10.09.2009: 30. mars 2009 innsyknet en ti år gammel gutt fra California med feber, hoste og oppkast (1, 2). Etter en ukes tid med symptomatisk behandling ble han frisk. Analyse av prøver tatt fra gutten påviste et influensavirus type A, subtype H1N1, med en genetisk sammensetning som ikke var sett tidligere. Virusets nærmeste kjente slektninger er ulike influensavirus som har sirkulert hos gris, delvis i Nord-Amerika og delvis i Europa/Asia, men man kjenner ingen nær beslektede virus. Det er nærliggende å tro at dette viruset er etterkommer av et som har sirkulert hos dyr, trolig svin, i et område der...

11.06.2009: I en svensk studie er det påvist sammenheng mellom en type Parechovirus og misdannelser i sentralnervesystemet hos mus og mennesker. Ljunganvirus tilhører slekten Parechovirus og ble første gang påvist hos klatremus (Myodes glareolus) nær elven Ljungan i Midt-Sverige i slutten av 1990-årene. Det kan forårsake myokarditt, diabetes og encefalitt hos disse musene og gi dødelige perinatalinfeksjoner hos avkommet. Videre er det observert hydrocephalus og anencefali hos infiserte nyfødte mus. Studier i Sverige har vist en assosiasjon mellom antall tilfeller av intrauterin fosterdød hos menneske og...

14.05.2009: Interessen for honning som sårbehandlingsmiddel øker etter hvert som bakteriene blir mer resistente mot antibiotika. In vitro-studier utført i vårt laboratorium kan tyde på at sterilisert honning kan bli et nyttig sårbehandlingsmiddel (1). Effekten av en steril australsk terapeutisk honning (Medihoney) og norsk skogshonning ble testet på flere antibiotikaresistente bakteriearter, inkludert meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Begge honningene drepte alle de undersøkte typer bakterier. Det er imidlertid verdt å merke seg at norsk honning solgt som mat kan inneholde sporer og ikke er...

30.04.2009: Bakteriell meningitt hos barn er en fryktet og alvorlig sykdom, som er forbundet med høy letalitet og nevrologisk sekvele (1). Tilstanden er viktig å diagnostisere og behandle tidlig, da en forsinkelse i administrasjon av antibiotika gir dårligere prognose (2). I neonatalperioden er de vanligste agenser Streptococcus agalactiae (gruppe B-streptokokker) og Escherichia coli, i alderen mellom 1 måned og 2 år er Streptococcus pneumoniae, Neisseria meningitidis og S agalactiae vanligst og i alderen 2 – 18 år er S pneumoniae og N meningitidis de vanligste agensene (3). De enkelte mikrobene utviser...

26.03.2009: Vinteren 2008 avslørte overvåkingen i Norge at det dominerende influensaviruset var resistent mot oseltamivir. Det viste seg snart at problemet var verdensomspennende. Influensasesongen 2007 – 08 var mild og dominert av influensavirus A (H1N1). Folkehelseinstituttet fikk hele sesongen tilsendt kliniske prøver fra 79 utpekte legekontorer og virusisolater fra landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier. Allerede i januar 2008 slo man internasjonal alarm da det viste seg at 12 av de 16 første undersøkte virusene var resistente mot oseltamivir (Tamiflu). Av de 272 virusene innsamlet gjennom...

26.03.2009: Årlig gjennomføres det om lag 9 000 keisersnitt i Norge (1). Andelen barn som blir født etter keisersnitt her i landet har økt fra 2 % i 1967 til 16 % i 2006 (2, 3). Etter ethvert operativt inngrep, også keisersnitt, kan det oppstå komplikasjoner. En viktig komplikasjon er postoperative sårinfeksjoner (4). I en undersøkelse fra fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus for perioden 1995 – 99 fant man at 9,6 % (33/344) av kvinnene utviklet en infeksjon etter keisersnitt. I 17 av tilfellene var det sårinfeksjon, og én utviklet endometritt (5). Kunnskap om hyppigheten av slike komplikasjoner er...

