20.11.2008: Influensa er sykdom forårsaket av infeksjon med influensavirus, som deles inn i tre typer – A, B og C. Mens type C er sjelden og ikke pleier å gi epidemiske utbrudd, forårsaker type A og type B årvisse vinterepidemier på den nordlige og den sørlige halvkule. Influensa A deles videre inn i flere distinkte subtyper. Av disse har to, A(H1N1) og A(H3N2), sirkulert hos mennesker de siste tiårene. Subtypen angir hvilken utgave av de to overflateantigenene hemagglutinin (H) og neuraminidase (N) viruset er utstyrt med. Disse subtypene er antigent såpass ulike at immunitet mot én ikke beskytter mot...

20.11.2008: Resistensproblemer er velkjent fra bakteriologien. Etter introduksjonen av antivirale midler ble det åpenbart at problemet er like aktuelt ved behandling av virusinfeksjoner. Antallet pasienter med invasive soppinfeksjoner har økt de siste årene, parallelt med en økning i antall immunkompromitterte pasienter. Individer med svekket immunforsvar er spesielt utsatt for soppinfeksjon, og selv lavvirulente sopparter kan gi sykdom hos disse. I tillegg til en økning i antall soppinfeksjoner ser vi også en økning i antall sopparter som forårsaker infeksjon. Soppmidlene er heldigvis i denne tiden blitt...

06.11.2008: En genvariant bidrar til resistens mot en form for malaria, men gir samtidig økt sårbarhet for hiv. Genetisk variasjon bidrar til variasjon i risiko for å bli smittet med hiv, og den påvirker sykdomsutviklingen hvis man er smittet. Den såkalte Duffy-antigenreseptoren for kjemokiner (DARC) er uttrykt på erytrocytter og er en reseptor for malariaparasitten Plasmodium vivax. Afrikanere som er homozygote for DARC-46C/C-mutasjonen, er resistente mot vivaxmalaria. Denne mutasjonen er derfor selektert frem og er vanlig forekommende hos afrikanere. Det er nå vist at samme variant øker risikoen for å...

23.10.2008: Antibiotikaresistens er en forventet følge av smittestoffenes evolusjon. Godt smittevern og varsom bruk av antibiotika kan forsinke utviklingen Grunnlaget for artenes evolusjon ved naturlig utvalg er at levende organismer får mange etterkommere som ikke er genetisk like. Etterkommerne med størst evne til tilpasning i det aktuelle miljøet vil i sin tur få flere etterkommere, slik at deres genetiske egenskaper etter hvert dominerer. Mikroorganismer har kort generasjonstid, og deres genom kan endres ved mutasjoner og overføring av gener mellom individer. Mikroorganismer er derfor «dynamiske»...

23.10.2008: I Norge har vi et lavt forbruk av antibiotika til humant bruk (ATC-gruppe J01) i forhold til andre land i Europa, og det forskrives oftere smalspektrede antibiotika (1, 2). Bruken av antibakterielle midler er ansett å være en viktig faktor for utvikling av antibiotikaresistens (3). I Norge har vi lav forekomst av resistente bakterier (4, 5). Det er derfor mulig å velge smalspektret antibiotika til indikasjoner som for eksempel pneumoni og andre luftveisinfeksjoner (6, 7). Ettersom antibiotikaresistens er et stort folkehelseproblem, er det viktig med kontinuerlig overvåking både av resistens og...

23.10.2008: Antibiotika er den medikamentgruppen som har bidratt til å redde flest liv og anses derfor som en av moderne medisins største landevinninger. Suksessen med antibiotika ved alvorlige infeksjoner har imidlertid ført til et stort overforbruk ved banale infeksjoner, og allerede for 40 år siden visste man at over 50 % av antibiotikabruken var overflødig (1). Siden den gangen er bruken mangedoblet, og fordi all antibiotikabruk medfører resistens, har dette ført til en pandemi med antibiotikaresistente bakterier (2). I Norge har bruken vært nøktern, og vi har dermed en gunstig resistenssituasjon (tab...

