12.11.2013: Mangelfull forståelse for borreliosens manifestasjoner og utilstrekkelig innsikt i vitenskapens vesen har gitt opphav til en bitter konflikt mellom skolemedisinere og «alternative» grupperinger. Striden er destruktiv for alle involverte, inklusive helsepersonell, pasienter og pårørende, og det er nødvendig å få den avsluttet. Det bør vi kunne oppnå ved å høyne aktørenes refleksjonsnivå og intensivere forskningsinnsatsen. Avstanden synes å øke mellom klassisk skolemedisin og «alternative» bevegelser hva angår forståelsen av sykdom forårsaket av Borrelia burgdorferi. Der skolemedisinere fremstår...

12.11.2013: Irritabel tarm-syndrom er et hyppig forekommende symptomkompleks med ukjent årsak. Tilstanden preges av mageproblemer, men ledsages ofte av plager fra flere organsystemer. Forstyrrelser i tarmfloraen kan tenkes å ligge bak, og denne muligheten bør utforskes videre, ikke minst som grunnlag for behandling. Irritabel tarm-syndrom er den vanligste funksjonelle mage-tarm-lidelsen og forekommer hos om lag 10 % av befolkningen (1). Tilstanden kjennetegnes av smerter, gassplager og avføringsforstyrrelser. Den ble første gang beskrevet i et vitenskapelig tidsskrift i 1818 (2). Diagnostikken er basert...

01.10.2013: – Nei, nei, nei! Langt ifra! utbryter den snart 70 år gamle professoren entusiastisk da jeg spør om hun ikke snart skal gi seg. De lyse krøllene danser. – Det er like gøyalt fortsatt. Man kan bli lei av all administrasjon rundt forskningen. Det legger «lite sordin på det hela». Men jeg er veldig nysgjerrig ennå – jag vill veta! – Tidligere satt jeg ofte på laboratoriet til minst klokken åtte, forteller hun, – før jeg gikk den korte biten hjem. 10 – 12 timers arbeidsdag var det vanlige. Jeg har vært gift med jobben. Det er fordi jeg har elsket den. Og jeg har hatt friheten. Grensen mellom...

17.09.2013: Antibiotikaresistens øker dramatisk globalt. Restriktiv bruk av antibiotika og effektive smitteverntiltak er nødvendig for å unngå at generasjoner etter oss vil stå uten effektiv behandling av infeksjoner Resistensutvikling overfor antibiotika er ikke nytt, men problemet er økende. Utviklingen er blitt betegnet som en global krise og sammenliknes med trusselen fra klimaendringene. I Europa dør flere av resistente infeksjoner enn av ulykker, og vi kan i fremtiden kan stå uten effektive antibiotika mot mange infeksjoner (1) –  (3). Resistensutvikling har direkte sammenheng både med hvilke midler...

03.09.2013: Hepatitt B-virusinfeksjon kan føre til kronisk leverbetennelse, med risiko for utvikling av cirrhose og leverkreft og derav for tidlig død (1). På verdensbasis lever mer enn 240 millioner mennesker med kronisk infeksjon, og årlig dør anslagsvis 600 000 mennesker som følge av dette (2). Hepatitt B-virus smitter først og fremst via blod og seksuell kontakt og fra mor til barn i forbindelse med fødselen (3, 4). Hepatitt B-infeksjon kan gi ulike sykdomsforløp, avhengig av alder ved smittetidspunktet. Smitte ved fødsel medfører oftest at infeksjonen blir kronisk. Andelen som får kronisk infeksjon...

20.08.2013: En mann i 60-årsalderen ble innlagt på lokalsykehus etter at han ble funnet konfus og med redusert bevissthet. Han hadde da ifølge komparentopplysninger hatt hodepine i to dager. Ved undersøkelse var han høyfebril (40,5 °C) og nakkestiv. Glasgow Coma Scale ble vurdert til 12. Den nevrologiske undersøkelsen var ellers upåfallende. Cerebral CT tatt med beinvindu i sagittalplan (bilde til venstre) viste fortetning i sinus frontalis og beindefekt (pil) inn mot epiduralrommet. Cerebral MR tatt med T1-vekting etter intravenøs kontrast (bilde til høyre) viste venstresidig subdural væskeeffusjon (hvit...