26.03.2009: Allerede pionerer som Paul Ehrlich og Alexander Flemming forutså muligheten for at mikrobene kunne utvikle resistens. Gjennom 1950- og 60-årene ble det oppdaget og syntetisert en rekke nye antibiotikagrupper slik at resistensproblemet kunne holdes i sjakk, men fra ca. 1970 har det kommet stadig færre nye originalpreparater på markedet. Det har samtidig skjedd endringer i pasientpopulasjonen med økende alder, behandling med immunosuppressive medikamenter og utstrakt bruk av intravaskulære katetre, ortopediske proteser og andre fremmedlegemer. Denne utviklingen har ført til høyt forbruk av...

12.03.2009: Forbindelser som fører til intracellulær frigjøring av nitrogenoksid kan være effektive mot Mycobacterium tuberculosis. Reaktive nitrogenforbindelser spiller en viktig rolle i organismens forsvar mot mykobakterielle infeksjoner. Bisykliske nitroimidazoler kan omdannes til biologisk aktive metabolitter som kan generere reaktive nitrogenforbindelser, som nitrogenoksid. Nå har amerikanske forskere undersøkt effekten av slike metabolitter på Mycobacterium tuberculosis (1). Den baktericide nitroimidazolen PA-824 omdannes til tre primærmetabolitter, hvorav hovedmetabolitten er den korresponderende...

26.02.2009: På verdensbasis er hepatitt B et stort helseproblem. Medikamenter som hemmer virusreplikasjonen kan føre til at færre dør av sykdommen. Omkring 400 millioner mennesker i verden har kronisk hepatitt B-infeksjon. Alfainterferon var det første medikamentet som var tilgjengelig for denne pasientgruppen, og er fremdeles førstevalg i gjeldende retningslinjer. Dette til tross for at behandlingen ikke gjør pasientene virusfrie og sannsynligvis ikke hindrer utvikling av levercirrhose og hepatocellulært karsinom. De senere år har imidlertid en ny type medikamenter forandret mulighetene til å behandle...

26.02.2009: I en ny studie fant man ingen effekt av langvarig interferonbehandling ved kronisk hepatitt C. Men undersøkelsen omfattet bare pasienter med alvorlig sykdom. Mens hepatitt B er et stort helseproblem på verdensbasis, er hepatitt C langt mer utbredt i Europa og USA. De aller fleste som smittes med hepatitt C-viruset, utvikler kronisk sykdom. Halvparten av disse responderer ikke tilstrekkelig på dagens behandling – en kombinasjon av pegylert interferon-α (peginterferon) og perorale antivirale medikamenter (nukleotid- eller nukleosidhemmere). Denne gruppen har stor risiko for å utvikle leversvikt...

26.02.2009: Peptid fra slangegift med antibiotiske egenskaper er påvist. Antimikrobielle peptider er blitt påvist i menneske, ulike dyrearter, amfibier og fisk, men ikke tidligere i reptiler. En kinesisk gruppe har nå renset og karakterisert et cathelicidinliknende peptid funnet i gift fra den asiatiske slangen Bungarus fasciatus (BF) (1). Disse peptidene finnes vanligvis i sirkulerende granulocytter og på slimhinner og har en helt sentral rolle som bindeledd mellom det uspesifikke medfødte og det spesifikke ervervede immunforsvaret. Nyere forskning viser at antimikrobielle peptider kan benyttes som...

26.02.2009: Influensavaksinen, satt som sprøyte i overarmen, gir god immunrespons i blod, i mandlene og i spytt, men ikke i neseslimhinnen. I sin doktoravhandling Influenza vaccination with focus on the immunobiology of the upper respiratory tract har Jens-Christian Eriksson undersøkt i hvilken grad influensavaksinen gir beskyttelse, særlig i øvre luftveier. Pasienter ved øre-nese-hals-avdelingen ved Haukeland universitetssykehus som var innlagt for å fjerne mandlene, inngikk i studiene. – Vi så på influensaspesifikke B-celler i neseslimhinnen med og uten influensavaksine, og fant ingen forskjell...

