15.11.2011: Antallet personer som får en demensdiagnose er økende. Den hyppigste årsaken til demens er Alzheimers sykdom. Demens er en klinisk diagnose, mens supplerende undersøkelser som MR eller CT og blodprøver gjennomføres for å utelukke årsaker til sekundær demens. De ulike demenssykdommene bestemmes også klinisk, men den kliniske diagnostikken har varierende nøyaktighet sammenliknet med obduksjonsdiagnoser (2). Det er derfor behov for gode biomarkører for å diagnostisere og skille de ulike demenssykdommene. Dersom sykdomsrettet behandling blir en realitet, vil presis diagnostikk tidlig i forløpet...

15.11.2011: Pasientene som utredes ved Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus er unge, halvparten er under 65 år. De fleste har mild kognitiv svikt eller demenssykdom i svært tidlig fase, andre kommer for en annenhåndsvurdering. Utredningen tar 2 – 3 timer og utføres av lege og sykepleier. Den omfatter klinisk undersøkelse, kognitiv testing, MR-undersøkelse med måling av mediale temporallapp, spinalpunksjon og enfotonstomografi (SPECT av hjernen). Ifølge epidemiologiske studier har ca. 70 000 nordmenn en demenssykdom. I 2040 kan antallet bli det dobbelte fordi demens i hovedsak forårsakes av...

01.11.2011: Genstudie viser at utviklingen av multippel sklerose er knyttet til en rekke gener som har betydning for immunologiske funksjoner. En internasjonal studie med bidrag fra Norge er nylig publisert i Nature (1). Studien omfattet 9 722 pasienter med multippel sklerose og 17 376 ubeslektede kontrollpersoner. Den genomvide assosiasjonsstudien identifiserte 29 nye genregioner som er forbundet med multippel sklerose samt bekreftet økt sykdomsrisiko knyttet til 23 genregioner som tidligere er beskrevet, blant annet HLA-gener. I tillegg påvises ytterligere fem nye genvarianter som høyst sannsynlig også...

01.11.2011: Antiepileptika forebygger ikke agitasjon eller psykose ved Alzheimers sykdom. Agitasjon og psykose kommer ofte sent i forløpet ved Alzheimers sykdom og bidrar til økte problemer for både pasient, pårørende og pleiepersonell. I lengre tid har det vært knyttet forventninger til bruk av antiepileptika for å forebygge slike symptomer. Enkelte mindre kliniske studier har antydet at bl.a. valproat kan være effektivt, men resultatene fra en nylig publisert placebokontrollert studie med over 300 pasienter er nedslående (1). Studien omfattet pasienter som i utgangspunktet kun hadde moderate symptomer...

01.11.2011: Multippel sklerose (MS) er en demyeliniserende inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet som vanligvis debuterer hos unge voksne og gir opphav til varierende, men ofte alvorlige nevrologiske utfall. Årsaken er ukjent, men man antar at både miljøfaktorer og genetiske faktorer bidrar til utvikling av sykdommen. Inntil nylig har det kun vært HLA-gener som med sikkerhet er funnet assosiert med multippel sklerose, og den sterkeste assosiasjonen er påvist til HLA-DRB1*1501-allelet og haplotypen HLA-DRB1*1501-DQB1*0602. Bidraget fra dette genområdet er i størrelsesorden 20 – 60 % av den totale...

01.11.2011: GABA B-agonisten baklofen, som hovedsakelig benyttes som spasmolytikum, er i de senere årene også brukt ved alkoholabstinens og til forebygging av tilbakefall ved alkoholavhengighet. Hva er dokumentasjonsgrunnlaget for slik behandling? Baklofen (Lioresal) er en gammaaminosmørsyre (GABA)-analog med selektiv agonistvirkning på G-proteinkoblede GABA B-reseptorer. Den eksakte funksjonen til GABA B-reseptoren er ikke klarlagt, men GABA B-reseptorer finnes i det sentrale og perifere autonome nervesystemet og har, på samme måte som GABA A-reseptorkomplekset, en inhibitorisk virkning...