23.10.2008: Tidlig i den antibiotiske æra trodde mange at problemene med infeksjonssykdommer ville bli løst. Ettersom man fikk behandling mot en rekke sykdommer der en tidligere måtte regne med høy dødsrisiko, ble det mindre fokus på smitteverntiltak i samfunnet og i helsetjenesten. For eksempel forlot man prinsippet med å bygge små paviljonger for infeksjonspasienter og plasserte infeksjonspasientene i vanlige sykerom integrert i moderne sykehus. Når vi nå igjen står overfor infeksjonssykdommer uten effektiv antimikrobiell behandling, er det økt interesse for infeksjonsforebygging og smittevern. En...

14.08.2008: Ved å forstå hvordan sopp utvikler resistens mot behandling får man større muligheter til å bekjempe soppen. Opportunistiske infeksjoner med sopp er et økende problem, spesielt for pasienter med nedsatt immunforsvar. Amerikanske tall tyder på at candidaarter er årsak i 8 – 9 % av positive blodkulturer – med en mortalitet på opptil 40 %. Til tross for et økende antall midler mot sopp, har også denne mikroorganismen utviklet resistens mot flere av disse. Forskere har nå fått større innsikt i de molekylære mekanismene som ligger bak denne resistensen (1). Oppregulering av membranpumper som pumper...

14.08.2008: Ved feber hos pasienter med alvorlig granulocytopeni etter cytostatikabehandling er det i Norge vanlig å starte empirisk antibiotikabehandling med penicillin og aminoglykosid før resultatet av blodkulturer foreligger. Denne praksisen avviker fra internasjonale anbefalinger og har ikke støtte i data fra internasjonale systematiske oppsummeringer og metaanalyser (1, 2). Hensikten er å unngå den resistensutvikling man observerer i land med høyt forbruk av antibiotika, spesielt bredspektrede betalaktamantibiotika (3, 4). Penicillin og aminoglykosid er ansett som et lite resistensdrivende regime (5...

14.08.2008: Kliniske tegn og symptomer hos voksne kan ikke identifisere hvem som har nytte av antibiotikabehandling. Internasjonale retningslinjer anbefaler antibiotikabehandling ved rhinosinusitt først når symptomene har vart i 7 – 10 dager, men begrunnelsen for dette er ikke kunnskapsbasert. Nå har forskere gjort en metaanalyse basert på ni studier med 2 500 voksne pasienter (1). For å kurere én pasient ekstra sammenliknet med placebo, måtte 15 pasienter (95 % KI 7 – 190) med rhinosinusittliknende symptomer behandles med antibiotika (number needed to treat). Det tok lengre tid å behandle pasienter som...

14.08.2008: Behandling av Helicobacter pylori og syresekresjonshemming er like kostnadseffektivt og symptomlindrende ved dyspepsi. Det er uklart om syrehemming eller utryddelse av Helicobacter pylori bør være førstelinjestrategi ved dyspepsi. Nå har forskere fra England og Canada gjennomført en randomisert multisenterstudie for å sammenlikne kostnadseffektiviteten ved testing og behandling av H pylori og syresekresjonshemming (1). Studien omfattet 699 pasienter i alderen 18 – 65 år henvist til allmennlege for smerter i epigastriet og/eller halsbrann og uten symptomer på malignitet. Av de 343 pasientene...

12.06.2008: I 1907 beskrev George Whipple en pasient som døde av en inntil da ukjent sykdom med vekttap, kronisk diaré, hoste og artritt (1). Autopsi viste ansamling av lipidholdig materiale i intestinal mucosa og i mesenterielle lymfeknuter. Sykdommen ble derfor oppfattet som en mulig lipidsykdom og fikk betegnelsen intestinal lipodystrofi. Ved hjelp av PAS-farging, som ble utviklet i 1949, ble det dokumentert at det intracellulære materialet i makrofagene består av glykoproteiner (2). Sykdommen fikk samme år navn etter Whipple. PAS-farging av vevsmateriale har frem til i dag hatt en sentral plass i...

12.06.2008: Pneumokokksykdom hos barn er alvorlig, men forekomsten er gått ned etter innføringen av pneumokokkvaksine I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Brauteset og medarbeidere en studie over forekomsten av invasive pneumokokkinfeksjoner hos barn i Oslo i perioden 1998 – 2004 (1). Dette er et viktig bidrag til vår kunnskap om forekomsten av denne sykdommen før den rutinemessige vaksineringen av spedbarn med konjugert pneumokokkvaksine ble startet opp i Norge i 2006. Studien omfattet 68 barn med invasiv pneumokokksykdom, hvorav 31 hadde tilstander som disponerer for infeksjon, slik som nedsatt...