29.01.2009: Det er nå påvist pneumokokkisolater fra barn i Romania med høygradig resistens mot penicilliner og kefalosporiner. Dette er svært urovekkende. Pneumokokker er den vanligste bakterielle årsak til øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Resistensforholdene hos pneumokokker er derfor retningsgivende for empirisk antibiotikavalg ved luftveisinfeksjoner. Det norske overvåkingssystemet for resistens hos mikrober viser at de aller fleste pneumokokkisolater fra norske pasienter er følsomme for vanlig penicillin. Ved infeksjoner utenfor sentralnervesystemet kan også pneumokokker med moderat nedsatt...

29.01.2009: Den norske vaksinen mot gruppe B-meningokokksykdom og utprøvingen av den er blitt kritisert i mediene og av det offentlige granskingsutvalget. Kritikken er dels feil, dels ensidig. Vaksinen er sikker. Vaksineforsøket ble stort sett gjennomført på betryggende måte. Vaksinen er etter vår mening en norsk forskningsbragd og er den eneste i verden med dokumentert effekt på gruppe B-meningokokksykdom. I oktober 1988 ble 171 800 ungdomsskoleelever innrullert i et forsøk som var planlagt som et dobbeltblindt, placebokontrollert beskyttelsesforsøk (fase 3-forsøk). Resultatene ble publisert i en...

18.12.2008: Epidemiologiske forhold og medisinske fremskritt de siste hundre år har ført til endringer i tuberkulosekontrollen i Norge. Dagens lave forekomst av sykdommen kan true den diagnostiske årvåkenhet I 2006 rapporterte WHO globalt 9,2 millioner nye tilfeller og 1,7 millioner dødsfall av tuberkulose (1). Hivsmittede rammes spesielt hardt, og hivepidemien har bidratt til økning av tuberkulose mange steder i verden. I Norge er tuberkulose uvanlig hos personer uten innvandrerbakgrunn. I 2007 ble det meldt totalt 307 tilfeller, hvorav 243 (79 %) blant personer født utenfor Norge (2). Hyppigheten av...

04.12.2008: Urethritt skyldes hovedsaklig smitte overført ved seksuell omgang. Diagnosen blir fastslått ved å påvise et økt antall av polymorfnukleære leukocytter (PMNL) i celleprøver fra urethra. Infeksjon med Chlamydia trachomatis er den vanligste årsaken til ikke-gonoreisk urethritt (heretter omtalt som urethritt). Likevel utgjør C trachomatis-infeksjon mindre enn halvparten av alle urethrittilfellene (1) –  (3). Det er derfor ønskelig å finne årsaken(e) til den resterende andelen for å kunne behandle tilstanden effektivt, særlig fordi persisterende eller residiverende urethritt etter behandling ikke...

04.12.2008: Denne pasienten hadde et klassisk toksisk sjokk-syndrom med feber, hypotensjon og multiorgansvikt (1). Stafylokokkene produserte toksisk sjokk-syndrom toksin-1 (TSST-1) og stafylokokk eksfoliativt toksin B (ETB). Gule stafylokokker kan produsere flere eksotoksiner: Enterotoksiner (minst 15 ulike (SEA, SEB osv), eksfoliativt toksin A og B (ETA, ETB) og toksisk sjokksyndrom toksin-1 (2). Dette syndromet ble første gang beskrevet i 1927 som et skarlagensfeberliknende utslett forårsaket av Staphylococcus aureus (3). Syndromet fikk stor oppmerksomhet i 1980 – 81, idet syndromet hos ellers friske...

04.12.2008: Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er vanlig forekommende bakterier hos mennesker. Hos friske gir de vanligvis få problemer, men i miljøer med spesielt infeksjonsmottakelige personer, som i sykehus og sykehjem, er S aureus en viktig sykdomsfremkallende bakterie. Antibiotikaresistens hos gule stafylokokker er mye omtalt og diskutert både i massemediene og i fagmiljøer i helsetjenesten. Det er særlig knyttet bekymring til meticillinresistens, det vil si gule stafylokokker som har utviklet resistens mot penicillinet meticillin (Methicillin-resistant Staphylococcus aureus; MRSA)...

