05.02.2013: Det er sammenheng mellom høy alder og legemiddelrelaterte problemer, men vi mangler god kunnskap om rasjonell farmakoterapi blant eldre. De farmakokinetiske forhold for de fleste legemidler hos eldre over 80 år er i stor grad ukjent. Dette gjelder også digitoksin og digoksin. Den pågående omleggingen av forskrivningspraksis med overgang fra digitoksin til digoksin har så langt gitt mange og til dels alvorlige bivirkninger. En av flere årsaker er kunnskapsmangel. I Norsk legemiddelhåndbok heter det at digitoksin har en halveringstid på 4 – 9 døgn (1). I en undersøkelse med eldre med en...

05.02.2013: Feil ved medisineringen er vanlig etter utskrivning fra sykehus. Tett oppfølging av farmasøyt førte ikke til færre feil i en randomisert studie i USA. I en randomisert studie ved to universitetssykehus i USA ble pasienter med akutt koronarsykdom eller akutt hjertesvikt randomisert til to grupper før utskrivning (1). I intervensjonsgruppen ble farmasøyt involvert i legemiddelvalg, de ga pasientene individualiserte råd og informasjonsmateriale, og ringte opp pasientene noen dager etter utskrivning. Kontrollgruppen fikk ordinær oppfølging. 30 dager etter utskrivning ble det påvist én eller flere...

08.01.2013: Norske forskere har bidratt til oppdagelse av en ny genvariant som gir økt risiko for Alzheimers sykdom og kognitiv svikt. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens hos eldre. Genvarianter som polymorfisme av apolipoprotein E (ApoE) har vist seg å øke risikoen for den vanligste formen for Alzheimers sykdom. Det har imidlertid vært vanskelig å finne flere genetiske varianter som leder til sykdommen, og nesten ingen sjeldne genvarianter er funnet. Nå har forskere brukt en helt ny genetisk metode, basert på dypsekvensering av genomet, hos 2 261 personer fra Island. Man la vekt på...

11.12.2012: De fleste barn som fødes i industrialiserte land i dag vil oppnå en høy alder. Ifølge befolkningsfremskrivninger fra 2010 kan man forvente at antall innbyggere ≥ 67 år vil vokse fra 0,6 millioner i 2009 til rundt 1,5 millioner i 2060 (2). Vi har inntrykk av at dette er en pasientgruppe som allerede har økt betydelig i norske sykehus. Sammenliknet med Sverige og Danmark har Norge betydelig høyere operasjonsrater for hofteproteser, koronar bypass, perkutan koronar intervensjon og grå stær blant eldre (3). De store fødselskullene etter den annen verdenskrig gjør at antall eldre ≥ 80 år også vil...

18.09.2012: En kvinne i 70-årene ble innlagt i sykehus med nedsatt allmenntilstand, aktivitetsdyspné og generaliserte kroppssmerter, spesielt uttalt i leggene. I forløpet utviklet pasienten svikt i flere organsystemer. Pasienten hadde kjent myelodysplastisk syndrom (MDS) i form av ringsideroblastanemi (RARS) uten blastøkning, påvist ti år tidligere. Foruten laktoseintoleranse var hun ellers somatisk frisk. Hun hadde gått regelmessig til kontroll ved hematologisk avdeling ved universitetssykehuset omtrent hver 4. uke de siste åtte årene før den aktuelle innleggelsen. På grunn av hyperglykemi påvist ved en...

12.06.2012: Pasienter med synsfeltutfall etter hjerneslag utredes ikke godt nok. Dette viser en ny norsk studie. Rundt 60 % av pasienter med hjerneslag opplever problemer med synet. Det tilsvarer ca. 6 000 pasienter årlig i Norge. Det vanligste problemet er synsfeltutfall, hvor deler av synsfeltet faller bort eller blir uklart. Synsfeltutfall etter hjerneslag er assosiert med dårligere rehabilitering, fall, skader og redusert livskvalitet. Pasientene opplever vansker med å orientere seg i rommet og får problemer med å ta seg frem. Å lese avisen eller å se på TV kan bli nesten umulig. Norske retningslinjer...

