04.02.2011: Allmennleger mener at vent-og-se-resept er en god strategi ved håndtering av otitt og sinusitt i allmennpraksis. Vent-og-se-resept innebærer at legen forskriver en vanlig resept på antibiotika og gir pasienten det råd å se an tilstanden en viss tid før man eventuelt starter med kuren. En slik avventende strategi kan redusere bruken av antibiotika ved luftveisinfeksjoner og er anbefalt i kliniske retningslinjer i flere land, inkludert Norge. Vi vet lite om hva allmennleger mener om vent-og-se-resept og hvilke erfaringer de har med en slik strategi. I en studie fra norsk allmennpraksis er dette...

07.01.2011: Lokalbehandling av acne vulgaris er særlig aktuelt ved mild og moderat sykdom. Ved komedoakne anbefales lokale retinoider, for eksempel adapalen, på grunn av disse midlenes keratolytiske egenskaper. Ved mild papulopustuløs akne kan lokale retinoider kombineres med et antibakterielt middel, for eksempel benzoylperoksid. Acne vulgaris er en svært vanlig hudsykdom, særlig blant unge. I aldersgruppen 12 – 24 år er 25 – 85 % affisert, men tilstanden kan forekomme i alle aldersgrupper (1). Kjennskap til patofysiologi og karakteristiske kliniske kjennetegn er viktig for å kunne velge riktig...

18.11.2010: I Tidsskriftet nr. 8/2010 omtalte Jenum og medarbeidere en hendelse der syfilis ble påvist hos en etablert norsk blodgiver da denne byttet blodbank (1). Alle gjeldende rutiner for syfilistesting var fulgt. Et ekspertutvalg under Helsedirektoratet har vurdert om tilfellet gir grunnlag for endrede rutiner for syfilistesting av blodgivere og har konkludert med ikke å anbefale endringer. Dette innebærer at blodgivere bare testes for syfilis ved registrering som ny giver. Retesting skjer bare hvis giveren flytter til en annen blodbank og blir nyregistrert der. I artikkelen angis det at blodbanken...

04.11.2010: Hos pasienter med leddproteser bør antibiotikaprofylakse overveies i visse tilfeller ved tannbehandling som kan gi bakteriemi. Stafylokokker er den vanligste årsak til at ledd med proteseerstatninger infiseres. De fleste hevder at stafylokokker normalt ikke forekommer i munnhulen, andre mener at stafylokokker er vanligere der enn tidligere antatt. Stafylokokker kan kolonisere både friske og syke seter i munnen. Spesielt er eldre med underliggende systemisk sykdom utsatt. Stafylokokker kan nå blodbanen og forårsake ekstraoral infeksjon, selv om det ikke er bevist at dette skjer ofte...

21.10.2010: Økt bruk av antibiotika har forårsaket resistensutvikling for flere typer bakterier (1). I andre land har man sett en bekymringsfull økning i fluorokinolonresistens (2). I disse landene har bruk av fluorokinolonene ciprofloksacin og ofloksacin vært høy sammenliknet med i Norge (3). Tidligere har fluorokinolonresistens blant de mest vanlige urinveispatogener vært lav i Norge. Nedsatt følsomhet for ciprofloksacin hos Escherichia coli har økt bekymringsfullt i løpet av de siste fem årene (4). Salg av fluorokinoloner i Norge er mer enn fordoblet siden 1998 (Irene Litleskare, Avdeling for...

21.10.2010: Hevelser i scrotum kan være tegn på en rekke alvorlige sykdommer. Videre utredning er derfor viktig. Denne kasuistikken illustrerer aktuelle differensialdiagnoser og beskriver sjeldne komplikasjoner til en vanlig sykdom. En tidligere frisk mann i 40-årene ble innlagt i sykehus med spørsmål om cancer testis. Han hadde kommet til Norge som asylsøker noen måneder før. Flere ganger hadde han oppsøkt legevakten pga. slapphet, nedsatt matlyst og et sår på høyre legg. Innleggelsesdagen klaget han i tillegg over smerter i begge lysker og en forandring i scrotum, uten at det hadde vært noe forutgående...

