07.01.2011: Lang QT-syndrom har vært oppfattet som en ren elektrisk sykdom i hjertet. Nå viser norske forskere at tilstanden også omfatter mekaniske forandringer. Lang QT-syndrom er en arvelig hjertesykdom som disponerer for livstruende hjertearytmi og plutselig død. Sykdommen, som skyldes mutasjoner i gener som koder for hjertets ionekanaler, debuterer oftest i barne- og tenårene med synkoper og kan i verste fall føre til plutselig død. Sykdommens penetrans er svært variabel. Man vet ikke hvorfor to søsken med samme mutasjon kan ha ulik fenotype. Defekte kardiale ionekanaler fører til forlenget kardialt...

07.01.2011: Risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt øker forbigående i ukene etter omfattende tannlegebehandling. Akutt og kronisk inflammasjon ser ut til å ha betydning for forekomsten av hjerte- og karsykdom. I en amerikansk studie ble 650 pasienter som var blitt utskrevet fra sykehus etter sitt første hjerneslag og 525 utskrevet etter sitt første hjerteinfarkt i perioden 2002 – 06, inkludert i en selvkontrollerende kasusstudie (1). Alle hadde gjennomgått invasiv tannlegebehandling minst 24 uker tidligere. Forekomsten av hjerneslag og/eller hjerteinfarkt var høyere de første fire ukene etter...

07.10.2010: Retningslinjer for behandling av osteoporose kan bli endret som følge av påvist sammenheng mellom kalsiumtilskudd og hjerteinfarkt. Flere studier har antydet at kalsiumrik kost beskytter mot vaskulær sykdom. Likevel har kalsiumtilskudd vært assosiert med økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Nå har en internasjonal forskergruppe gjort en metaanalyse for å undersøke effekten av kalsiumtilskudd på kardiovaskulære hendelser (1). I analysen inngikk randomiserte, placebokontrollerte studier av kalsiumtilskudd > 500 mg/dag, deltakere med gjennomsnittsalder over 40 år og med studievarighet over...

07.10.2010: Brystkompresjoner alene kan være godt nok ved hjertestans. Dette viser to nye randomiserte studier. I en svensk prospektiv randomisert studie ble 1 276 pasienter med mistanke om hjertestans inkludert (1). Pasientene ble behandlet av privatpersoner som hadde ringt nødtelefonen og der fått veiledning av spesialutdannet helsepersonell. Pasientene ble randomisert til å motta enten standard hjerte-lunge-redning eller kun hjertekompresjoner. Overlevelsen etter 30 dager var like god i begge grupper; 8,7 % i gruppen som kun fikk hjertekompresjoner og 7,0 % i gruppen som fikk standard hjerte-lunge...

07.10.2010: Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1606 – 8 I Tidsskriftet nr. 16/2010 s. 1606 (i sammendraget) og på s. 1607 skal riktig tall være: « 28 % trodde det nye medikamentet kunne være nyttig for dem» og i det engelske resymeet: « 28 % thought the new drug could be beneficial for them». På s. 1607 under Diskusjon skal det stå: «Nesten 1/3 av dem som svarte, trodde at det nye medikamentet kunne være nyttig for dem.»

23.09.2010: Kawasakis sykdom har ukjent årsak. En kraftig immunrespons genereres i personer som sannsynligvis er genetisk disponert for tilstanden. Sykdommen rammer først og fremst barn, men er beskrevet hos i alt 81 voksne (1). Immunresponsen er knyttet til vaskulitt i mellomstore arterier og gir symptomer fra en rekke organer. Det er først og fremst immunrespons og inflammasjon i koronararteriene som gir varig organaffeksjon i form av utvikling av aneurismer eller stenoser, med koronar iskemi som følge. Immunologisk er Kawasaksi sykdom interessant både med tanke på patofysiologien og med tanke på...

