03.09.2013: Hjerneinfarkt i ung alder antas ofte å ha god prognose, men få langtidsresultater foreligger. I Hordaland har vi fulgt en gruppe unge pasienter med hjerneinfarkt i ca. 12 år. Funnene fra denne studien har fått konsekvenser. Gjennomsnittsalderen for hjerneslag i Skandinavia er 75 år. Alder er den dominerende risikofaktoren for hjerneslag, og søkelyset er derfor oftest rettet mot eldre pasienter. Imidlertid har redusert fysisk og kognitiv funksjon hos unge pasienter under utdanning, med ansvar for mindreårige barn og i yrker med ansvarsfulle posisjoner, store og langvarige sosiale konsekvenser...

25.06.2013: Bruk av sensitive analysemetoder for troponin hos pasienter med akutt koronarsyndrom gir bedre prediksjon av koronare stenoser ved angiografi enn tradisjonelle analysemetoder. Parallelt med innføringen av sensitive analysemetoder for måling av troponin har retningslinjene for diagnostikk av akutt hjerteinfarkt blitt endret flere ganger de siste årene. Sensitive analysemetoder for troponin skal ha en deteksjonsgrense som er under 99-prosentilen i en referansepopulasjon, med en variasjonskoeffisient under 10 % ved 99-prosentilen. Minst én troponinverdi over 99-prosentilen er en forutsetning for...

12.11.2012: Få pasienter dør etter kirurgisk behandling i Norge. Det viser en stor europeisk studie. Kohortstudien omfattet rundt 46 000 voksne som gjennomgikk ikke-kardial kirurgisk behandling i løpet av en sjudagersperiode i april 2011 (1). Til sammen 498 sykehus i 28 land deltok. Pasientene ble fulgt i opptil 60 dager. Primært endepunkt var dødelighet i sykehus. Sykehusdødeligheten etter kirurgi var dobbelt så høy som forventet (målt 4 %, forventet 2 %). Det var stor forskjeller mellom landene. Ujusterte dødelighetsrater varierte fra 1,2 % (Island) til 21,5 % (Latvia). I Norge var dødeligheten 1,5 %...

12.06.2012: Når man under en akutt operasjon innser at pasienten ikke kan kureres og har svært kort forventet levetid, reises viktige spørsmål om avslutning av behandling. Vi drøfter her kliniske og etiske aspekter ved en slik situasjon, særlig om det bør være et mål at pasienten får anledning til å gjenvinne bevisstheten. Å avslutte livsforlengende behandling som enten er nytteløs eller bare forlenger en døende pasients lidelse, vurderes av de fleste ikke bare som klinisk og etisk akseptabelt, men i mange tilfeller som det eneste riktige i begge henseende. Når livsforlengende behandling avsluttes, kan...

17.04.2012: Å sende flere pasienter med hjerteinfarkt til utblokking eller hjertekateterisering kort tid etter infarktet kan redusere dødeligheten første år med 40 %. Dødelighet etter hjerte- og karsykdom går ned både i Norge og i resten av Europa. Endringer i livsstil (færre røykere, sunnere kosthold) og behandling har betydning. Erlend Aune har studert dødelighet første år etter hjerteinfarkt hos alle pasienter som var innlagt ved Sykehuset i Vestfold i Tønsberg i årene 2003 og 2006. – I 2003 ble de fleste pasientene med hjerteinfarkt behandlet med medisiner, og det var få som ble sendt til...

27.03.2012: Nye antikoagulantia vil etter hvert erstatte warfarin ved atrieflimmer. Warfarin ved atrieflimmer har en veldokumentert forebyggende effekt mot hjerneslag. Gode alternativer har vært etterlyst pga. den upraktiske oppfølgingen, blødningsrisikoen og faren for interaksjoner med andre legemidler. I en randomisert studie har man sammenliknet koagulasjonsfaktor Xa-hemmeren rivaroksaban 20 mg én gang daglig med warfarin hos pasienter med atrieflimmer (1). Studien omfattet 14 200 pasienter med 3,5 i gjennomsnittlig CHADS₂-skår. I warfaringruppen var årlig forekomst av hjerneslag eller systemiske...