04.12.2008: Infeksjoner forårsaket av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er et langt mindre problem i Norge enn i de fleste andre land (1). Problemet er imidlertid økende (2). Mens det i midten av 1990-årene ble meldt flest tilfeller i sykehus (1), meldes nå de fleste fra helsetjenesten utenfor sykehus (3). Det er beskrevet flere MRSA-utbrudd i norske sykehus (4) –  (7), men fra sykehjem finnes bare summariske omtaler av utbrudd i Hordaland (8), Bergen (9) og Troms (10). Fra andre europeiske land er det imidlertid publisert en rekke artikler om MRSA-smitte i sykehjem og...

04.12.2008: Akutt høyfebril sykdom byr på betydelige diagnostiske utfordringer, spesielt når pasienten har svekket allmenntilstand og er systemisk påvirket. Vi presenterer en pasient med akutt innsettende systemiske symptomer og tegn, men der infeksjonsfokus var vanskelig å oppdage. En 17 år gammel jente med behov for øyeblikkelig hjelp ble henvist til akuttmottaket, Sørlandet Sykehus Kristiansand etter å ha vært febersyk i to-tre dager. Legevaktlegen hadde ved to anledninger dagen før innleggelsen ikke sett nødvendigheten av å gjøre en nærmere utredning av hennes febersykdom. Før hun henvendte seg til...

04.12.2008: Cellegiftbehandling i forbindelse med kreftsykdom fører ofte til beinmargsuppresjon og nøytropeni (nøytrofile granulocytter < 1,0 x 10⁹/l). Disse pasientene får ofte feber (i praksis definert som temperatur > 38,0 °C over flere timer eller > 38,5 °C ved en enkeltmåling). Selv om pasientene initialt kan ha lite symptomer, kan en bakteriell infeksjon hos nøytropene pasienter raskt forverre seg til en dødelig tilstand. For 40 – 50 år siden var det opptil 90 % dødelighet ved febril nøytropeni med gramnegativ sepsis (1). I 1970- og 80-årene ble det gjennomført store prospektive, randomiserte...

04.12.2008: Betalaktamantibiotika omfatter en rekke antibiotika fra førstegenerasjons smalspektrede benzylpenicilliner, via kefalosporiner og monobaktamer til bredspektrede karbapenemer (tab 1). De har et bredt indikasjonsområde på grunn av ulike antibakterielle spektre, lav toksisitet og allsidige administrasjonsformer. Betalaktamer utgjorde 45 % av det totale antibiotikaforbruket hos mennesker i Norge i 2006 (1). Tabell 1 De vanligste grupper betalaktamantibiotika, deres antibakterielle spektrum og hvilke betalaktamaser som inaktiverer gruppen Betalaktamgruppe Generiske preparater Antibakterielt...

04.12.2008: Koagulasenegative stafylokokker er en del av human normalflora på hud, slimhinne og i tarm. I motsetning til Staphylococcus aureus, produserer de svært få virulensfaktorer, som toksiner og eksoenzymer. Koagulasenegative stafylokokker forårsaker vanligvis ikke sykdom hos friske med normalt immunforsvar (1). De siste 20 årene har man sett en kraftig økning i forekomsten av infeksjoner med disse bakteriene. Årsaken er trolig økt bruk av implanterte fremmedlegemer samt en økning i antallet immunsvekkede pasienter. Koagulasenegative stafylokokker er i dag den hyppigste årsak til sykehusinfeksjoner...

04.12.2008: Antibiotikaresistente bakterier er på fremmarsj og må bekjempes, men ikke til enhver pris Til tross for at mest antibiotika brukes utenfor helseinstitusjonene, er det innenfor disse man oftest har observert spredning av antibiotikaresistente bakterier. Det har vært beskrevet en rekke utbrudd med ulike antibiotikaresistente bakterier som vankomycinresistente enterokokker (VRE), meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og utvidet spektrum betalaktamaseproduserende (ESBL) bakterier. Som Granslo og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskriftet skyldes den høyere forekomsten av...

