05.07.2016: Myndighetene vil ha oss til å redusere inntaket av mettet fett og heller øke inntaket av umettet fett. En ny studie stiller spørsmål ved grunnlaget for denne anbefalingen. En studie om betydningen av økt inntak av umettet fett for forekomsten av hjerte- og karsykdom, basert på et tidligere upublisert datasett fra Minnesota for perioden 1968 – 73, er nylig publisert i tidsskriftet BMJ (1). Studien ble opprinnelig gjennomført som en randomisert, kontrollert studie med over 9 400 pasienter i alderen 20 – 97 år, innlagt på eldrehjem eller psykiatriske sykehus. Pasientene ble randomisert til enten...

05.07.2016: Pasienter som får adrenalin intravenøst tidlig etter hjertestans på sykehus har dårligere prognose enn dem som ikke får det. Intravenøs behandling med adrenalin inngår i både amerikanske, europeiske og norske retningslinjer for avansert hjerte- og lungeredning, både ved sjokkbar og ikke-sjokkbar hjerterytme. Likevel er bruk av adrenalin omstridt og kunnskapsgrunnlaget uklart. I en ny prospektiv kohortstudie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, ble det inkludert nesten 3 000 innlagte pasienter med hjertestans og initial sjokkbar rytme fra 310 sykehus (1). 51  % av pasientene fikk...

21.06.2016: Høy kroppsmasseindeks som ung gir økt risiko for tidlig død av kardiovaskulær sykdom. Dette viser en studie fra Israel. I en nylig publisert studie ble data om høyde, vekt og kroppsmasseindeks hos vel 2,3 millioner israelske 17-åringer fra deres militærtjeneste i perioden 1967 – 2010 koblet med landets dødsårsaksregistre (1). I løpet av studieperioden døde litt over 32 000, hvorav 9,1 % av kardiovaskulære årsaker. Av de døde var gjennomsnittsalderen der døden skyldtes koronar hjertesykdom, hjerneslag og plutselig uventet død henholdsvis 47 år, 46 år og 41 år. De med kroppsmasseindeks svarende...

21.06.2016: Nye hypoteser om patogenesen til type 2-diabetes er blitt fremlagt de siste årene, hvor man ser på insulinresistens som en fysiologisk beskyttelsesmekanisme mot metabolsk stress, særlig for hjertet. Konsekvensen av adaptiv insulinresistens kan være redusert risiko for akutt kardiovaskulær sykdom, men samtidig økt belastning på kroppens andre organer med økt risiko for mikrovaskulær skade. Type 2-diabetes er kanskje prisen kroppen må betale for å overleve i en kaloriforgiftet tilstand? Men hva er egentlig type 2-diabetes? I det gjeldende paradigmet forårsakes type 2-diabetes av en «arvelig...

07.06.2016: I kampen mot hjerteinfarkt er statiner blitt en av de mest solgte medikamentgruppene fra norske apotek. Men reduksjonen i dødsfall relatert til hjerteinfarkt kan ikke tilskrives statinene. Over en halv million nordmenn tar statiner (Jostein Soldal, Apotekforeningen, personlig meddelelse). Det er nå snart 22 år siden The Scandinavian Simvastatin Survival Study (4S) ble publisert (1), noe som førte til at statiner i vesentlig grad ble tatt i bruk. Det er derfor ønskelig å vurdere hvilken effekt statiner har på dødeligheten av hjerteinfarkt. Utviklingen i forekomst av dødsfall som følge av...

07.06.2016: Personer som spiste frukt hver dag, hadde lavere risiko for å få hjerteinfarkt enn dem som var mindre ivrige fruktknaskere. I en observasjonsstudie, foretatt i Kina, ble over 500 000 personer stilt detaljerte spørsmål om matvaner, røyking, alkohol, fysisk aktivitet, tidligere sykdommer og utdanningsnivå (1). De ble veid og målt og fikk målt blodtrykk og blodglukose. I løpet av oppfølgingsperioden på til sammen 3,2 millioner personår døde over 5 100 av kardiovaskulær sykdom, over 2 500 fikk hjerteinfarkt, over 14 500 fikk iskemisk hjerneslag og over 3 500 fikk hjerneblødning. De som opplyste at...