24.01.2012: Symptomatisk carotisstenose bør utredes raskt. Ved et sykehus i England har man tatt dette på alvor og har valgt en effektiv poliklinisk måte å organisere utredningen på. Helsegevinsten ved operasjon for symptomatisk carotisstenose er størst om inngrepet gjøres i løpet av de første 1 – 2 ukene etter gjennomgått transitorisk iskemisk attakk (TIA) eller mindre hjerneslag, da slagrisikoen er størst i dette tidsrommet (1). Aktuelle retningslinjer anbefaler derfor operasjon i løpet av to uker (2). Leicester Royal Infirmary er et engelsk universitetssykehus som har etablert rask behandling av...

18.10.2011: Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1637 Dette innlegget i Tidsskriftet nr. 17/2011 s. 1637 skulle begynt slik: I Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 rapporterte vi våre erfaringer med en ny behandling av barn med hjertefeil… Vi beklager feilen.

23.08.2011: Røyking gir økt risiko for perifer arterisykdom, også hos kvinner. Risikoen går mye ned etter røykeslutt, men vedvarer å være høyere enn hos aldri-røykere. Sammenhengen mellom røyking og sykdom er godt dokumentert for hjerteinfarkt og hjerneslag. Sammenhengen mellom røyking og perifer arteriesykdom er ikke like mye kartlagt. Dette gjelder særlig hos kvinner. The Women’s Health Study er en stor prospektiv kohortstudie blant kvinnelig helsepersonell i USA. Nesten 40 000 kvinner uten kardiovaskulær sykdom ble fulgt med spørreskjemaer hver 6. måned i to år, deretter årlig i om lag 13 år (1). De...

08.04.2011: Utsuging av blodproppen gir langt bedre gjennomblødning i hjertemuskelen og bedre klinisk tilstand enn konvensjonell ballongdilatasjon ved ST-elevasjonsmyokardinfarkt. Rask gjenopprettelse av gjennomblødningen i kransarterien er essensielt i behandlingen av ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI). Siden 1980-årene har primær perkutan koronar intervensjon (PCI) vært standardbehandling. Et hult kateter føres inn via lysken og opp til hjertet, og en ballong i enden av dette blåser proppen ut til siden i blodåren (ballongdilatasjon). Senere er det blitt vanlig også å legge inn stent etter utblokkingen...

18.02.2011: Aortastenose er den vanligste ervervede klaffelidelse i den vestlige verden, med en insidens på ca. 5  % hos dem over 75 år (1). Insidensen øker med økende alder, og pasientene har ofte betydelig komorbiditet. Sikre tall på forekomsten i Norge finnes ikke, men årlig opereres ca. 1 500 mennesker for klaffesykdom her i landet (2). Antall personer med aortastenose forventes å øke i takt med stigende gjennomsnittlig levealder. Ubehandlet har sykdommen dårlig prognose. Ved medisinsk behandling av uttalt, symptomgivende aortastenose er ettårs- og femårsoverlevelsen henholdsvis 60  % og 32  % (3)...

21.10.2010: Infusjon av metylprednisolon til avdød giver før organuttak ga ikke færre transplantatsvikt ved nyretransplantasjon i en østerriksk studie. Akutt nyresvikt etter nyretransplantasjon kan inntre hos om lag en firedel av mottakere av organer fra avdød giver, og risikoen er knyttet til grad av inflammasjon i donororganet. I en studie ved tre transplantasjonssentre i Østerrike og Ungarn ble avdøde givere randomisert til infusjon med enten 1 g metylprednisolon (n = 136) eller placebo (n = 133) minst tre timer før organuttak (1). Forekomsten av akutt nyresvikt hos mottaker første uken etter...

