04.09.2017: En middelaldrende mann var henvist til rehabilitering etter et hjerneinfarkt. Man fant da symmetriske pareser som ikke kunne forklares med hjerneinfarktet. Kombinasjonen av betydelig opphopning av hjertesykdom i familien, kliniske funn og det faktum at hans sønn som barn hadde fått en diagnose, gjorde at han ble henvist videre til utredning. Funnet av en sjeldent forekommende tilstand har fått betydning for flere familiemedlemmer. Pasienten var en mann i 50-årene som ble innlagt til rehabilitering etter et mindre hjerneinfarkt. Han hadde forbigående talevansker, men man fant ingen sikker...

21.08.2017: Ved eggdonasjon møtes arv og miljø. Begge har en biologisk forklaring. Mye tyder på at det intrauterine og postnatale miljøet, men også oppvekstmiljøet, utløser epigenetiske, kjemiske reaksjoner som forandrer genuttrykket hos barnet. Den sosiale mor som bærer barnet intrauterint, påfører barnet en biologisk likhet med seg selv, som er av betydning for barnets psykiske helse og intellekt. Den nye stortingsmeldingen om bioteknologi ble lagt frem 16. juni i år (1). Forbudet mot eggdonasjon ble opprettholdt. Dette var et ledd i en politisk strategi. Assisterende sjefredaktør i Tidsskriftet...

21.08.2017: En ny blodtest av gravide utfordrer dagens fosterdiagnostikk og gjør at vi må vurdere alternative måter å organisere fosterdiagnostikken på. Her presenteres seks ulike alternativer som tar hensyn til de grunnleggende etiske utfordringene og eksisterende muligheter for regulering. Fosterdiagnostikk er «undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret» (Bioteknologiloven §4 – 1). Teknologier for fosterdiagnostikk har vært blant de mest...

26.06.2017: Kvinner er mindre utsatt for infeksjonssykdommer enn menn, men blir oftere rammet av autoimmune sykdommer. Noe av denne overhyppigheten er knyttet til X-kromosomet, som har mange immunrelaterte gener. Det er en fordel for kvinner å ha to X-kromosomer, men prisen er en økt tendens til utvikling av autoimmunitet. Kvinner er friskere og lever lenger enn menn. De blir sjeldnere rammet av infeksjonssykdommer (1), men til gjengjeld er 80% av individene med autoimmune sykdommer kvinner. Disse sykdommene rammer 5-10% av befolkningen, er ofte kroniske og utgjør en betydelig belastning på...

06.06.2017: Hos pasienter med symptomer fra ulike organsystemer vil ofte ulike spesialister være involvert i behandlingen. En tverrfaglig tankegang kan være helt avgjørende for tidlig diagnostikk og livreddende preventive tiltak. En kvinne i slutten av 30-årene ble innlagt elektivt med mistanke om et lokalavansert karsinom i høyre bryst. Av sykehistorien fremgikk det at hun hadde hatt diabetes mellitus type 1 fra 11-årsalderen og fått påvist et ekstra, ikke-fungerende nyreanlegg. Hun hadde vært utredet på lokalsykehus for bilateral struma med ultralyd og CT hals et par år tidligere. I disse undersøkelsene...

02.05.2017: Prostatakreftceller endrer seg over tid og kan bli resistente mot terapi. Endringen drives av DNA-mutasjoner og epigenetikk. Blokkering av androgenreseptorer er et mye brukt behandlingsprinsipp ved prostatakreft med metastaser, men mange tumorer blir terapiresistente over tid. Nye resultater viser hvilke mekanismer som kan ligge bak en slik resistensutvikling (1). Mus som hadde adenokarsinom i prostata, utviklet metastaser når genet for tumorsuppressorproteinet Rb1 ble slått ut. RNA-sekvenseringsdata viste at spontane mutasjoner i p53-genet, et annet tumorsuppressorgen, oppsto i nesten ni av...

