26.01.2021: Hvorfor forsvinner leger fra basalmedisinske, akademiske stillinger ved universitetene? Medisinstudentene taper på at manglende satsing gjør universitetsstillingene til en lite attraktiv karriereveg for leger. Medisinske basalfag utgjør en stor og viktig del av medisinutdanningen. Forståelse av basale mekanismer innen forskjellige fag som biokjemi, fysiologi og farmakologi er sentralt innen kliniske fagfelt. Det gir grunnleggende forståelse av sykdomsmekanismer og av hvordan fremtidige leger best kan behandle sine pasienter. Da vi studerte i Tromsø og Århus for mindre enn ti år siden, var...

09.11.2020: Flere enn hver tiende nordmann bruker nå protonpumpehemmere. Langvarig bruk ser ut til å være forbundet med sykdom og død, og vi mener at overforbruket av protonpumpehemmere er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Antallet brukere av protonpumpehemmere har økt kontinuerlig så lenge data fra Reseptregisteret har vært tilgjengelige, dvs. fra og med 2004 (figur 1) (1). I 2019 hentet mer enn 10 % av befolkningen minst én resept på protonpumpehemmere, og i aldersgruppen over 75 år mer enn 25 %. Kontinuerlig bruk er mest vanlig blant de eldste i befolkningen, som i gjennomsnitt får utlevert fire...

26.10.2020: En mann i 50-årene ble brakt bevisstløs til akuttmottaket, hvor det ble påvist forhøyet osmolalt gap og aniongap. Pasientens promille på 2,1 kunne forklare det forhøyede osmolale gapet, men neppe bevisstløsheten eller det økte aniongapet. Årsaken til bevissthetstapet ble påvist først fire timer etter innleggelse, og det kliniske bildet var atypisk. En mann i 50-årene ble funnet bevisstløs utendørs. Ambulansen ankom fire minutter etter varsling, og pasienten hadde da GCS-skår (Glasgow Coma Scale) på 3, snorkende respirasjon, normal respirasjonsfrekvens (18 pust/min) og ikke målbar SpO 2. Han...

26.10.2020: En gentest før oppstart av behandling med fluoropyrimidiner kan redusere risikoen for alvorlig toksisitet. Fluoropyrimidiner brukes i behandling av flere kreftformer, blant annet kolorektal-, hode/hals- og brystkreft. Legemiddelgruppen omfatter 5-fluorouracil (5-FU), kapecitabin og tegafur. 10–30 % av pasientene som behandles med fluoropyrimidiner, opplever behandlingsrelatert toksisitet. Vanlige bivirkninger er diaré, myelosuppresjon og hånd-fot-syndrom. Hos 0,5–1 % av pasientene er bivirkningene dødelige (1). European Medicines Agency (EMA) har nylig kommet med retningslinjer om at alle...

22.10.2020: Forskrivning av legemidler med naltrekson til vektreduksjon er økende. Dette kan ha betydelige konsekvenser ved behov for opioidanalgesi. Naltrekson er en opioidantagonist som, i motsetning til nalokson, har god oral biotilgjengelighet (1). I Norge har preparatet vært registrert til bruk ved opioid- eller alkoholavhengighet, men forskrives også til bruk utenfor godkjent bruksområde (off-label) ved et utall ulike indikasjoner (2). Dette til tross for at dokumentasjonen av effekt er variabel. Ved sistnevnte type forskrivning brukes vanligvis doser i intervallet 3–5 mg, såkalt lavdose naltrekson...

28.09.2020: Det er viktig å kjenne til alle mulige årsaker til funn av rusmidler i urin. I denne artikkelen vil vi presentere hvordan bruk av legemidler som inneholder amfetamin og morfin, kan lede til uventede analysefunn som ikke trenger å skyldes sidemisbruk. Tidligere ble rusmiddelanalyse i urin i sykehus oftest gjort med uspesifikke immunologiske metoder, men de senere år har spesifikke kromatografiske metoder i større grad tatt over, noe som har gitt mulighet for å påvise stoffer som er til stede i lave konsentrasjoner. Hos pasienter som bruker legemidler, kan utslag på slike rusmiddelanalyser...

