23.08.2016: En kvinne i 40-årene ble overflyttet til Brannskadeavsnittet ved Haukeland universitetssykehus fire uker etter en alvorlig brannskade i Pakistan. I løpet av de to neste døgnene utviklet hun sepsis og flerorgansvikt. Under et opphold i Pakistan ble en norsk kvinne i 40-årene påført brannskade på 30 – 35 % av kroppsoverflaten etter antenning med brennbar væske. Hun ble innlagt på lokalt sykehus samme dag. Den tredje dagen ble hun overflyttet til brannskadeavdelingen ved Pakistan Institute of Medical Sciences i Islamabad. Det ble der funnet dypere brannskader i ansikt, hals, på rygg, overarmer og...

05.07.2016: Gulfeber er en livstruende infeksjonssykdom som kan forebygges med vaksinering. Men vaksineproduksjonen er for liten, og i sjeldne tilfeller kan vaksinen ha alvorlige bivirkninger. Siden desember 2015 har det vært et større utbrudd av gulfeber i Angola (1). Gulfeber gir primært uspesifikke symptomer som feber, muskelsmerter, hodepine, kvalme og oppkast som går over innen én uke. Omtrent hver 7. person utvikler deretter en ny sykdomsfase med høy feber, icterus, blødninger og nyresvikt. Omkring 50  % av de som utvikler sekundærfasen dør av sykdommen. Sykdommen skyldes et virus som overføres ved...

03.05.2016: Ved alle sykehusavdelinger kommer man daglig i kontakt med desinfeksjonsmidler (bruksområde teknisk desinfeksjon) og antiseptika (bruksområde hud og slimhinner). Klorheksidin er et av de mest brukte antiseptiske midler i Norge. Det bør brukes med forsiktighet hos premature på grunn av risikoen for hudirritasjon og kjemiske brannsår. Dette gjelder trolig spesielt premature under 1 000 g de første syv dagene (1). Det er derfor ønskelig med flere antiseptika som er egnet til bruk hos denne gruppen. Sanering av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er også et område hvor det er ønskelig...

03.11.2015: Postoperative sårinfeksjoner følges gjennom Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner. Om slike data skal være nyttige, bør de tidlig kunne påvise trender og være enkle å forstå. Folkehelseinstituttets verktøy for å fremstille slike data tilfredsstiller ikke disse kravene. Vi oppfordrer til bruk av kumulert sum, som har klare fordeler sammenliknet med dagens verktøy. Alvorlige postoperative sårinfeksjoner er sjeldne hendelser, og for at ledelsen ved sykehusene skal kunne ta riktige beslutninger om forbedringsarbeid og pasientsikkerhet, må dataene fra...

06.10.2015: Det er ikke alltid man kan påvise patogene bakterier eller virus hos voksne pasienter som blir innlagt på sykehus med pneumoni. Dette viser en amerikansk studie. Pneumoni er en av de hyppigste infeksiøse årsakene til sykehusinnleggelse og død, særlig blant eldre. I en populasjonsbasert studie, utført fra januar 2010 til juli 2012, ble alle pasienter over 18 år innlagt med pneumoni registrert ved til sammen fem sykehus i Chicago og Nashville (1). Personer som nylig hadde vært innlagt på sykehus eller hadde alvorlig immunsuppresjon, ble ekskludert fra studien. Pasienter fra en allmennpraksis i...

22.09.2015: Norsk laboratoriekodeverk er et nytt felles kodeverk som skal sikre at alle norske laboratorier benytter likelydende navn og analysekoder ved rekvirering og svar på laboratorieundersøkelser. Norsk forening for klinisk farmakologi har nå utviklet en egen nettside for å ivareta oversikten over sine analysenavn og -koder. Helsedirektoratet arbeider for tiden med å utvikle og implementere et felles kodeverk for alle medisinske analyser og undersøkelser som utføres i norske laboratorier (1). Dette kodeverket, med navnet Norsk laboratoriekodeverk (NLK), skal sørge for at alle laboratorier benytter...