30.03.2017: Spleiseprosessen der RNA prosesseres for proteinsyntese er viktig ved aldringsprosessen, viser en studie med en mye brukt dyremodell. Grunnleggende biologiske prosesser ved aldring kan studeres i flere dyremodeller, bl.a. ormen Caenorhabditis elegans ( C. elegans). I en slik studie er det nylig vist at likevekten ved RNA-spleising, dvs. prosessen der mRNA redigeres for proteindanning, kan anslå forventet levetid for organismen (1). I studien ble det brukt et reportersystem som uttrykte rød eller grønn fluorescerende farge som følge av at et spesifikt ekson ble inkludert eller ekskludert under...

21.03.2017: Helsedirektoratets nylige anbefaling om å innføre ikke-invasiv prenatal testing i fosterdiagnostikken er svakt begrunnet og i beste fall dårlig gjennomtenkt. I verste fall er det uttrykk for en kalkulert strategi for å sementere fostermedisinernes rolle i den fremtidige svangerskapsomsorgen. Over fire år etter at Universitetssykehuset Nord-Norge søkte om å få ta i bruk ikke-invasiv prenatal testing (non-invasive prenatal testing, NIPT) i fosterdiagnostikken, har Helsedirektoratet nå kommet med sin anbefaling (1). Ved hjelp av en blodprøve fra kvinnen kan man sekvensere cellefritt DNA fra...

16.02.2017: En genetisk utredning er ikke komplett etter påvisning av én mutasjon knyttet til én sykdom. Mendelsk arvegang har lært leger å lete etter én genetisk mutasjon som forklaring på en pasients sykdom. Ny genteknologi har vist at sammenhengen mellom genotype og fenotype er mer komplisert enn som så. I en studie i USA fikk 7 374 pasienter som var henvist for genetisk utredning, utført full genomsekvensering (1). Av disse fikk 2 076 pasienter (28,2 %) en molekylær diagnose. Blant disse hadde 101 pasienter (4,9 %) diagnoser som involverte mutasjoner i to eller flere genloci. Nyoppståtte mutasjoner...

06.12.2016: Eksomsekvensering hos mennesker med psykisk utviklingshemning kan ha terapeutiske konsekvenser. Årsaken til intellektuell funksjonsnedsettelse, tidligere kalt psykisk utviklingshemning, er ofte ukjent. Spesifikk behandling er derfor umulig. I en ny studie ble genomet til 41 personer med intellektuell funksjonsnedsettelse sekvensert og sammenholdt med kliniske og biokjemiske data (1). Hos om lag en tredel fant man en genetisk diagnose. Totalt ble det funnet 58 diagnostiske varianter i 42 forskjellige gener, og de fleste av disse var ikke tidligere registrert i genetiske databaser. Hos 18...

06.12.2016: Myeloproliferative neoplasiar er ei gruppe tilstandar karakteriserte av klonal vekst i ei eller fleire hematopoetiske cellelinjer. Gruppa inkluderer kronisk myelogen leukemi, polycythaemia vera, essensiell trombocytose og primær myelofibrose. Kronisk myelogen leukemi har eit anna etiologisk opphav enn dei tre andre og er assosiert med ein resiprok translokasjon mellom kromosom 9 og kromosom 22, noko som fører til danning av philadelphiakromosom. Vi skil såleis mellom philadelphiakromosompositive og philadelphiakromosomnegative myeloproliferative neoplasiar. Tilstandane har ein samla årleg...

25.10.2016: Hos nyfødte er apneer hyppig forekommende. Vanlige symptomer kan imidlertid ha en uvanlig forklaring dersom problemene vedvarer, og dersom konvensjonell behandling ikke fører frem. Etter indusert forløsning grunnet preeklampsi hos en ellers frisk mor ble en gutt født i svangerskapsuke 36. Fødselsvekten var 2 580 g, og apgarskår var 8 og 9 etter henholdsvis ett og fem minutter. Han var hypoton, hadde overfladisk respirasjon og oksygenmetning på 85 – 87  % uten oksygentilskudd de første minuttene. Han ble behandlet med Neopuff (ventilasjonsstøttende maskebehandling) med ca. 35  % oksygentilskudd...