18.10.2011: Takk for artikkelen om epilepsi og religion i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 (1), som var interessant og lærerik (1). Forfatterne viser at temporallappsepilepsi i noen tilfeller er fulgt av sterke religiøse forestillinger. De gir også en troverdig gjennomgang av en rekke kjente profeter, helgener og sektgrunnleggere som sannsynligvis led av slik sykdom. Eksempler som nevnes er profeten Esekiel, Buddha, apostelen Paulus, Muhammed, Jeanne d’Arc og grunnleggeren av kvekersamfunnet George Fox. Til og med Bjørnstjerne Bjørnsons Vis-Knut led av temporallappsepilepsi. Dessverre trekker ikke...

18.10.2011: I Tidsskriftet nr. 8/1933 gjøres det rede for en behandlingsmetode for isjias som ifølge forfatteren «synes å ha avkortet sykdomsforløpet ganske betraktelig og meget snart fremkaller en betydelig nedsettelse av smertene». Kort fortalt: Pasienten skulle ligge med en elektrisk lampe under dynen «slik at lys og varme stråler direkte inn på den blottede legemsdel». Siden dette ga bedre resultat enn bruk av «de kostbare elektriske varmeputer», var han av den oppfatning at lyseffekten var vel så viktig som varmen. For å hindre brann konstruerte han «et ganske simpelt «trepenal» med tynne spiler til...

04.10.2011: Antje Reichenbach og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet nr. 9 – 10/2011 det lokale opplegget for hjerneslagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål (1). Etter vårt skjønn representerer organiseringen i Oslo en uheldig medisinsk logistikk. Oslos befolkning har per i dag ikke tilbud om slagbehandling med samlet nevrologisk, nevrokirurgisk og nevroradiologisk spisskompetanse på ett sted. Det øker risikoen for tidstap når det gjelder å oppnå rask rekanalisering av arteriene. Artikkelen redegjør godt for reparativ rehabilitering, men den underestimerer viktigheten av preventiv...

04.10.2011: Kardiolog Morten Grundtvig fra Lillehammer argumenterer i Tidsskriftet nr. 18/2011 for en så desentralisert behandling av akutt hjerneslag som mulig (1). Han viser blant annet til introduksjonen av streptokinase som ekstramural behandling av hjerteinfarkt, men unnlater samtidig å fortelle at de fleste pasienter med hjerteinfarkt i dag jo fraktes direkte til invasiv behandling (PCI) sentralt. «Tid er hjerne» og ideelt sett burde selvsagt pasienter med hjerneslag vært behandlet så nær hjemmet som mulig. Men akutt cerebral svikt er en komplisert og alvorlig tilstand. I motsetning til ved...

20.09.2011: Takk til Jan C. Frich & Per Olav Vandvik (1) og til Per Olav Vandvik og medarbeidere (2) for deres tilsvar i Tidsskriftet nr. 16/2011 og 17/2011 til min kommentarartikkel om styrker og fallgruver i evidensbasert medisin (3). Jeg er glad for at artikkelen vekker debatt – det var hensikten! Jeg kan berolige Frich & Vandvik (1) med at forslaget til eksamensoppgave som jeg harselerte over (og som aldri ble brukt), ikke kom fra faget Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK), der de har en sentral rolle, men fra et klinisk miljø der man åpenbart hadde forlest seg på dogmatisk...

20.09.2011: I Tidsskriftet nr. 11/2011 hevdes det med referanse til en artikkel i JAMA at «slagsentre gir lavere dødelighet» (1). Den absolutte reduksjonen var på 2,5 %. Den som leser artikkelen i JAMA, vil imidlertid se at det var store forskjeller i de demografiske dataene for slagsentrene og «ikke-designerte slagsentre» (2). Forskjellene var spesifikke for slag, for forskerne fant ingen forskjell i dødelighet når det gjaldt gastrointestinale blødninger og hjerteinfarkt mellom de samme enhetene. Pasienten som ble innlagt i slagsentre med lavere dødelighet var signifikant yngre og hadde høyere årsinntekt...

