21.08.2018: Alvorlige blødninger er de farligste bivirkningene ved bruk av direktevirkende perorale antikoagulantia. Dette viser bivirkningsmeldinger til regionale legemiddelinformasjonssentre. Siden introduksjonen av direktevirkende perorale antikoagulantia (DOAK) i 2012 har bruken stadig økt, og de nye medikamentene har nesten erstattet warfarin ved atrieflimmer og venøs tromboembolisme. Dette skyldes først og fremst at direktevirkende perorale antikoagulantia har raskt innsettende og stabil antikoagulasjonseffekt, at man ikke trenger å måle antikoagulasjonseffekten og at medikamentene har få...

17.08.2018: Riktig og tidlig behandling av hjerneslag er godt investerte ressurser. Men hvordan kan vi bedre skille hjerneslag fra hjerneslagimitatorer? Mange pasienter med hjerneslagimitatorer får bedre pasientforløp dersom tidlig diagnostikk forbedres. Hjerneslag gir svært ulike symptomer og er en klinisk diagnose med akutt innsettende symptomer som tilsvarer nevrologisk funksjonstap. I akuttfasen kreves en CT-undersøkelse for å skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning. CT caput har høy sensitivitet og spesifisitet for å oppdage en fersk hjerneblødning, mens de iskemiske forandringene ved et...

12.06.2018: I over 20 år har anestesilege Anne Berit Guttormsen tatt vare på studenter og alvorlig syke pasienter på Haukeland universitetssykehus – men i 2012 byttet hun selv rolle fra lege til kritisk syk pasient. Det var midt på natten da det smalt. – Pang! Akkurat sånn. Anestesilege Anne Berit Guttormsen lå i en hotellseng på kongress i Turku, Finland, da hun fikk hyperakutte smerter i korsryggen. Nå sitter hun på kontoret og forteller om den dramatiske natten. – Jeg skjønte at jeg måtte komme meg hjem til Bergen. – Fort, forklarer hun. Rygginfeksjonen, som slo ut den ellers så hardtarbeidende...

06.06.2018: Feber, hoste og forhøyede inflammasjonsparametere gir mistanke om pneumoni. Men når det også foreligger ascites og bemerkelsesverdige, radiologiske funn fra flere organsystemer, bør flere differensialdiagnoser vurderes. En bred utredning kan være nødvendig for å stille rett diagnose. I dette tilfellet viste det seg å være en sjelden og lite kjent tilstand. En kvinne i 60-årene oppsøkte lege med symptomer på dyp venetrombose (DVT) etter en venstresidig ankelfraktur. Hun hadde glaukom, hypertensjon og hyperkolesterolemi fra tidligere. Dyp venetrombose ble bekreftet med ultralydundersøkelse, og...

28.05.2018: I ny nasjonal retningslinje for behandling av hjerneslag anbefales bruk av klopidogrel som sekundærprofylakse. Men hos én av fem er metaboliseringen av klopidogrel nedsatt, det er derfor usikkert om behandlingen har god nok forebyggende effekt hos disse. Klopidogrel er en prodrug som i leveren omdannes til en aktiv metabolitt som medierer den blodplatehemmende effekten. Når klopidogrel brukes som eneste platehemmende behandling, kan midlet hos noen pasienter med nedsatt metabolisme ha utilstrekkelig forebyggende effekt. På Bærum sykehus ble nylig en mann i 60-årene innlagt med akutt...

28.05.2018: Tarmmikrobiota som produserer kortkjedede fettsyrer fra kostfibre, kan forbedre glukosehomøostasen ved type 2-diabetes. Karbohydrater i kostfibre som vi ikke selv kan fordøye, kan brytes ned til kortkjedede fettsyrer av bakterier i tykktarmen. Fettsyrene kan ha hormonlignende virkninger ved å påvirke type 2-diabetes, blant annet via økt glukagonlignende peptid-1-produksjon, som stimulerer insulinsekresjonen. Men hundrevis av bakteriearter kan lage slike fettsyrer, og kostfiberforsøk har gitt svært variable resultater ved diabetes. I en randomisert, kontrollert diettstudie ble pasienter med...

