23.09.2019: Årlig dør 250–300 nordmenn av opioidoverdoser. I Europa og USA har det vært en stor økning i dødsfall de senere år (1, 2). Opioidoverdose kan gi respirasjonsdepresjon med døden til følge om det ikke gis pustestøtte eller motgiften nalokson. Nalokson har vært tilgjengelig siden 1970-årene og har vært gitt enten intramuskulært eller intravenøst. I retningslinjene for ambulansetjenesten anbefales 0,4–0,8 mg nalokson gitt intramuskulært etterfulgt av 0,4 mg intravenøst ved behov for mer effekt (3, 4). I juni 2018 fikk en norskutviklet nesespray med nalokson markedsføringstillatelse i 12 europeiske...

23.09.2019: Sentralstimulerende legemidler brukes i økende grad innen behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge. Måling av serumkonsentrasjonen kan være aktuelt for å evaluere terapieffekter, etterlevelse og eventuelt misbruk. Det er nå kommet nye nasjonale referanseområder for de hyppigst brukte ADHD-midlene. Terapeutisk legemiddelmonitorering benyttes som beslutningsstøtte for dosering av en rekke legemidler. Ulike analyselaboratorier i Norge opererer tidvis med forskjellige referanseområder for legemidlers konsentrasjonsnivå. Innen gruppene sentralstimulerende legemidler/ADHD-midler har det...

23.09.2019: I dag får et lite, men økende antall norske pasienter forskrevet cannabinoider til medisinsk bruk. Til tross for stor oppmerksomhet rundt potensialet som legemidler er det begrenset vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om cannabinoidenes positive effekter, bivirkninger, langtidsvirkninger og interaksjonspotensial. Både nasjonalt og internasjonalt har interessen for medisinsk anvendelse av cannabisplanten og dens aktive virkestoffer – cannabinoidene – vokst de siste årene. Siden Tidsskriftet sist omtalte bruken av «cannabis som medisin» i 2015 (1), har det blitt publisert flere kliniske studier og...

23.09.2019: En veletablert betegnelse på en gruppe legemidler er vanskelig å endre. Legemidler som virker på spesifikke punkter i en inflammatorisk prosess, har revolusjonert behandlingen av revmatoid artritt, psoriasis, ulcerøs kolitt og andre inflammatoriske sykdommer. Slike legemidler kalles gjerne biologiske legemidler (engelsk: biologics) fordi de er produsert ved bruk av biologisk materiale. Av disse er monoklonale antistoffer som infliksimab og adalibumab kanskje de mest kjente. Vi mener at betegnelsen biologiske legemidler er problematisk, bl.a. fordi den kan gi et feilaktig inntrykk av at disse...

16.09.2019: Over halvparten av nye legemidler godkjent for bruk i Tyskland har ingen tilleggseffekt sammenliknet med allerede tilgjengelige legemidler. Kun halvparten av nye kreftlegemidler godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter har dokumentert effekt på pasienters overlevelse eller livskvalitet (1). Nå viser en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ at mer enn halvparten av nye legemidler godkjent av tyske myndigheter ikke hadde noen tilleggseffekt sammenliknet med andre tilgjengelige legemidler (2). Når nye legemidler blir godkjent for det tyske markedet, må legemiddelfirmaet sende inn en rapport...

27.08.2019: Uttrykket medisinsk cannabis er mye brukt, men det kan være direkte misvisende. Vi anbefaler en mer presis terminologi. Cannabisprodukter til medisinsk bruk har fått stor oppmerksomhet i de siste årene. Samtidig har bruken av uttrykket medisinsk cannabis bredt om seg. Termen gir mening dersom formålet er å skille anvendelse på medisinsk indikasjon fra illegal bruk, men sier lite om hvilket preparat eller produkt det er snakk om. Noen ganger er slik ordbruk misvisende. Vi mener at en mer presis nomenklatur må på plass. Planter som legemidler Planter har blitt brukt som legemidler til alle tider...