27.09.2016: Kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura ble første gang beskrevet av Irving Schulman i 1960 hos en ung jente med hemolytisk anemi, residiverende trombocytopeni og blødningstendens (1). Jefferson D. Upshaw beskrev senere et lignende tilfelle og foreslo mangel på en ukjent plasmafaktor som årsak til sykdomsbildet, ettersom både hans og Schulmans pasient fikk korrigert trombocytopenien etter tilførsel av plasmaholdige blodprodukter (2). Tilstanden gikk lenge under betegnelsen Upshaw-Schulmans syndrom. Senere oppdaget man at disse pasientene har ultralange, klebrige von Willebrands faktor...

27.09.2016: Bioteknologisk forskning støter stadig mot rettslige og etiske grenselinjer. Forskning må av og til stanses mens vi forsøker å forstå konsekvensene av det vi gjør. Det andre eksempelet vedrører det amerikanske National Institutes of Health som i fjor stanset finansiering av forskning der man injiserer humane pluripotente celler i virveldyrembryoer før de tre kimbladene er dannet (3). Man er usikker på hvordan de humane cellene ville kunne interferere i dyrehjernen, og i verste fall gi denne menneskelige egenskaper. Finanseringsstansen – moratoriet – var en erkjennelse av at bioteknologisk...

27.09.2016: Skal friske barn testes for genetisk sykdomsdisposisjon? Vi tenker oss følgende situasjon: En seks år gammel jente får påvist trombocytopeni etter en uvanlig stor neseblødning. Som nyfødt hadde hun anemi og hyperbilirubinemi, og utskiftningstransfusjon ble vurdert. Hennes tre år gamle søster hadde mild forbigående trombocytopeni i forbindelse med en luftveisinfeksjon. Begge jentene og en yngre bror er alminnelig friske. Moren er 15 uker gravid. Foreldrene er friske. De har funnet frem til artikkelen om ADAMTS13-assosiert kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura av Anne Sophie von Krogh...

13.09.2016: Norsk laboratoriekodeverk skulle sikre entydig kommunikasjon mellom rekvirenter og laboratorier. Dette skulle løfte kvaliteten på laboratoriemedisinske tjenester i Norge og passe inn i visjonen om én innbygger – én journal. Hvorfor ble det aldri slik? I 2003 vedtok Stortinget at det skulle utvikles et felles klassifikasjonssystem for offentlig og privat laboratorievirksomhet i Norge (1). Sosial- og helsedirektoratet (senere Helsedirektoratet, nå Direktoratet for e-helse) fikk i oppdrag å styre og koordinere det nødvendige utviklingsarbeidet. Kodeverket fikk navnet Norsk enhetlig kodeverk for...

23.08.2016: En genvariant som er assosiert med lavere risiko for iskemisk hjertesykdom, er påvist i en studie basert på genomene til flere tusen islendinger. I en studie utgått fra firmaet deCODE Genetics-Amgen og forskningsmiljøer på Island ble genomene til 2 636 islendinger sekvensert (1). Påviste genvarianter ble så imputert i genomet til rundt 400 000 islendinger. Sammenhengen mellom genvariant og kolesterolnivå ble undersøkt og deretter testet for replikasjon i andre europeiske populasjoner. Det ble funnet en sammenheng mellom en variant av ASGR1 og lavere kolestrolnivå. ASGR1 koder for en reseptor...

23.08.2016: Teknologiske nyvinninger har gjort det mulig å utvinne genetisk informasjon raskt, billig og med høy kvalitet. I tråd med dette argumenterer Helsedirektoratet nå for at undersøkelse av pasienters genom bør danne utgangspunktet for persontilpasset medisin. Så sent som ved siste tusenårsskifte ble det antatt at mennesket trengte nærmere 100 000 gener for at kroppen skulle kunne utøve sine komplekse funksjoner. Overraskelsen var derfor stor da genomsekvenseringen i 2001 viste at vi kun har rundt 35 000 proteinkodende gener til rådighet (1). Men også dette estimatet var satt for høyt – nyere...