06.08.2013: De fleste vanninstallasjoner kan være opphav til legionellasykdom hos mennesker. Derfor må slike installasjoner overvåkes Legionellose ble første gang beskrevet etter at 221 amerikanske legionærer ble syke etter å ha feiret 200-årsjubileum på et hotell i Philadelphia i 1976. Det skulle gå 25 år før Norge fikk sitt første utbrudd. I 2001 ble 28 mennesker smittet i Stavanger, og sju av dem døde. Senere har vi hatt utbrudd i Østfold – i 2005 og i 2008. I 2005 ble 103 personer smittet, og ti døde. Dette er et av de største kjente utbrudd av legionærsykdom i verden. Legionellabakterier forekommer i...

06.08.2013: Legionellabakterien finnes i ferskvann over hele verden (1). Slekten Legionella ble ikke registrert før i 1979 – i forbindelse med det store legionelloseutbruddet blant amerikanske legionærer (krigsveteraner) i 1976, der Legionella pneumophila ble påvist som årsaksagens (2, 3). Det første bakterieisolatet som i ettertid er antatt å være Legionella, ble gjort i 1943 fra marsvin og liknet den obligat intracellulære bakterien Rickettsia. I 1954 ble det beskrevet en liknende bakterie som ble vist å infisere frittlevende amøber. Dette isolatet ble i 1995 klassifisert som Legionella (4). I dag...

11.06.2013: Zoonotiske infeksjoner er i dag ansett for å være en betydningsfull og økende trussel mot folkehelsen globalt. For å oppnå optimal helse for mennesker og dyr trengs et globalt samarbeid mellom human- og veterinærmedisin. Zoonotiske infeksjoner er infeksjoner som kan smitte naturlig mellom virveldyr og mennesker. Smitten kan overføres direkte fra et individ til et annet, eller indirekte via forurenset vann, forurensede matvarer eller gjenstander, eller via vektorer som mygg og flått. Infeksjonene kan være forårsaket av virus, bakterier, rickettsier, sopp, parasitter og prioner. Infiserte dyr og...

28.05.2013: Aminoglykosider er potente antibiotika som er spesielt godt egnet til bruk ved alvorlige infeksjoner. I kombinasjon med et celleveggsantibiotikum har det fortsatt en viktig plass i empirisk behandling av sepsis i Norge, til tross for økende resistensutvikling. Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae utgjør rundt en tredel av funnene i blodkulturer i Norge, og empirisk sepsisbehandling må dekke disse mikrobene. Siden 2003 har vi sett en foruroligende stigning i gentamicinresistens, og i 2011 var henholdsvis 4,4 % og 3,9 % av E. coli og Klebsiella spp. fra blodkultur resistente mot gentamicin...

28.05.2013: Ved gjennomgang av arkivdata fra en tidligere publikasjon har vi oppdaget at bakterien Candidatus Neoehrlichia mikurensis (CNM) finnes i norske skogflått. Human sykdom med denne bakterien er nylig beskrevet i andre land. Det er nærliggende å tro at denne sykdommen forekommer også blant norske pasienter. I dag kjenner vi til fem sykdommer her i Norge som kan overføres til mennesker gjennom flåttbitt: borreliose (1), tularemi (2), human granulocytær anaplasmose (3), flåttbåren encefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) (4) og babesiose (5). Vi vet at flåtten Ixodes ricinus kan overføre også andre...

19.03.2013: Dødfødsler var vanligere for kvinner som var gravide under influensapandemien i 2009 enn for dem som var gravide før eller etter pandemien. Det viser en norsk studie. Norske forskere ønsket å finne ut om pandemisk influensa og influensavaksinasjon under graviditeten påvirker risikoen for dødfødsel (1). Opplysninger om svangerskap ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og vaksineregisteret, influensadiagnoser fra helserefusjonssystemet. Hos kvinner som fikk influensadiagnose hos lege under influensapandemien i 2009, var risikoen for dødfødsel nesten dobbelt så høy som hos kvinner som fikk en...

