19.04.2021: Lars Erik Bryld, Michael Heidenheim Dermatologi og venerologi 2.utg. 478 s, tab, ill. København: FADL's forlag, 2020. Pris DKK 450 ISBN 978-87-93810-32-7 Danske lærebøker i dermatologi har en lang tradisjon som pensum for medisinstudenter i Norge. I forordet til denne bokens 1. utgave (2015) kunngjorde forfatterne at de har valgt å vekte emnene i større grad enn andre danske lærebøker i dermatologi, for «at opnå en logisk og større opstillingsmæssig systematik». Med 2. utgaven har Bryld og Heidenheim forsøkt å enda «tydeligere at fremhæve de almindeligste og viktigste sykdommer». Det er et...

22.03.2021: Hidrosadenitt er en kronisk hudsykdom som kan gi gjentatte utbrudd av smertefulle lesjoner. Riktig behandling vil redusere smerte og risiko for residiv. For abscesser og sinusganger anbefales kirurgisk fjerning av lesjonenes tak, såkalt deroofing, fremfor insisjon. For noduli eller abscesser kan steroidinjeksjon i lesjoner også være aktuelt. Hidrosadenitt (engelsk: hidradenitis suppurativa) er en kronisk inflammatorisk hudsykdom med utgangspunkt i hårfolliklene (1). Typisk for tilstanden er røde og verkende noduli eller abscesser i intertriginøse områder (2). Tilstanden omtales også som invers...

17.03.2021: Helseforetaka misligheld rammeavtalen med avtalespesialistane og gir ikkje tilgang til bibliotektenester på lik linje med kollegaene våre på universitetssjukehusa. Rammeavtalen mellom Den norske legeforening og helseforetaka regulerer drift av avtalepraksis utanfor sjukehusa. § 7 i avtalen gjeld «opplæring, kunnskaps- og kompetanseutvikling» og i pkt 7.2 står det at helseforetaka skal legge til rette for tilgang til bibliotektenester m.m. (1): «RHF (Regionale helseforetak) vil gjennom HF legge til rette for at legen gis mulighet for tilgang til faglig bibliotektjenester på lik linje med egne...

09.02.2021: Biologiske legemidler med monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende. Pasienter med inflammatorisk sykdom i tarm, ledd eller hud blir i økende grad behandlet med biologiske legemidler (1). Dette dreier seg i hovedsak om monoklonale antistoffer rettet mot sentrale punkter i inflammatoriske prosesser. Det finnes også monoklonale antistoffer mot kreft, infeksjoner og kardiovaskulære sykdommer. Monoklonale antistoffer er store og komplekse molekyler med affinitet til spesifikke molekylære strukturer, slik som tumornekrosefaktor, cytokiner eller...

25.01.2021: Oljebad eller fuktighetskrem forebygger ikke atopisk eksem i spedbarnsalder. Men fuktighetskrem er fortsatt viktig hos dem med eksem. Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom som rammer om lag hvert femte barn i Norge (1). Barn med atopisk eksem har økt risiko for andre allergiske sykdommer, slik som matvareallergi, astma og allergisk rhinitt (2). Forskere verden over har forsøkt å finne tiltak for å forhindre utvikling av eksem. Slike primærforebyggende tiltak må skilles fra sekundærforebygging, som tar sikte på å hindre forverring av atopisk eksem. To små studier fra Japan (3) og USA og...

07.01.2021: Bildet viser en todelt melanocyttnævus langs kanten av høyre øyes øvre og nedre øyelokk hos en gutt i tenårene. Han ble henvist på grunn av to medfødte, pigmenterte føflekker lokalisert ovenfor hverandre, lateralt på høyre øyelokk. I løpet av barne- og ungdomsårene hadde de gradvis økt i størrelse og ført til kosmetiske problemer, plager med fremmedlegemefølelse og sammenklistring av øyelokkene. I generell anestesi ble det derfor utført kirurgisk fjerning av føflekkene i form av en gjennomgående, femkantet eksisjon både i øvre og nedre øyelokk. Histologisk undersøkelse viste sammensatt nævus...

