17.04.2012: Vi beskriver en kvinne med en akutt innsettende alvorlig tilstand som krevde langvarig respiratorbehandling. Da sederingen ble trappet ned, våknet hun tilsynelatende ikke. En kvinne i slutten av 60-årene ble akutt syk med feber og tørrhoste. Etter en uke ble hun innlagt i lokalsykehus med feber opp mot 39 °C og C-reaktivt protein på 208 mg/l (referanseverdi < 4 mg/l). På røntgen thorax ble det påvist bilaterale lungefortetninger. Tilstanden ble oppfattet som pneumoni og behandlet med erytromycin intravenøst. Hun hadde ved innleggelsen hematuri med normalt kreatininnivå (74 µmol/l). Pasienten...

17.04.2012: Trykksår, decubitus, defineres som en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vevet, vanligvis over beinfremspring, der skaden skyldes trykk eller trykk kombinert med skjærende krefter (1). Trykksår dannes først i epidermis og sprer seg så til underliggende hud- og vevsstrukturer. Forebygging og behandling av trykksår er nylig omtalt i en oversiktsartikkel i Tidsskriftet (2). Trykksår er en særlig hyppig og alvorlig komplikasjon hos pasienter med traumatisk ryggmargsskade. Denne artikkelen omhandler forhold som er av betydning for pleie og behandling ved slik skade. Materiale og...

27.03.2012: Ved siden av tuberkulose og syfilis er det få sykdommer som opp gjennom tidene har vært mer mytebefestet enn epilepsi. Det generaliserte tonisk-kloniske anfallet har vært assosiert med alt fra guddommelige evner og åndebesettelse til sjelelig og moralsk forfall, noe som er gjengitt og beskrevet i vesentlig grad innenfor skjønnlitteratur og spillefilm. I denne artikkelen skal jeg prøve å gi en kort oversikt over hvordan rollefigurer med epilepsi er blitt fremstilt i disse mediene. Fordi det medisinskhistoriske aspektet er så vesentlig i denne sammenhengen, blir eksemplene hovedsakelig...

27.03.2012: Kasuistiske pasientbeskrivelser har hatt stor betydning for utviklingen av klinisk medisin og hadde tidligere en sentral plass innen medisinsk publisering. Denne tradisjonen gjelder også for Norge (1, 2). Har den anekdotiske pasienthistorien fortsatt en plass i dagens kunnskapsbaserte medisin? Randomiserte studier og metaanalyser gir det beste grunnlaget for kliniske behandlingsretningslinjer. Dette innebærer at kasuistikken spiller en mindre rolle i medisinsk publisering. Men det er flere gode grunner til at kasuistikker fortsatt bør publiseres. Thalidomidsaken viste hvordan...

06.03.2012: En kvinne som ble tvangsinnlagt for manisk psykose viste seg å trenge en helt annen behandling enn først antatt. En kvinne i slutten av 50-årene uten tidligere psykisk lidelse ble innlagt akutt i psykiatrisk avdeling til tvungen observasjon fordi hun ble oppfattet som psykotisk av legevaktlegen. Hun hadde vært på hytta sammen med mannen sin i noen uker og var de siste to dagene blitt tiltakende urolig og rastløs, med høylytt usammenhengende tale og lite søvn. Ved innleggelsen i psykiatrisk avdeling var hun orientert for tid, sted og situasjon. Hun hadde taleflom, hevet stemningsleie og økt...

06.03.2012: Nevrorehabilitering er høyspesialisert behandling med strenge krav til kvalitetssikring. Lokal og pasientnær behandling bør kombineres med spesialisert kompetanse En tredel av all sykdom rammer hjernen og nervesystemet (1). Det er beregnet at Norge årlig bruker 80 milliarder kroner på slik sykdom (2). Mange hjernesykdommer rammer akutt, kan behandles effektivt og gir ingen senfølger. Andre er kroniske og krever langvarig behandling og oppfølging. Nevrologi kombinerer hyperakutt intervensjonsbehandling med langtidsrehabilitering. Hjernen og nervesystemet har begrenset regenerasjonsevne, og...