28.09.2020: Antibiotikaresistens er en av de alvorligste truslene mot folkehelsen. Det utvikles få nye antibiotika, og resistensproblemene øker. Rasjonell bruk av eksisterende antibiotika blir derfor stadig viktigere. Antibiotikabruk som er basert på kunnskap om preparatenes farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper, vil oftest gi bedre behandlingseffekt og kan også bidra til å redusere resistens og gi mindre bivirkninger. Optimal dosering av antibiotika er viktig for å oppnå best mulig effekt og minske risikoen for bivirkninger. Valg av doseregime kan også påvirke resistensutvikling hos bakterier...

25.09.2020: Hurtigtester er en kilde til feil og misforståelser i oppfølgingen av rusmiddelbruk. Det finnes en rekke hurtigtester for rusmiddelanalyser. Felles for disse er at de baserer seg på uspesifikke immunologiske analyseprinsipper. Fordelen er raske svar, vanligvis i løpet av 5–10 minutter. Testene er imidlertid beheftet med flere begrensninger, blant annet stor risiko for både falskt positive og falskt negative resultater, risiko for brukerfeil og begrensninger i analyserepertoar. Dette er tidligere omtalt i Tidsskriftet og har vært et vedvarende fokusområde i informasjonsarbeid og...

07.09.2020: Termene antiepileptika, antikonvulsiva og refraktær epilepsi er upresise og bør erstattes av moderne betegnelser. Medisinsk fagterminologi endres i takt med økt viten (1). Månesyke som betegnelse på epilepsi er for lengst forlatt. Pasientene er ikke spesielt anfallsutsatte ved fullmåne. Betegnelsen fallesyke er også forlatt. Vi vet nå at under halvparten av epileptiske anfall er forbundet med fall (2). Internasjonal utvikling Fagtermene vi bruker, bør være mest mulig presise og speile dagens kunnskap. Legemidler brukt mot epilepsi har lenge vært kalt antiepileptika. Denne betegnelsen gir...

29.06.2020: Bruken av benzodiazepiner har økt kraftig siden de først ble syntetisert i 1950-årene og etter hvert erstattet barbiturater og andre sove- og angstdempende midler (1). 6 % av den norske befolkningen fikk forskrevet minst ett benzodiazepin i 2008 (2). Fra 1990-årene har z-hypnotika, som zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct), overtatt ved søvnvansker (3). Benzodiazepiner og z-hypnotika er kjemisk ulike, men virker begge ved å øke effekten av nevrotransmitteren gammaaminosmørsyre (GABA) på GABA A-reseptorer i hjernen. Dermed reduseres nevronets eksitabilitet, med hypnotisk...

29.06.2020: Gammahydroksybutyrat (GHB) og de nære slektningene gammabutyrolakton (GBL) og 1,4-butandiol (BD) er forholdsvis nye rusmidler i Norge. De dukket først opp i 1980-årene (1). I 2014 oppga 1,7 % i aldersgruppen 16–30 år å ha brukt GHB én eller flere ganger (2). Ved Legevakten i Oslo økte antallet GHB-forgiftninger med 148 % fra 2008 til 2012 (3). Som rusmiddel inntas GHB, GBL og BD hovedsakelig peroralt i væskeform (1). GBL og BD omdannes til GHB i kroppen. GHB har en doseavhengig sentraldempende effekt og gir i lave doser eufori, forvirring, svimmelhet og somnolens. Effektene inntrer 15–20...