08.09.2015: Den livstruende luftveisinfeksjonen MERS spres utenfor Midtøsten. Spesifikk terapi mangler, men nye behandlingsformer testes ut. De første tilfellene av midtøstluftveissyndrom (Middle East respiratory syndrome, MERS) ble identifisert i Saudi-Arabia i 2012. Innen utgangen av mai 2015 var det påvist 1 180 laboratoriebekreftede tilfeller globalt, med dødelig utgang hos omtrent 40  % (1). De fleste primærtilfeller av sykdommen har oppstått i Midtøsten. I mai 2015 oppsto det imidlertid et utbrudd i Sør-Korea, der 185 tilfeller ble bekreftet (hvorav 36 med fatal utgang), med siste tilfelle...

30.06.2015: Bør ordet «tarmflora» lukes bort fra vår språklige hage? På samme måte som i maleriet Lystenes hage (fig 1) av Hieronymus Bosch (1450 – 1516) er det i fordøyelseskanalen et myldrende mangfold av liv. Både bakterier, virus, sopp og parasitter inngår i dette komplekse økosystemet, som ved en fellesbetegnelse ofte benevnes «tarmfloraen». Det er imidlertid ikke opplagt at dette mikrobesamfunnet tilhører planteriket. Anton van Leeuwenhoek (1632 – 1723), den første som observerte og beskrev mikroorganismer, oppfattet dem faktisk som små dyr – «animalcula» (1). I dag klassifiseres mikrobene verken...

30.06.2015: Å overbevise foreldre om at barna bør vaksineres, krever mer enn faktabasert argumentasjon. Mye handler om ansvarlighet og tillit. Blant annet derfor får vaksinasjonsdebatter vel så mye en politisk-moralsk dimensjon som en medisinskfaglig. Slike debatter handler dypest sett om hvilket samfunn vi ønsker. Arbeiderpartiet grep nylig tak i erkjennelsen av at den norske modellen for vaksinasjon kommer med en kostnad – den åpner opp for individuell nekting ved solidaritetens alter. Og dette mener partiet nå er blitt et så alvorlig problem at landsmøtet i april 2015 fant det nødvendig å vedta at alle...

16.06.2015: Peroral tilførsel av en tarmbakterie kan redusere mengden oksalat i urinen, som er en risikofaktor for nyrestein. Forhøyet oksalatnivå i urinen (hyperoksaluri) er en risikofaktor for danning av nyrestein gjennom utfelling av kalsiumoksalat. Tarmbakterien Oxalobacter formigenes er del av normalfloraen og har spesialisert seg på å bryte ned oksalat som eneste energisubstrat. Mangel på denne bakterien er tidligere blitt satt i sammenheng med utvikling av nyrestein. I en indisk studie har man undersøkt om tilførsel av tarmbakterien kan redusere oksalatnivået i urin (1). Pasienter med etablert...

02.06.2015: De senere års meslingepidemier har vist at sykdommen er langt fra utryddet, heller ikke i den vestlige verden. Fallende vaksinasjonsdekning truer flokkimmuniteten og gjør at viruset kan spre seg i befolkningen. Og hvor varig er egentlig den immuniteten som vaksinen gir? I år 2000 erklærte amerikanske helsemyndigheter meslinger for utryddet i USA (1). Da hadde det i flere år bare vært registrert spredte, importerte tilfeller av sykdommen, færre enn 100 tilfeller årlig. Det laveste antallet ble registrert i 2004 – bare 37 tilfeller. De to siste årene har vist at det var for tidlig å trekke en...

02.06.2015: En ny klasse antibiotika, teixobactin, dreper grampositive bakterier uten tegn til resistensutvikling. Utviklingen av antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot behandling av infeksjonssykdommer. I tillegg til å begrense bruken av antibiotika er det viktig å utvikle nye typer antibiotika. I en studie som nylig er publi-sert i tidsskriftet Nature, beskrives et nytt, lovende antibiotikum, kalt teixobactin (1). Teixobactin ble fremstilt fra bakterier dyrket i jordsmonn på en isolasjonschip. Det virker bl.a. ved å binde seg til lipid II, et fettstoff som er forløper til peptidoglykan, og...