07.06.2016: Manglende medikamentetterlevelse kan være forklaringen på utilfredsstillende effekt av medisiner og feiltolkes ofte som behandlingsresistens. I møte med pasienter med vedvarende høyt blodtrykk til tross for antihypertensiv behandling, er det derfor viktig å finne ut om pasienten faktisk tar sine medisiner. Formålet med denne artikkelen er å gi en oppdatert oversikt over metoder for å avdekke og følge opp medikamentetterlevelse. Artikkelen er basert på ikke-systematisk litteratursøk i Pubmed og på seniorforfatternes egne kliniske erfaringer. Hypertensjon er en av de viktigste risikofaktorene...

24.05.2016: Hjerteinfarkt med dyspné som hovedsymptom er assosiert med fire ganger så høy dødelighet som hjerteinfarkt med brystsmerter, viser ny studie. En dansk oppfølgingsstudie omfattet rundt 17 400 pasienter som var vurdert i ambulanse med EKG grunnet mistanke om hjerteinfarkt (1). Man ønsket å sammenligne dødeligheten blant dem med dyspné som dominerende symptom (8 %) med dem som hadde brystsmerter som hovedsymptom (70 %). Pasientene med dyspné og bekreftet hjerteinfarkt hadde en 30-dagersdødelighet på 21 % og fireårsdødelighet på 60 % mot henholdsvis 5 % og 23 % hos pasienter med brystsmerter...

24.05.2016: Kan et nylig oppdaget peptid hos mus bane vei for en ny type behandling av hjertesvikt hos mennesker? Muskelkontraksjon er avhengig av utslipp av Ca 2+ fra sarkoplasmatisk retikulum og reopptak ved hjelp av den adenosintrifosfat (ATP)-drevne SERCA-pumpen. En antatt muskelspesifikk, såkalt langt ikke-kodende RNA (lncRNA), er nylig beskrevet (1). Denne lncRNA koder for et peptid som kan forsterke SERCA-aktiviteten ved å fortrenge kjente hemmere, slik som fosfolamban, sarkolipin og myoregulin. Hjertet hos mus med genmanipulert økt syntese av peptidet hadde økt kontraktilitet, mens...

24.05.2016: Forståelsen av patofysiologi og behandlingsprinsippene for hjerteinfarkt har gjennomgått en dramatisk utvikling. Tilsvarende utvikling har funnet sted i andre deler av medisinen, og det må gi føringer så vel for legers grunnutdanning som for spesialist-, videre- og etterutdanning. Historien maner til ydmykhet overfor holdbarheten av dagens etablerte sannheter. En av de neppe sanne anekdoter om Albert Einstein forteller at hans sekretær bekymret sa fra om at årets eksamensoppgaver var identiske med fjorårets. Da mumlet den distré professoren at det ikke gjorde noe, for «svarene er annerledes i...

03.05.2016: Japanere har lavere dødelighet av koronarsykdom enn europeere og nordamerikanere. Dette kan ikke forklares med ulikheter i kolesterolnivå, som man tidligere antok var årsaken. Dødeligheten av koronarsykdom har lenge vært betydelig lavere i Japan enn i Europa og Nord-Amerika. Japan er på verdenstoppen i forventet levetid. Studier av japanere som emigrerte til USA i 1970-årene har vist en dramatisk økning i deres risiko for koronarsykdom. Derfor har det vært ventet at endringer av livsstilen i Japan i retning vestlig levemåte skulle gi økt forekomst av koronarsykdom i landet. En ny studie viser...

19.04.2016: Behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt er basert på studier fra tidlig i 1980-årene. Siden den gang er diagnostikken av hjerteinfarkt blitt mer sensitiv, revaskularisering har bedret overlevelsen og det er kommet bedre medikamenter for sekundærprofylakse. Vi mener derfor det er på tide med ny forskning og at indikasjonen for rutinemessig betablokkerbehandling etter hjerteinfarkt bør revurderes. Allerede i 2007 ble det påpekt (1) at behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt bygger på tre studier fra 1981 – 82 (2) –  (4) (tab 1). De kliniske manifestasjonene av et hjerteinfarkt er...

