04.12.2008: Pasientene i norske sykehjem er som regel gamle, multimorbide og demente. På sykehjem i Norge har 75 % av pasientene demens (1). På verdensbasis lider i dag ca. 24 millioner mennesker av demens, og man regner med at antallet demente kommer til å øke til over 81 millioner i året 2040 (2). En kartleggingsrapport på Bergen Røde Kors Sykehjem utført av SINTEF i 2003 (n = 196) viste at pasientene på Bergen Røde Kors Sykehjem hadde en gjennomsnittsalder på 85,6 år og at de hadde gjennomsnittlig sju ulike diagnoser. Disse omfattet hjerte- og karsykdommer (87 %), nevrologiske sykdommer (70 %), demens...

04.12.2008: Infeksjoner forårsaket av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er et langt mindre problem i Norge enn i de fleste andre land (1). Problemet er imidlertid økende (2). Mens det i midten av 1990-årene ble meldt flest tilfeller i sykehus (1), meldes nå de fleste fra helsetjenesten utenfor sykehus (3). Det er beskrevet flere MRSA-utbrudd i norske sykehus (4) –  (7), men fra sykehjem finnes bare summariske omtaler av utbrudd i Hordaland (8), Bergen (9) og Troms (10). Fra andre europeiske land er det imidlertid publisert en rekke artikler om MRSA-smitte i sykehjem og...

23.10.2008: Mange sykehjemspasienter med alvorlig demens får for dårlig smertebehandling. – Årsaken er trolig at de ikke klarer å formidle til pleiepersonalet at de har vondt, sier Bettina Sandgathe Husebø. På grunn av alder og sammensatte sykdommer lider mange sykehjemspasienter av vedvarende, underdiagnostisert og ofte mangelfullt behandlet smerte, som fører til inaktivitet, depresjon og redusert livskvalitet. Dette gjelder særlig pasienter med alvorlig demens og kombinert Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Likevel får disse pasientene mindre smertestillende medikamenter enn ikke-demente, ifølge...

25.09.2008: Eldre kan ha like god insulinfølsomhet som unge mennesker. Det viser overlege Bente Bryhni ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, i sin avhandling Insulin release and insulin resistance in ageing. Type 2-diabetes blir vanligere med økende alder. Dette kan skyldes overvekt og dårligere fysisk form med insulinresistens, men også sviktende insulinproduksjon. – Blant 7 169 ikke-diabetiske personer som deltok i Tromsø-undersøkelsen 1994 – 95 undersøkte vi sammenhengen mellom alder og ikke-fastende insulin, proinsulin og ratio mellom disse to. Etter å ha korrigert for en...

11.09.2008: Ernæringstiltak i akuttfasen etter hjerneslag hos eldre pasienter gir bedre overlevelse. Dette gjelder trolig også for andre akutt syke eldre. Klinisk praksis i Norge på området er nedslående, og det er behov for et kunnskapsløft og økt innsats Behandling av hjerneslag har vært mye omtalt i Tidsskriftet i den senere tid (1) –  (3). Denne pasientgruppen har omsider fått et bedre behandlingstilbud, i og med innføring av slagenheter og en mer aktiv akuttbehandling, inkludert trombolyse. Et så vesentlig område som ernæring har imidlertid ikke vært viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Det er derfor...

11.09.2008: Årlig rammes om lag 15 000 personer av hjerneslag i Norge, og rundt 90 % er over 65 år (1). Følger av et akutt hjerneslag, som hemiparese, dysfagi eller kognitiv svikt, kan i større eller mindre grad påvirke pasientens evne til å tilberede eller få i seg nok mat. Dermed kommer vedkommende i en ernæringsmessig vanskelig situasjon. Energi- og proteininntaket hos pasienter som var i stand til å svelge og kun fikk sykehusmat, lå på om lag 1 100 kcal og 44 g protein/dag (2). Det daglige referansebehovet for eldre menn og kvinner med lav fysisk aktivitet er på henholdsvis 2 290 kcal og 86 g protein...