03.06.2010: Kirurgisk endarterektomi gir lavere komplikasjonsrisiko enn stentbehandling ved carotisstenose. Flere tidligere studier har vist at kirurgisk endarterektomi reduserer risikoen for hjerneslag ved symptomgivende carotisstenose. De senere år har en rekke internasjonale sentre tatt i bruk stenting som alternativ til kirurgi, til tross for mangelfull dokumentasjon. Nå foreligger to artikler med foreløpige resultater fra en randomisert multisenterstudie der man sammenlikner kirurgi (n = 858) og stentbehandling (n = 855) ved carotisstenose (1, 2). Hovedstudiens primære endepunkt vil først kunne...

25.03.2010: Pasienter med hjertesykdom er mer utsatt enn andre for perioperative kardiovaskulære problemer ved ikke-kardial kirurgi (1) –  (3). Stress ved kirurgi øker den nevroendokrine aktiviteten og endrer koagulasjonsstatus. Hypertensjon og takykardi sammen med hyperkoagulabilitet kan føre til hjerteinfarkt. Selv om dødeligheten er gått ned i forhold til tidligere, har perioperativt hjerteinfarkt fortsatt høy dødelighet (8,8 – 29,4 %) (1, 3, 4). Det fører til et protrahert forløp for den enkelte pasient og økte kostnader for samfunnet (1, 3) –  (5). Dersom risikoen på forhånd er vurdert som høy, kan...

25.02.2010: I den vestlige verden er kardiovaskulær sykdom den ledende dødsårsak for begge kjønn. Manifestasjonen av disse sykdommene viser betydelige kjønnsforskjeller både epidemiologisk, biologisk og klinisk. I den senere tid er oppmerksomheten blitt rettet mot kjønnsforskjeller også i behandlingseffekt av disse lidelsene. Selv om begge kjønn deltar i de fleste legemiddelforsøk, er ofte andelen kvinner for lav til at kjønnsspesifikke analyser kan utføres. Fertile kvinner ble lenge aktivt ekskludert fra behandlingsstudier for å beskytte dem mot mulige skadelige effekter av klinisk forskning (1). Det er...

25.02.2010: «Anestesi» er avledet av gresk «an» = uten og «estesi» = fornemmelse. Denne definisjonen beskriver også hva vi ønsker å oppnå med moderne anestesi. Pasienten skal skjermes fra subjektivt ubehag og smerte som medieres via fysiologiske stressreaksjoner. Disse induseres gjennom frisetting av potente proteiner fra skadet vev og nosiseptiv stimulering av nervesystemet (fig 1). En slik definisjon betyr at det finnes en rekke metoder og medikamentelle prinsipper som, alene eller i kombinasjon, kan gi effektene vi ønsker. Disse kan deles inn i effekter som er viktige for pasientens subjektive velvære...

19.11.2009: Pasienter med sykdom i perifere kar kan ha stor gevinst av tiltak for sekundærprofylakse, men mange får ikke behandling i henhold til retningslinjene Pasienter med perifer karsykdom har 2–3 ganger høyere risiko enn normalbefolkning med samme kjønn og alder for død, hjerteinfarkt eller hjerneslag (1). Prevalensen av slik sykdom hos voksne er 3–10 % – det angår mange mennesker (1, 2). Ved nyoppdaget sykdom har man en gyllen anledning til å initiere eller intensivere sekundærprofylakse hos pasienten. Sekundær profylakse er ikke bare viktig for å hindre videreutvikling av den perifere karsykdommen...

19.11.2009: Hjerneslag i forbindelse med carotisstenose kan ha sammenheng med hemodynamiske forhold, plakkruptur og trombosering eller emboli (1). Man regner med at inntil 20 % av hjerneinfarktene er forårsaket av en embolus fra arteria carotis (1, 2). I 1954 opererte Eastcott en kvinne med carotisstenose for gjentatte transitoriske iskemiske anfall (TIA), og hun ble symptomfri etter reseksjon av et stenotisk parti på a. carotis interna (3). Senere har carotisendarterektomi med fjerning av plakk og lukking av arterien med sutur eller lappeplastikk blitt den dominerende kirurgiske behandlingsmetoden (4)...