06.03.2012: Drøyt 7000 personer i Norge har multippel sklerose (MS) (1), som er den hyppigste sykdomsårsaken til nevrologisk invaliditet hos unge voksne. Sykdommen rammer kvinner om lag dobbelt så hyppig som menn, og debuterer oftest i aldersgruppen 20 – 40 år. Til tross for terapeutiske fremskritt utvikler de fleste pasientene symptomer som i betydelig grad reduserer deres helserelaterte livskvalitet (2). Foruten motoriske symptomer med bevegelsesinnskrenkning, spastisitet og koordinasjonssvikt, forekommer vannlatingsplager (urgeinkontinens og urinretensjon), avføringsplager (obstipasjon og fekal...

21.02.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2011 spør Stine Bjerkestrand på lederplass hvorfor noen studier får stor medieoppmerksomhet, mens andre forbigås (1). Hun serverer konspirasjonsteorier til svar. Det handler om forskning rundt kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) og hva bloggere og journalister har vært opptatt av i høst. Jeg blir i artikkelen navngitt som blogger og deltaker i en «kampanje» ledet av en (ukjent) «strateg». Dette siste medfører ikke riktighet, og hentydningene oppleves som absurde. Hva jeg har vært opptatt av gjennom de siste to år er å dele kunnskap som ikke alltid spres like godt gjennom...

21.02.2012: Ja, det kan se ut som dette er konklusjonen i en artikkel (1) det refereres til i Tidsskriftet nr. 2/2012 (2). Riktignok synes det som om artikkelen egentlig har en annen konklusjon: Den nedsatte risiko for hjerteinfarkt hos moderate alkoholbrukere sammenliknet med avholdende skyldes ikke alkoholens mulige økning av konsentrasjonen av HDL-kolesterol. Men referatet angir klart at studien viser at alkohol beskytter mot hjerteinfarkt. Vil forfatterne være enige i det? Mange undersøkelser av sammenhengen mellom sykdom (av forskjellig slag) og alkohol viser nadir på kurven ved pluss/minus to glass...

21.02.2012: For å beskrive i hvilken grad en pasient henter ut et legemiddel på apoteket, tar det til riktig tid og i rett dose og eventuelt fullfører en behandling brukes begrepet «etterlevelse». På engelsk har man begrepene «compliance», «concordance» og «adherence» for å beskrive om en pasient tar et legemiddel som foreskrevet (2, 3). «Compliance» kan oversettes med føyelighet eller ettergivenhet. I dette begrepet ligger det at pasienten passivt følger legens ordre, det forutsetter dermed ikke noen allianse mellom lege og pasient. Tidligere ble «compliance» også brukt på norsk. «Concordance» kan...

21.02.2012: En ti måneder gammel jente ble innlagt med mage- og luftveissymptomer. I løpet av noen dager utviklet hun respirasjonsproblemer og nevrologiske symptomer. Deretter skjedde det totalt uventede – hjertestans. En ti måneder gammel tidligere frisk jente ble innlagt på et sentralsykehus med ett døgns sykehistorie med brekninger og vegring mot inntak av mat og drikke. Etter hvert tilkom heshet og kruppliknende stridor. Hun hadde ingen feber eller diaré. Ved innleggelsen var pasienten i bra allmenntilstand, og hun ga fin kontakt, men virket slapp og blek. Generell klinisk og nevrologisk undersøkelse...

07.02.2012: Somatokognitiv terapi har viste god effekt ved behandling av kroniske underlivssmerter hos kvinner. Vi mener denne behandlingsformen bør prøves ut ved flere gynekologiske avdelinger. Langvarige underlivssmerter er en vanlig årsak til funksjonsnedsettelse og sykmelding hos kvinner (1, 2). Begrepet brukes om smerter som persisterer i mer enn seks måneder i nedre del av abdomen og i det lille bekken. Tilstanden kan skyldes sykdom i flere organsystemer, bl.a. peritoneum, gastrointestinaltractus og urogenitalsystemet, men i mange tilfeller finner man ingen spesifikke patologiske forandringer ved...