12.06.2008: I perioden 1993 – 2003 ble til sammen 828 tilfeller av invasiv pneumokokksykdom hos barn under ti år meldt til Folkehelseinstituttet (1). Av disse hadde 181 (22 %) meningitt. Totalt 26 dødsfall ble rapportert. Ifølge Norsk overvåkningsprogram for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) var situasjonen den at inntil 2006 var S pneumoniae-isolater fra blodkultur generelt følsomme for alle relevante antibiotika, inkludert benzylpenicillin (2). Penicillin er derfor fremdeles førstevalget ved behandling av pneumokokksykdom hos norske barn. Det er vist at den sjuvalente...

15.05.2008: Vaksinasjonsdekningen i Europa og Australia er ikke god nok. Verdens helseorganisasjons mål om et meslingfritt Europa innen 2010 forutsetter at medlemsstatene har en vaksinasjonsdekning på minst 95 % for to doser av meslingvaksine. Australia og 17 europeiske land har gjennomført store seroepidemiologiske studier for å skaffe oversikt over immuniteten mot meslinger i befolkningen (1). Bare sju av landene tilfredsstilte kravene til WHO. Noen land hadde betydelig lavere immunitet i befolkningen enn den offisielle vaksinasjonsdekningen skulle tilsi, og det var tydelig svikt i immuniteten blant...

15.05.2008: Flåttbitt skjer en gang iblant, men borreliainfeksjon er uvanlig og alvorlige sykdomsmanifestasjoner er svært sjeldent. Nyt sommeren – med enkle forholdsregler! Skogflåtten er det eneste småkrypet som i noe omfang overfører sykdom til mennesker her i landet. Skogflåtten i Norge bærer det latinske navnet Ixodes ricinus og lever hovedsakelig langs kysten opp til Helgeland, med størst utbredelse på Sørlandet. Den er en midd (ikke insekt) med en komplisert treårig livssyklus med fire utviklingsstadier, fra egg via larve og nymfe til voksen flått (1). Eggene klekkes på bakken, og larvene krabber...

17.04.2008: Staphylococcus aureus er den vanligste årsaken til abscesser og sår- og beininfeksjoner og er en hyppig årsak til sepsis (1). Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er resistente for så å si alle typer betalaktamantibiotika (penicilliner, kefalosporiner, karbapenemer). Det betyr at det mest benyttede antistafylokokkmidlet, kloksacillin, ikke kan benyttes i behandlingen av infeksjoner forårsaket av denne mikroben. Alternative antibiotika må anvendes, men også mot flere av disse er resistens ikke uvanlig, for eksempel mot makrolider, klindamycin, trimetoprim-sulfa, kinoloner og...

03.04.2008: De siste årene har det vært en stor vekst i bruken av medisinsk biokjemi, og et høyt volum har generert betydelig økte offentlige utgifter (1). Fra 2002 – 04 økte refusjonsutbetalingene til medisinsk biokjemi med om lag 125 millioner kroner, og Rikstrygdeverket utbetalte i 2004 582 millioner kroner i refusjon til offentlige laboratorier (takstgruppe 707) (1). Den økte bruken av laboratorieanalyser kan skyldes økte krav om kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsevesenet. Økt oppmerksomhet på helse kan videre tenkes å medføre økt etterspørsel av spesifikke analyser fra pasientene selv (2). Vi...

03.04.2008: I perioden 2001 – 03 økte refusjonsutbetalingene til offentlig og privat laboratorievirksomhet med 47 % (1). Økningen kan ikke alene tilskrives forverret helsetilstand eller økt forekomst av sykdom i befolkningen (2, 3). Det er stilt spørsmål om det eksisterer feilbruk og/eller overforbruk av laboratorietjenester og om tilbud skaper etterspørsel (4). I tillegg er det stilt spørsmål om utformingen av refusjonssystemet og økt kommersialisering fører til at det tas flere laboratorieprøver (5). I denne artikkelen analyseres trygderefusjonene til laboratorier i spesialisthelsetjenesten i perioden...