12.06.2012: Genomvide assosiasjonsanalyser har identifisert HDAC9-varianter som påvirker risikoen for utvikling av hjerneinfarkt. Hjerneslag er en av de tre vanligste dødsårsakene i vestlige land. Man vet en del om risikofaktorer, bl.a. hypertensjon, men bakenforliggende årsaker er lite kjent. Hjerneslag inndeles gjerne i storkarsykdom, småkarsykdom og kardioembolisk sykdom, og risikofaktorene er noe ulike. Tvillingstudier tyder på en viss arvelighet. En internasjonal forskningsgruppe har nå utført genomvide assosiasjonsstudier, såkalte GWAS-studier, der de sammenliknet 3 548 pasienter med 5 972...

12.06.2012: Norge er et av landene med høyest forekomst av hoftebrudd, og i Nasjonalt hoftebruddregister ble det i 2009 registrert rundt 5 000 primæroperasjoner som følge av lårhalsbrudd (2). Lårhalsbruddene kan deles inn i to grupper: brudd uten særlig feilstilling (udislokerte brudd) og brudd med feilstilling (dislokerte brudd). Lårhalsbrudd behandles med osteosyntese eller ved innsetting av en hofteprotese (artroplastikk). Ved osteosyntese utføres det i de fleste tilfeller en lukket reposisjon, og bruddet fikseres internt med skruer eller nagler. En av ulempene ved denne behandlingen er at mange av...

29.05.2012: Blødende magesår er en vanlig og alvorlig sykdom, og bivirkninger av medikamenter er ofte årsak. Mange tilfeller kunne vært unngått hvis flere hadde fått profylakse med protonpumpehemmer. Norske retningslinjer for slik profylakse mangler. Opptil 90 % av pasientene med blødende magesår (ulcus ventriculi og/eller ulcus duodeni) bruker medikamenter med kjent økt risiko for bivirkninger i form av ulcus og/eller gastrointestinal blødning (1). Risikoen for slike bivirkninger er størst hos eldre (2). De mest aktuelle medikamentene er ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater)...

29.05.2012: Selv om depressive symptomer hos pasienter med demens kan bli verre etter seponering av antidepressive legemidler, vil de fleste få ingen eller bare minimale symptomendringer. Dette viser en ny norsk studie. 80 % av pasientene på norske sykehjem har demens, og nesten alle utvikler minst ett nevropsykiatrisk symptom i tillegg. Medikamentell behandling av nevropsykiatriske symptomer er antidepressive, antipsykotiske og beroligende legemidler. Mange sykehjemspasienter får forskrevet slike medisiner. I tidligere studier har man ikke funnet evidens for at antidepressiver har effekt ved depresjon...

15.05.2012: Tverrsnittsdata alene er ikke tilstrekkelig til å beregne aldersrelaterte endringer i kognitiv funksjon. Kognitiv funksjon avtar med alderen, men det er uklart når nedgangen inntreffer. Tverrsnittsdata av ulike fødselskohorter gjenspeiler både aldersrelasjon og tidseffekter og har derfor begrenset informasjonsverdi. Nå har en internasjonal forskergruppe utført en prospektiv kohortstudie for å undersøke kognitiv funksjon etter 45-årsalderen (1). Rundt 5 200 menn og 2 200 kvinner i alderen 45 – 70 år ble delt inn i fem alderskategorier. I løpet av ti år ble de testet tre ganger for hukommelse...

30.04.2012: I Europa er Ginkgo biloba-blad sannsynligvis den mest brukte av alle medisinske urter fra tradisjonell kinesisk medisin. Cochrane Collaboration har tidligere vurdert dokumentasjonen for effekt ved demens, kognitiv svikt, akutt iskemisk slag, claudicatio intermittens, tinnitus og aldersrelatert makulær degenerasjon. I denne artikkelen ønsker vi å gi en oppdatering på dokumentasjonen for effekt ved disse tilstandene samt informasjon om bivirkninger og interaksjoner. Ginkgo biloba-blad (ginkgo) er nevnt i den eldste kinesiske skriften om medisinske urter, skrevet for ca. 5 000 år siden (1) (fig 1...