08.05.2018: Årlig innlegges ca. 900 000 pasienter i somatiske sengeposter på sykehus her i landet (1), og omtrent tre firedeler av disse legges inn i en indremedisinsk enhet (2). De 98 sengene ved Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus utgjør ca. 1 % av det totale antallet somatiske senger i Norge. Avdelingen har i overkant av 10 000 innleggelser i året, og de fleste pasientene legges inn som øyeblikkelig hjelp. Antallet innleggelser er jevnt økende – fra 2010 til 2014 økte det med totalt 7,9 % (Einar Husebye, personlig meddelelse). Innleggelsene kommer både fra områdets fastleger og fra legevakten samt...

08.05.2018: Pasienter som trenger overvåkning eller behandling utover det som kan tilbys på sengeposter, men som ikke trenger intensivavdelingens ressurser, omtales ofte som intermediærpasienter. En aldrende befolkning, økte forventninger til diagnostikk og behandling, også for pasienter med underliggende livsbegrensende sykdom, bidrar til at denne pasientkategorien øker. Det er ved Medisinsk intensiv, Oslo universitetssykehus, Ullevål, gjort positive erfaringer med en indremedisinsk intermediæravdeling for denne pasientgruppen (1). Tilsvarende avdelinger vil kunne avlaste både intensivavdelinger og...

08.05.2018: Han hadde planer om å bli misjonslege, men ble en nestor i norsk epidemiologi. – Karriereløpet ble til ved tilfeldigheter og flaks, oppsummerer Dag Thelle med kledelig beskjedenhet. Skru tiden tilbake til begynnelsen av 1970-årene. Dag Thelle er eldste reservelege ved Medisinsk avdeling, Narvik sykehus, overlegen er sykemeldt. Noen fra avdelingen må dra på et møte i Tromsø, der et nytt universitet er under planlegging, og Dag Thelle blir utpekt til å dra. Temaet for møtet er forekomsten av hjerteinfarkt i landsdelen. Før avreise lager han en tabell over alle som var innlagt i Narvik med...

08.05.2018: Emosjonell inkontinens er et talende uttrykk som har vært i bruk i mange år. Symptomet kjennetegnes av umotivert gråt eller latter. Dette er relativt vanlig den første tiden etter hjerneslag og forekommer også ved en rekke hjernesykdommer, inkludert demens. Enkelte finner ordet inkontinens støtende brukt i denne sammenhengen. Jeg foreslår at emosjonell labilitet kan brukes i stedet. Uttrykket emosjonell inkontinens har en lang historie i engelsk. I Oxford English Dictionary er første oppslag fra The Lancet i 1875 (1). Første treff på norsk i det digitale nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) er...

08.05.2018: Overvåkningsavdelinger på sykehus er viktige for behandling og pleie av alvorlig syke pasienter som ikke trenger full intensivovervåkning, men som er for dårlige til å tas hånd om på vanlig sengepost. Alle som går i vakt ved norske sykehus som behandler alvorlig syke pasienter, kjenner til utfordringen med å avgjøre hvem som har behov for, og nytte av, opphold på intensiv- eller overvåkningsavdeling, og deretter finne plass til disse pasientene. Kunnskap om epidemiologiske forhold er viktig for planlegging av behandlingskapasitet ved slike avdelinger, og kjennskap til prognostiske faktorer er...

02.05.2018: En jente fikk diagnostisert epilepsi da hun var i tenårene. Hun ble anfallsfri etter behandling. Da hun var i 30-årene, fikk hun tilbakefall. Det skulle vise seg at revurdering av diagnosen ble avgjørende. En tenåringsjente hadde en episode der hun uten forvarsel plutselig fikk en generell tilstivning i kroppen, med påfølgende rykninger i alle ekstremiteter. Anfallet var ledsaget av munnfråde, bevissthetstap og påfølgende desorientering. Ved legevakten var det normale funn ved klinisk undersøkelse, og hun ble henvist til spesialist. Nevrolog ved poliklinikken vurderte tilfellet som et...