22.01.2013: Regelmessig alkoholinntak er assosiert med redusert forekomst av hjerteinfarkt hos personer som har trukket tenner pga. tanninfeksjon. Orale infeksjoner, spesielt marginal periodontitt, er assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt og annen kardiovaskulær sykdom. Regelmessig alkoholinntak, derimot, synes å gi mindre kardiovaskulær sykdom. Vi har tidligere påvist en sammenheng mellom tannuttrekking pga. infeksjon og hjerteinfarkt (1). I Oslo II-undersøkelsen fra 2000 ble 12 764 gjenlevende menn fra Oslo I-undersøkelsen av 1972/73 invitert til en ny helseundersøkelse (2). Av 6 530 menn i alderen...

12.11.2012: Kasuistikken fra Power og medarbeidere gir en påminnelse om at reise og opphold i varmere strøk medfører risiko for en rekke eksotiske infeksjoner. Ved malaria, tyfoidfeber og andre bakterielle infeksjoner har vi gode behandlingsmuligheter. Import av slike infeksjoner medfører allikevel dødsfall (1) –  (4), noe som ofte skyldes mangelfull diagnostikk. Ved virale infeksjoner er behandlingsmulighetene dårligere, men de fleste går over av seg selv. Smitte overføres oftest via insekter (arbovirusinfeksjoner) eller fra dyr som gnagere, flaggermus og ofte via syke aper (ramme 1). Hyppigst ser vi...

12.11.2012: Håndsmerter er vanlig, og diagnosen kan ofte stilles klinisk. Hos en som har vært utenlands kan forklaringen vise seg å være mer eksotisk enn det man først tror. En kvinne i 30-årene ble henvist til medisinsk poliklinikk grunnet smerter og stivhet i fingre og tær. Hun var opprinnelig fra Vest-Afrika, men flyttet til Europa som barn. Pasientens mormor hadde revmatoid artritt og mor var kjent heterozygot bærer av sigdcelleanemi. Hun oppga selv ingen tidligere sykdom utover perioder med «innvendige smerter» i begge armer, men dette hadde hun ikke vært plaget med de seneste sju årene. Dessuten...

26.06.2012: En tidligere frisk mann i 30-årene utviklet intense knesmerter etter elektiv artroskopisk knekirurgi. Grundige kliniske overveielser og laboratoriediagnostiske funn var viktig for å stille riktig diagnose og dermed få gitt adekvat behandling. Pasienten var en mann i 30-årene med kjent psoriasis uten kjent leddaffeksjon. Han hadde hatt smerter i høyre kne over lengre tid. Det ble derfor gjort en partiell artroskopisk synovektomi. Selve inngrepet var komplikasjonsfritt. Femte postoperative dag utviklet han smerter og hevelse i høyre kne. Han hadde liten effekt av paracetamol/kodeintabletter. Han...

29.05.2012: Ved klinikker i nordvestre Thailand er det oppdaget økende resistens mot artemisinin hos Plasmodium falciparum. Tiden det tar før medisinen halverer antall parasitter i blodet har økt. I nordvestre Thailand, nær grensen til Myanmar, ble 3 202 pasienter med ukomplisert malaria, men med høy parasittemi, dvs. parasitter i minst 4 % av de røde blodcellene, undersøkt i perioden 2001 – 10. De fikk behandling med peroral artesunat, et artemisininderivat, i kombinasjon med et annet antimalariamiddel. Parasittantallet ble registrert hver 6. time inntil parasittfrihet (1). Beregnet tid for halvering av...

29.05.2012: Sår hals og svelgevansker er vanlige symptomer i allmennpraksis. De skyldes ofte virusinfeksjon og krever som regel ikke behandling. Men disse symptomene kan en sjelden gang være tegn på en tilstand som raskt kan utvikle seg til å bli livstruende. En mann i 30-årene oppsøkte legevakten etter å ha hatt vondt i halsen i om lag ett døgn. Noen timer før han kom hadde han fått svelgevansker og problemer med å svelge sitt eget spytt. Svelgevanskene kom mens han spiste et rekesmørbrød. Han ble innskrevet kl 2245 og straks vurdert av sykepleier. Han hadde da en puls på 113 slag/min og oksygenmetning...