05.04.2016: En grundig klinisk undersøkelse kan avdekke så mangt. I artikkelen En mann i 20-årene med magesmerter og bilyd over hjertet i Tidsskriftet nr. 3/2016 (1) har «bilyd» en fremtredende plass i overskriften. Imidlertid er bilydene nokså stemoderlig behandlet i teksten. Dette henger nok sammen med at i vår teknifiserte sykehushverdag legges det stadig mindre vekt på kliniske funn. Dessuten er de forskjellige typene bilyd av mange ansett som vanskelige. Omtalte pasient hadde fra tidligere diagnosen liten ventrikkelseptumdefekt. Den opprinnelig beskrevne systoliske bilyden passer med denne diagnosen...

05.04.2016: Flere enn ni av ti pasienter med arvelig høyt kolesterol har kardiovaskulær sykdom ved sin død, viser ny norsk studie. Familiær hyperkolesterolemi er en genetisk tilstand som medfører økt kolesterolnivå i blodet. Ubehandlet familiær hyperkolesterolemi øker risikoen for tidlig aterosklerose og dermed risikoen for kardiovaskulær sykdom i ung alder. I en studie publisert i European Heart Journal har forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo undersøkt forekomsten av kardiovaskulær sykdom hos døde pasienter med familiær hyperkolesterolemi (1). Studien er basert på data fra...

05.04.2016: Over 2 500 personer får plutselig og uventet hjertestans årlig i Norge. Mange har symptomer i forkant, men unnlater å ringe nødnummer. I en amerikansk studie ble flere enn 800 voksne pasienter under 65 år eller deres pårørende intervjuet etter en plutselig uventet hjertestans (1). Informasjon ble også hentet inn fra journalene. Målet var å se hvilke symptomer pasientene hadde de siste fire ukene før uventet hjertestans og om tidlig kontakt med nødnummer kunne øke sjansene for overlevelse. Halvparten av pasientene hadde hatt symptomer. Av disse hadde to av tre brystsmerter og/eller...

05.04.2016: En mann i 50-årene kontaktet onkologisk poliklinikk etter to uker med moderat dyspné og svimmelhet. Ti måneder tidligere hadde han fått diagnostisert kreft i thyreoidea av blandingstype (30  % høyt differensiert follikulært og papillært karsinom, 70  % lavt differensiert karsinom) med lungemetastaser. Han var operert og hadde fått postoperativ radiojodbehandling og strålebehandling mot collum. Pasienten var febril (38,1 °C), og CRP-nivået var 52 mg/l. Han hadde lett sinustakykardi (102/min), blodtrykket var 128/90 mm Hg og O₂-saturasjon i hvile var 100  %. Man hørte en svak systolisk bilyd...

15.03.2016: Gjeldende klinisk praksis ved norske PCI-sentre er at pasienter overnatter på avdeling eller sykehotell etter ukomplisert PCI-behandling av stabil angina. Stabile pasienter i denne kategorien bør kunne utskrives samme dag etter tilstrekkelig observasjon. Det er i dag vanlig praksis at pasienter behandlet med perkutan koronar intervensjon (PCI) for stabil koronar hjertesykdom (CAD) observeres i sykehus til neste dag. Allerede i 1995 beskrives samme dags utskrivning etter ukompliserte prosedyrer (1). Man brukte da andre typer antikoagulantia enn i dag. Lav forekomst av alvorlige komplikasjoner...

15.03.2016: Det akuttmedisinske hjelpeapparatet er meget komplekst, uensartet og til dels uoversiktlig organisert. Vi presenterer her forslag til en bedre akuttmedisinsk tjeneste for pasienter med akutt sykdom og skade. Høsten 2013 ble det nedsatt et offentlig utvalg (Akuttutvalget) med mandat til å beskrive et helhetlig system som kan ivareta befolkningens behov for hjelp og trygghet ved akutt sykdom og skade. Mandatet munnet ut i rapporten Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus (1). I utvalget satt det blant andre seks leger (forfatterne)...