23.09.2010: Feber og magesmerter uten klinisk sikker diagnose er en vanlig årsak til innleggelse i sykehus. Dersom kliniske symptomer og blodprøver indikerer at det kan være en bakteriell infeksjon, er det, etter at man har tatt blodkultur, naturlig å starte med antibiotika raskt. Av og til kan imidlertid symptomene skyldes noe helt annet. En 34 år gammel mann ble innlagt i gastrokirurgisk avdeling med spørsmål om kolecystitt. Med unntak av forbigående prostatittplager noen år tidligere hadde han vært frisk. Han brukte ingen faste medisiner og hadde ingen kjent allergi. Mannen hadde fått akutt innsettende...

09.09.2010: Kliniske studier har vist at primær mekanisk åpning av koronararterie med perkutan koronar intervensjon (PCI) er det beste behandlingsalternativet ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (2, 3). Med primær PCI-behandling oppnår man oftere komplett åpning av arterien enn med trombolytisk behandling, det blir mindre skade av hjertefunksjonen, og dødeligheten er lavere (2, 3). Denne behandlingsformen er derfor tatt i bruk ved de største sykehusene her i landet. Forutsetningen for et godt behandlingsresultat er at behandling kan bli gitt raskt og blir utført av trenet personale. Spredt...

26.08.2010: Utvikling og utprøvning av nye legemidler er et viktig område innenfor medisinen. Kravene til dokumentasjon av virkninger, bivirkninger og sikkerhet er omfattende. Det drives en stor virksomhet med kliniske utprøvninger i Norge. I 2008 mottok Statens legemiddelverk søknader om 175 nye kliniske studier (1), og ifølge tall fra Legemiddelindustriforeningen pågikk det i 2007 225 studier fordelt på 1 006 sentre med 14 531 deltakende pasienter (2). I forhold til det store antallet kliniske studier som utføres, er det skrevet lite om studiedeltakernes holdninger til og erfaringer med å delta. Siden...

12.08.2010: Helt siden 1987 har det hos mange pasienter vært mulig å behandle takykardier med kateterablasjon der elektrisk energi leveres via katetre til hjertet. Den teknologiske utviklingen av katetre og tredimensjonale elektroanatomiske registreringssystemer har gitt økt forståelse for mekanismene ved hjertearytmier og dermed muligheter for kurativ behandling av mer kompliserte – i enkelte tilfeller livstruende – arytmier med radiofrekvensablasjon. Ablasjonsteknikk krever nøyaktig kateterlokalisering og stabil vevskontakt. Hittil har kateterplasseringen vært foretatt manuelt under veiledning av...

01.07.2010: Det er fortsatt uavklart hva som er beste platehemmende behandling ved medikamentavgivende stent. Fordeler og ulemper ved platehemmende behandling etter implantasjon av medikamentavgivende koronarstenter er ikke entydig klarlagt. I to intervensjonsstudier ble 2 700 pasienter randomisert til lopidogrel kombinert med acetylsalisylsyre eller til acetylsalisylsyre alene (1). Alle pasientene hadde vært symptomfrie i 12 måneder før implantasjonen fant sted. Data ble analysert samlet etter en median oppfølgingstid på 19 måneder. Hjerteinfarkt og død som følge av hjertesykdom forekom like ofte i begge...

01.07.2010: Prevalensen av fedme har økt i Norge de siste tiårene (1). Overvekt og fedme disponerer for type 2-diabetes. Minst 100 000 personer i Norge har kjent type 2-diabetes, men den reelle forekomsten er trolig langt høyere (2, 3). Type 2-diabetes øker risikoen for mikro- og makrovaskulære hendelser samt død forårsaket av iskemisk karsykdom (4). Intensiv medisinsk behandling for å senke blodsukkernivået hos pasienter med type 2-diabetes reduserer forekomsten av mikrovaskulære komplikasjoner sammenliknet med mindre intens blodsukkerbehandling (5). Intensiv glykemisk kontroll reduserer også forekomsten...

01.07.2010: Kardiogent sjokk er en livstruende tilstand som kan ha mange årsaker. Vi beskriver utredningen og behandlingen av en eldre mann som ble innlagt med kardiogent sjokk. En 75 år gammel mann ble regelmessig fulgt ved hjertesviktpoliklinikk på grunn av postinfarkt hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 15 %. Han var i funksjonsklasse 2 – 3 NYHA (New York Heart Association), som vil si at han fikk dyspné ved moderat fysisk aktivitet. Elektrokardiogrammet (EKG) viste sinusrytme og venstre grenblokk. Han ble behandlet med vanlige hjertesviktmedisiner som inkluderte ACE-hemmer, betablokker og...