10.03.2015: Det finnes ingen vaksine mot virusinfeksjonen chikungunya, men en kandidatvaksine viser lovende resultater i utprøvning på friske forsøkspersoner. Chikungunya skyldes et vektorbåret virus og smitter gjennom stikk av Aedes-mygg. Det kan gi akutt infeksjon med symptomer som feber, hodepine og utslett samt muskel- og leddsmerter. Leddsmertene kan være intense og vare i måneder, hvilket skiller sykdommen fra liknende infeksjoner. Sykdommen er endemisk i deler av Afrika og Asia, og etter 2013 er viruset også blitt funnet i mange land i Sør-Amerika og Karibia. Det finnes ingen spesifikk behandling...

24.02.2015: Stenklev og medarbeidere presenterer historien til en pasient med osteomyelitt i øvre cervikalcolumna. Denne lokalisasjonen er sjelden og kan føre til tverrsnittslesjon og plutselig død. Pasienten hadde kroniske muskel- og skjelettplager fra nakken før det aktuelle og var utredet med MR av nakken tre måneder før hun ble akutt syk. Diagnosen ble allikevel stilt relativt raskt, og pasienten unngikk alvorlige komplikasjoner. Sykehistorien har flere relevante diagnostiske og terapeutiske poenger. På et fastlegekontor ser man sjelden infeksjoner i columna, mens nakke- og ryggsmerter er vanlige. Det...

24.02.2015: Mange bruker kunstige søtningsmidler for å unngå vektøkning eller for å gå ned i vekt, men kan dermed øke risikoen for å utvikle metabolsk syndrom. Kalorifrie, kunstige søtningsmidler som sakkarin, sukralose eller aspartam er blant de mest brukte tilsetningsstoffene i mat. De brukes i slankedietter, men kan virke mot sin hensikt. Endringer i tarmens mikrobiom kan være en forklaring. I en nylig publisert studie utviklet mus som fikk sakkarin og andre kunstige søtningsmidler i drikkevannet, etter kort tid glukoseintoleranse (1). Glukoseintoleransen ble borte etter behandling med antibiotika mot...

24.02.2015: Selv om hurtigtestene for gruppe A-streptokokker er relativt nøyaktige, bør de ikke brukes ukritisk. Halsinfeksjon er en hyppig tilstand i allmennpraksis, men det kan være vanskelig å skille mellom bakteriell og viral årsak. Bakterielle årsaker gjelder i hovedsak gruppe A-streptokokker, som kan gi lokale eller invasive komplikasjoner. I Norge anbefales antibiotikabehandling i moderate til alvorlige tilfeller av bakterielle halsinfeksjoner. Hurtigtester for å påvise gruppe A-streptokokker gir et raskere svar enn mikrobiologisk undersøkelse, men hvor pålitelige er disse testene? I en metaanalyse...

10.02.2015: Virusinfeksjoner som denguefeber og chikungunya er en ikke uvanlig årsak til feber hos barn. Det viser en ny studie fra Tanzania. Manglende tilgang på diagnostiske tester gjør at disse tilstandene nok har vært underdiagnostisert. Feber er blant de vanligste grunnene til å søke helsehjelp. Mangel på diagnostiske hjelpemidler kan føre til at feber blir oppfattet og behandlet som malaria. En fersk studie fra Tanzania viste imidlertid at det var et bredt spektrum av årsaker til akutt feber (1). Av de 364 pasientene var det 83 (22,8 %) som hadde malaria, men også 76 (20,9 %) med sannsynlig...

09.12.2014: Forstyrrelser i tarmfloraen kan være involvert i patogenesen ved en rekke lidelser, men det er fortsatt uklart hvordan slike tilstander bør behandles Arbeidet med å kartlegge det humane mikrobiomet har revitalisert en eldgammel interesse for tarminnholdets beskaffenhet. Gjennom sin metabolske aktivitet kan tarmfloraen påvirke alle substanser som inntas oralt eller inngår i den enterohepatiske sirkulasjonen. Mikrobene hjelper oss med å bryte ned tungt fordøyelig mat, modifiserer medikamenter og fremmedstoffer og produserer en lang rekke signalmolekyler som kan påvirke både intestinale og...