07.10.2010: I september 2009 ble vi gjort oppmerksom på at ingen laboratorier i Norge utførte influensaserologi, kun antigenpåvisning. Dette finner vi betenkelig, da det er en vesensforskjell mellom antigenpåvisning (f.eks. polymerasekjedereaksjon) og antistoffpåvisning (serologi). Vi vil anbefale å kombinere agenspåvisning og serologisk undersøkelse. Antigenpåvisning viser at antigen (bakterier, virus) er til stede, mens serologisk undersøkelse kan påvise infeksjon. Infeksjon er per definisjon at smitte trenger inn i kroppen og at kroppen reagerer på inntrengeren ved å produsere antistoffer. Etter denne...

07.10.2010: Sommeren og høsten 2009 var det en påfallende treg epidemiutvikling for pandemisk influensa A(H1N1)-virus. Vi tror at interferens med andre respiratoriske virus, spesielt rhinovirus, kan ha bidratt til dette. Interferenshypotesen ble lansert av en av oss i 1982. Muligens er interferensfenomener vanlige i utbruddsutviklingen for epidemiske virus. Hvis så er tilfellet, er cytokinene, kanskje spesielt interferon, de mest sannsynlige utøvere av denne effekten. I slutten av april 2009 ble det i Nord-Amerika påvist et nytt influensa A(H1N1)-virus. Dette nye viruset hadde flest genetiske elementer...

23.09.2010: Feces fra frisk donor kan gi gode resultater ved Clostridium difficile-assosiert diaré. Clostridium difficile er en hyppig årsak til sykehusdiaré. Vanligvis er diaré forårsaket av denne bakterien mild og kortvarig, men i enkelte tilfeller kan det være alvorlig. Residiv etter behandling er ikke uvanlig (20 %). I slike tilfeller kan fecesterapi forsøkes. Det antas at slik avføringstransplantasjon reetablerer normal mikroflora i tykktarmen. Behandlingen har vanligvis god effekt og ingen bivirkninger – og tiltaket er enkelt og billig. I en ny studie fra USA har man undersøkt tarmfloraen til en...

23.09.2010: Behandling av mor og barn forebygger overføring av hivsmitte til barna. Det viser en studie fra Malawi. Uten profylakse kan nyfødte HIV-1-negative barn bli smittet av en HIV-1-positiv mor gjennom morsmelken. For å finne måter å forebygge slik smitte på er det gjennomført en studie i Lilongwe, Malawi, med bred utenlandsk støtte (1). Studien omfattet knapt 2 400 HIV-1-positive kvinner og deres nyfødte barn. Alle fikk perinatal profylakse. Mor-barn-parene ble deretter randomisert til ett av tre regimer: En gruppe barn som fortsatt var HIV-1-negative etter to uker fikk nevirapin i 28 uker, mødrene...

09.09.2010: Antibiotikabehandling av infeksjoner i urinveiene og luftveiene kan føre til resistensutvikling på individnivå i inntil 12 måneder. Hoveddelen av forskrivningen av antibiotika skjer i allmennpraksis, og det er økende frykt for at vanlig forekommende infeksjoner blir vanskeligere å behandle på grunn av antibiotikaresistens. Engelske forskere har foretatt en metaanalyse for å undersøke påfølgende antibiotikasresistens hos personer som har fått forskrevet antibiotika i allmennpraksis (1). Analysen inkluderte 19 observasjonsstudier og fem randomiserte studier. I fem studier av bakterier i...

09.09.2010: Mikrobene i tarmen har stor betydning for menneskets helse, men det er mye man ikke vet om dem. Nå er tarmmikrobenes DNA sekvensert. Det er estimert at ca. 10 % av cellene i kroppen er menneskeceller, resten er mikrobielle. De fleste mikrobene finnes i tarmsystemet, og har stor betydning for ernæring og helse. En internasjonal forskningsgruppe har nå benyttet dypsekvensering og analysert feces-DNA fra 124 europeere (1). De fikk, ved å benytte denne metoden, detaljert DNA-sekvens fra fecesprøvene. Genene de identifiserte kodet i hovedsak for vanlige mikrobe-proteiner, og mikrobene var ofte de...