17.04.2012: Eldre som utvikler demens, innlegges ofte i sykehus. Mange av innleggelsene kan forebygges, ifølge en amerikansk studie. I en studie i USA ble 3 019 personer over 65 års alder fulgt fra 1994 til 2007 (1). Ingen hadde demens ved studiestart. 494 deltakere utviklet demens i løpet av studieperioden. Antall sykehusinnleggelser per 1 000 personår var 419 blant dem som utviklet demens mot bare 200 blant de øvrige. Forskerne satte opp et sett med kriterier for å bedømme hvilke innleggelser som kunne vært forebygd. Etter justering for en rekke variabler, som alder, kjønn og bosituasjon, var andelen...

17.04.2012: En mann ble innlagt som øyeblikkelig hjelp med diagnosene synkope og hypotensjon. Ved ankomst i akuttmottaket ble han vurdert som indremedisinsk pasient. Det viste seg imidlertid at diagnosen var en annen enn først antatt. En middelaldrende transportarbeider fikk et illebefinnende på jobb, stoppet kjøretøyet og besvimte. Ambulansepersonellet var fremme hos ham tre minutter etter påbegynt oppdrag og fant hypotensjon (93/59 mm Hg) og takypné (respirasjonsfrekvens 30/min). Blodsukkernivået var 4,6 mmol/l. Han var delvis kontaktbar og gjentok ordene «luft, luft». I akuttmottaket ca. 20 – 30...

21.02.2012: Fra å være institusjoner med hovedvekt på pleie og omsorg er sykehjemmene i de senere år blitt betydelig endret. Pasientene er blitt eldre og skrøpeligere, og et sammensatt sykdomsbilde stiller høye faglige krav til kommunenes sykepleiere og leger. Vi beskriver her en samarbeidsordning mellom kommune og sykehus der kjernen er et felles ønske om økt kvalitet i behandlingen av de geriatriske pasientene. Med samhandlingsreformen (1) skjerpes kravene til landets sykehjem ytterligere. De forventes å kunne ta imot pasienter raskere fra sykehus og bidra med mer avansert behandling. I tillegg skal de...

21.02.2012: «Innleggelse av sosiale årsaker», «akutt pleie» og «causa socialis» er begreper som ofte brukes om innleggelser som blir antatt å være unødvendige. Men grundig vurdering av såkalt unødvendig innlagte pasienter avslører ofte medisinske årsaker som både er alvorlige og kan kureres. En 77 år gammel enke ble innlagt for øyeblikkelig hjelp i medisinsk avdeling i påvente av sykehjemsplass, som var blitt lovet i løpet av noen dager. Fastlegen unnskyldte seg på telefonen for at sykehuset måtte belastes med pasienten i ventetiden. Hun var blitt utskrevet fra sykehuset til sykehjem knapt ett år...

24.01.2012: Ved Parkinsons sykdom medfører ulike nevropsykiatriske symptomer en betydelig belastning i tillegg til de klassiske motoriske symptomer (1). Psykose, her definert som tilstedeværelse av psykotiske symptomer, opptrer med økende frekvens utover i sykdomsforløpet. I denne oversiktsartikkelen gjennomgår vi forekomst, klinisk presentasjon, årsaksforhold og behandling av psykose hos pasienter med slik sykdom. Materiale og metode Vi har utført søk i PubMed med søkeordene «Parkinson’s disease» + «psychosis» + «treatment.» Søket ble gjennomført fra 16.3. til 11.5. 2011, ble begrenset til studier på...

10.01.2012: Ulrike Waje-Andreassen og medarbeidere kommenterte i Tidsskriftet nr. 19/2011 (1) artikkelen til Antje Reichenbach og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 9 – 10/2011, som omhandler organisering av hjerneslagbehandlingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål (2). Til slutt i sin kommentar vektlegger de betydningen av et godt tverrfaglig samarbeid mellom alle spesialiteter innen medisin og nevrologi. Budskapet for øvrig fremstår imidlertid som argumentasjon for at pasienter med mistenkt hjerneslag skal behandles av nevrologer på grunn av behovet for nevrologisk differensialdiagnostikk. Vi vil støtte...