19.11.2009: Kronisk venøs insuffisiens med utvikling av leggsår representerer et alvorlig medisinsk og sosialt problem. Prevalensen av venøst leggsår rapporteres å være 0,1–1,0 % (1, 2). I Sverige er de årlige utgiftene relatert til behandling av venøse sår estimert til 73 millioner euro (3). Konvensjonell behandling omfatter kompresjonsterapi med elastiske strømper, elevasjon av ekstremitetene ev. supplert med sanering av overflatiske insuffisiente åreknuter. Venøs obstruksjon behandles endovaskulært med rekanalisering og stenting. Hos en liten andel av pasientgruppen med uttalte symptomer kan det...

05.11.2009: Hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Insidensen øker med økende alder. 80 % er iskemiske slag, og 25–30 % av disse skyldes aterosklerose i precerebrale arterier (1, 2). Hver fjerde slagpasient har hatt transitorisk iskemisk anfall (TIA) som forvarsel, og ca. 40 % av disse skjedde de siste sju dager før slaget (3). Risiko for slag etter TIA er spesielt høy dersom etiologien er plakkembolier fra en signifikant stenose i arteria carotis (4). Slagforebyggende effekt av carotistrombendarterektomi er dokumentert i flere store randomiserte...

05.11.2009: Abdominale aortaaneurismer vil med økende diameter ha økende risiko for ruptur. Klinisk kan de klassifiseres som asymptomatiske, symptomatiske eller rumperte. Et symptomatisk aneurisme gir abdominalsmerter og ømhet over aneurismet uten klinisk eller radiologisk tegn til ruptur. Dette tolkes som nært forestående ruptur. Denne fremstillingen omhandler status for behandling av infrarenale abdominale aortaaneurismer, som utgjør mer enn 90 % av alle abdominale aortaaneurismer. Reseksjon av et abdominalt aortaaneurisme med interponering av et homologt transplantat (graft) ble først utført i 1951, og...

05.11.2009: Perifer aterosklerotisk sykdom i underekstremitetene er en tilstand der arterielle obstruksjoner kan føre til iskemi i muskulatur og hud. Aterosklerotiske forandringer i arteriene i beina forekommer hos to tredeler av befolkningen eldre enn 60 år, hvorav 10 % er symptomatiske (1). Symptomene varierer i henhold til graden av obstruksjon, lesjonens lengde og den anatomiske lokalisasjonen. En akutt oppstått okklusjon gir et mer dramatisk sykdomsbilde enn en kronisk utviklet tilstand. Perifer aterosklerose gir nedsatt livskvalitet med smerter, redusert gangfunksjon og dårlig opplevd generell...

05.11.2009: Venøs insuffisiens er svært vanlig og bidrar til et symptomspekter som varierer fra mindre asymptomatiske telangiektasier og ektatiske vener, via åreknuter med spreng og tyngdefornemmelse, til sår, smerter og uførhet. Behandlingen er ressurskrevende og forbruker opp mot 2 % av helsebudsjettet for somatisk behandling i tillegg til indirekte utgifter som sykepenger, privat behandling, kompresjonsstrømper og liknende (1). Terminologien ved beskrivelse av venøs insuffisiens brukes forskjellig. Internasjonalt benyttes ofte betegnelsen kronisk venøs insuffisiens. Begrepet er imidlertid ikke klart...

22.10.2009: «Aneurisme» kommer fra det greske verbet «aneurynein», som betyr «å utvide». Et abdominalt aortaaneurisme er en utposning på hovedpulsåren som gir minst 50 % økt diameter (1). En mer praktisk definisjon som brukes ofte er aortadiameter > 30 mm (2). Figur 1 er en fremstilling av kartreet i abdomen med aortaaneurisme. Ruptur av aneurismet gir blødning ut i omgivende vev og medfører en livstruende tilstand hos pasienten – ubehandlet er utgangen dødelig (fig 2). Det er beregnet at om lag 1–2 % av dødsfallene i den vestlige verden skyldes rumpert aortaaneurisme (3). Tilstanden kan utvikle seg i...