17.04.2018: Symptomer og tegn er sentrale begreper i klinisk medisin. Symptom betegner vanligvis det subjektive som fremkommer i anamnesen, mens tegn er de objektive funnene fra undersøkelser. Uttrykket objektive symptomer bør unngås. Beskrivelse av den kliniske presentasjonen av en sykdomstilstand krever gode og presise ord og uttrykk, med lik forståelse av betydningen. Hvordan klassifiserer vi best og mest enhetlig henholdsvis de subjektive plagene og de objektive funnene ved en klinisk undersøkelse? Symptoma Ordet symptom kommer fra det greske symptoma, som betyr «det som skjer» (1) eller «tilfelle» (2...

17.04.2018: Tyroksin virker på både cytoplasma og cellekjerne, viser musestudier. Tyroksin virker via cellekjernen og aktiverer gener. Genaktiveringen fører til endret proteinsyntese, slik at en doseøkning av hormonet gir merkbare virkninger først etter noen dager. Det virksomme hormonet, trijodotyronin, kan binde seg til to reseptorer i cytoplasma, TRα og TRβ, som begge virker i cellekjernen. TRβ-reseptoren har dessuten raske cytoplasmatiske effekter, mens virkningen av TRα-reseptoren på cytoplasmatiske signalveier har vært mer uviss. En ny studie har kartlagt både cytoplasmatiske og nukleære...

19.03.2018: Til tross for langvarig forskningsinnsats står mange sykdommer fortsatt uten adekvate patofysiologiske forklaringer og effektiv behandling. Avviket mellom innsats og resultat kan trolig tilskrives biomedisinens vegring mot å anerkjenne subjektiv erfaring som årsaksfaktor. The main question, how anything in the world can have a subjective point of view, remains unanswered ( 1) Thomas Nagel Mange sykdommer, inklusive infeksjonssykdommer, kreft, autoimmune tilstander og psykiske lidelser, har predisponerende, utløsende og vedlikeholdende årsaker av biopsykososial natur (2). Lidelsenes...

19.03.2018: En mann ble lagt inn i sykehus på grunn av mistanke om gastroenteritt og dehydrering. Utviklingen i løpet av de neste timene ble overraskende dramatisk. Årsaken viste seg å være en tilstand som er uvanlig i Norge i dag. En mann i 40-årene ble lagt inn i sykehus fordi man mistenkte gastroenteritt og dehydrering. Pasienten hadde astma og autismespekterforstyrrelse. Han bodde i eget hus og klarte seg selv, og allmenntilstanden hadde vært upåfallende før innleggelsen. Sykehistorien var noe uklar, da hans nærmeste pårørende hadde vært bortreist en uke og det ikke kunne forventes at han skulle kunne...

05.03.2018: I beskrivelsen av symptomene ved delirium brukes flere engelske ord som ikke er lette å oversette til norsk. Hva skal vi kalle awareness, arousal, alertness, attention og consciousness? De fleste deliriumforskere benytter kriteriene i diagnosesystemet Diagnostic and Statistic Manual (DSM-5) (1). Det er særlig ett av punktene som er vanskelig å oversette. Originalversjonen er slik: «A disturbance in attention (i.e., reduced ability to direct, focus, sustain, and shift attention) and awareness (reduced orientation to the environment)». Forstyrrelse av attention og awareness er tillagt økende...

05.03.2018: Flertallet av norske koronarpasienter endrer ikke livsstil og når ikke behandlingsmålene for kolesterol og blodtrykk etter utskrivning fra sykehus. Koronar hjertesykdom er den viktigste årsaken til død i verden, og over 13 000 pasienter diagnostiseres årlig med akutt hjerteinfarkt i Norge (1). Selv om dødeligheten av hjerteinfarkt er betydelig redusert de senere årene, viser tall fra Sverige at én av fem infarktpasienter får en ny kardiovaskulær hendelse i løpet av det første året (2). Nedgangen i residivinfarkter i perioden 1994–2009 i Norge er hovedsakelig observert hos pasienter over 65 år...