29.06.2020: Opphoping av lipoproteiner i åreveggen er en av de viktigste årsakene til utvikling av aterosklerose. Hemming av denne type bindinger kan potensielt begrense mengden av lipoproteiner som akkumuleres i åreveggen. Hjerte- og karsykdommer gir flest dødsfall i verden (1). Det forskes mye på opphoping av lipid i plakk, aktivering av immunceller og hvilken rolle inflammasjon og betennelser spiller i utvikling av hjerte- og karsykdommer. Betydningen av ekstracellulær matriks har derimot fått liten oppmerksomhet. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har gått ned i Norge siden begynnelsen av 1970...

04.06.2020: I tråd med bivirkningsregistrerforskriften blir nå meldeplikten utvidet, slik at den også omfatter annet helsepersonell enn leger og tannleger. Dette innebærer et behov for undervisning. Helsepersonell som yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgsloven, legemiddelloven, smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, vil ifølge ny forskrift gjeldende fra 1. januar 2020 ha meldeplikt for alvorlige bivirkninger (1). Bivirkninger klassifiseres som alvorlige når hendelsen har medført livstruende sykdom eller død, sykehusopphold eller...

25.05.2020: Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen. Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika (1). I...

22.05.2020: Legemiddelanalyser der pasienten er sin egen kontrollgruppe, er godt egnet for persontilpassing av legemiddelbehandling. Det har lenge vært enighet om viktigheten av legemiddelanalyser der det er anerkjente terapeutiske referanseområder. Dette gjelder litium, digoksin, antiepileptika og ikke minst immunsuppresive legemidler hos organtransplanterte. Hovedårsaken er den store farmakokinetiske variasjonen man finner mellom individer, som i høy grad påvirker legemiddelomsetningen (1–3). I studier i farmasøytisk industri bruker man «tilnærmet like» forsøkspersoner med omtrent samme kroppsvekt, men...

16.03.2020: Arnulf Kolstad, Ragnfrid Kogstad, red. Medikalisering av psykososiale problemer 284 s, tab, ill. Oslo: Abstrakt forlag, 2019. Pris NOK 397 ISBN 978-82-7935-396-6 Denne boken oppfattes ikke som en balansert fremstilling av den faglige debatten rundt bruk av legemidler i behandling av psykiske lidelser. På omslaget skriver forlaget at boken «handler om historiske, sosiale og kulturelle årsaker til den økende medikaliseringen vi opplever, om utviklingen i forbruket av psykofarmaka, forskningen på virkningen av ulike typer psykofarmaka og menneskerettslige konsekvenser av at medisinering, til...

06.03.2020: Utviklingen av nye legemidler basert på nye molekylære mekanismer er ofte finansiert av det offentlige, viser en studie. Det er en vanlig forestilling at grunnforskning ofte blir finansiert av det offentlige, mens klinisk legemiddelutprøving blir finansiert av legemiddelindustrien. Legemiddelfirmaer hevder ofte at det er kostbart å gjennomføre kliniske studier, og at nye legemidler derfor må prises høyt. I en ny studie som er publisert i The BMJ, ble finansieringskilden til patenter på nye legemidler som ble godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter i perioden 2008–17, undersøkt (1). 248...

03.03.2020: Bremsemedisinene er ikke så effektive som det gis inntrykk av. Legemiddelfirmaer kjøper innflytelse i behandlingen av multippel sklerose. Da Beslutningsforum høsten 2019 vedtok begrensninger i bruken av såkalte bremsemedisiner mot multippel sklerose (MS), fikk de sterk kritikk fra industri, nevrologer og MS-forbundet (1–3). Multippel sklerose er en autoimmun sykdom og bremsemedisinene har effekt ved å hemme immunforsvaret. Jeg vil hevde at bremsemedisinene ikke er så effektive som industrien antyder, og at nevrologer påvirkes av legemiddelfirmaer. Ett eksempel på kjøp av innflytelse ser vi i...