21.06.2016: Årsak til sykdom kan sjelden med sikkerhet påvises med epidemiologiske metoder. Men ved hjelp av alternative forskningsdesigner kan man komme et stykke på vei. Hensikten med epidemiologiske studier er å finne årsaker til sykdom – for så å etablere en vitenskapelig basis for forebygging. Faget er pluralistisk og pragmatisk. Som andre empiriske vitenskaper er epidemiologien avhengig av tankemodeller som prøves ut mot faktiske observasjoner. Fortolkning av funnene står sentralt. Kan sammenhengene mellom eksponeringer og sykdom fortolkes som årsakssammenhenger og dermed komme til nytte i praktisk...

09.02.2016: En genmutasjon er vist å forårsake utviklingshemning. Funnet kan bety at velkjente medikamenter vil ha gunstig effekt hos disse pasientene. En av cellens mest utbredte former for funksjonsregulering er gjennom fosforylering/defosforylering. Dette er en prosess der fosfatgrupper enten bindes på eller hektes av et protein og på den måten endrer proteinets egenskaper. Proteinkinaser er en gruppe enzymer som fosforylerer, mens proteinfosfataser defosforylerer. Feil i genene som koder for proteinkinaser er kjent årsak til mange sykdommer. Hittil har kun noen få proteinfosfataser hatt kjent...

26.01.2016: Primær ciliedyskinesi er en sjelden sykdom, men den gir symptomer som ligner langt vanligere luftveissykdommer. Derfor stilles diagnosen ofte sent, gjerne når luftveisskade allerede har oppstått. Hensikten med denne artikkelen er å belyse tilstanden og hvilke diagnostiske metoder som finnes. Artikkelen er basert på litteratursøk i PubMed og på forfatterens egen erfaring fra pasientbehandling og klinisk forskning. Primær ciliedyskinesi (PCD) er en sjelden recessiv genetisk sykdom som rammer bevegelige cilier og fører til dårlig slimmobilisering og stagnasjon av sekret i øvre og nedre luftveier...

15.12.2015: Feittceller har ein molekylær brytar som avgjer om dei lagrar eller forbrenn energi. Dette viser ein studie med norske bidrag. I ein studie som er publisert i New England Journal of Medicine, har eit internasjonalt forskarteam med deltaking frå bl.a. Universitetet i Bergen funne ein molekylær «brytar» som styrer om feittceller lagrar eller forbrenn energi (1). Brytaren er genetisk betinga; 44 % av europearar har redusert evne til å skru på forbrenninga ved å lage såkalla beige feittceller. Beige feittceller omdannar kjemisk energi (ATP) til varme gjennom termogenese, som er styrt av bl.a...

15.12.2015: Et spedbarn ble meldt til akuttmottaket med en vanlig problemstilling – prolongert icterus. Da han kom til sykehuset, var han uttalt ikterisk og respiratorisk ustabil. Selv om årsaken viste seg å være svært uvanlig, kan generelle trekk i historien overføres til mange andre hyperbilirubinemitilstander i nyfødtperioden. Et 14 dager gammelt spedbarn kom akutt til sykehus etter en sannsynlig kortvarig pustestopp der man hadde sett blålig misfarging på leppene. Guttens foreldre er ikke i slekt, og både foreldre og storesøster på fire år er friske. Svangerskapet hadde vært uten problemer og mor...

01.12.2015: Papirbasert samtykkeskjema til én gangs bruk er ikke nødvendigvis den beste løsningen når forskningsdeltakere skal samtykke til genomsekvensering. Særlig der det kan være aktuelt å gi tilbakemelding om genetiske resultater til forskningsdeltakere, er en dynamisk samtykkeprosess som åpner for løpende interaksjon mellom forskere og forskningsdeltakere å foretrekke. Genomsekvenseringsteknologier gjør det mulig å kartlegge den fullstendige oppbyggingen av arvestoffet (DNA-sekvensen) til et menneske. Slike teknologier anvendes stadig mer i medisinsk forskning, blant annet for å studere kreft (1)...