26.10.2020: Dermatoskopet er stetoskopet til hudlegen. Det vert brukt til diagnostikk av pigmenterte lesjonar, benigne og maligne tumorar, inflammatoriske dermatosar og ved infestasjonar. Dermatoskopet kan òg vere nyttig for allmennlegen, m.a. til skabbdiagnostikk (1, 2). Ein skabbmidd er 0,2–0,5 mm i diameter. Den grev ein gang i epidermis, i hornlaget (stratum corneum), der den legg egga sine. Både midd og skabbgangar lar seg godt visualisere med eit dermatoskop som forstørrar ti gonger. Når vi har funne ein mistenkt eller sikker skabbgang i lupelampen, ser vi denne tydeleg i dermatoskopet (grå pil). I...

26.10.2020: Bildet viser mikroskopi av ein skabbmidd – Sarcoptes scabiei. Den vart plukka ut med tannlegesonde frå ein skabbgang hjå ein pasient. Familiemedlemmer i fleire generasjonar var smitta. I alt vart om lag ti personar behandla etter gjeldande retningslinjer frå Folkehelseinstituttet (1). Det er no ein sterkt aukande førekomst av skabb i Noreg, med ei tredobling i antallet diagnostiserte tilfelle i allmennpraksis frå 2012 til 2018 (2). Denne utviklinga fortset og vert meldt frå heile landet. Ein kan sjå skabb i alle aldersgrupper, men oftast hjå unge vaksne i alderen 15–29 år (2). Den typiske...

26.10.2020: Behandling av skabb kan vere krevjande. Vi skildrar eit utbrot av skabb på ein internatskule der det vart mistenkt auka toleranse mot førstelinjeterapien. På ein internatskule fekk fem elevar behandling for mistenkt skabb. Elevane budde på fleirmannsrom fordelt i fem hus. I om lag eit halvt år fekk elevane gjentatte behandlingar med permetrin av sjukepleiar på skulen og helsepersonell i heimlanda. Lege vart kontakta då dei ikkje vart kvitt problemet. Elevane var alle i same vennekrins, og to av elevane budde på same rom. Ved første legekonsultasjon kom alle fem inn med papuløst utslett på...

26.10.2020: Forekomsten av skabb øker, og behandlingen er komplisert og dyr. Mange fastleger og hudleger vil være enig i dette utsagnet: Skabb er blitt et folkehelseproblem. Skabb gir en intens og utbredt kløe som forstyrrer søvn og som over tid påvirker skoleprestasjoner, jobbevne og familieliv. Det er flaut og skambelagt, med sosial isolering som resultat. Tilstanden har potensielt stor negativ påvirkning på livskvalitet, og i tillegg kommer den økonomiske belastningen ved behandlingen. Mitt inntrykk er at helsemyndighetene bagatelliserer fremmarsjen av denne lille midden i befolkningen og konsekvensene...

19.10.2020: I en musestudie fikk mus som ble påført smerte, et større innslag av fargeløse hår. Det sies gjerne at dronning Marie Antoinette ble grå i håret natten før hun ble halshugget av de revolusjonære. Skyldtes dette stress eller hårvask kvelden før? En ny musestudie tyder på at stress kan fremskynde gråning av hår, det vil si øke innslaget av hvite, fargeløse hår (1). Hodebehåringens farge bestemmes av melanocytter, som overfører ulike blandinger av brunsvart eumelanin og rødgult feomelanin til hårene. Melanocyttene dannes fra melanocyttstamceller i en utposning på hårsekken, som er en...

07.09.2020: Bente Krane Kvenshagen Sannheten om allergi og eksem 208 s. Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2020. Pris NOK 379 ISBN 978-82-7201-695-0 Sannheten om allergi og eksem er skrevet av Bente Krane Kvenshagen, barnelege med kompetanse i allergologi. Boken synes mest aktuell for foreldre til barn med allergiske sykdommer og eksem, men også voksne allergikere og helsepersonell med ansvar for denne pasientgruppen kan ha nytte av å lese den. Boken består av fire hoveddeler med flere underkapitler. I den første delen skriver forfatteren detaljert om IgE-mediert og cellemediert allergi, men omtaler også...