16.09.2014: Mange leger og farmasøyter advarer mot å innta alkohol (etanol) samtidig som man bruker metronidazol (Flagyl). Dette er i henhold til allment aksepterte forsiktighetsregler for å unngå en disulfiramliknende (antabusliknende) reaksjon. Tetraetyltiuramdisulfid eller disulfiram ble syntetisert første gang av den tyske kjemikeren Grodzki i 1881. 20 år senere ble midlets egenskaper tatt i bruk for å akselerere vulkaniseringsprosesser i gummiindustrien (fig 1), og fra 1940-årene ble det brukt som et middel mot skabb. Den danske legen Erik Jacobsen og hans medarbeider Jens Hald fant ut at...

16.09.2014: En mann i slutten av 30-årene ble innlagt på gastroenterologisk avdeling med uttalt smerteløs icterus og hudkløe. Han var opprinnelig fra Sørøst-Asia, men hadde bodd flere år i Norge. I denne perioden hadde han ikke vært utenlands. Utredning viste en uventet årsak til icterus. Tre uker før innleggelse hadde pasienten hatt en episode med diffuse magesmerter som gikk spontant over. På innleggelsestidspunktet anga han økende kløe av omtrent fem ukers varighet. Uken før innleggelse utviklet han icterus, avfarget avføring og mørk urin. Blodprøver tatt hos fastlegen viste forhøyede kolestaseverdier...

05.08.2014: I Tidsskriftet nr 5 2014 kommer undrende kollega B. Solheim med et relevant spørsmål: «Hvorfor er det slik at man ved kviser og follikulitt kan gi langvarig behandling med antibiotika, mens det for andre sykdommer ikke er ok, eller lovlig, herunder for eksempel borreliose?» Jeg er gammel nok til at jeg var med som konsulent da dette spørsmålet ble diskutert i Statens Legemiddelkontroll, nå Statens Legemiddelverk, for adskillige dekader siden. Jeg tror ikke at jeg røper noen hemmeligheter ved å opplyse om at dokumentasjonen av klinisk effekt var god, mens forklaringen på effekten, dvs. en...

17.06.2014: Kvalitativ forskning er i ferd med å bli fullt anerkjent innen medisinsk forskning, men det pågår fortsatt en debatt om forskjellene mellom kvalitativ og kvantitativ forskning. Jeg mener at avstanden mellom de to er mindre enn debatten kan gi inntrykk av og at begrepsparet «kvalitativ» og «kvantitativ» med fordel kan legges bort. Kvalitativ medisinsk forskning har de siste ti årene kommet for fullt inn i den etablerte medisinske vitenskapen. Tradisjonell medisinsk vitenskap har til nå vært sterkt dominert av naturvitenskapelige perspektiver, og inntoget av en mer humanvitenskapelig tilnærming...

08.04.2014: En jente i tenårene utviklet i løpet av to år en hudlesjon på høyre håndrygg. Hun søkte flere allmennleger og gjennomgikk flere antibiotikakurer – uten effekt. Hun var ikke BCG-vaksinert. Det var positiv mantouxtest, men røntgenundersøkelse av thorax og hånd viste ingen forandringer som kunne gi mistanke om tuberkulose. Ved klinisk undersøkelse hadde pasienten en velavgrenset oval, 25 × 20 mm stor, erytematøs, infiltrert og noe hyperkeratotisk nodulus (venstre bilde). Medialt på samme overarm hadde hun restforandringer etter en tilsvarende lesjon som hadde gått spontant tilbake noen år...

11.03.2014: Bakterier stimulerer smertefibre allerede før det oppstår inflammasjon. Dette viser en ny studie på mus. Nociceptive fibre signaliserer skade og setter i gang forsvarsmekanismer. Det er godt dokumentert at stoffer som dannes ved inflammasjon gir aksjonspotensialer i smertefibre, men dette forklarer ikke reaksjon fra nociceptive fibre før bakterier har satt i gang inflammasjon. Overfølsomhet her gjenspeiler tidsforløpet for bakterieveksten i vevet, ikke utviklingen av inflammasjonen eller immunaktiveringen (1). For Staphylococcus aureus har forskere vist at N-formylerte peptider og det...