22.10.2009: Et torakoabdominalt aortaaneurisme affiserer aorta descendens og ulike deler av abdominalaorta inklusive viscerale avgangskar. Det er mange utfordringer knyttet til behandlingen av denne aneurismeformen. Fryktede komplikasjoner er paraplegi, paraparese, multiorgansvikt og affeksjon av nyre-, hjerte- og lungefunksjon. Nyere metoder for organproteksjon har medvirket til å redusere denne risikoen (1). Moderne behandling av torakoabdominale aortaaneurismer ble innført av Crawford (2). Ostiene til nyrearterier, a. coeliaca og a. mesenterica superior og litt av det omliggende aortavev blir...

22.10.2009: Kardiovaskulære sykdommer og abdominale aortaaneurismer har felles risikofaktorer. Det viser resultater fra Tromsø-undersøkelsen 1994–2001. Ruptur av abdominalt aortaaneurisme har høy mortalitet og er årsak til 1–2 % av dødsfallene i den vestlige verden. De fleste aneurismene oppdages tilfeldig, og det har vært foreslått å screene risikogrupper for å redusere dødeligheten. For å kartlegge prevalensen av abdominalt aortaaneurisme og mål på aortas diameter ble det i den fjerde Tromsø-undersøkelsen gjort ultralydundersøkelse av abdominalaorta hos 6 892 menn og kvinner i alderen 25–82 år (1). Den...

22.10.2009: Det at det blir flere eldre, kommer til å gi økt forekomst av karsykdommer. Utredning, diagnostikk og behandling av disse pasientene krever tverrfaglig kompetanse I dette nummer av Tidsskriftet introduseres en temaserie der leserne gis en oppdatering i internasjonal og nasjonal karkirurgi. Serien inngår i en rekke begivenheter som markerer «karkirurgiens år» i Norge. Hensikten med dette «året» og denne temaserien er å sette søkelys på en pasientgruppe som hittil har fått liten oppmerksomhet og som øker i volum på grunn av at det blir flere eldre. I tillegg ønsker man å gi informasjon til...

10.09.2009: Nye ultralydmetoder gjør at man på et sikrere grunnlag og på et tidligere stadium kan avgjøre hvilke pasienter som bør opereres for aortastenose. Sykdommen utvikles langsomt over mange år og oppdages ofte først når pasienten får symptomer. Da kan hjertemuskelen være irreversibelt svekket. Dana Cramariuc har i et internasjonalt forskningssamarbeid studert mer enn 1 800 pasienter med aortastenose av ulik grad. – Tradisjonelt har venstre ventrikkels størrelse og funksjon ved aortastenose vært sett på som en direkte konsekvens av alvorlighetsgraden av klaffesykdommen. Men vi fant blant annet at...

26.02.2009: Hestekastanje er et populært naturprodukt i hele Europa. I folkemedisinen har det vært brukt som et antiinflammatorisk middel mot en rekke tilstander. I Norge brukes hestekastanje hovedsakelig mot kronisk venøs insuffisiens. Forskningen er ufullstendig, men antyder at midlet har effekt mot kronisk venøs insuffisiens på kort sikt. Hestekastanjen (Aesculus hippocastanum) er en tresort i såpebærfamilien med tykk og relativt kort stamme og stor, rund krone (1). Treet kan bli 25 – 30 m høyt, og har store blader inndelt i 5 – 7 deler med fintaggede kanter. Det stammer opprinnelig fra Nord- og...

04.12.2008: Cerebrale mikroembolier påvist under kirurgisk behandling eller stenting av carotisstenoser, er assosiert med ipsilaterale iskemiske cerebrovaskulære hendelser og nye iskemiske lesjoner. Gevinsten av kirurgisk behandling eller stenting versus medikamentell behandling av høygradige symptomatiske carotisstenoser avhenger av komplikasjonsfrekvens under prosedyren. Det er kjent at cerebrale mikroembolier kan påvises ved transkranial dopplerundersøkelse under slike prosedyrer. Den kliniske betydningen av disse mikroemboliene er imidlertid omdiskutert. I en ny studie har vi undersøkt 91 pasienter...