15.03.2016: Normalvektige med mye fett rundt midjen har større risiko for hjerte- og karsykdommer enn normal-vektige med lite bukfett, ifølge ny studie. Kroppsmasseindeks alene sier lite om risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdom. Flere studier har vist at fordelingen av kroppsfettet er viktig. Mål som midjeomkrets og midje-hofte-ratio brukes i økende grad for å vurdere slik risiko. I en amerikansk studie (1) fylte flere enn 15 000 voksne ut et spørreskjema og ble undersøkt klinisk. Midje-hofte-ratio ble brukt som mål på mengden bukfett. Pasientene ble gjennomsnittlig fulgt i 14,3 år...

15.03.2016: Noen legemidler må omdannes i kroppen til aktive metabolitter for å ha effekt. Genetisk variasjon medfører ulik metabolismekapasitet og kan innebære manglende omdanning av legemidlet til aktiv substans. Dermed er det fare for at noen pasienter ikke får tilfredsstillende virkning av livsviktige medisiner. For å unngå dette mener vi at genotyping bør vurderes ved oppstart av slike medisiner. Prodrugs er legemidler som ikke har effekt i seg selv, men som må omdannes i kroppen til farmakologisk aktive substanser. Grunner til å administrere legemidler som prodrugs kan være å bedre stabilitet...

23.02.2016: Pasienter som trenger implantert hjertestarter, har ofte økt helsegevinst av å få en hjertestarter der begge hjerteventrikler stimuleres synkront. Men er det kostnadseffektivt? En implanterbar hjertestarter, gjerne omtalt som ICD, er en type pacemaker som kan gi et høyspenningsstøt i høyre ventrikkel når den merker enkelte livstruende hjerterytmer. Hjertestarteren kan settes inn med en ledning også til venstre ventrikkel, slik at den sender synkrone impulser i begge ventriklene, såkalt CRT. I Norge blir dette hovedsakelig tilbudt pasienter med nedsatt venstre ventrikkelfunksjon...

23.02.2016: Store variasjoner i blodtrykket er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet. Gjennomsnittlig blodtrykk i løpet av en dag er gullstandarden for måling av blodtrykk og legger grunnlaget for behandlingsvalg. Høye enkeltmålinger blir sett bort ifra når gjennomsnittet er normalt. I en amerikansk studie fikk flere enn 25 000 pasienter målt blodtrykket syv ganger over en toårsperiode (1). Dataene fra disse blodtrykksmålingene ble i ettertid tatt ut og brukt for å se om pasienter med store svingninger i blodtrykket hadde økt risiko for hjerte- og karsykdommer og økt...

23.02.2016: Det har vært vanlig å gi antibiotika for å forebygge infeksiøs endokarditt ved invasiv behandling av pasienter med forhøyet risiko. I de senere år er indikasjonen blitt strammet inn i en rekke land. De norske retningslinjene er ikke de mest restriktive. Infeksiøs endokarditt er en alvorlig sykdom som kan ha store konsekvenser for pasienten. Derfor er effektiv forebygging med antibiotika viktig. Samtidig vil overforbruk og feilbruk av antibiotika føre til toksiske/allergiske bivirkninger, økte kostnader og økt forekomst av resistente mikrober (1). Det er derfor viktig å vurdere i hvilke...

09.02.2016: Kliniske retningslinjer for eldre er i stor grad basert på ekstrapolering av forskning gjort på middelaldrende. Fysiologi, patogenese og farmakokinetikk er imidlertid endret hos eldre, men det mangler klinisk forskning på denne gruppen. Vi har identifisert enkelte suksessfaktorer for inklusjon av eldre i kliniske studier. Fravær av eldre pasienter i kliniske studier er ikke en ukjent problemstilling. På tross av klare føringer fra US Food and Drug Administration (FDA) i 1989 om at alder alene ikke er en god grunn til eksklusjon fra studiedeltakelse (1), er det fremdeles vanlig praksis å...