15.05.2012: Ungdomstiden er den delen av livet der det brukes færrest legemidler. De vanligste legemiddelgruppene, brukt hos barn og ungdom, er antibiotika, analgetika og antipyretika, antihistaminer og antastmatika (1) –  (4). I det nasjonale reseptbaserte legemiddelregisteret (Reseptregisteret) kumuleres legemiddelopplysninger for hele befolkningen. Data fra Reseptregisteret viser at legemiddelbruken stiger fra 13 års alder og flater ut fra 19 års alder. Jenter bruker mindre legemidler enn gutter opp til 13 – 14 år, men fra 14 års alder stiger bruken kraftigere hos jenter enn hos gutter (1). I 19...

30.04.2012: Kaliumnivåer på mellom 3,5 mmol/l og 4,5 mmol/l gir lavest dødelighet ved hjerteinfarkt. Det viser en stor amerikansk studie. Kaliumnivå i serum er en kjent prediktor for arytmi og død etter hjerteinfarkt. Kunnskapsgrunnlaget er i hovedsak små og eldre studier. Man vet mindre om betydningen av kaliumnivå ved moderne akuttbehandling av hjerteinfarkt. I en retrospektiv kohortstudie ble data fra mer enn 38 000 pasienter som var innlagt pga. akutt hjerteinfarkt ved 67 amerikanske sykehus i perioden 2000 – 08 analysert (1). Studien viste en U-formet sammenheng mellom sykehusdødelighet og...

30.04.2012: En svært vanlig årsak til meningitt hos barn er Lyme-borreliose. Det viser en ny populasjonsbasert studie fra Rogaland. Studien omfattet alle barn i alderen 3 md.–14 år ved Stavanger universitetssjukehus der det i perioden 2001 – 09 ble funnet pleocytose i cerebrospinalvæsken ved spinalpunksjon (1). Totalt ble det diagnostisert 211 barn med infeksiøs meningitt. Av disse fikk 67 % diagnosen nevroborreliose. Studien er den første i verden som viser Lyme-borreliose som den vanligste årsaken til infeksiøs meningitt hos barn i et geografisk område. I tillegg gir artikkelen nyttig kunnskap om...

27.03.2012: Nedgangen i antall tilfeller av malaria i Norge kan øke faren for sen diagnose og suboptimal terapi. Artemisininer bør vanligvis være førstevalg i behandlingen. Som følge av målrettet global innsats har det i de senere år vært en gunstig utvikling både når det gjelder antall tilfeller av malaria og dødelighet av sykdommen. Allikevel regner WHO med at den i 2010 rammet 216 millioner mennesker og førte til 655 000 dødsfall (1). Også i Norge og andre europeiske land har antallet tilfeller av importert malaria falt de senere år (2, 3). Statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)...

27.03.2012: Oral applikasjon av klorheksidin reduserer risikoen for pneumoni hos respiratorpasienter. Dette er nå bekreftet i to placebokontrollerte studier. Bruk av klorheksidin munnskyllevæske kan forebygge pneumoni hos ulike pasientgrupper. Etter at vi omtalte dette i en artikkel i Tidsskriftet nr. 18/2010 (1), har det kommet to nye studier som bekrefter nytten av slik behandling hos intuberte intensivpasienter (2, 3). Samtidig tyder nye data på at konsentrasjonen av klorheksidin bør være høyere enn dem man tidligere brukte for å få optimal effekt (4) –  (6). Effekter av én applikasjon Den ene studien...

27.03.2012: Hvert år ankommer 30 – 60 pasienter med malaria til Norge. Hos ca. to tredeler er sykdommen forårsaket av Plasmodium falciparum. Falciparummalaria kan raskt bli livstruende, og medikamenter til behandling av alvorlig malaria må være tilgjengelig ved alle norske sykehus. Formålet med denne artikkelen er å gi en anbefaling om medikamentell behandling av malaria i Norge. De siste åtte årene er det meldt 28 – 61 malariatilfeller årlig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Folkehelseinstituttet (1). Av disse var 57 – 75 % forårsaket av Plasmodium falciparum, en infeksjon som innebærer...