07.02.2012: Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 125 I lederen i Tidsskriftet nr. 2/2012 s. 125 skal fjerde avsnitt begynne slik: Dagen etter, 20. oktober, slippes Jørgen Jelstads bok De bortgjemte – om hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom (9). Jelstad har fulgt Fluge og medarbeidere tett mens de gjennomførte studien. Oppslagsdato på referanse 1, 2 og 3 skal være 16.1.2012. Vi beklager feilen. Den er rettet i nettutgaven.

07.02.2012: Musestudier tyder på at injeksjon av et cytokin kan ha effekt mot multippel sklerose. I en musemodell for multippel sklerose har injeksjon av nerveprogenitorceller fremmet reparasjonen av skadede nevroner og hemmet autoimmunangrepet. Nå har forskere funnet at dette skyldes sekresjon av cytokinet leukemiinhibitorisk faktor (LIF) fra umodne nerveceller (1). LIF-cytokinet tilhører en familie av nevropoetiske cytokiner (2). Samme forskergruppe har vist at LIF-cytokinet virker både hos mus og mennesker ved å hemme utviklingen av Th17-lymfocytter fra umodne CD4-positive T-celler. Th17-lymofocytter...

07.02.2012: En mann i 50-årene med Graves’ sykdom ble rammet av en hjernestammebetennelse av ukjent etiologi. Tilstanden stabiliserte seg, men høysignalforandringene som initialt ble sett på MR, hovedsakelig i øvre og midtre del av hjernestammen, forble relativt uendret. Fire måneder etter den første undersøkelsen hadde det imidlertid tilkommet hypertrofi og signalforandring svarende til nucleus oliva inferior bilateralt (MR-bilder). Pasienten hadde begynt å høre klikkelyder i hodet, og ved klinisk undersøkelse hadde han rytmiske sammentrekninger bak i svelget. Se video på nett for fullstendig...

07.02.2012: Arne Torkildsen (1899 – 1968) ble i 1937 ansatt som reservelege ved Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet. Hans begivenhetsrike liv er tidligere omtalt i Tidsskriftet – oppstyret rundt den underkjente doktorgraden i Oslo, en bejublet doktorgrad fra København, hans tid som professor i Kairo … I Tidsskriftet nr. 5/1939 redegjør han for et inngrep hos en ung kvinne med Ménières sykdom (Tidsskr Nor Lægeforen 1939; 59: 233 – 5). Nevrokirurgisk behandling av morbus Menièri. Av Arne Torkildsen, Oslo. Patienten var en 28 år gammel kvinne som blev innlagt i Rikshospitalets nerveavdeling 16. juni 1938...

24.01.2012: I Finland behandles hjerneslagpasienter i slagenheter ved nevrologiske sykehusavdelinger. Slagenheter på sykehus gir både redusert dødelighet og mindre behov for institusjonsomsorg (1). Slagenhet er særlig effektivt for eldre pasienter og for dem med de største hjerneslagene (1). Den positive effekten av behandling i slagenhet kan påvises i opptil ti år etter hjerneslaget (2). Det er mindre vitenskapelig belegg for hvilken legespesialitet som bør drive og lede slagenheter. I 1979 konkluderte en finsk arbeidsgruppe med at hjerneslagpasienter primært måtte behandles i sitt lokalmiljø, og at bare...

24.01.2012: Ved Parkinsons sykdom medfører ulike nevropsykiatriske symptomer en betydelig belastning i tillegg til de klassiske motoriske symptomer (1). Psykose, her definert som tilstedeværelse av psykotiske symptomer, opptrer med økende frekvens utover i sykdomsforløpet. I denne oversiktsartikkelen gjennomgår vi forekomst, klinisk presentasjon, årsaksforhold og behandling av psykose hos pasienter med slik sykdom. Materiale og metode Vi har utført søk i PubMed med søkeordene «Parkinson’s disease» + «psychosis» + «treatment.» Søket ble gjennomført fra 16.3. til 11.5. 2011, ble begrenset til studier på...