29.11.2011: Individualisert smertebehandling har effekt på atferdsproblemer hos sykehjemspasienter med moderat og alvorlig demens. Agitasjon og aggresjon er hyppige og belastende symptomer hos sykehjemspasienter med demens. Atferdsproblemene behandles ofte med antipsykotika til tross for hyppige bivirkninger og liten eller ingen dokumentert effekt. Pasienter med langkommet demens er ofte ikke i stand til å kommunisere smerte pga. redusert hukommelse, språkbeherskelse og refleksjonsevne. Underdiagnostisert og underbehandlet smerte er forbundet med økende atferdsproblemer. En norsk studie, gjennomført fra...

15.11.2011: Pasientene som utredes ved Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus er unge, halvparten er under 65 år. De fleste har mild kognitiv svikt eller demenssykdom i svært tidlig fase, andre kommer for en annenhåndsvurdering. Utredningen tar 2 – 3 timer og utføres av lege og sykepleier. Den omfatter klinisk undersøkelse, kognitiv testing, MR-undersøkelse med måling av mediale temporallapp, spinalpunksjon og enfotonstomografi (SPECT av hjernen). Ifølge epidemiologiske studier har ca. 70 000 nordmenn en demenssykdom. I 2040 kan antallet bli det dobbelte fordi demens i hovedsak forårsakes av...

15.11.2011: Verken sertralin eller mirtazapin har effekt på depresjon hos pasienter med demens. Depresjon er hyppig hos mennesker med demens, men det er usikkert hvordan tilstanden best bør behandles. Effekten av antidepressiver er usikker, det gjelder alle typer. Engelske forskere har nå sammenliknet effektene av sertralin, mirtazapin og placebo ved depresjon hos personer med demens (1). Studien omfattet 326 pasienter som ble randomisert til behandling med enten sertralin, mirtazapin eller placebo. Totalt fullførte 226 pasienter oppfølgingen på 39 uker. Det var ingen signifikant forskjell mellom de tre...

15.11.2011: Mild og moderat til alvorlig svikt i kognitive funksjoner er assosiert med økt risiko for død. Nesten 4 000 eldre pasienter over 60 år ved primærmedisinske sentre på landsbygda i delstaten Indiana ble i 1991 – 93 screenet for kognitive funksjoner ved bruk av Short Portable Mental Status Questionnaire (SPMSQ) (1). 3 157 hadde ingen, 533 mild og 267 moderat til alvorlig svikt i kognitive funksjoner. Andelen som døde de neste 14 – 16 årene, var henholdsvis 57 %, 68 % og 79 % i hver gruppe. Hasardratio for død i de to siste gruppene var henholdsvis 1,18 (95 % KI 1,05 – 1,33) og 1,45 (95 % KI 1,24 ...

15.11.2011: Ulrike Waje-Andreassen og medarbeidere understreker i Tidsskriftet nr. 19/2011 (1) at slagbehandling er en kompleks utfordring med behov for godt tverrfaglig samarbeid. Det var nettopp hovedbudskapet i vår artikkel (2). Således er vi hjertens enige. Men vi er ikke enige i at organiseringen av slagbehandling i Oslo fører til dårlig kontinuitet eller for svak vekt på akuttbehandling, nevrologisk utredning eller yngre slagpasienters behov. Behandlingskontinuiteten ivaretas av det tverrfaglige teamet ved slagposten, bestående av sykepleiere, terapeuter og leger. At det ved akutte tilstander på...

15.11.2011: Nylig ble nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom publisert. Den viktigste forandringen er at diagnosen nå kan stilles tidligere, før demens er utviklet. En annen viktig endring er at biomarkører fra spinalvæske samt MR- og PET-undersøkelse nå kan bidra til diagnostiseringen. Antallet personer med demens forventes å øke kraftig de neste 30 årene på grunn av økende antall eldre (ramme 1) (1, 2). Dette medfører store samfunnsøkonomiske utfordringer (3), i tillegg til redusert funksjon og livskvalitet hos dem som rammes og deres pårørende. Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens...