17.06.2010: Nye forskningsresultater tyder på at behandlingen av kronisk atrieflimmer kan forenkles betydelig. Den såkalte AFFIRM-studien viste at frekvenskontroll er like bra som rytmekontroll ved atrieflimmer (1). Kriteriene for hva som er adekvat frekvenskontroll har imidlertid vært mye diskutert. I en ny studie ble 614 pasienter med kronisk atrieflimmer randomisert til to forskjellige strategier for frekvenskontroll (2). Den ene gruppen ble behandlet med mål for ventrikkelfrekvens < 80 per minutt i hvile og < 110 ved moderat fysisk aktivitet (streng frekvenskontroll), den andre med mål for...

03.06.2010: Brystsmerter skyldes ikke alltid hjertesykdom. Ikke sjelden kan forklaringen ligge i spiserøret. Befolkningsstudier viser at prevalensen av ikke-kardiale brystsmerter er ca. 25 %. Det er estimert at 23 – 80 % kan forklares ut fra endringer i spiserøret. Dag Arne Lihaug Hoff har i sin avhandling undersøkt pasienter med funksjonelle brystsmerter. Han har vurdert om smerte kan komme som følge av mekanisk påvirkning (stress/deformering) eller om de skyldes iskemi i spiserørsveggen. 28 personer i alderen 30 – 70 år deltok i undersøkelsene, hvorav 14 med funksjonelle brystsmerter. – Pasientene hadde...

03.06.2010: Endret lokalisering av β₂-adrenerge reseptorer i kardiomyocytter fører til unormal cAMP-signalering β₁- og β₂-adrenerge reseptorer i cellemembranen i kardiomyocytter medierer autonom stimulering av hjertefunksjonen ved å regulere danningen av cAMP. Selektiv stimulering av de to reseptorsubtypene gir ulik respons. Membranlokaliseringen av disse reseptorene antas å ha en viktig rolle i hjertefysiologien. Nå har engelske og tyske forskere brukt tredimensjonale mikroskopiske teknikker for å undersøke lokaliseringen av β-adrenerge reseptorer og cAMP-signalering i rotter (1). I kardiomyocyttene hos...

03.06.2010: Hematemese og melena er vanlige årsaker til akuttinnleggelse i sykehus. Peptisk ulcus i ventrikkel eller duodenum er ofte blødningskilden og påvises hos 40 – 50 % av pasientene. I tillegg påvises erosjoner i ventrikkel eller duodenum hos 5 – 10 %. De viktigste risikofaktorene for ulcus og erosjoner er bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og infeksjon med Helicobacter pylori (1, 2). Blødning fra ulcus er en alvorlig komplikasjon med ca. 10 % mortalitet (3). Ikke-selektive NSAID-midler og acetylsalisylsyre hemmer enzymene cyklooksygenase-1 (COX-1) og cyklooksygenase-2 (COX-2)...

20.05.2010: En moderat reduksjon av saltinnholdet i befolkningens kosthold kan minske utgiftene til hjerte- og karsykdom og helseutgiftene betydelig. Det viser en ny studie. Saltinnholdet i maten anbefales å være < 5,8 g per dag, men amerikanske menn og kvinner får i seg henholdsvis 10,4 g og 7,3 g. Det høye saltinnholdet kommer særlig fra industribearbeidede matvarer. En amerikansk forskergruppe har nå estimert fordelene ved å redusere saltinnholdet i maten med 3 g/dag (1 200 mg natrium). Resultatene viste at man ved saltreduksjon kunne redusere antall nye tilfeller med hjerte- og karsykdom med 60 000 –...