09.02.2016: Målet i dagens retningslinjer for behandling av hypertensjon er systolisk blodtrykk < 140 mm Hg. Forfatterne bak SPRINT-studien mener målblodtrykket bør senkes til < 120 mm Hg. Dette har vi innvendinger mot. Den amerikanske Systolic Blood Pressure Intervention Trial (SPRINT) ble nylig publisert og har vakt stor oppmerksomhet. Studien er finansiert av offentlige myndigheter i USA og ble startet i 2009. Til sammen 9 300 personer over 50 år med høyt blodtrykk ble randomisert til målblodtrykk < 120 mm Hg eller < 140 mm Hg av vel 100 medisinske sentre med ekspertkompetanse. National Heart, Lung and...

09.02.2016: Bilyd over hjertet er ikke uvanlig hos barn. Ventrikkelseptumdefekt er hyppigste medfødte hjertefeil som gir bilyd, men sjeldne tilstander kan også debutere slik. En mann i slutten av 20-årene ble innlagt i kirurgisk avdeling ved et lokalsykehus med akutte magesmerter, feber på 38 °C og hyppig oppkast. Han hadde en kjent systolisk bilyd over hjertet og var blitt utredet som barn. Konklusjonen var da en sannsynlig liten ventrikkelseptumdefekt. Det forelå ingen tidligere ekkokardiografi. Ellers var han frisk og i full jobb. Han brukte ingen medisiner fast og hadde vært i god fysisk form inntil...

12.01.2016: Unge menn med god muskelkraft og høy fysisk yteevne hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Det viser en svensk studie. Rundt 1,1 million svenske mannlige rekrutter fikk målt fysisk yteevne på ergometersykkel og muskelstyrke i håndgrepet på sesjon (1). I oppfølgingsperioden på 26 år (median) ble det registrert 26 088 tilfeller av hjerte- og karsykdom og 17 312 tilfeller av arytmi blant disse personene. Både fysisk yteevne og muskelstyrke på sesjon var assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Sammenhengen mellom fysisk yteevne og arytmi var U-formet, dvs. at de...

15.12.2015: E-sigaretter kan være et godt alternativ til vanlige sigaretter, noe som kan spare mange tapte leveår og helsekroner. Dessverre ønsker helseministeren og sentrale helsemiljøer å begrense tilgangen. Jeg behandler daglig pasienter med alvorlig røykerelatert sykdom, gir råd om røykeslutt og reduksjon av sigarettforbruk, og har vært begeistret for muligheten for nå å kunne tilby nok et middel for røykereduksjon, e-sigaretten. Mitt inntrykk ut fra egen praksis er at e-sigaretter og snus er mer attraktivt for erfarne røykere enn plaster og nikotintyggegummi. Jeg undrer meg derfor over den betydelige...

15.12.2015: Familiehistorie med tidlig hjerteinfarkt er en uavhengig risikofaktor for koronarsykdom, og risikoen øker dersom man har både foreldre og søsken med tidlig infarkt. At koronarsykdom i familien er en risikofaktor for selv å utvikle koronarsykdom, har lenge vært kjent. Om effekten er uavhengig av andre etablerte risikofaktorer, har derimot vært usikkert. Lavere sosioøkonomisk status har i flere studier vist å korrelere med høyere forekomst av koronarsykdom. En norsk forskergruppe har nylig undersøkt sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, familieanamnese og koronar hjertesykdom (1)...

01.12.2015: Atrieflimmer er en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter har en ny studie fra USA vist. Det er vist i tidligere studier at atrieflimmer er assosiert med økt dødelighet hos kritisk syke pasienter, spesielt ved sepsis. I en prospektiv kohortstudie som nylig er publisert i tidsskriftet Critical Care Medicine, har man undersøkt om denne arytmien er en uavhengig risikofaktor for død og om det har betydning for utfallet hvorvidt tilstanden er nyoppstått eller kjent fra tidligere (). Over 1 700 kritisk syke voksne pasienter som hadde vært innlagt i medisinsk eller generell kirurgisk...