23.06.2020: Pigmenterte hudlesjoner skal eksideres ved mistanke om malignitet. Uten slik mistanke bør føflekker stort sett få være i fred. Mange er engstelige for å utvikle melanom, som har høy risiko for metastasering og fatalt utfall når lesjonen er over en viss tykkelse (1). Rundt to tredeler av alle melanomer i hud utvikler seg fra melanocytter i huden utenfor føflekker, altså utenfor pigmenterte nevi (2). Det er derfor misvisende og uheldig å kalle melanom for føflekkreft. Uttrykket fremmer en forestilling om at føflekker er forstadier til kreft (3). De to viktigste spørsmålene en lege skal stille en...

23.06.2020: Eksisjon av hudlesjoner gjøres regelmessig i allmennpraksis. Prosedyren er enkel, men riktig utførelse forutsetter kunnskap om hudanatomi og basalkirurgiske prinsipper. Denne artikkelen presenterer indikasjoner for eksisjon av hudlesjoner samt en anbefalt fremgangsmåte basert på klinisk erfaring og relevant litteratur. Fremgangsmåten kan brukes på både pigmenterte og ikke-pigmenterte lesjoner. Seboreiske keratoser omtales ikke (1). Artikkelens innhold er rettet mot primærhelsetjenesten. Indikasjon Eksisjon av hudlesjoner gjøres med ønske om en histologisk diagnose. Pigmentnevi og benigne, ikke...

22.05.2020: For hvert år som går, fratar vi 30 000 gutter og menn muligheten til å få effektiv profylakse mot kreft. I Norge har vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) blitt tilbudt 11–12 år gamle jenter fra 2009. Det ble også tilbudt innhentingsvaksinasjon i 2016–18 for dem som var for gamle for dette programmet da det ble innført. Vi konstaterer med tilfredshet at også gutter i 11–12 års alder har fått det samme tilbudet siden 2018. Det foreligger likevel fortsatt en åpenbar ulikhet i disfavør av menn, nemlig at innhentingsvaksinasjon ikke tilbys til menn under 26 år. Dette er ikke bare...

08.05.2020: God etterlevelse av smittevernrutiner er viktig, men hyppig håndvask, bruk av desinfeksjonsmidler og langvarig bruk av personlig beskyttelsesutstyr kan være forbundet med risiko. Skjerpede rutiner som følge av covid-19-pandemien har skapt utfordringer i land med høyt press på helsevesenet. En studie fra Wuhan i Kina viste at 97 % av helsepersonell rapporterte hudreaksjoner relatert til bruk av beskyttelsesutstyr. Hudreaksjonene inkluderte bl.a. erytem, skjelling, fissurer, erosjoner og sår. Vanligst var reaksjoner lokalisert til neserygg (83 %), kinn (79 %), hender (75 %) og panne (57 %)...

04.05.2020: Christina Lindholm Sår 4. utg. 512 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020. Pris NOK 689 ISBN 978-82-02-64800-8 Sår har siden tidenes morgen vært en potensielt alvorlig medisinsk tilstand, og sårheling var tidligere ansett som legens viktigste oppgave. Det er funnet nedtegnelser fra omtrent år 3000 f.Kr. som beskriver en rekke ulike såromslag, som for eksempel honning, kvae og rått kjøtt. Men mens de gamle egyptere slikket sine sår i håp om å få sårene til å gro, bygger dagens prinsipper for sårheling på et moderne vitenskapelig fundament. Forfatteren Christina Lindholm skriver...