24.01.2012: En 87 år gammel kvinne med kjent bilateral carotisstenose, hypertensjon og hjertesvikt hadde i flere uker smerter over begge tinninger, spesielt mens hun spiste. Utover dette hadde hun ikke hodepine. Hun ble henvist øyeavdeling med mistanke om netthinneløsning etter at hun akutt mistet synet på venstre øye. Undersøkelse viste papillødem, peripapillær blødning og iskemisk preg langs arkadene nedenfor macula på venstre side (forenlig med mulig temporalisarteritt) (bildet til venstre) (piler) og velavgrenset papill på høyre side (bilde kun i Tidsskriftets nettutgave). Pasienten ble innlagt i...

10.01.2012: Lav beintetthet er vanlig i tidlige stadier av multippel sklerose, viser norsk studie. Osteoporose er vanlig hos pasienter med langtkommen multippel sklerose. Dette kan være sekundært til immobilitet, medikasjon, lite soleksponering, mangelfull ernæring eller inflammasjon. Lavt nivå av vitamin D er en mulig risikofaktor (1). Vitamin D medierer også mineralisering av skjelettet. Dersom vitamin D-status påvirker risikoen for multippel sklerose, forventes lav beintetthet allerede ved sykdomsstart. Vi har undersøkt beintettheten hos 99 pasienter som fikk diagnosen multippel sklerose eller klinisk...

10.01.2012: Dravets syndrom er en epileptisk encefalopati. Ved epileptiske encefalopatier ses progredierende cerebrale skader, primært på grunn av den epileptiske aktiviteten, men også på grunn av hyppige og langvarige epileptiske anfall. Slike encefalopatier debuterer som regel i tidlig barnealder og blir også kalt «katastrofale epilepsier». I barnealderen har de et karakteristisk forløp og typiske EEG-funn, mens det kliniske bildet i voksen alder er mer vanskelig gjenkjennelig. Dersom man ikke kjenner til barnas tidlige sykehistorie, vil man hos mange voksne pasienter med epilepsi og utviklingshemning...

10.01.2012: Jeg viser til Stein Chr. Hexebergs innlegg i Tidsskriftet nr.18/2011 (1). Som en av de rettsoppnevnte sakkyndige er jeg uenig med advokat Hexeberg i at denne saken ble ensidig belyst, idet det forelå uavhengige erklæringer fra tre professorer som alle representerte ulike sykehus og medisinske spesialiteter. Hexeberg fremholder videre at retten ikke har tatt hensyn til kritikken fremsatt i en SMM-rapport om utilstrekkelig statistisk styrke i de såkalte Litauen-studiene (2). Rapporten, som ble fremlagt for retten, påpeker helt korrekt at Litauen-studiene ikke med stor sannsynlighet ville kunne...

10.01.2012: Ulrike Waje-Andreassen og medarbeidere kommenterte i Tidsskriftet nr. 19/2011 (1) artikkelen til Antje Reichenbach og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 9 – 10/2011, som omhandler organisering av hjerneslagbehandlingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål (2). Til slutt i sin kommentar vektlegger de betydningen av et godt tverrfaglig samarbeid mellom alle spesialiteter innen medisin og nevrologi. Budskapet for øvrig fremstår imidlertid som argumentasjon for at pasienter med mistenkt hjerneslag skal behandles av nevrologer på grunn av behovet for nevrologisk differensialdiagnostikk. Vi vil støtte...

13.12.2011: Jeg er med i en trivelig klubb, kalt Ad libido. Fellesnevneren er at medlemmene tok doktorskolen i Oslo sammen. Senere har vi valgt høyst forskjellige fagfelter innen medisinen, de fleste er i spesialisthelsetjenesten. Klubbmøtene er preget av høylytte diskusjoner – fra seriøse debatter til det rene vrøvl. En gjenganger er det jevnt voksende helsebyråkratiet, der noen skrotinger med liten innsikt i den kliniske hverdag helt ukritisk har adoptert næringlivstankegangen. Vi får til stadighet høre at vi må øke «produksjonen». De ser altså på våre pasienter som produkter! Er det rart vi gremmes...