08.07.2019: I 2018 omkom 23 personer i fritidsbåtulykker. Vi mener at mange av ulykkene kunne ha vært unngått. Mellom 2008 og 2017 mistet 367 personer livet i fritidsbåtulykker. Statens havarikommisjon for transport (SHT) har med sakkyndig bistand kartlagt slike ulykker for å skaffe kunnskapsgrunnlag til å iverksette effektive forebyggende tiltak (1). Ut fra kartleggingen fremkommer det at det i 2018 var 22 fatale fritidsbåtulykker. Totalt 44 personer var involvert i disse ulykkene, hvorav 23 omkom og 3 fikk alvorlige skader. Disse tallene er lavere enn for tidligere år. Grunnstøtinger og kollisjoner Hver...

24.06.2019: Hans Cato Guldberg døde den 25. mars 2019 etter lengre tids sykdom, 84 år gammel. En bauta innenfor farmakologi, medisinsk forskningsetikk og ledelse er borte. Hans Cato ble født på Røros. Han tok sin medisinske grunnutdannelse og ph.d. ved Universitetet i Edinburgh. Etter en periode som dosent ved Universitetet i Bergen ble han tilsatt som den første professoren i farmakologi da medisinutdanningen startet opp i Trondheim i 1975 ved det som den gang het Avdeling for medisin. Han var en av pionerene i denne etableringen og var ikke redd for å ta ansvar. Han ble dermed en nøkkelperson i...

27.05.2019: Sammensmeltingen av 14 ulike installasjoner vil bedre flyten og kvaliteten på laboratorietjenestene. Hvert år utføres nesten 20 millioner laboratorieanalyser ved sykehuslaboratoriene i Helse Midt-Norge, og aktivitetstallene stiger fra år til år. Utviklingen krever gode verktøy for automatisering, effektivisering og elektronisk samhandling. Viktigst av alt er laboratorienes programvare, det som på engelsk kalles laboratory information management system (forkortet LIMS, LIS eller LMS), heretter omtalt som laboratorieløsning. Laboratorieløsningen er selve navet i laboratoriehjulet og omfatter...

06.05.2019: Farmakogenetikk kan bidra til bedre behandling og færre bivirkninger, men klinisk bruk er i dag i stor grad overlatt til den enkelte lege. Hvordan kan vi sikre pasientene et likt behandlingstilbud i de tilfellene hvor det er vist at farmakogenetikk har klinisk nytteverdi? På 1980-tallet ble man for alvor klar over variasjonen i legemiddelmetaboliserende enzymer, slik som cytokrom P-450 (CYP) og tiopurin-metyltransferase (1, 2). Man fikk raskt håp om at denne kunnskapen kunne forklare variasjonen i legemiddelrespons mellom individer. Laboratorier etablerte farmakogenetiske analyser, og enkelte...

06.05.2019: Helsedirektoratets vedtak om at benzodiazepiner ikke kan brukes i akuttpsykiatrisk behandling uten pasientens samtykke, fører til dårligere behandling for pasientene. I et brev til fylkesmennene orienterer Helsedirektoratet om at vedtak etter psykisk helsevernloven § 4–4 ikke omfatter benzodiazepiner (1). For det første viser direktoratet til risiko for toleranse- og avhengighetsutvikling, for det andre at medikamentell tvangsbehandling kun kan igangsettes og gjennomføres når det med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse, vesentlig bedring av sykdommen eller at pasienten unngår vesentlig...

24.04.2019: Selv om helseministeren har lovet at tilgangen til helsedata skal bli enklere, har dette fortsatt ikke skjedd. Norge har fantastiske helseregistre. I mars 2018 sa helseminister Bent Høie at det skulle bli lettere å få tilgang til dataene (1). Det har enda ikke skjedd. Jeg har skrevet en del vitenskapelige artikler med data fra Reseptregisteret. Registeret har siden 2004 vært en kilde til viktig kunnskap om bruken og effekten av legemidler. I november 2018 kom jeg på en idé til et prosjekt: Vi hadde medikament A som var godt, men som også hadde problematiske sider, spesielt brukt sammen med...