28.08.2008: Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger – tiltak i studiet virker bedre I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. Tittelen på denne lederen er hentet fra et oppslag i...

28.08.2008: I våre dager er en lege nesten alltid spesialist, og spesialiteten er en avgjørende del av legeidentiteten. Mange leger opplever nok likevel spesialitetsvalget som noe tilfeldig. Median tid for spesialisering i Norge var i 1997 åtte år etter autorisasjon, og mange skifter spesialitet i løpet av spesialiseringsperioden (1). Motivene bak det endelige valget av spesialitet kan derfor synes nokså komplekse. Det er ingen klar sammenheng mellom antall spesialister på de forskjellige medisinske fagområdene og behovet. Aktuelle eksempler på «underforsynte» fagområder er psykiatri og geriatri. På andre...

28.08.2008: I 2002 ble eier- og driftsansvaret for 250 norske helseinstitusjoner overført fra fylkene til staten gjennom fem regionale og 34 lokale helseforetak. Reformen innebar også nye organisasjons- og styringsprinsipper. Mens sykehusdriften før reformen ofte ble kritisert for å være ineffektiv, bl.a. som følge av for sterke lokalpolitiske interesser og fylkespolitikere med liten helsefaglig og helseadministrativ kompetanse, er sykehusene nå organisert som uavhengige rettssubjekter med egne foretaksstyrer, etter modell fra næringslivet. Helseforetakene har en erklært målsetting om klarere...

28.08.2008: Mellom 25 % og 65 % av hjemmeboende eldre og opptil 80 % av eldre i institusjoner har kroniske smerter (1). De vanligste kroniske, ikke-ondartete smertetilstandene hos eldre antas å være ulike typer leddsmerter, som artrose og artritter, generelle ryggplager og nevropatisk smerte etter herpes zoster og hjerneslag (2). Skader som følge av fall forekommer hyppig hos eldre, ofte med påfølgende langvarige smerter (3). Langvarige smerter påvirker livskvaliteten, og mange får problemer med dagliglivets aktiviteter. De forteller om svekket søvnkvalitet og at de i økende grad er preget av tristhet og...

28.08.2008: En hemmer av et enzym som katalyserer danningen av β-amyloidfragmenter, har effekt i musemodeller for Alzheimers sykdom. Ved Alzheimers sykdom avleires proteinet β-amyloid i hjernen, og intracellulær spalting av β-amyloid prekursorprotein (AβPP) er sentralt i sykdomsutviklingen. Denne spaltingen kan derfor være et terapeutisk angrepspunkt, og tyske forskere har nå syntetisert en hemmer av β-amyloiddanningen (1). En løselig inhibitor av β-sekretase, et enzym som spalter det amyloiddannende proteinet AβPP, hemmet aktiviteten til løselig enzym, men ikke spaltingen av AβPP inne i cellen. Ved å...

01.05.2008: Atferdsforstyrrelser og psykiatriske symptomer er vanlig ved demens, særlig blant beboere i sykehjem. Symptomene er belastende for pasienter og omsorgsgivere og behandles ofte med atypiske antipsykotika. Eldre personer med demens ser ut til å være ekstra utsatt for cerebrovaskulære bivirkninger og død ved bruk av disse medikamentene. Vi gir en kort oversikt over hvilke hensyn som må veies mot hverandre ved valg av behandling. Våren 2004 påla Statens legemiddelverk produsentene av henholdsvis risperidon og olanzapin å sende ut en advarsel mot at eldre personer med demens fikk forskrevet disse...