24.02.2020: Swanil Gupta, Rebecca Miller, John D. Cahill Deprescribing in Psychiatry 247 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 33 ISBN 978-0-19-065481-8 Avmedisinering er både en metode og en filosofi. Som metode er det en planmessig prosess der uhensiktsmessige legemidler trappes ned og/eller seponeres for å forebygge alvorlige bivirkninger og gi bedre helse og livskvalitet. Den teoretiske begrunnelsen er at multimorbiditet, polyfarmasi og redusert organfunksjon kan endre legemidlers nytte–risiko-profil slik at midlene gjør mer skade enn gagn. Metoden har blitt tatt i bruk særlig...

20.01.2020: Abstinens som følge av GHB-bruk kan by på behandlingsutfordringer. En kvinne i 20-årene med kjent blandingsmisbruk av sentralstimulerende midler, opiater og gammahydroksybutyrat (GHB) utviklet forvirring og uro etter å ha brukt GHB to dager tidligere. Hun ble innlagt ved rusmedisinsk avdeling, men overført til sykehus grunnet manglende respons på totalt 225 mg diazepam intravenøst, gitt som inkrementelle støtdoser (5–20 mg) over fem timer. Hun vandret agitert rundt i akuttmottaket ved ankomst, kunne ikke huske forutgående samtaler og var mistenksom. Pasienten var afebril, med puls på 130 slag...

16.01.2020: Eldre pasienter med polyfarmasi fikk bedre helse når fastlege og geriater samarbeidet om behandlingen. Det viser en norsk studie som nylig er publisert i JAMA Internal Medicine (1). 174 pasienter som var 70 år eller eldre og brukte sju eller flere faste medisiner, var med i studien. De ble fordelt ved loddtrekning til å få eller ikke få et opplegg med undersøkelse og medisingjennomgang av geriater etterfulgt av en drøfting mellom geriater og fastlege. Helserelatert livskvalitet målt ved pasientens selvopplevde helse og funksjon på 15 forhåndsdefinerte variabler viste signifikant forskjell...

13.01.2020: Kim Brøsen, Kim Dalhoff, Ulf Simonsen, red. Basal og klinisk farmakologi 6. utg. 1 218 s, tab, ill. København: FADL's forlag, 2019. Pris DKK 1 200 ISBN 978-87-93590-25-0 Dette er den sjette utgaven av den danske klassikeren Basal og klinisk farmakologi, som kom ut for første gang i 1994. I løpet av disse 25 årene har antallet sider økt med 600, og vekten har gått opp med 1,2 kg – slik at boka nå veier hele 2 970 gram. Boka har en tradisjonell oppbygging. Først presenteres generell og basal farmakologi (inklusive ulike transmitter- og enzymsystemer som påvirkes av legemidler). Del 2 favner...

02.01.2020: En kvinne i 40-årene fikk forskrevet opioider i forbindelse med et operativt inngrep. Forskrivningen eskalerte i etterkant til enorme doser som viste seg å skape utfordringer i det videre behandlingsforløpet. En kvinne i 40-årene hadde i forbindelse med et operativt inngrep startet med opioidet oksykodon. Hun var ellers tidligere stort sett frisk, hadde ingen kjent rushistorikk og var i full jobb. Etter utskrivelsen hadde hun fortsatt med opioidbehandlingen med videre forskrivning fra fastlege. Forskrivningen eskalerte over noen år, og første gang rusbehandlingsinstitusjon ble kontaktet, stod...

09.12.2019: Amerikanske forskere har prøvd en ny GABA-reseptormodulator mot depresjon. I henhold til teorien om at kjemisk ubalanse i hjernen bidrar i patogenesen ved depresjon, har en forsøkt å utvikle legemidler som modulerer nivåer av nevrotransmittere som serotonin, noradrenalin og dopamin. Den kliniske effekten er rapportert å komme innen fire–åtte uker, men med store variasjoner fra pasient til pasient. Mange ønsker seg derfor legemidler med raskere og bedre effekt. I en randomisert studie som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine ble et medikament med betegnelsen SAGE-217 prøvd ut...