03.04.2019: Kun en mindre del av de legemidlene som forårsaket alvorlige bivirkninger ville vært unngått dersom man hadde fulgt anbefalingene fra forskrivningsverktøy. I en norsk studie som nylig er publisert i European Journal of Clinical Pharmacology ble legemiddelbruken til 232 pasienter ≥ 75 år, vurdert (1). Pasientene hadde fått hjemmesykepleie og var innlagt på en medisinsk avdeling ved et lokalsykehus. Bruk av legemidler med potensielle alvorlige bivirkninger ble registrert og vurdert av to geriatere. Deretter vurderte de samme geriaterne og en klinisk farmasøyt i fellesskap om legemidlene som...

31.03.2019: Vi beskriver her en jente som møtte til en rutineoperasjon for utstående ører. Selv om ingenting i pasientens sykehistorie skulle tilsi et uvanlig forløp av narkosen, viste det seg at barnet ikke hadde effekt av opioider. En tidligere frisk jente i tidlig skolealder møtte til en planlagt operasjon for utstående ører. Ved anestesiologisk previsitt var det ikke noe spesielt å bemerke: Hun hadde ingen kjente allergier, hadde aldri hatt narkose tidligere, var frisk, brukte ingen faste medisiner og veide 21 kg. Hun ble klassifisert som ASA I (frisk pasient, antatt minimal risiko ved anestesi basert...

19.03.2019: Anbudsordningen for dyre biologiske legemidler mot inflammatorisk sykdom i ledd, tarm og hud har ført til store besparelser for norske sykehus og til at flere pasienter kan få effektiv behandling. Innsparingene beregnes til 500 millioner kroner i 2019. Biologiske legemidler er sentrale i behandling av inflammatoriske sykdommer i ledd, hud og tarm, og brukes nå av om lag 34 000 pasienter i Norge. Disse midlene er oftest modifiserte immunglobuliner som lages av levende celler, derav betegnelsen biologiske legemidler. De gis enten subkutant eller intravenøst. Fordi molekylene er så komplekse, og...

25.02.2019: Rusmiddeltesting er komplisert, og fallgruvene er mange. Norsk forening for klinisk farmakologi lanserer nå en serie informasjonsvideoer for å formidle grunnleggende kunnskap om temaet. Rusmiddeltesting går ut på å analysere biologisk materiale, for eksempel blod, urin, spytt eller hår, for å avdekke inntak av rusmidler. Drøyt 40 laboratorier i Norge tilbyr slike tjenester (1), og vi anslår at det utføres rusmiddelanalyser i om lag 400 000 unike prøver i Norge årlig. I tillegg kommer såkalte «hurtigtester» for rusmidler (2), som man ikke har analysetall for, men der omfanget trolig også er...

20.02.2019: Fra mai 2018 har pasienter som starter opp med antikoagulerende, kolesterolsenkende eller blodtrykkssenkende behandling kunnet få egen oppstartsveiledning på apoteket. Tjenesten heter Medisinstart og hensikten er å skape økt etterlevelse og riktig bruk av forskrevet legemiddel. Inntil halvparten av legemidlene som forskrives for kroniske sykdommer blir aldri brukt (1). 4 % av pasientene starter aldri behandlingen, og så mange som 40 % slutter å bruke medisinen innen ett år (2). Til tross for tilgjengelige og effektive legemidler er det mange pasienter som aldri når sine behandlingsmål. Feil...

11.02.2019: Fosfatidyletanol (PEth) er en markør for alkoholinntak over tid. I vurdering av helsekrav i førerkortsaker bør man ikke støtte seg til én enkelt PEth-analyse eller denne markøren alene. Fosfatidyletanol (PEth) 16:0/18:1 i blod er den mest sensitive og spesifikke markøren for høyt alkoholinntak over tid som er tilgjengelig i Norge (1). PEth-verdien gjenspeiler det totale alkoholkonsumet de siste 2–4 ukene før prøvetaking (figur 1), og PEth som alkoholmarkør har siden introduksjonen av testen i Norge i 2016 blitt utbredt både i primær- og spesialisthelsetjenesten. I tillegg brukes den flittig av...

