150 voksne og eldre i Norge hvert år. Dagens behandling er basert på kombinasjoner av cellegift, strålebehandling og immunterapi. Selv om behandlingseffekten er god, er residiv vanlig. Hos 30 – 70 % av pasientene transformeres tilstanden til diffust storcellet B-cellelymfom. Transformasjon er assosisert med behandlingsresistens og kortere overlevelse. Kliniske og molekylære variabler som er assosiert med prognose ved follikulært...

07.01.2011: Det er mulig å forutse både livslengde og behandlingsrespons for pasienter med føflekkreft ut fra genanalyser. Malignt melanom har økende forekomst i vestlige land og er den alvorligste formen for hudkreft. Christian Busch har i sitt doktorgradsarbeid funnet at pasienter med avansert føflekkreft kan inndeles i fire grupper basert på uttrykking av 3 000 gener i svulstene. Avhandlingen baserer seg på et klinisk materiale som er samlet inn over sju år ved Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus. – Den gruppen som lever lengst er den gruppen som uttrykker immunreaksjonsgener. I tillegg er...

07.01.2011: Det er ingen holdepunkter for at personligheten er en direkte årsaksfaktor ved kreft, men effekten kan være indirekte gjennom personlighetens sterke innflytelse på livsstil. Selv om jakten på en kreftdisponerende personlighet er avblåst, har ulike personlighetstrekk betydning for hvordan individer forholder seg til fasene av sykdomsforløpet ved kreft. En ny artikkel gir for første gang en samlet fremstilling av betydningen av nervøsitet, utadvendthet, optimisme og samvittighetsfullhet for kreftsykdom (1). Selv om konklusjonen fra studier er at personligheten ikke er en risikofaktor for kreft...

16.12.2010: Nevroblastom er en av de vanligste krefttypene hos barn. Nå kan forskere ha funnet en måte å hemme kreftcelledelingen på. Dermed blir svulsten mindre aggressiv. Hvert år får rundt ti norske barn nevroblastom. Symptomene kan være kul i halsen eller mageregionen. Den aggressive varianten av nevroblastom er vanskelig å behandle, og dødeligheten er høy. I noen tilfeller er dessuten kreftcellene resistente mot cellegift. De mest aggressive nevroblastomene har ofte unormalt mange kopier av kreftgenet MYCN. Dette genet er en viktig årsak til at cellene deler seg ukontrollert og dermed forårsaker...

16.12.2010: For barn med nevroblastom er det høy risiko for tilbakefall etter høydose kjemoterapi. Tilleggsbehandling med et antistoff mot tumorgangliosidet GD-2 øker overlevelsen. Nevroblastom er kreft utgått fra det sympatiske nervesystem. Sykdommen er årsak til ca. 12 % av kreftrelaterte dødsfall hos barn under 15 år (1). Pasienter med utbredt sykdom og god cellegiftrespons tilbys høydosebehandling med stamcellestøtte, men om lag halvparten vil få tilbakefall. Gangliosidmolekylet GD-2 er høyt uttrykt på overflaten av nevroblastomceller og samtidig lite uttrykt i normalvev. I en ny studie med 226...

16.12.2010: Kombinert hormonsubstitusjonsbehandling gir større utslag på forekomst og dødelighet av brystkreft på lengre sikt ifølge en oppfølgingsstudie. Den første oppfølgingen etter den randomiserte studien Women’s Health Initiative (WHI-studien) viste økt forekomst av brystkreft hos kvinner som ble behandlet med østrogen pluss progestin for menopausale overgangsplager (1). Nylig er resultatene av 11 års oppfølging publisert (2). Denne siste studien omfattet knapt 13 000 kvinner, eller 83 % av dem som var i live etter den første. Fortsatt var det en relativ økning i forekomsten av brystkreft etter...

02.12.2010: Dendrittiske celler er viktige antigenpresenterende celler. Akkumulasjon av lipider i disse cellene reduserer deres evne til å gjenkjenne tumorantigen. Immunforsvaret spiller en viktig rolle i forsvaret mot kreft. Kreftsvulster har ulike mekanismer for å unngå møte med immunceller. I ny forskning har en amerikansk forskningsgruppe undersøkt dendrittiske celler og funnet høyt innhold av triglyserider i slike celler hos mennesker og dyr med kreft (1). Forskningsgruppen fant at scavenger reseptor A var oppregulert i dendrittiske celler, og dette medførte høyt opptak av lipider i cellene...