04.12.2019: De fleste medikamenter som tas peroralt, blir trolig metabolisert av bakterier i tarmen. Medikamenter virker ofte forskjellig på pasienter. Dette kan skyldes individuelt ulike medikamentmetaboliserende leverenzymer. Men også tarmmikrober kan spille en viktig rolle: Prontosil, et antibiotikum, må aktiveres av tarmmikrober til sulfanilamid for å gi klinisk effekt, og levodopa, som brukes mot Parkinsons sykdom, kan inaktiveres i tarmen. I en bredt anlagt studie ble påvirkningen fra hver av 76 tarmbakteriearter på 271 ulike medikamenter analysert (1). Mikrobe og testsubstans ble inkubert sammen...

18.11.2019: Aktuelle medikamentgrupper i behandling av astma omfatter β 2-agonister, kortikosteroider og muskarinreseptorantagonister til inhalasjon, leukotrienreseptorantagonister, xantinderivater og noen monoklonale antistoffer. Forbruket av langtidsvirkende β 2-selektive agonister i Norge var i 2018 på 28 definerte døgndoser/1 000 innbyggere/døgn, og 77 % av dette ble utgjort av kombinasjonspreparater med inhalasjonssteroider (1). Bruk av β-agonister har siden 1960-årene blitt koblet til økt astmadødelighet ramme 1) ( (2–5). Spørsmålet om dette også gjelder moderne β 2-agonister, går tilbake til 1993...

14.11.2019: Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. Forfatterne av en ny artikkel publisert i BMJ analyserte dokumenter fra de europeiske legemiddelmyndighetene, registre over registrerte legemiddelforsøk, publiserte artikler og appendiks for nye kreftlegemidler godkjent i perioden 2014–16 (1). I perioden ble 32 nye kreftlegemidler godkjent, bl.a. midler mot myelomatose, melanom og lungekreft. Godkjenningene var basert på 54 studier, hvorav tre firedeler var randomiserte, kontrollerte studier. Resten var enten ikke-randomiserte eller...

29.10.2019: Antipsykotiske legemidler brukes på indikasjoner som schizofreni og bipolar lidelse, men også utenom godkjent indikasjon ved atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD). Andre effekter av disse medikamentene, som sedasjon, gjør at de også benyttes ved blant annet søvnvansker og angstsymptomer. Eldre er særlig utsatt for bivirkninger av antipsykotiske legemidler, og i Europas mest brukte vurderingsinstrument for riktig legemiddelbruk hos eldre (1) frarådes bruk av antipsykotiske legemidler med høy antikolinerg aktivitet og bruk av antipsykotiske legemidler mot søvnvansker. Det...

21.10.2019: Vi takker Serkland og medarbeidere for et godt innlegg i språkspalten om medisinsk cannabis (1). Deres forslag om ikke å bruke begrepet medisinsk cannabis, men heller det kalle det cannabinoider har flere fordeler. Begrepet medisinsk cannabis er mangetydig (2). Noen bruker det om å få forskrevet en joint, for eksempel som den standardiserte Bedrocan, i stedet for legemidlene Sativex eller Epidiolex. Jeg hører folk si: «Sativex er ikke nok for meg, jeg må nok få medisinsk cannabis». En slik måte å bruke begrepet på er økende, omfavnet av både smerteleger og forvaltningen. Å bruke begrepet...

04.10.2019: Lederstilen hans har blitt beskrevet som «en jernhånd i en silkehanske». Men tidligere leder for Senter for psykofarmakologi Helge Refsum får tårer i øynene når han forteller om pasientene han har forsøkt å hjelpe. – Det er så mange vonde historier. – For de ringer deg direkte? – Ja, de gjør det. – Fortsatt? – Ja, de gjør det. Og det er ikke min jobb å svare, for så vidt, de må bruke helsevesenet og helsetjenestene. Men jeg svarer, fordi jeg synes det er meningsfylt. – Hva forteller de om? – De forteller om sine plager og lidelser. Det er så mye vondt. Det har gått nesten to timer siden Helge...