17.11.2015: Barn med mutasjon i PSEN1-genet hadde høy risiko for autosomal dominant Alzheimers sykdom, viser studie. Innbyggerne i Antioquia, Colombia, har høy forekomst av demens, og mange er bærere av mutasjon i PSEN1-E280A (presenilin) og utvikler autosomal dominant Alzheimers sykdom med tidlig debut. I en studie med 37 barn i alderen 9 – 17 år sammenliknet forskerne de som enten var bærere (n = 18) eller ikke-bærere (n = 19) av denne mutasjonen (1). Barn som var bærere av mutasjonen, hadde signifikant høyere plasmanivå av plasma Aβ1 – 42-protein enn dem uten mutasjonen – i snitt 18,8 pg/ml...

03.11.2015: Kartlegging av alle menneskets gener med dypsekvensering og genpaneltester tilbys nå i diagnostisk rutine. Dette er hovedverktøy for persontilpasset medisin. Er norske leger forberedt på å håndtere dette? Med dypsekvenseringsteknologi kan et menneskes genom sekvenseres i løpet av få dager. Diagnostiske tester basert på denne teknologien tilbys nå til omtrent samme priser som det koster å sekvensere et enkelt gen med tradisjonell metode. I Norge er også dypsekvensering diagnostisk rutine ved stadig flere laboratorier. I denne utgaven av Tidsskriftet presenterer en forskergruppe knyttet til...

03.11.2015: Ny teknologi fører nå til banebrytende endringer i genetisk diagnostikk. Den nye DNA-sekvenseringsteknologien, omtalt som blant annet dypsekvensering, høykapasitetssekvensering og storskala DNA-sekvensering, brukes til å bestemme rekkefølgen av byggesteinene (nukleotidene) i DNA. Metoden gjør det mulig å sekvensere hele det menneskelige arvematerialet, helgenomsekvensering, men dette er av praktiske årsaker foreløpig lite utbredt. De fleste kjente sekvensvarianter som forårsaker monogene sykdommer eller tilstander, finnes i genenes kodende områder, eksonene (1). Derfor sekvenseres som oftest...

03.11.2015: Motoriske baner fra cortex cerebri krysser i hjernestammen, og banene synapser så i ryggmargsnivå (kortikospinale baner). Deretter går nervesignalene ut i en perifer nerve. Det betyr at venstre hånd blir styrt av høyre hjernehalvdel og høyre hånd av venstre hjernehalvdel. Både normalt og ved flere nevrologiske sykdommer kan man se motorisk aktivitet i den ipsilaterale ekstremiteten i tillegg til de planlagte bevegelsene. Dette kalles speilbevegelser eller «mirror movements» på engelsk (1). Hos personer med arvelige speilbevegelser er det i studier funnet en større andel fibre i de...

03.11.2015: DNA-sekvensering brukes til å lese nukleotidsekvensen i hele eller deler av arvematerialet til en organisme. Metoden dypsekvensering (next-generation sequencing) har revolusjonert DNA-sekvenseringens hastighet og kapasitet, slik at det humane genom nå kan sekvenseres i løpet av noen få dager, mens det med tradisjonell sekvenseringsmetodikk (Sanger-sekvensering) tok ti år (1, 2). Dypsekvensering er en omdiskutert metode. Den brukes allerede utstrakt i forskning, og innføres nå i klinisk genetisk diagnostikk. Det er i hovedsak to varianter som benyttes: eksomsekvensering, som innebærer...

06.10.2015: Nyoppståtte forandringer på kromosomer eller i gener forårsaker over halvparten av all utviklingshemning. Mange av forandringene er unike og tidligere ubeskrevne. Når blir dette forskning? Uventede funn er vanlig ved genetiske undersøkelser. Store deler av genetisk diagnostikk er nettopp en slik jakt på det uventede. Dette har man drevet med i 50 år, initialt ved å titte på kromosomer i mikroskop, deretter ved å studere kopitallsvariasjon på DNA-matriser (en mer nøyaktig kromosomundersøkelse enn mikroskopi), og i de senere år ved å sekvensere alle gener for å lete etter nyoppståtte genfeil...