09.09.2010: En klinisk diagnostisk modell kan føre til økt sensitivitet for å oppdage alvorlig bakterieinfeksjon og dermed bedre behandling. Kliniske skåringssystemer for å avdekke bakteriell infeksjon hos barn med feber er ofte ikke gode nok i en akuttsituasjon. Nå har australske forskere utviklet og testet en diagnostisk modell for å skille alvorlige bakterielle infeksjoner fra virussykdom hos barn (1). Nesten 16 000 barn < 5 år med febersykdom, som hadde vært undersøkt ved en akuttenhet, ble fulgt opp i to år. 40 kliniske trekk ble lagt inn i sykehusets elektroniske journal. Alvorlig bakteriell...

26.08.2010: Antiviral profylakse med oseltamivir kombinert med isoleringstiltak ga radikal reduksjon av svineinfluensasmitte i militærforlegninger. Svineinfluensapandemien (virus H1N1) i 2009 førte til intens debatt om hvordan smitte kan begrenses. I juni 2009 var det fire H1N1-utbrudd i kaserner i Singapore. Antiviral profylakse med oseltamivir (Tamiflu) ble gitt til en utvidet krets (n = 1 100) av potensielle smitteksponerte, såkalt ringprofylakse. Kombinert med andre smitteverntiltak, som isolering av alle med infeksjonssymptomer, førte dette til at antall nye tilfeller per smittebærer falt fra 1,91...

12.08.2010: Norge var nylig omtalt i amerikanske medier som om vi hadde funnet løsningen på problemet med multiresistente bakterier. Men bruken av antibiotika og forekomsten av resistente bakterier øker også her i landet. Vi har gode overvåkingssystemer for antibiotikaresistens, men ikke for antibiotikabruk. Det gjenstår mye arbeid før nasjonale strategiske målsettinger om bedre antibiotikabruk kan nås, og det kan vise seg at problemene blir betraktelig større jo lenger vi venter. Dersom man i januar 2010 googlet ordene «superbug» og «Norway», fikk man mer enn 400 000 treff. Oppsiktsvekkende overskrifter...

20.05.2010: Hepatitt A-smitte kan overføres ved transfusjon dersom en blodgiver gir blod i den viremiske fasen. Risikoen er liten, men vil aldri kunne elimineres. Tidligere immunisering synes ikke å hindre viremi ved reinfeksjon, og mulighet for videre smitte er ukjent. Forekomsten av hepatitt A blant norske blodgivere er lav og varigheten av viremi begrenset, slik at man ikke har sett behov for rutinemessig testing ved hver blodgivning. En etnisk norsk blodgiver fikk klinisk hepatitt 26 dager etter tapping, og det ble påvist IgM-antistoff mot hepatitt A-virus. Blodgiveren hadde ikke vært i utlandet i...

22.04.2010: I oktober 2007 mottok Folkehelseinstituttet et varsel fra medisinsk poliklinikk ved sykehus A om at det var påvist syfilisantistoffer hos en for dem ny blodgiver. Av meldingen fremgikk det at vedkommende tidligere i flere år hadde gitt blod ved blodbanken ved sykehus B. Den gang vedkommende i 1993 var ny blodgiver der, ble det ikke påvist syfilisantistoffer. Det kunne derfor synes som om syfilissmitten hadde funnet sted på et eller annet tidspunkt innen de siste 15 årene mens pasienten var aktiv som blodgiver ved sykehus B. Det kunne ikke utelukkes at syfilissmitteførende blod var gitt til en...

25.03.2010: Et nylig oppdaget gammaretrovirus ble påvist hos amerikanske pasienter med kronisk utmattelsessyndrom, men dette kunne ikke bekreftes hos engelske pasienter. En rekke mikroorganismer er foreslått å kunne utløse kronisk utmattelsessyndrom. Både kronisk utmattelsessyndrom og en type prostatakreft positiv for et nyoppdaget gammaretrovirus, xenotropisk leukemi-virus (XMRV), har vært koblet til endringer i det antivirale enzymet RNase L. Amerikanske forskere har nå undersøkt om XMRV er til stede i perifere mononukleære blodceller fra pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (1). Hos 68 av 101...