18.11.2010: Glioblastomer inneholder ulike typer kreftceller som kan gi svulstdanning. Derfor er behandling rettet mot kreftstamcellene ikke nok til å hindre kreftutvikling. Glioblastoma multiforme (GBM) er svært aggressive hjernesvulster med høy dødelighet. Intensiv behandling med kirurgi, stråle- og kjemoterapi kan ikke kurere sykdommen. Påvisning av kreftstamceller i glioblastoma multiforme har gitt håp om behandling som kan hindre videre vekst av svulsten. Lars Prestegardens avhandling Intratumoral heterogeneity and tumor initiating cells in glioblastoma multiforme reiser tvil om betydningen av...

18.11.2010: De siste 20 årene har pasientinformasjonsskriv i kreftstudier blitt dobbelt så lange. Denne utviklingen krever mer kompetente lesere og kan føre til at et informert samtykke ikke er reelt. Pasientinformasjonsskriv for kliniske kreftstudier er lange og komplekse og vanskelige å lese og forstå. Vi ønsket å undersøke om lengden og innholdet har endret seg de siste 20 årene (1). 87 pasientinformasjonsskriv fra onkologiske studier godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), Midt-Norge i perioden 1987 – 2007 ble identifisert. Utvalget besto av alle skriv fra fase...

18.11.2010: Farmakogenetikk er ofte definert som studiet av variasjon i medikamentrespons på bakgrunn av arv. Variasjon i medikamenteffekt eller opplevelse av bivirkninger kan skyldes både farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold (1). Mest kunnskap har vi om genetiske variasjoner i legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt cytokrom P-450 (CYP)-enzymene. Av disse er CYP2D6 et av de best studerte og klinisk mest betydningsfulle blant de polymorfe CYP-enzymene (2) –  (4). CYP2D6 er involvert i metabolismen av et stort antall legemidler, inklusive mange antidepressiver og antipsykotika (5, 6). Derfor er...

04.11.2010: Svelgevansker kan oppstå, vedvare eller forverres lang tid etter strålebehandling av kreft i hode-hals-området. Det kan synes som om helsepersonell som møter pasientene, har varierende grad av kjennskap til mulige tiltak, og oppfølgingen bør i større grad sentraliseres. Noen av pasientene som har gjennomgått strålebehandling ved kreft i hode-hals-området henvises til Sunnaas sykehus til vurdering og behandling av senfølger i form av svelgevansker. I denne kronikken ønsker vi å sette søkelys på problemstillingen og diskutere aktuelle tiltak. Forekomst Med kreft i hode-hals-regionen mener vi her...

21.10.2010: Et norskutviklet verktøy kan hjelpe hudleger og allmennleger med å skille mellom godartede og ondartede føflekker. I dag stilles diagnosen ved at legen ser på føflekken med eller uten dermatoskop, et slags fortørrelsesglass. Mistenkelige føflekker blir skåret bort og sendt til videre undersøkelse, men så mange som rundt 90 % av fjernede føflekker er godartede. Det er derfor et stort behov for teknologiske hjelpemidler innen dette feltet. Endre Rieber Sommersten og hans forskergruppe ved Universitetet i Bergen har, i samarbeid med det norske selskapet Balter Medical, utviklet et verktøy som...

07.10.2010: Brystkreftdødeligheten er redusert med kun 10 % ti år etter innføring av det norske Mammografiprogrammet. Det viser en norsk studie i New England Journal of Medicine. Hensikten med studien var å evaluere det norske Mammografiprogrammet (1). Grunnet den trinnvise introduksjonen av programmet i fylkene, var det mulig å etablere en kontrollgruppe av kvinner som ikke var invitert til mammografiscreening i samme tidsrom som Mammografiprogrammet har pågått (ikke-screeninggruppe). Disse kvinnene bodde i fylker som ikke hadde startet med Mammografiprogrammet, og ble sammenliknet med kvinner som bodde...

07.10.2010: Fra 2004 har vi hatt tilbud om kryopreservering av ovarialvev i Norge. Frem til nå er det overraskende få som har benyttet seg av tilbudet. Kvinner under kreftbehandling bør informeres om risiko for infertilitet, og pasienter med høy risiko for infertilitet bør få tilbud om kryopreservering. Ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet ble kryopreservering av ovarialvev etablert i 2004 (1). Frem til juli 2010 er det kryopreservert vev fra 76 pasienter. Det er færre nedfrysninger per år enn de 50 som ble forventet i forhold til befolkningstallet i Norge (1). Grunnen til det kan være svikt i...