06.05.2010: EKG-screening av friske idrettsutøvere avslører flere hjertesyke, men øker også antall personer som feilaktig identifiseres som mulig hjertesyke. Akutt hjertestans blant unge idrettsutøvere forekommer sjelden. Beregninger tyder på at om lag 1 av 220 000 unge idrettsutøvere dør av akutt hjertestans årlig. Den internasjonale olympiske komité (IOC) anbefaler at alle idrettsutøvere blir undersøkt med EKG ved klinisk screening, men dette er gjennomført i bare begrenset grad. I en studie ved Harvard University gjennomgikk 510 idrettsaktive studenter (311 menn) en klinisk legeundersøkelse og fikk...

22.04.2010: I Tidsskriftet nr. 2/2010 berettet Anders W. Carlsen og medarbeidere om forløpet av en vellykket gjenoppliving etter hjertestans (1). Først må vi gratulere med at pasienten overlevde. Imidlertid synes vi – ut fra et akuttmedisinsk og ikke minst prehospitalt synspunkt – at det er betenkelig at denne kasustikken er plassert under Noe å lære av. Etter en vellykket gjenoppliving som resulterer i spontan sirkulasjon (return of spontaneous circulation, ROSC), er én viktig prioritet å beskytte hjernen mot ytterligere skade. Dette bør skje med nevroprotektive tiltak hvis patienten ikke har våknet...

22.04.2010: Dødeligheten av hjerte- og karsykdom har kunnet følges nøye fordi vi i Norge har et godt fungerende dødsårsaksregister. Etter en sterk økning de første tiårene etter den annen verdenskrig nådde hjerte- og kardødeligheten i aldersgruppen ≤ 75 år en topp tidlig i 1970-årene. Deretter har det vært en markert nedgang. Død av hjerteinfarkt bidrar mest til den totale hjerte- og kardødeligheten. Kunnskap om utvikling av hjerteinfarktinsidensen vil derfor være særlig verdifull og gi en mer nyansert forståelse av hjerte- og karsykdommer enn det som kan leses ut av dødsårsaksregisteret. Her er vi ved...

22.04.2010: Åpent foramen ovale finnes hos omtrent 25 % av befolkningen (1, 2) og har vært antatt å kunne være en medvirkende årsak til trykkfallssyke. Symptomene på trykkfallssyke oppstår etter dykking og skyldes gassdanning i blod eller vev. De kan variere fra lette og uspesifikke til alvorlige. Det kan være hudforandringer, karakterisert ved kløende rødme med marmorering, og det kan forekomme smerter i ekstremiteter, brystsmerter, hoste og blodtrykksfall. De nevrologiske symptomene spenner fra nummenhet i ekstremitetene, progredierende sensoriske og motoriske utfall til bevissthetstap, som kommer få...

22.04.2010: Alvorlige sykdommer hos barn kan ha uspesifikke symptomer og funn og være vanskelige å skille fra normale tilstander. Her presenteres sykehistorien til en liten jente hvor gjentatte luftveisinfeksjoner skjulte alvorlige morfologiske forandringer. En 11 måneder gammel jente ble innlagt med slapphet og manglende bedring etter luftveisinfeksjon på tross av behandling med klaritromycin. Hun var første barn av friske foreldre etter normalt svangerskap og fødsel. En måned tidligere var hun blitt akutt tilsett ved lokal barneavdeling pga. luftveisinfeksjon og obstruktivitet. Da fant man kliniske tegn...

08.04.2010: Noen blodtrykksmedisiner reduserer risikoen for atrieflimmer mer enn andre. Også andre mekanismer enn blodtrykksreduksjon ser ut til å være av betydning. Blodtrykksbehandling reduserer risikoen for atrieflimmer. Enkelte studier har vist at legemidler som påvirker renin-angiotensin-systemet er særlig gunstig. I en britisk database fra allmennpraksis ble 4 461 blodtrykkspasienter med atrieflimmer identifisert og matchet med 18 642 pasienter uten atrieflimmer (1). Pasienter med kliniske risikofaktorer for atrieflimmer ble ekskludert. Risikoen for atrieflimmer var lavere blant dem som fikk...