17.04.2008: Ny forskning har definert en ny type vannlatingsforstyrrelse som alene står for den negative prognostiske betydningen av urininkontinens hos slagpasienter. I Norge får 15 000 personer hjerneslag hvert år. Pasienter som får urinlekkasje etter slag, har en mye dårligere prognose enn pasienter uten lekkasje, men man vet ikke hvorfor. Renate Pettersen har i doktoravhandlingen Micturition disturbances after acute cerebral stroke – clinical features, subtypes and prognosis kartlagt 315 pasienter med akutt hjerneslag ved Ullevål universitetssykehus. Det finnes to typer urinlekkasje: hastverkslekkasje...

17.04.2008: All kirurgisk virksomhet krever refleksjon over inngrepets gevinst i forhold til risiko – spesielt hos eldre pasienter Vi har aldri levd så lenge og blitt så gamle som vi gjør i dag. Vi lever lenger enn våre foreldre, og sannsynligvis vil våre barn leve lenger enn vi gjør. Å bli gammel er ikke et særsyn. Med høy alder følger en rekke sykdomstilstander av akutt eller kronisk art hvor en kirurgisk tilnærming ofte er nødvendig. Operativ behandling av sykdommer hos eldre og alderdomsrelaterte prosesser kan betegnes geriatrisk kirurgi. Grunnprinsippene for kirurgisk behandling av eldre avviker ikke...

03.04.2008: Nye forskningsresultater tyder på at β-amyloide plakk kommer raskt og har en lokal toksisk effekt i hjernen. Senile plakk i hjernen er et viktig nevropatologisk funn ved Alzheimers sykdom. Man har diskutert om plakkene kommer først, eller om nevronforandringer induserer danning av plakk. En amerikansk forskningsgruppe har nå benyttet en musemodell for å avklare dette spørsmålet (1). Forskerne laget et vindu i kraniet ved å erstatte en del av skallen med et lite vindu. Slik kunne de observere den tidsmessige sammenhengen mellom utviklingen av plakk, aktivisering av mikroglia og forandringer i...

03.04.2008: Trening på meningsfulle aktiviteter for å bedre funksjonsnivået hos personer med demens reduserer kostnader til den uformelle omsorgen. Ergoterapibehandling er vist å bedre det daglige funksjonsnivået hos pasienter med demens og dermed avlaste omsorgspersonene. Forskere fra Sverige og Nederland har gjort en kostnad-nytte-studie av ergoterapibehandling for pasienter med demens som bor utenfor institusjon (1). 135 personer over 65 år med mild til moderat demens inngikk i en randomisert, enkeltblindet, kontrollert studie. Intervensjonsgruppen deltok i ti sesjoner med ergoterapi i løpet av fem...

28.02.2008: Nær halvparten av de pårørende til pasienter med demens har stressrelaterte symptomer, og en firedel kan ha en depresjon. Å være pårørende til en pasient med demens er assosiert med økt risiko for stressrelaterte helseplager. Ingun Ulstein og kolleger ved Geriatrisk avdeling og Nasjonalt kompetansesenter for demens, Ullevål universitetssykehus, har kartlagt pårørendes situasjon. – Halvparten av de pårørende har til dels alvorlige stressrelaterte symptomer, en firedel har en sannsynlig depresjon. Endret atferd og symptomer på psykiatrisk sykdom hos pasienten var hovedårsaken til emosjonelle...

28.02.2008: Medisinske fremskritt har kommet eldre og kroniske syke til gode. Likevel er ny kunnskap og effektiv medisinsk teknologi ikke alltid blitt innført med størst vekt på områder som har vært viktige for store og belastede grupper med kroniske lidelser. Spesielt når det gjelder de eldre er forståelsen av sykdommer og behandling fremdeles begrenset og lavt prioritert. Forekomsten av sykdom og skader øker med stigende alder, og redusert organfunksjon og kognitiv svikt kan gjøre smertediagnostikk og behandling krevende. Det foregår en stor endring i alderssammensetningen i verdens befolkning. I...