20.11.2008: En studie i Guyana påviser resistens mot ciprofloksacin i E coli etter bruk av klorokin mot malaria. En kanadisk forskningsgruppe har nå påvist resistens mot ciprofloksacin hos E coli i landsbyer i Guyana der dette midlet ikke er brukt (1). I løpet av fire år ble pasienter ved helsesentre i flere landsbyer undersøkt for tilstedeværelse av ciprofloksacinresistente gramnegative basiller. I tillegg ble drikkevannet undersøkt for disse bakteriene samt for tilstedeværelse av antibakterielle midler og klorokin. 4,8 % av pasientene fra avsidesliggende landsbyer hadde resistente E coli, på tross av...

20.11.2008: Antibiotikaresistens fører til økt sykelighet, økt dødelighet og økte kostnader over hele verden. Resistensproblemene kan bare begrenses gjennom samordning av tiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå Tidsskriftet presenterer i høst en serie om resistens mot antimikrobiell behandling. Artiklene i dette nummer om resistens ved tuberkulose, influensa og hivinfeksjon illustrerer tydelig de internasjonale aspektene ved arbeidet mot resistens (1) –  (3). Multiresistent tuberkulose og resistens mot antiretroviral behandling ses i all hovedsak hos pasienter som har ervervet infeksjonen utenfor Norge...

20.11.2008: Ikke før i midten av 1960-årene kom det første antivirale midlet amantadin på markedet som profylakse mot influensa. Utvikling av nye medikamenter mot virusinfeksjoner har gått saktere enn for antibakterielle midler, og antallet godkjente preparater har vært få. De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i antallet antivirale medikamenter på markedet, da tall fra FDA viser at 0,4 midler ble godkjent årlig i 1980-årene mot 1,9 i 1990-årene (1). En viktig faktor i denne prosessen har vært infeksjon med humant immunsviktvirus (hiv). Et utvalg av medisiner for å holde hivinfeksjonen i...

20.11.2008: Flått er en av de viktigste vektorene for overføring av smittestoffer til dyr og mennesker. Flåttbårne sykdommer har nærmest global utbredelse. Flått spres f.eks. med vilt og fugl. Nylig ble det estimert at trekkfugler årlig har med seg rundt 500 000 Anaplasma phagocytophilum-infiserte flått til Sverige (1). I Norge er det påvist 12 ulike arter av flått, hvorav skogflåtten Ixodes ricinus er den viktigste vektoren for flåttbårne sykdommer hos mennesker og dyr (2). I ricinus har vært kjent i flere hundre år her i landet og har mange lokalgeografiske navn (3). I denne artikkelen brukes for...

20.11.2008: De fleste tilfeller av tuberkulose forårsakes av Mycobacterium tuberculosis, men i sjeldne tilfeller kan andre bakterier som tilhører M tuberculosis-komplekset være årsak til sykdom. Det skilles ofte mellom lungetuberkulose og tuberkulose utenfor lungene. Behandling av personer med tuberkulose i lungene er epidemiologisk viktigst, ettersom det er disse som kan smitte andre. Behandlingstiden for tuberkulose er lang, minst seks måneder, og behandlingssvikt er en alvorlig utfordring både for den enkelte pasient og for samfunnet. Forekomsten av sykdommen har økt i mange land de siste tiårene og på...

20.11.2008: AIDS-epidemin har i flera avseenden representerat en unik infektion. Två år efter att AIDS identifierades som ett eget sjukdomstillstånd kunde det infektiösa agens humant immunbristvirus typ 1 (HIV-1) isoleras och karakteriseras. Det är i år 25 år sedan det skedde (1). Med isoleringen och karakteriseringen av HIV-1 öppnades möjligheten till en serologisk test för att identifiera smittade men ännu inte sjuka personer och även möjligheten att hindra smitta via blod och blodprodukter genom att testa blodgivarna. Detta var 1985. Efter ytterligare två år startade den första antivirala behandlingen...