05.03.2018: Et fettsyrederivat øker plasmalekkasjen fra retina hos mus med diabetisk retinopati, men lekkasjen dempes av en enzymhemmer. Vi er vant til å tenke på omega-3-fettsyrer som viktige komponenter i kostholdet. Slike fettsyrer kan bl.a. redusere blodplateaggregasjon og dermed forekomsten av blodpropp, og gi opphav til derivater som demper kronisk inflammasjon. Nå viser en ny studie at derivatet 19,20-dihydroksydokosapentaensyre (DHDP-syre) kan være en mediator i utviklingen av diabetisk retinopati, som er en viktig årsak til blindhet hos voksne (1). Konsentrasjonen av DHDP-syre, og enzymet som...

05.03.2018: Helsepersonell kan for lite om delirium, og majoriteten av tilfella vert aldri oppdaga. No blir det arrangert ein internasjonal dugnad for å redusere forvirringa. 14. mars 2018 har fleire internasjonale organisasjonar gått saman om å markere verdas deliriumdag, for å auke medvitet om delirium i helsetenesta og mellom folk flest (1). Når ein følgjer opp pasientar etter ei sjukehusinnlegging, er det mange som treng å snakke om at dei var forvirra under opphaldet. Mange plagast av at dei oppførte seg «dårleg». Delirium har tre kjenneteikn. Det representerer ei forstyrring i klarleik og merksemd...

19.02.2018: Sarkoidose kjennetegnes av granulomatøs betennelse i ett eller flere organer, blant annet hjertet. Kardial sarkoidose har uspesifikke symptomer, og diagnosen stilles derfor ofte sent. Tilstanden er assosiert med kardiomyopati og arytmi og kan være fatal. Sarkoidose er en immunmediert systemsykdom av ukjent etiologi som kjennetegnes av granulomatøs betennelse i ett eller flere organer (1). Organdysfunksjon kan oppstå som følge av granulomdanning og/eller ledsagende fibrose (1). Sykdommen rammer oftest lungene, men tilnærmet alle organer kan affiseres, og nær halvparten av pasientene har...

19.02.2018: Retningslinjer for behandling av sepsis reiser viktige spørsmål. Kaspersen og medarbeidere belyser et viktig tema for norsk helsetjeneste: Hvordan kan vi sikre pasienter effektiv og trygg behandling gjennom faglige retningslinjer, i dette tilfellet ved sepsis (1)? Faglige retningslinjer må være utviklet i tråd med veldefinerte og internasjonalt aksepterte standarder for at de skal være troverdige (2, 3). Anbefalingene skal blant annet bygge på en systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur, en balansert vurdering av fordeler og ulemper ved aktuelle behandlingsalternativer og...

05.02.2018: Det finnes flere uttrykk som brukes om hjerneslag, men det trengs egentlig ikke. Hjerneslag er godt nok. Hjerneslag er et paraplybegrep som brukes om kliniske tilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i en del av hjernen og omfatter hjerneinfarkt og hjerneblødning (intracerebral blødning). Hjerneinfarkt skyldes redusert blodtilførsel på grunn av en blodpropp (trombe eller embolus) i en arterie eller en arteriole eller en sjelden gang spasme i et kar eller en okkluderende fortykket karvegg. Hjerneblødning skyldes ruptur av en arterie eller en arteriole. Definisjonen...

05.02.2018: Kronisk pankreatitt er en kompleks sykdom når det gjelder etiologi, sykdomsforløp og symptomer. Konsekvensen for pasienten er nedsatt livskvalitet, smerter og ernæringssvikt. Sykdommen er sannsynligvis underdiagnostisert og får for lite oppmerksomhet – det gjelder både forekomst og kliniske konsekvenser for pasientene. I artikkelen gir vi et oppdatert overblikk over sykdommen, sammen med råd for utredning og behandling av kronisk pankreatitt. Kronisk pankreatitt kan defineres som endestadiet i en prosess med kronisk inflammasjon, fibrose og destruksjon av normalt vev i bukspyttkjertelen (1–3)...