20.09.2011: Wyller & Fure kommenterer i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 (1) våre artikler om hjerneslag i Bergen (2, 3). Forfatterne er overrasket over den lave årsinsidensen på 105 per 100 000 og antyder seleksjonsmekanismer som årsak til dette. Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har en åpen innleggelsespolitikk. Alle pasienter med mistenkt hjerneslag innlegges som øyeblikkelig hjelp. Hos 50 % av de innlagte viser det seg at det ikke er nevrovaskulær sykdom. Dette indikerer at det ikke foretas seleksjon ved innleggelse. Befolkningsgrunnlaget er representativt og inkluderer alle...

06.09.2011: Mange barn med epilepsi har psykiske plager, og det er forskjeller mellom gutter og jenter. Det viser en ny norsk studie. Det er velkjent at mennesker med epilepsi har overhyppighet av psykiske lidelser. Årsakene er trolig både av biologisk og psykososial art. Betydningen av kjønn og alder diskuteres i fagmiljøet, og tidligere funn er sprikende. I en ny norsk studie med 14 699 barn i alderen 8 – 13 år var det 110 barn (0,8 %) som hadde eller hadde hatt epilepsi (1). I materialet fant vi at jenter med epilepsi rapporterte om følelsesmessige symptomer hyppigere enn gutter, mens guttene hyppigere...

06.09.2011: Rosnes og medarbeidere anslår i en oversiktsartikkel i Tidsskriftet nr. 12/2011 at det er om lag 1 200 personer under 65 år med demens i Norge (1). Forfatterne gir en god beskrivelse av tilstander som Alzheimers sykdom, frontotemporal demens, vaskulær demens og lewylegemedemens. Demens ved Huntingtons sykdom karakteriseres som en «sjelden type» og sykdommen vies ikke nærmere omtale i artikkelen. Det er nødvendig å nyansere bildet artikkelen gir. Rosnes og medarbeidere oppgir som kilde McMurtray og medarbeidere (2) som fant fire tilfeller av Huntingtons sykdom hos totalt 278 pasienter med...

06.09.2011: Vi takker for kommentaren til Jan C. Frich & Arvid Heiberg. Den overordnede målsettingen med vår oversiktsartikkel var å gjøre leger og helsepersonell oppmerksom på at demens kan forekomme i ung alder. Samtidig ønsket vi å understreke behovet for bedre utredning og behandling av unge pasienter med demens, og behovet for flere tilrettelagte dagsenter, korttids- og langtidsplasser på sykehjem. På grunn av begrenset spalteplass valgte vi å beskrive kun fire av de vanligste formene for demens som rammer i ung alder. Det betyr ikke at vi anser Huntingtons sykdom som en mindre viktig årsak. Vi la...

06.09.2011: I Tidsskriftet nr. 8/2011 presenterer Halvor Næss og medarbeidere insidenstall for hjerneinfarkt i opptaksområdet for Haukeland universitetssykehus i 2007 – 09 (1). Et hovedbudskap i artikkelen er at den årlige insidensen er lav og under halvparten av insidensen som ble funnet i en befolkningsundersøkelse i Innherredsregionen i 1994 – 96 (2). Insidenstallene er basert på innlagte pasienter ved Haukeland universitetssykehus med diagnosen hjerneinfarkt, og totalinsidensen (råraten) sammenliknes med totalinsidensen (råraten) i Innherredsregionen hvor både innlagte og ikke innlagte pasienter ble...

06.09.2011: Hanne Ellekjær har rett i sin kritikk. Svakheter ved insidensberegningen er diskutert i vår artikkel. Våre funn taler likevel sterkt for at det kan være store forskjeller når det gjelder insidens av hjerneinfarkt i Norge, og dette var et av budskapene vi ønsket å presentere i artikkelen. Vi håper derfor at artikkelen bidrar til interesse for nye insidensstudier av hjerneslag i Norge med like nøyaktige metoder som Hanne Ellekjær benyttet seg av i Innherred-undersøkelsen.