21.04.2020: Birt-Hogg-Dubé-syndrom er en dominant arvelig tilstand med lungecyster, hårfollikkeltumorer og nyretumorer. Lungecystene kan føre til pneumothorax, og ved primær, spontan pneumothorax bør syndromet utelukkes. Nyretumorene er ofte maligne, men langsomtvoksende. Med screening og familieutredning kan nyrekreft oppdages i et tidlig stadium. Syndromet er underdiagnostisert og lite kjent. Ved Lungemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus ble det i perioden 2015–18 diagnostisert 15 pasienter med Birt-Hogg-Dubé-syndrom (BHD) på bakgrunn av lungecyster eller pneumothorax .Vi er ikke kjent med at...

30.03.2020: Johan Ludvig Losting (1810–1876) var en norsk maler og illustratør. Det er han som står bak de velkjente litografiske plansjene med illustrasjoner i det store verket om spedalskhet av Carl Wilhelm Boeck og Daniel Cornelius Danielssen, utgitt i 1847. Losting illustrerte også verket Planteparasitære Sygdomme av de samme forfatterne, som kom ut heftevis fra 1855–92. I Tidsskriftet nr. 32/1988 hadde vi et av maleriene som ble brukt i sistnevnte utgivelse på forsiden. Det var tilknyttet avsnittet om favus, en kronisk infeksjon forårsaket av soppen Trichophyton schoenleinii (Tidsskr Nor Lægeforen...

14.11.2019: Maligne melanomer er et alvorlig og økende helseproblem. Hva vet vi, og hva tror vi at vi vet? Siden Kreftregisteret ble opprettet i 1953, har vi hatt en ellevedobling av insidensen (1) og en femdobling av dødeligheten (2) av malignt melanom (figur 1 og 2). Insidensøkningen kan delvis forklares ut fra overdiagnostisering, men vi har ingen god forklaring på den store økningen i dødelighet. Det er tilsynelatende enighet om at sollys er hovedårsaken til maligne melanomer (3). Maligne melanomer er ikke vanligere på de mest soleksponerte områdene på kroppen enn på de som vanligvis er dekket av klær...

23.09.2019: En veletablert betegnelse på en gruppe legemidler er vanskelig å endre. Legemidler som virker på spesifikke punkter i en inflammatorisk prosess, har revolusjonert behandlingen av revmatoid artritt, psoriasis, ulcerøs kolitt og andre inflammatoriske sykdommer. Slike legemidler kalles gjerne biologiske legemidler (engelsk: biologics) fordi de er produsert ved bruk av biologisk materiale. Av disse er monoklonale antistoffer som infliksimab og adalibumab kanskje de mest kjente. Vi mener at betegnelsen biologiske legemidler er problematisk, bl.a. fordi den kan gi et feilaktig inntrykk av at disse...

17.09.2019: Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 1173–6. I Tidsskriftet nr. 12/2019 på side 1175 skal siste setning i nest siste avsnitt være: Isotretinoinbehandling bør vurderes raskt ved arrdannende eller alvorlig nodulocystisk akne samt ved manglende behandlingseffekt etter 2–3 måneder med antibiotika og topikalt retinoid. Vi understreker at tetrasyklin er kontraindisert ved bruk av isotretinoin på grunn av fare for hjerneødem. Bruk av topikalt retinoid anbefales ikke på grunn av ytterligere uttørring av huden. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

09.09.2019: Akne bør ikke oppfattes som en selvbegrensende ungdomsplage. På grunn av økende problemer med antibiotikaresistente bakterier anbefales restriktiv bruk av peroral og topikal antibiotika. Det finnes flere effektive midler for topikal behandling av lite til moderat uttalt akne. Ved uttalt, terapiresistent akne anbefales behandling med peroral isotretinoin. Akne er en vanlig hudsykdom som oftest debuterer i tenårene. Sykdommen bør likevel ikke oppfattes som en selvbegrensende ungdomsplage, ettersom sykdommen ofte vil vedvare i mange år. Det finnes ingen norske retningslinjer for behandling, men...