11.02.2019: Signaler fra astrocytter og mikroglia kan gi aggregering av tau-protein, som er involvert i utviklingen av nevrodegenerative sykdommer. En gammel celle stopper gjerne å dele seg og mister evnen til apoptose, men kan fortsette å skille ut proinflammatoriske molekyler og proteaser som kan skade friske naboceller. I en musemodell for hjernedegenerasjon induserte nevroner gliaceller i nærheten til å stoppe å dele seg, og gener som hemmer celledeling ble aktivert – gliacellene eldes (1). Eldede astrocytter og mikrogliaceller signaliserte tilbake til nevronene, slik at nevronene fosforylerte sin...

11.02.2019: I Norge har forskrivningen av vanedannende medisiner vært restriktiv. Flere utviklingstrekk peker i liberaliserende retning. Samtidig vokser problemene med forskrivning av slike medisiner i mange land – inkludert Norge. De norske retningslinjene for forskrivningen av vanedannende legemidler har tradisjonelt vært strenge. Sedativer og hypnotika skal som hovedregel bare forskrives i korte perioder i tilknytning til påvisbare påkjenninger. Sterke analgetika skal med unntak for terminale lidelser bare forskrives tidsavgrenset ved skader og postoperative og akutte smertetilstander, mens det skal...

28.01.2019: Så er Thoralf død. Vi visste jo at det ville komme snart, men hadde håpet å få beholde ham litt til. For selv om han var bundet til sengen den siste tiden, var han fortsatt den samme gode og engasjerte pappa, bestefar, venn og kollega. Han døde 29. oktober, 77 år gammel. Thoralf var ekte sarping. Han var flink på skolen, aktiv i det kristelige skolelaget og en lovende friidrettsutøver. Spesielt var han god på 200-meteren. Han studerte medisin ved Universitetet i Oslo og var en av de første som hoppet av studiet for å påbegynne en forskerkarriere. Han fullførte medisinerstudiet og...

01.11.2018: Resultatene av halvparten av alle kliniske studier i EU blir ikke innrapportert etter at studien er avsluttet. Ifølge EUs regelverk skal alle medisinske intervensjonsstudier registreres i European Union Clinical Trials Register (EUCTR). Studieresultatene skal rapporteres inn til de europeiske legemiddelmyndighetene innen ett år etter studieslutt. Resultatene blir deretter offentliggjort i registeret innen to uker. I en studie publisert i tidsskriftet BMJ, undersøkte forfatterne om dette kravet blir overholdt (1). Over 7 200 studier fra og med 2004 ble inkludert. 90 % av deltagerne i studiene...

01.11.2018: Det foreligger nå en oversikt over når laboratoriet umiddelbart bør varsle klinikeren om avvikende farmakologiske prøvesvar der pasientens helse og liv kan stå i fare. I enkelte tilfeller rekvireres analyser av legemidler eller andre kroppsfremmede stoffer, som metanol, hvor det viser seg at serumkonsentrasjonen hos pasienten er så avvikende at det er fare for liv og helse. I disse tilfellene bør laboratoriet så snart som mulig varsle behandlende lege per telefon. Disse grensene defineres som «varslingsgrenser». Stor variasjon mellom laboratorier og uttrykte ønsker fra enkeltpersoner i...

30.10.2018: Pasienter med psykoselidelser som sluttet med antipsykotiske legemidler, hadde bedre kognitiv funksjon enn de som fortsatte med slik behandling. Dette viser en ny observasjonsstudie. Antipsykotiske legemidler er vanligvis en viktig del av førstelinjebehandlingen ved psykoselidelser. Derfor kan det være vanskelig å undersøke naturlig sykdomsforløp og om legemidler virker inn på kognitive funksjoner eller ikke. Studier om dette har vist delvis motstridende resultater. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Psychological Medicine, ble 189 danske pasienter med...