08.04.2010: Til tross for fallende insidens utgjør kardiovaskulære sykdommer, som akutt og stabil koronarsykdom, cerebrovaskulær sykdom og perifer arteriell sykdom, den hyppigste dødsårsak i Europa, inkludert Norge (1, 2). De er også forbundet med redusert livskvalitet, hyppige sykehusinnleggelser og et betydelig ressursforbruk (1). Tidlig diagnostisering og forebyggende behandling rettet mot etablerte kardiovaskulære risikofaktorer som overvekt, røyking, hypertensjon, hyperlipidemi og diabetes er en viktig del av hverdagen til mange norske leger. I nye norske retningslinjer for individuell...

08.04.2010: Folsyretilskudd kan gi økt risiko for kreft. Det viser en stor norsk studie publisert i JAMA. Totalt 6 837 pasienter med iskemisk hjertesykdom deltok i de to norske kliniske forsøkene NORVIT og WENBIT som ble gjennomført i tidsrommet 1998 – 2005. Behandlingen gikk over 39 måneder. Pasientene ble delt i fire grupper: folsyre og vitamin B 12 med eller uten vitamin B₆; vitamin B₆ alene eller placebo. Hensikten var å teste om disse intervensjonene hadde gunstig effekt på koronare hendelser, hjerneslag og død. Behandlingen med folsyre og vitamin B 12 senket median homocysteinverdi med 25 %, men...

08.04.2010: Inflammatoriske mekanismer antas å ligge bak sen postoperativ perikardial effusjon hos hjertepasienter, men diklofenak forebygger ikke hjertetamponade. Perikardial effusjon er vanlig etter hjertekirurgi og kan utvikle seg til hjertetamponade. Pasienter med vedvarende perikardial effusjon gis ofte ikke-steroidale antiinflammatoriske legemidler (NSAID), men det foreligger ingen dokumentasjon på effekten av slik behandling. I en fransk multisenterstudie ble 196 pasienter med moderat til uttalt perikardial effusjon mer enn sju dager etter hjertekirurgi randomisert til enten diklofenak 50 mg eller...

25.03.2010: Pasienter med hjertesykdom er mer utsatt enn andre for perioperative kardiovaskulære problemer ved ikke-kardial kirurgi (1) –  (3). Stress ved kirurgi øker den nevroendokrine aktiviteten og endrer koagulasjonsstatus. Hypertensjon og takykardi sammen med hyperkoagulabilitet kan føre til hjerteinfarkt. Selv om dødeligheten er gått ned i forhold til tidligere, har perioperativt hjerteinfarkt fortsatt høy dødelighet (8,8 – 29,4 %) (1, 3, 4). Det fører til et protrahert forløp for den enkelte pasient og økte kostnader for samfunnet (1, 3) –  (5). Dersom risikoen på forhånd er vurdert som høy, kan...

25.03.2010: En pasient ble innlagt fire ganger på tre uker pga. hjerteinfarkt og residiverende okklusjon av venstre fremre koronararterie. Kombinasjon av blødning og trombose vanskeliggjorde adekvat behandling. En mann i 60-årene kontaktet 113 på grunn av akutt innsettende retrosternale smerter med utstråling til hals. Tidligere hadde han gjennomgått et hjerteinfarkt. Det var ingen kjent hjerte- og karsykdom i slekten, men han hadde kardiale risikofaktorer i form av langvarig sigarettrøyking, overvekt og hypertensjon. Pasienten brukte acetylsalisylsyre, betablokker, angiotensin II-blokker og et statin...

11.03.2010: I Norge har vi en sterk tradisjon for å bruke serum-kolesterolnivå, blodtrykk og røyking for å vurdere den individuelle risikoen for hjerte- og karsykdommer. Inflammasjon er en viktig mekanisme i ateroskleroseprosessen, og C-reaktivt protein er knyttet direkte til inflammasjonen. Men proteinet er uspesifikt, og foreløpig foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at det bør måles rutinemessig hos ellers friske mennesker. I 1966 brukte Jeremiah Stamler (f. 1919) begrepet «koronare risikofaktorer» om alle elementer som var assosiert med koronar hjertesykdom, uansett om de kunne kalles...