01.07.2019: Stort forbruk av solbeskyttende kremer kan gi høyere serumnivåer av aktive stoffer enn anbefalt. Amerikanske helsemyndigheter har satt en grense på 0,5 ng/ml i serum for systemisk absorpsjon av aktive stoffer i solbeskyttende kremer. Produkter med stoffer som overgår denne grensen, må gjennomgå mer omfattende toksikologiske undersøkelser. Avobenzon, oxybenzon, oktokrylen og ecamsul virker som UV-filtre og er mye brukt i solbeskyttende kremer. For å kartlegge maksimumnivået for systemisk absorpsjon av disse stoffene gjennomførte man en studie der 24 friske frivillige brukte maksimale doser...

24.06.2019: Antologi Blod og bein Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie. 222 s, tab, ill. Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2019. Pris NOK 299 ISBN 978-82-7965-386-8 Denne rikt illustrerte antologien forsøker å gi et bilde av medisinhistorien med et særlig blikk på norske bidrag til forskning og medisinske oppdagelser. Den henvender seg først og fremst til ikke-medisinere, men som en oversikt over norsk medisinsk historie er den óg spennende for leger og medisinstudenter. Illustrasjonene er smakebiter fra Nasjonalbibliotekets samlinger, og man kan få inntrykk av at hensikten med boken delvis er...

22.05.2019: En akvarieeier i 50-årene rispet seg på langfingeren med en ubrukt fiskekrok. Såret ville ikke gro, og etter rundt to uker tilkom det hevelse av fingeren og deretter erytematøse noduli på underarmen. Pasienten oppsøkte fastlege, og man startet behandling med dikloksacillin. Penselprøve fra såret viste oppvekst av gule stafylokokker, resistente mot penicillin, men ellers følsomme. Grunnet manglende effekt av behandlingen skiftet man antibiotika til erytromycin etter en uke. Tre uker etter første konsultasjon var lesjonene stort sett uendrete, og pasienten ble henvist til sykehus. Ved...

08.04.2019: Ulcerasjoner kan ha mange årsaker og kan forekomme ved sirkulatoriske, traumatiske, infeksiøse, maligne og immunologiske tilstander. Vår pasient hadde en uvanlig presentasjon med multiple ulcerasjoner i hode- og nakkeregionen. Årsaken skulle vise seg å være vanskelig å avdekke. En tidligere frisk gutt i midten av tenårene utviklet en raskt voksende kviselignende forandring i nakken. Fastlege mistenkte abscess og lesjonen ble incidert. Lesjonen fortsatte imidlertid å utvikle seg til en dyp, smertefull ulcerasjon. Det oppsto de neste ukene flere lignende lesjoner som åpnet seg spontant og tømte...

19.03.2019: Anbudsordningen for dyre biologiske legemidler mot inflammatorisk sykdom i ledd, tarm og hud har ført til store besparelser for norske sykehus og til at flere pasienter kan få effektiv behandling. Innsparingene beregnes til 500 millioner kroner i 2019. Biologiske legemidler er sentrale i behandling av inflammatoriske sykdommer i ledd, hud og tarm, og brukes nå av om lag 34 000 pasienter i Norge. Disse midlene er oftest modifiserte immunglobuliner som lages av levende celler, derav betegnelsen biologiske legemidler. De gis enten subkutant eller intravenøst. Fordi molekylene er så komplekse, og...

21.02.2019: Hudlege Anne Lise Helgesen ble så engasjert av fortvilte pasienter med tabubelagte sykdommer i underlivet at hun både startet et forskningsprosjekt, en interesseforening og tok ordet i Stortinget for å tale deres sak. En dyktig kliniker og forsker, som alltid setter pasientene fremst og ikke er opptatt av å fremheve seg selv, sier kollegene om Helgesen. På stillfarent vis har hun løftet frem en pasientgruppe som ofte faller mellom to stoler, pasienter med vulvaplager, og de har blitt hennes faglige livsoppgave. Helgesen har gjennomført forskningens gullstandard, en randomisert kontrollert...

08.02.2019: Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 262–5. I Tidsskriftet nr. 3/2019 skal det sist i artikkelen stå: Publikasjonen har benyttet data fra Norsk pasientregister (NPR). Forfatterne er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data. Registerforvalter for NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på de utleverte data. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.