05.02.2018: I en ny studie der man undersøkte sammenhenger mellom kosthold og dødelighet i en rekke land over hele verden, fant man at de som spiste mest fett og proteiner, levde lengst. Sammenhengen forstyrres av store miljøforskjeller. Kan epigenetikken forklare resultatene? I en ny, prospektiv kohortstudie publisert i The Lancet var målet å finne sammenheng mellom inntak av makronæringsstoffer, totaldødelighet og kardiovaskulær sykdom og død (1). Studien inkluderte 135 334 personer fra 18 land – tre høyinntektsland (Canada, Sverige og De forente arabiske emirater), 11 mellominntektsland (Argentina...

05.02.2018: Årets influensa har kastet Storbritannia ut i den verste sykehuskrisen på flere tiår. Influensaen herjer i Europa – i vinter som i foregående vintre. Utbruddet her hjemme ser ut til å bli noe mildere enn fjorårets og domineres av influensa B (1). I Storbritannia, derimot, har pågangen fra pasienter med «Aussie flu», som britene har døpt årets influensa, overveldet primærhelsetjenesten og sykehusene. Akuttmottakene har vært overfylt, 5 000 ekstra sengeplasser måtte skaffes bare i den første uken av januar, og titusenvis av planlagte konsultasjoner og operasjoner er kansellert (2)...

22.01.2018: Infeksjon med samtidig anemi er en vanlig problemstilling. Vi presenterer her en pasienthistorie der anemien viste seg å være en sjelden komplikasjon til en vanlig tilstand. Dette fikk vesentlig betydning for den videre behandlingen. En mann i slutten av 50-årene med levaxinsubstituert hypotyreose ble innlagt i indremedisinsk avdeling etter en måneds sykehistorie med nedsatt allmenntilstand, hoste og intermitterende feber. De siste dagene før innkomst var han blitt tiltagende slapp og hadde spist og drukket lite. Han bodde i en døgnbemannet omsorgsbolig. Innleggelsesdagen hadde personalet...

22.01.2018: Et stadig høyere antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering dør av somatiske sykdommer, inkludert kreftsykdom. I det palliative sykdomsforløpet er særlig smertebehandlingen utfordrende. Målet er todelt: å oppnå god smertelindring og å unngå iatrogen rus. Jo kortere forventet levetid pasienten har, desto høyere bør god smertelindring prioriteres, selv om det kan innebære iatrogen rus. Ved utgangen av 2015 var knapt 7 500 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (1). Av disse var 22 % fra 51 til 60 år og 3 % fra 61 år og oppover. Dødsstatistikken for pasienter i LAR...

08.01.2018: Bente Jespersen, Jens Aage Kølsen Petersen Praktisk væske- og elektrolytbehandling 3.utg. 170 s, tab. ill. København: Munksgaard, 2017. Pris: DKK 190 ISBN 978-87-628-1739-5 I forlagets knappe nettomtale sies det at boken har vekt på enkle og viktige prinsipper basert på fysiologi, men uten kompliserende teoretiske overveielser som kan blokkere for handling. Problemstillingene anskueliggjøres fra anestesiologisk og nefrologisk synsvinkel, og målgruppen er medisinstudenter og yngre leger. Utover dette er det intet forord, og det savnes opplysninger om intensjoner og om forfatterne, som er...

08.01.2018: Alderisme kan defineres som fordommer fra en aldersgruppe mot en annen. Det er et videre begrep enn aldersdiskriminering. I 1969 fant den amerikanske legen Ronald Neil Butler (1927–10) opp et nyord på engelsk. Han kalte det «age-ism» og beskrev det som en form for intoleranse overfor eldre mennesker (1, 2). Ordet ble raskt tatt opp i norsk med den direkte oversettelsen «alderisme». Allerede i 1972 er det registrert digitalt i Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) (3). Noe vanlig ord i norsk er det imidlertid ikke blitt. Det finnes ennå ikke i allmennordbøkene, men jeg har likevel inntrykk av at...