11.03.2010: Urindyppekultur ble introdusert i Norge tidlig i 1970-årene og har fått betydelig anvendelse ved bakteriologisk diagnostikk av urinveisinfeksjoner i allmennpraksis. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) har årlig utsendelser av dyppekulturer til ca. 750 legekontorer der man vurderer og tolker veksten – det vil si at halvparten av legekontorene her i landet har dyppekultur på laboratorierepertoaret. De bruker den 11 ganger per uke per legekontor i gjennomsnitt (upubliserte egne data). Ved hjelp av dyppekultur kan bakterikonsentrasjonen i urinen bestemmes...

28.01.2010: Reversering av antibiotikaresistens er påvirket av mange faktorer. Nå har forskere i Tromsø sett på disse faktorene i detalj. Det er en utbredt oppfatning at antibiotikaresistensen økes gjennom bruk av antibiotika og reduseres når forbruket går ned. Reverseringen er en komplisert prosess som avhenger av en rekke biologiske faktorer hos mikroorganismene. I en nylig publisert oversiktsartikkel i Lancet Infectious Diseases gjennomgås disse faktorene i detalj (1). – Vi setter spesielt søkelyset på evolusjonære mekanismer i bakteriepopulasjonene, som metabolske kostnader ved resistens, seleksjon og...

28.01.2010: En mann ble innlagt i lokalsykehuset med luftveissymptomer av tre ukers varighet. Det skulle vise seg at han var infisert med en uvanlig bakterie. En 62 år gammel mann ble innlagt i sykehus etter tre uker med økende funksjonsdyspné og radiologiske tegn til hjertesvikt (stuvning og Kerley B-linjer). Bortsett fra hypertensjon, behandlet med losartan og hydroklortiazid, hadde han tidligere stort sett vært frisk. Han hadde kontaktet legevakten to uker tidligere, og det ble da startet antibiotikabehandling med erytromycin mot antatt luftveisinfeksjon. Det var ingen klinisk effekt av denne...

28.01.2010: I andre halvdel av 2009 møtte Norges befolkning det første utbrudd av pandemisk influensa siden hongkongsyken i 1968. Innledningsvis hersket det stor usikkerhet om sykdommens alvorlighetsgrad, men etter hvert ble det klart at epidemien var mildere enn fryktet. Likevel skalerte helsemyndighetene opp trusselbildet og anbefalte allmenn vaksinering. Samtidig ble oseltamivir (Tamiflu) frigitt for salg uten resept. Vi ser kritisk på beslutningsgrunnlaget og på konsekvensene anbefalingene fikk. Utbrudd av en ny pandemi var forventet, men utbruddets fremtredelsesform kom som en overraskelse. Mens...

17.12.2009: Det har vært vanlig å anbefale at penicillin skal inntas utenom måltider for å øke absorpsjonen. Sett i lys av dagens kunnskap om dets farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper bør man gå bort fra denne anbefalingen og heller fokusere på god etterlevelse og gjennomføring av hele kuren. Vanlig penicillin finnes i to former: benzylpenicillin (penicillin G) til intravenøs behandling og fenoksymetylpenicillin (penicillin V) til peroral behandling. Det har vært vanlig å tilråde at peroralt inntak av fenoksymetylpenicillin skjer på fastende mage for å sikre optimal absorpsjon. Inntak minst 1/2...

03.12.2009: I lederartikkelen konkluderte jeg slik: «Stoffmisbrukere har, som andre borgere, krav på den beste behandling vi kan tilby. Men de må få god informasjon om valgene. En asymptomatisk infeksjon med hepatitt C-viruset er for de fleste antakelig et av de minste problemene de sliter med. For dem kan det beste valget være å vente med behandling til de har løst en del andre helseproblemer og livsvansker. I mellomtiden er kanskje behandlingen også blitt mer effektiv, mindre farlig og bedre dokumentert. Og helsetjenesten kan bruke ressursene på andre av misbrukernes helseproblemer» (1). En...