13.03.2008: Hydrokortison har ingen effekt på overlevelsen hos pasienter med septisk sjokk. 499 voksne pasienter fra 52 intensivavdelinger i ni land ble rekruttert til en dobbeltblind placebokontrollert studie i perioden 2002 – 05 (1). Ved randomiseringen hadde de vært i sjokk i høyst 72 timer. De ble randomisert til enten 50 mg hydrokortison intravenøst eller placebo hver sjette time i fem dager, med nedtrapping av dosen i de etterfølgende seks dager. Alle fikk tatt en kortikotropintest, ettersom det ut fra tidligere undersøkelser kan være bedre behandlingseffekt ved manglende respons på testen. Etter 28...

28.02.2008: Hepatitt C-virusinfeksjon er ifølge Verdens helseorganisajon et globalt helseproblem. Infeksjonen blir ofte kronisk og er en viktig årsak til leversvikt og primær levekreft. I Norge er hepatitt C-infeksjon et problem hos aktive og tidligere sprøytemisbrukere. Prevalensen av antistoffer mot hepatitt C på verdensbasis er ca. 3 %, og 170 millioner mennesker kan være infisert (1). Forekomsten varierer fra land til land. I enkelte høyendemiske områder, for eksempel Egypt og sørlige deler av Italia, er den lokale prevalensen opp mot 30 %, mens det i Skandinavia er en prevalens på 0,5 – 1 % (2). Det...

14.02.2008: Bruk av makrolider er den viktigste enkeltfaktoren for utvikling av resistens. Norske leger bør redusere forskrivning av makrolider. I en belgisk studie ble friske forsøkspersoner randomisert til behandling med azitromycin, klaritromycin eller placebo (1). Det ble dyrket orale streptokokker fra tonsiller og bakre farynxvegg før behandling og 48 timer etter avsluttet behandling. Videre ble det tatt bakteriologiske prøver etter 14, 28, 42 og 180 dager. Andelen av makrolidresistente streptokokker ble beregnet, og variasjonen i makrolid- og tetrasyklinresistensgener ble undersøkt. Sammenliknet med...

13.12.2007: Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis er som regel asymptomatiske. Screening og smitteoppsporing er derfor viktige tiltak for å hindre spredning. Urinbasert testing anbefales av Folkehelseinstituttet for påvisning av Chlamydia (1). Norske mikrobiologiske laboratorier er pålagt årlig rapportering om antall utførte tester og antall positive funn av Chlamydia trachomatis til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Fra 2005 rapporteres i tillegg demografiske data for diagnostiserte tilfeller. Data fra MSIS viser en økning i antall positive prøver hvert år fra 1998, til over 21...

29.11.2007: Spedbarn som har mikrober i svelget, er mer utsatt for astma enn andre barn. Det viser en dansk studie. Oppvekst av Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis fra svelget hos en måned gamle spedbarn økte sannsynligheten for senere anfall med tung pust og astma (1). Barna hadde høyere antall eosinofile granulocytter, forhøyet IgE-nivå og økt reversibilitet av luftveismotstanden etter bruk av β₂-agonister ved 4 – 5 års alder sammenliknet med barn uten bakteriefunn. – Astma blant småbarn synes å øke i den vestlige verden, og vi trenger studier som kan kaste nytt lys...

15.11.2007: Undersøkelser har vist at barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn, og de første månedene i barnehage medfører størst risiko (1, 2). En spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehager i Oslo og Akershus vinteren 2000 viste at 97 % av barna hadde hatt en eller flere infeksjoner i løpet av siste år, og 65 % var blitt behandlet med antibiotika i samme periode (3). Fire av fem hadde kontaktet lege, og av disse var 80 % blitt behandlet med antimikrobielle midler. Vel vitende om at 70 – 80 % av luftveisinfeksjoner skyldes virus som ikke påvirkes av antibiotika...

01.11.2007: Akutt sirkulasjons- og respirasjonsstans hjå unge, tidlegare friske individ kan førekomme. Ofte finn ein ikkje nokon sikker årsak, og diagnostikken kan vere vanskeleg. Vi rapporterer her eit slikt sjukdomstilfelle. Ein 19 år gamal mann fall plutseleg om i heimen etter tre-fire dagars sjukehistorie med feber og laus avføring. Ambulansen var på staden bare nokre minutt seinare, og pasienten hadde då sirkulasjonsstans og ventrikkelflimmer og måtte resusciterast. Han slo om til sinusrytme etter seks DC (direct current)-støt og var deretter sirkulatorisk stabil. Då han kom til sjukehuset, viste EKG...