06.09.2011: En tidligere frisk mann i 80-årene utviklet akutte synsproblemer med dobbeltsyn i alle blikkretninger. Han følte seg ustø og kastet opp flere ganger. Ved innleggelse i nevrologisk avdeling ble det påvist en kompleks øyemotilitetsforstyrrelse med konjugert blikkparese mot høyre og internukleær oftalmoplegi mot venstre (video). CT caput ved innkomst viste kun lette hypodense forandringer, forenlig med kronisk iskemi. MR med diffusjonsvektet serie viser følgende: a) hyperintenst signal (pil) dorsalt i hjernestammen på høyre side (summasjonsbilde), b) lavt signal i samme lesjon på ADC-kartet...

23.08.2011: En person i 20-årene med kjent migrene med aura fikk infarkter i høyre arteria cerebri media og begge anteriorgebet (figur 1 viser en magnettomografidiffusjonsvektet serie). Cerebral computer- og magnettomografi med blodstrømsangiografi (MRA) etter innleggelse viste upåfallende strømning uten tegn til disseksjon eller vaskulitt. Hemikraniektomi ble nødvendig etter utvikling av malignt hjerneødem. MR-angiografi i narkose dagen etter operasjonen viste åpne arterier (figur 2 viser en åpen carotistopp (hvit pil), normal basilaristopp (rød pil) samt en ikke-lukket Willis’ sirkel, som er en...

09.08.2011: Trygve Holmøy mener i en kommentar til vår kronikk om lavdosert naltrekson i Tidsskriftet nr. 8/2011 (1) at det ikke bør være en oppgave for det offentlige å utforske effekten av avpatenterte legemidler ut fra rene økonomiske hensyn (2). Det er ikke gjennomført gode nok studier som gir holdepunkter for å slå fast at naltrekson i lave doser har mindre effekt enn nyere immunmodulerende midler, slik Holmøy hevder. Evidensen for lavdosert naltrekson er på ingen måte imponerende, men den potensielle gevinsten for pasienter og samfunn er så stor at vi mener midlet fortjener å bli sammenliknet med...

09.08.2011: Myasthenia gravis er en prototyp på en autoimmun sykdom der antistoffer, hovedsakelig mot acetylkolinreseptor, reduserer signaloverføringen fra nerve til muskel (den nevromuskulære transmisjonen) og fører til muskulær trettbarhet og svekkelse. Ptose på ett eller begge øyne, gjerne kombinert med dobbeltsyn, forekommer tidlig i sykdomsforløpet hos majoriteten. Klinisk diagnostikk består i å påvise trettbarheten i den affiserte muskulaturen, klassisk ved ptosetest der pasienten kikker kontinuerlig oppover. Acetylkolinesterasehemmerne pyridostigmin, neostigmin og edrophonium, som øker...

09.08.2011: Leger marevaniserer og pasienter blir marevanisert. En språklig tendens blir stadig vanligere. Det dukker ofte opp nye ting man kan irritere seg over. Særskriving og (for mange) apostrofer er gjengangere. I det siste, av mangel på andre irritanter, har jeg ergret meg over antikoagulasjon, nærmere bestemt Marevan. Stadig oftere ser jeg journalnotater og epikriser hvor preparatnavnet (substantiv, egennavn) blir transformert, enten til et fellesnavn eller til et verb, både i aktiv og passiv form. Legene skal marevanisere eller har marevanisert, mens pasientene blir marevanisert eller er blitt...

01.07.2011: For få pasienter tilbys operasjon for sykdommen normaltrykkshydrocephalus, også kalt voksenvannhode. Nå kan en ny undersøkelsesmetode føre til at flere får behandling. Voksenvannhode er en av de få årsakene til demens som effektivt kan behandles. Sykdommen gir langsomt innsettende ustøhet, demens og urinlekkasje, og behandlingen er shuntoperasjon – der cerebrospinalvæsken dreneres fra hjernen til bukhulen. – Ingen har visst sikkert hvor vanlig sykdommen er, og ingen har vært enige om hvordan disse pasientene skal utredes, sier overlege og spesialist i nevrologi Are Brean. I sin avhandling har...