31.01.2008: Det har skjedd en betydelig vekst i utgiftene til både sykehusbehandling og kommunale omsorgstjenester de siste ti årene (1). Kostnadene til kommunale hjemmetjenester og sykehjem økte med 131 % i løpende priser og var i 2006 på 45,3 milliarder kroner, mens kostnadene til sykehusbehandling i samme periode økte med 84 %, til 50,6 milliarder. De eldre pasientene legger samtidig beslag på en stadig økende andel av sykehussengene (2). Ifølge nasjonale og internasjonale utredninger vil antall personer med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsnivå, spesielt blant de eldre, øke betydelig de neste 20 år...

31.01.2008: Svikt i nevrotransmitteren acetylkolin kan være én årsak til kognitiv svikt ved Alzheimers sykdom (1). Kolinesterasehemmerne donepezil (Aricept), rivastigmin (Exelon) og galantamin (Reminyl) markedsføres for behandling av Alzheimers sykdom av mild til moderat alvorlig grad (2, 3). Medikasjonen kan medvirke til å opprettholde nivået av acetylkolin i den synaptiske spalten. En studie har gitt holdepunkter for å anta at kolinesterasehemmere kan blokkere noen av de fundamentale prosessene som bidrar til utvikling av Alzheimers sykdom (4). Det er dessuten sannsynlig at cerebrovaskulær sykdom ikke...

31.01.2008: Mat er et grunnleggende behov. Samspillet mellom luktesans og smakssans har en viktig rolle i å skjerpe matlysten og dermed sikre et tilstrekkelig kaloriinntak. Den viktigste oppgaven til lukte- og smakssansen er nok likevel å hindre at vi får i oss bedervet eller giftig mat. Salt er et av de eldste smakstilsetninger vi kjenner og et viktig element i kroppens homøostase. Avstanden mellom nytelse og fare er imidlertid liten. Det forklarer kanskje at en del av tungens smaksløker har spesialisert seg på nettopp salt, mens andre deler fanger opp syrer og bitterstoffer, som hyppig forefinnes i for...

31.01.2008: Hypernatremi er en vanlig problemstilling i en indremedisinsk avdeling. Vi presenterer en kasuistikk med en aldersdement kvinne som ble funnet bevisstløs i sitt hjem. Ved innleggelsen ble det målt et serum-natriumnivå på 223 mmol/l. En 83 år gammel kvinne ble funnet bevisstløs av hjemmesykepleien og innlagt i medisinsk avdeling. Forhistorien var ukjent. Ifølge innleggende lege ble pasienten behandlet med losartan for hypertensjon og donepezil for begynnende demens. For øvrig hadde hun vært frisk. Hun bodde fortsatt hjemme, men det daglige funksjonsnivået var ikke tilfredsstillende. Under...

03.01.2008: En forutsetning for god sykehusdrift og tilfredshet hos pasientene er at utskrivning kan skje så snart de er utskrivningsklare, slik at nye pasienter kan mottas raskt. En viktig målsetning er å få til en god pasientflyt mellom helsetjenestenivåene, slik at ressursene utnyttes på en best mulig måte (1). Tidligere var det særlig byene og de bynære kommunene som ikke maktet å «ta hjem» sine pasienter (2). Sosial- og helsedepartementet foretok i 1990 en kartlegging på landsbasis som viste at ca. 15 % av medisinske og 10 % av kirurgiske døgnplasser var belagt med utskrivningsklare pasienter som...

29.11.2007: Kolinesterasehemmeren donepezil gir ingen bedring av alvorlige atferdsforstyrrelser ved Alzheimers sykdom. Atferdsendringer forekommer hyppig hos demente. Antipsykotika brukes ofte, til tross for begrenset effekt og hyppige bivirkninger. Kolinesterasehemmere kan forebygge utvikling av psykiske og atferdsmessige endringer hos pasienter med Alzheimers sykdom, men det er hittil ikke gjennomført systematiske studier hos pasienter med demens og alvorlige atferdsendringer. I en ny studie ble 272 pasienter med Alzheimers sykdom og klinisk betydningsfull agitasjon, som aggresjon, verbal eller fysisk...