11.03.2014: Utbredt bruk og feilbruk av antibiotika fører til økning av resistente bakteriestammer. Gonokokken har vist seg kapabel til en rask resistensutvikling, og det er grunn til å frykte at vi vil mangle effektiv behandling av gonoré i løpet av neste decennium. Systematisk overvåking gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å forebygge spredning av resistente stammer og sikre effektiv behandling. Allerede kort tid etter at antibiotika kom på markedet, i tiden rundt den annen verdenskrig, ble det klart at mikrobene tilpasser seg vår bruk av antibakterielle midler (1)...

11.02.2014: En mann i 70-årene med komplisert diabetes, hjertesykdom og langvarig antibiotikabehandling på grunn av en tåinfeksjon ble innlagt med en alvorlig syre-base-forstyrrelse. Han utviklet en livstruende tilstand som krevde intensivbehandling. Utredning for å finne årsaken til syre-base-forstyrrelsen ble iverksatt samtidig med livreddende behandling. En mann i 70-årene ble innlagt med nedsatt allmenntilstand, dyspné, oliguri, kvalme, anoreksi og bloduttredelser. Fra tidligere hadde han hypertensjon, atrieflimmer, mekanisk aortaventil og type 2-diabetes mellitus med nefropati, nevropati og...

11.02.2014: Influensa tar årlig livet av rundt 800 nordmenn. Siden sykdommen lar seg diagnostisere med høy grad av presisjon og dessuten kan forebygges ved vaksinering, burde det være mulig å redusere sykeligheten og dødeligheten ved effektive tiltak. Et sentralt spørsmål i så måte er hva som kan anses som effektive tiltak og – mer spesifikt – i hvor stor grad vaksinering av helsepersonell skal gjelde som ett av disse tiltakene. Helsepersonell har høyt jobbnærvær – 76  % av norske leger angir at de går på jobb selv om de er syke (1). Legges amerikanske studier til grunn (2), er det rimelig å anta at dette...

28.01.2014: Cellulære tester for påvisning av borreliasykdom benyttes av noen utenlandske laboratorier. Disse tillegges av enkelte leger i Norge betydelig vekt i diagnostikken av såkalt kronisk borreliose. Det vitenskapelige grunnlaget for slik bruk er imidlertid svakt. Diagnosen borreliose stilles vanligvis ved hjelp av anamnese (inkludert opplysninger om flåttbitt eller opphold i flåttbefengt område), klinisk undersøkelse og biokjemiske og serologiske undersøkelser i serum og spinalvæske. Et unntak er ved erythema migrans, der kan diagnosen stilles rent klinisk uten bruk av serologiske undersøkelser...

28.01.2014: Kurt Hanevik og medarbeidere beskriver en pasient med diaré forårsaket av trematoden Heterophyes heterophyes. Sannsynligvis ble kvinnen smittet etter inntak av sushi på ferietur til et nordafrikansk land. Heterophyes heterophyes er vanlig forekommende i blant annet Egypt og ellers i Midtøsten og i deler av Asia, men påvises sjelden utenfor endemiske områder. Smitte til mennesker skjer gjennom inntak av ferskvanns- og brakkvannsfisk som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet. De fleste som smittes får ingen symptomer. Diagnosen stilles ved mikroskopi av feces, men eggene er ofte få og vanskelige...

10.12.2013: Siden tidenes morgen har infeksjoner hatt den dominerende plassen i menneskets sykdomspanorama. Selv om man ikke kjente årsaken til disse sykdommene, har man alltid forsøkt å bekjempe dem. Mangfoldet av mikroorganismer er uoverskuelig stort. Allerede de første store mikrobiologer, som Louis Pasteur (1822 – 1895) og Robert Koch (1843 – 1910), hadde klare forestillinger om at mikrobene for å overleve i en innbyrdes konkurranse måtte kunne danne livstruende våpen («antibiosis») rettet mot konkurrentene, og at de som overlevde konkurransen på en eller annen måte, hadde klart å nøytralisere...