15.11.2011: Antallet personer som får en demensdiagnose er økende. Den hyppigste årsaken til demens er Alzheimers sykdom. Demens er en klinisk diagnose, mens supplerende undersøkelser som MR eller CT og blodprøver gjennomføres for å utelukke årsaker til sekundær demens. De ulike demenssykdommene bestemmes også klinisk, men den kliniske diagnostikken har varierende nøyaktighet sammenliknet med obduksjonsdiagnoser (2). Det er derfor behov for gode biomarkører for å diagnostisere og skille de ulike demenssykdommene. Dersom sykdomsrettet behandling blir en realitet, vil presis diagnostikk tidlig i forløpet...

15.11.2011: Demens er en progredierende og dødelig hjernesykdom. Utredning og diagnostikk skjer hovedsakelig i primærhelsetjenesten. Bør det være slik? I disse dager er det 105 år siden Alois Alzheimer (1864 – 1915) for første gang presenterte sykehistorien til den da nylig avdøde Auguste D (1850 – 1906). Kvinnen var blitt syk i 50-årsalderen, og i flere tiår etter Alzheimers beskrivelse ble tilstanden, «presenil demens», betraktet som en sjelden sykdom som kun forekom hos yngre. I løpet av 1960- og 70-årene ble det imidlertid klarlagt at amyloide avleiringer også forekommer i hjernen hos eldre med demens...

15.11.2011: Det gjøres stadige fremskritt i forskningen på biomarkører, men demens bør fremdeles være en klinisk diagnose I dag lever rundt 70 000 personer med demenssykdom, men det er forventet en dobling i løpet av få år. Derfor vil utgiftene til demensomsorg i sykehjem om 40 år mer enn dobles fra dagens 18 milliarder dersom vi ikke får en ny og revolusjonerende behandling (1). Men til tross for stor oppmerksomhet rundt lidelsen de siste 20 årene, forblir halvparten av pasientene udiagnostisert (2). Dette kan ha mange årsaker. Manglende objektive kriterier i tillegg til manglende diagnostisk erfaring...

01.11.2011: Et kosthold rikt på bær, frukt og grønnsaker beskytter mot kroniske sykdommer. En av årsakene kan være at de øker uttrykket av gener assosiert med forsvars- og reparasjonsprosesser i kroppen. Man har lenge visst at frukt og grønt beskytter mot kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og Alzheimers sykdom, men man vet ikke hvordan de virker, om noen grønnsaker beskytter mer enn andre og hvordan de påvirker molekylære mekanismer i kroppen. Siv Kjølsrud Bøhn har i sin avhandling undersøkt noe av dette nærmere. – I to kliniske studier har jeg oppdaget at inntak av antioksidantrike...

01.11.2011: Antiepileptika forebygger ikke agitasjon eller psykose ved Alzheimers sykdom. Agitasjon og psykose kommer ofte sent i forløpet ved Alzheimers sykdom og bidrar til økte problemer for både pasient, pårørende og pleiepersonell. I lengre tid har det vært knyttet forventninger til bruk av antiepileptika for å forebygge slike symptomer. Enkelte mindre kliniske studier har antydet at bl.a. valproat kan være effektivt, men resultatene fra en nylig publisert placebokontrollert studie med over 300 pasienter er nedslående (1). Studien omfattet pasienter som i utgangspunktet kun hadde moderate symptomer...

18.10.2011: Pasienter med terminal kronisk nyresvikt (stadium 5) kan tilbys konservativ medisinsk behandling eller aktiv nyreerstattende behandling. Nyretransplantasjon er akseptert som det beste alternativet under forutsetning av at pasienten er i stand til å tolerere det kirurgiske inngrepet og den etterfølgende medisinske behandlingen (1, 2). Der det er uttalt komorbiditet, vil pasienten i enkelte tilfeller kun få tilbud om konservativ medisinsk behandling med sikte på å forsinke progrediering og lindre uremisymptomer. Tradisjonelt får de fleste eldre tilbud om dialysebehandling, bare et fåtall utredes...