01.07.2011: Student ved forskerlinjen har undersøkt en dyremodell for Alexanders sykdom. Alexanders sykdom er en sjelden, medfødt nevrodegenerativ sykdom i gruppen leukodystrofier. Sykdommen debuterer oftest i første levemåned med psykomotorisk regresjon, intraktable kramper og hydrocephalus. Det finnes ingen behandling for tilstanden, og barnet dør vanligvis i løpet av få år. Et av kjennetegnene ved Alexanders sykdom er overuttrykk av et gliaspesifikt strukturprotein (glial fibrillary acidic protein, GFAP). Hos mennesker kan fokal overekspresjon av strukturproteinet ses ved danning av arrvev i hjernen...

01.07.2011: I Tidsskriftet nr. 8/2011 står to interessante artikler om hjerneslag i Bergen (1, 2) ledsaget av en lederartikkel (3). Langt på vei er slagbehandlingen ved Oslo universitetssykehus bygd opp etter de samme prinsipper som på Haukeland universitetssykehus. Også vi registrerer en økning i andelen lakunære slag, liggetiden er redusert, og vi er helt enige i at reperfusjonsbehandling skal tilbys alle aktuelle pasienter samt at de med transitorisk iskemisk anfall (TIA) bør innlegges. Artiklene reiser også noen andre problemstillinger. Det er overraskende at man på Haukeland universitetssykehus...

01.07.2011: Raknes & Giverhaug hevder i kronikken Naltrekson – høye forventninger til lave doser i Tidsskriftet nr. 8/2011 at lavdosert naltrekson kan være et billig alternativ til dyre biologiske legemidler ved blant annet multippel sklerose, og at dette bør stimulere til forskning i regi av det offentlige (1). Forfatterne hevder også at farmasøytisk industri ikke er interessert i studier på lavdosert naltrekson fordi patentet har gått ut, slik at det ikke er penger å tjene. Dette er påstander som ikke bør stå uimotsagt. Ut fra dagens kunnskap er det lite sannsynlig at lavdosert naltrekson har effekt i...

01.07.2011: Et europeisk direktiv har ført til endringer i det norske regelverket for førerkort ved epilepsi. Dette kan få store konsekvenser, spesielt for yrkessjåfører. Vi vil her drøfte endringene og peke på uklarheter i direktivet og det norske regelverket. På bakgrunn av et direktiv fra kommisjonen for de europeiske fellesskaper (Europakommisjonen) i 2009 (1) (ramme 1), er det i Norge gjort endringer i førerkortforskriftens helsekrav (2), utarbeidet nye regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort (3) og nye retningslinjer for fylkesmennenes behandling av førerkortsaker (4)...

01.07.2011: Epileptiske krampeanfall har til alle tider vakt undring og spekulasjoner. Det har vært vanskelig å forstå at folk som faller om i generelle kramper og ser ut til å være døden nær for så nokså snart friskne til igjen, skulle ha en «ordinær» sykdom. Epilepsi har derfor vært forbundet med noe mystisk, overnaturlig – enten demonisk eller guddommelig. At enkelte med epilepsi har fortalt om religiøse opplevelser under anfall, har ytterligere bidratt til å spiritualisere sykdommen. Epilepsi har da også, blant mange betegnelser, vært kalt morbus sacer, den hellige sykdom. Religiøs tro er et...

01.07.2011: There is an overlap between neurology and psychiatry, and epilepsy has always been central to discussions about this interface. Michael R. Trimble ( 1) Depresjoner anses i dag for å være den hyppigst forekommende komorbide tilstanden hos epilepsipasienter (2). I de senere år er det funnet sterke holdepunkter for at den ene tilstanden gir økt risiko for utvikling av den andre og vice versa. Dessuten synes det å foreligge flere felles patofysiologiske mekanismer ved de to tilstandene. Hovedbegrunnelsen for å skrive denne artikkelen er at vi etter mange år i dette fagfeltet sitter med et inntrykk...