30.10.2018: Jan Aaseth, Guido Crisponi, Ole Andersen Chelation therapy in the treatment of metal intoxication 371s, tab, ill. London: Academic Press (Elsevier), 2016. Pris USD 150 ISBN 978-0-12-803072-1 Dette er en stor og velskrevet bok om et tema som vanligvis ikke vies særlig oppmerksomhet. Den gir en grundig innføring i agens som kompleksbinder metaller – kelatorer. Disse brukes ved intoksikasjoner med metaller eller ved tilstander der metaller avleires. Forfatterne sier at boken kan være nyttig for klinikere som behandler slike tilstander. Den kan også være nyttig for spesialister i medisinsk...

30.10.2018: Legemiddeldosering til gravide er en vanskelig balansekunst, der mors behov for behandling må veies opp mot risikoen for fosterskadelige effekter. Ofte vektlegges sistnevnte mest, med det resultat at legemidlet seponeres eller dosen reduseres. Det som kanskje er mindre kjent er at gravide ofte trenger høyere legemiddeldoser enn ikke-gravide. Mange kvinner inntar legemidler når de er gravide, enten på grunn av tilstander relatert til graviditeten selv, eller på grunn av annen sykdom (1, 2). I Norge rapporterer nesten 80 % av gravide å ha brukt ett eller flere legemidler under graviditeten (3)...

23.10.2018: Ved nye nevrologiske symptomer hos pasienter med kreft er det viktig å tenke differensialdiagnostisk bredt. Selve kreftsykdommen, men også behandlingen og omstendighetene rundt en alvorlig diagnose kan alle påvirke pasienten og gjøre det utfordrende å vite hva som er årsaken til endringer i helsen. Utfyllende informasjon om kliniske funn og aktuell behandling til samarbeidende spesialister kan være avgjørende for å finne riktig diagnose. En mann i 50-årene, som fra tidligere stort sett var frisk, fikk påvist rektalkreft med spredning til lever. Etter tverrfaglig vurdering begynte han med...

19.10.2018: Tro om igjen hvis du mener du aldri forskriver legemidler off-label. Dersom du har jobbet som lege en stund, har du nesten helt sikkert forskrevet legemidler utenfor godkjent indikasjon («off-label»). Kanskje dreide det seg om etablert og dokumentert behandling som å gi en kvinne med polycystisk ovariesyndrom resept på metformin eller å forebygge migreneanfall med blodtrykksmedisinen kandesartan. Eller mer tvilsomt: Kanskje du har ordinert antipsykotika for å dempe uønsket atferd hos sykehjemspasienter uten psykoselidelse? Betegnelsen off-label henspiller på at forskrivningen ligger utenfor...

01.10.2018: Skifte av legemiddel på grunnlag av nye anbefalinger er ikke så enkelt som man skulle tro. Ofte går det mest ut over de eldste og skrøpeligste. Bruk av digitalispreparater har vært omtalt i Tidsskriftet ved flere anledninger de siste ti årene. Anbefalingene for terapeutiske serumkonsentrasjoner for digitoksin og digoksin ble endret i 2007 (1–3). Deretter ble det eneste registrerte digitoksinpreparatet i Norge avregistrert i desember 2011 (4). Digitoksin ble tatt av markedet på grunn av dårlig råvarekvalitet og derav produksjonsproblemer. Avregistreringen førte til at vel 20 000...

03.09.2018: Heinz Luellmann, Klaus Mohr, Lutz Hein Color Atlas of Pharmacology 5. utg. 444 s, tab, ill. Stuttgart: Thieme, 2017. Pris EUR 45 ISBN 978-3-13-241065-7 Dette er den femte engelske utgaven av Luellmann’s Color Atlas of Pharmacology, et konsept som nylig feiret 25-årsjubileum. Prosjektets uttalte mål er at «pharmacological principles be understood, and not just memorized» og leseren skal «make sense of the facts». Den er skrevet for studenter innen medisin, odontologi, farmasi og andre som måtte være interessert i legemidler og bruken av dem. Boken er delt i tre deler, der den første tar for seg...