27.03.2012: Fra India er det nylig rapportert om tilfeller av totalresistent tuberkulose. Funnene er benektet av indiske myndigheter og ikke endelig bekreftet. Men det er ingen tvil om at dagens situasjon gir stor grunn til bekymring – er vi på vei inn i en æra der tuberkulose ikke lenger kan behandles? Aminoglykosidet streptomycin revolusjonerte medisinen da Albert Schatz og Selman Waksman og deres medarbeidere i 1943 oppdaget at det kunne kurere tuberkulose (1). Streptomycin brukes ved en rekke andre infeksjoner også, men fikk enorm betydning i tuberkulosebehandlingen, da det endelig syntes som om denne...

27.03.2012: Vi presenterer et typisk forløp for en infeksjonssykdom som ses sjelden i Norge. Kasuistikken illustrerer at både anamnesen og god kjennskap til uvanlige infeksjonssykdommer kan være avgjørende for å stille riktig diagnose. En sprek mann i 70-årene kom til akuttmottaket med ambulanse på grunn av sterke smerter i begge lår. Smertene hadde debutert fem dager tidligere, mens mannen var i fjellet på jakt. Smertene startet som diffus verking i begge lår og ble først oppfattet som stølhet etter lang marsj i fjellet. Smertene tiltok i intensitet, og neste dag fikk mannen feber og hyppig vannlating...

27.03.2012: Reisevirksomhet og klima er viktige faktorer for spredning av en rekke infeksjonssykdommer. Den globale oppvarmingen og økende nedbør gir bedrede vilkår for økt spredning av mange sykdommer som overføres via mygg, andre insekter og dyr. Dette gjør at også reiser innen Europa kan medføre sykdommer som vi vanligvis ikke tenker på hvis ikke pasienten har vært i varmere og fjernere strøk. Flere av disse sykdommene er derfor underdiagnostisert, dels fordi vi ikke tenker på dem og dels fordi diagnostikken krever spesialundersøkelser (1, 2). Siden 2007 er det rapportert kolerasmitte i Frankrike...

21.02.2012: T-lymfocyttrespons mot Mycobacterium tuberculosis er kritisk viktig for motstandsevnen. Tilstrekkelig konsentrasjon av vitamin D er trolig avgjørende. Mykobakteriene har makrofager som sitt naturlige tilholdssted i tuberkuloseinfiserte individer. Mikroben finnes i fagosomblærene, og blokkerer sammensmelting av fagosomene med lysosomer, som ellers kunne ha satt i gang diverse drapsmekanismer. Det har vært kjent at interferon-γ, som dannes når T-lymfocytter stimuleres av mykobakterier, har en hovedrolle, men selve mekanismen bak bakteriedrapet har vært ukjent. Mykobakterieinfiserte humane...

07.02.2012: I Tidsskriftet nr. 22/2011 presenteres en interessant kasuistikk om en ansiktsinfeksjon med Nocardia brasiliensis (1). På grunn av det uvanlige agenset og fordi man utelukkende anvendte dyrkingsbasert diagnostikk, tok det åtte dager fra sykehusinnleggelse til adekvat antibiotikabehandling ble igangsatt. Dyrking er best når en prøve innholder levende bakterier som tåler forholdene under transport og vokser godt på standardmedier i laboratoriet. Dersom dette ikke er oppfylt, er dyrking ganske dårlig. Amplifikasjon av det bakterielle 16S rRNA-genet direkte fra pasientprøven etterfulgt av DNA...

07.02.2012: Virulensegenskaper fra to ulike stammer lå bak Escherichia coli-utbruddet i Tyskland sommeren 2011. I mai og juni 2011 ble 810 mennesker i Tyskland rammet av hemolytisk uremisk syndrom og blodig diaré, forårsaket av enterohemoragisk Escherichia coli. Utbruddet førte til 39 dødsfall. En tysk forskergruppe har undersøkt utbruddsstammen, bl.a. ved bruk av screening med polymerasekjedereaksjonstester for å påvise virulensgener til shigatoksinproduserende E coli. Antimikrobiell følsomhet ble også undersøkt (1). Alle isolatene hadde felles virulensegenskaper med kombinasjon av genetiske loci til...