22.10.2009: Bakterien Borrelia burgdorferi er oppkalt etter den sveitsiskamerikanske zoologen Willy Burgdorfer (f. 1925). Spiroketen ble isolert og erkjent som årsak til Lyme-borreliose i 1982 (1). Lyme-borreliose har de senere årene økt kraftig i forekomst både i USA og Europa. Dette skyldes sannsynligvis flere faktorer, både gjengroing av kulturlandskap, økning i hjortedyrbestanden, mildere klima og det at folk tilbringer mer tid ute i naturen (2). Det kan imidlertid ikke utelukkes at noe av årsaken til de hyppigere rapporterte tilfellene er mer oppmerksomhet rundt bakterien og bedre tester. Hensikten...

22.10.2009: Er norske leger og laboratorier for dårlige til å påvise borreliose, slik mediene gjentatte ganger i den senere tid har hevdet? Rekvirerende lege bør skjerpe indikasjonsstillingen ved prøvetaking – bare slik får vi optimalt prøveresultat. Det finnes ikke laboratorietester for påvisning av den såkalte postborreliosesykdommen. De mye omtalte testene fra tyske laboratorier er ikke internasjonalt anerkjent for diagnostisering av borreliose. Nyhetsmediene har i vår og sommer ofret mye spalteplass på Lyme-borreliose (1). Det har vært hevdet at norske leger og laboratorier er for dårlige til å påvise...

22.10.2009: Infeksjon med spiroketen Borrelia burgdorferi sensu lato er vanlig. Denne våren har det vært en rekke meningsytringer om borreliainfeksjon og diagnostikk av denne. Saken følges nå opp av våre helsemyndigheter, idet vi her i landet mangler diagnostiske retningslinjer, noe som foreligger i f.eks. Danmark (1). Vi ønsker å komme med noen kommentarer. Vi mener analogitenkning er nyttig for å se muligheter og begrensninger i dagens serodiagnostiske rutiner. Sammenlikning med tilsvarende diagnostikk av en velkjent spiroketinfeksjon – syfilis – er således relevant. Ved Mikrobiologisk avdeling, Oslo...

24.09.2009: Over halvparten av pasienter med akutt hoste får skrevet ut antibiotika. Det viser en stor europeisk undersøkelse. Norske allmennleger er blant dem som skriver ut minst. I undersøkelsen, som ble gjennomført i allmennpraksis i 13 europeiske land, ble antibiotika skrevet ut til 53 % av voksne med akutt hoste eller andre tegn på nedre luftveisinfeksjon (1). Forskrivningsfrekvensen varierte fra 21 % til 88 % mellom landene. Til sammen 3 402 pasienter ble rekruttert til undersøkelsen, som er den største i sitt slag som noen gang er blitt gjennomført. – Symptomer og kliniske funn kunne ikke på noen...

24.09.2009: En av de 15 artikkelforfatterne er fra Norge. Undersøkelsen er en del av et stort EU-finansiert prosjekt, GRACE, som har til hensikt å fremskaffe kunnskap som kan brukes i kampen mot antibiotikaresistens. Studiens førsteforfatter, Chris Butler, professor i allmennmedisin fra Cardiff, Wales, har ledet den allmennmedisinske armen av prosjektet sammen med kollegene Theo Verheij (Utrecht) og Paul Little (Southampton). Professor Hasse Melbye og lege Kristin Alise Jakobsen ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Tromsø har ledet nettverket av allmennleger fra Tromsø og Nord-Troms, som...

24.09.2009: I 1829 beskrev Napoleons tidligere sjefskirurg, baron Dominique-Jean Larrey (1766–1842) hvordan sår invadert av fluelarver hadde en rask tilhelningstid uten infeksjoner (2). Klinisk bruk av fluelarver ble første gang beskrevet av sanitetsoffiserene Zacharias og Jones under den amerikanske borgerkrigen (2). Ved å tilføre larver til infiserte traumatiske sår observerte de at larvene fjernet nekrotisk vev og at sårene grodde raskere. Den amerikanske legen William Baer (1872–1931) regnes som grunnleggeren av moderne larveterapi (2). Under første verdenskrig observerte han to soldater som var blitt...