13.12.2011: Det presise opphavet til uttrykket sardonisk er gåtefullt, men kan knyttes til fascinerende fortellinger om blant annet barbariske barnedrap, lumske giftplanter og en mytisk kjempe av bronse. Varianter av ordet sardonisk forekommer både i dagligtale og i medisinsk fagterminologi, og begrepet kan spores tilbake til den greske antikken. I Homers epos Odysseen kan vi lese om helten Odyssevs og hans strabasiøse reise fra krigen mot Troja hjem til øya Itaka (1). Hjemreisen byr på en rekke krevende prøvelser, og mens Odyssevs oppholdes i årevis vet ingen på Itaka sikkert om herskeren deres er i live...

29.11.2011: Takk for diskusjonen! På grunn av pasientens og pårørendes ønske om anonymisering ble bevisst ikke flere opplysninger gitt. Embolier pre- og postoperativt er en viktig differensialetiologisk mulighet. Utover det som er nevnt i manuskriptet fant vi ingen embolikilde i hjertet eller hjernens tilførende arterier. Transkranial duplekssonografi av god teknisk kvalitet viste ikke-signifikant blodstrømsøkning i høyre media, forenlig med eldre rekanalisering hos pasienten med ukjent symptomdebut. Vi ser ingen grunn til at det taler imot arteriell spasme. Blodstrømsbetingede (flow void) artefakter gjør...

15.11.2011: Ulrike Waje-Andreassen og medarbeidere understreker i Tidsskriftet nr. 19/2011 (1) at slagbehandling er en kompleks utfordring med behov for godt tverrfaglig samarbeid. Det var nettopp hovedbudskapet i vår artikkel (2). Således er vi hjertens enige. Men vi er ikke enige i at organiseringen av slagbehandling i Oslo fører til dårlig kontinuitet eller for svak vekt på akuttbehandling, nevrologisk utredning eller yngre slagpasienters behov. Behandlingskontinuiteten ivaretas av det tverrfaglige teamet ved slagposten, bestående av sykepleiere, terapeuter og leger. At det ved akutte tilstander på...

15.11.2011: Demens er en progredierende og dødelig hjernesykdom. Utredning og diagnostikk skjer hovedsakelig i primærhelsetjenesten. Bør det være slik? I disse dager er det 105 år siden Alois Alzheimer (1864 – 1915) for første gang presenterte sykehistorien til den da nylig avdøde Auguste D (1850 – 1906). Kvinnen var blitt syk i 50-årsalderen, og i flere tiår etter Alzheimers beskrivelse ble tilstanden, «presenil demens», betraktet som en sjelden sykdom som kun forekom hos yngre. I løpet av 1960- og 70-årene ble det imidlertid klarlagt at amyloide avleiringer også forekommer i hjernen hos eldre med demens...

15.11.2011: Nylig ble nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom publisert. Den viktigste forandringen er at diagnosen nå kan stilles tidligere, før demens er utviklet. En annen viktig endring er at biomarkører fra spinalvæske samt MR- og PET-undersøkelse nå kan bidra til diagnostiseringen. Antallet personer med demens forventes å øke kraftig de neste 30 årene på grunn av økende antall eldre (ramme 1) (1, 2). Dette medfører store samfunnsøkonomiske utfordringer (3), i tillegg til redusert funksjon og livskvalitet hos dem som rammes og deres pårørende. Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens...

15.11.2011: Det gjøres stadige fremskritt i forskningen på biomarkører, men demens bør fremdeles være en klinisk diagnose I dag lever rundt 70 000 personer med demenssykdom, men det er forventet en dobling i løpet av få år. Derfor vil utgiftene til demensomsorg i sykehjem om 40 år mer enn dobles fra dagens 18 milliarder dersom vi ikke får en ny og revolusjonerende behandling (1). Men til tross for stor oppmerksomhet rundt lidelsen de siste 20 årene, forblir halvparten av pasientene udiagnostisert (2). Dette kan ha mange årsaker. Manglende objektive kriterier i tillegg til manglende diagnostisk erfaring...