12.06.2008: Kort tid etter at den ble beskrevet for første gang (1, 2) ), ble laparoskopisk operasjon for gallesteinssykdom introdusert ved Sykehuset Asker og Bærum, som et av de første sykehus i Norge. Det skjedde i oktober 1990. Metoden innebar et lettere postoperativt forløp med kortere hospitaliserings- og sykmeldingstid enn tradisjonell åpen kirurgi og ble derfor raskt etablert som foretrukket prosedyre ( (3). Imidlertid ble det i den første fasen etter at metoden var innført observert høyere forekomst av alvorlige gallegangsskader enn det som var registrert etter tradisjonell åpen kirurgi (4, 5). På...

29.05.2008: Azoospermi innebærer at det ikke finnes spermier i ejakulatet i minst to sædprøver. Tilstanden forekommer hos cirka 1 % av alle menn og påvises hos cirka 10 % av menn som gjennomgår infertilitetsutredning. Hos 10 – 15 % av disse mennene påvises et numerisk kromosomavvik som gir opphav til diagnosen Klinefelters syndrom (1). Ved dette syndromet foreligger vanligvis testikulær azoospermi, som betyr at det ikke er noen produksjon av spermier i testiklene eller at produksjonen er så liten at det ikke finnes spermier i ejakulatet. Syndromet forekommer hos cirka en av 600 nyfødte guttebarn (2)...

29.05.2008: Diabetes øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn under svangerskap og fødsel. Risiko for sykelighet, dødelighet og medfødte misdannelser er korrelert til blodsukkernivået hos mor. Det er vesentlig at kvinnens blodsukkerkonsentrasjon er godt regulert før svangerskapet (HbA 1c < 7 %). Etter svangerskapsuke 14 er HbA 1c vanligvis om lag ett prosentpoeng lavere enn hos ikke-gravide. Formålet med diabetesbehandlingen i svangerskapet er blodsukkerverdier på 4 – 8 mmol/l ved egenmålinger og at kvinnen føler seg vel (1). Målsettingen er å forhindre komplikasjoner hos mor og barn. En økende...

29.05.2008: Noen studier tyder på at det å ha tre kopier av kromosom 21 reduserer risikoen for å få kreft. I musemodeller har forskere undersøkt dette nærmere. I noen epidemiologiske studier er det antydet at mennesker med Downs syndrom har redusert insidens av solide svulster. En amerikansk forskningsgruppe har brukt mus med kjente genetiske forandringer, som ved Downs syndrom, kombinert med musemodeller av kreftutvikling i et forsøk på å undersøke sammenhengen mellom trisomi 21 og utvikling av tarmkreft (1). Studiene viste at trisomi av en undergruppe av genene på kromosom 21 reduserte insidensen av...

15.05.2008: Magnetisk resonanstomografi (MR) har god diagnostisk treffsikkerhet for pasienter med Crohns sykdom i tynntarm. Det viser Anne Negård i sin avhandling Magnetic resonance imaging of the small bowel in Crohn’s disease: A clinical study som utgår fra Universitetet i Oslo. Hun så på den diagnostiske treffsikkerheten av MR med og uten opplæring av radiologene og sammenliknet to MR-metoder – en enklere teknikk der pasienten drakk kontrastmiddel og en annen der kontrasten ble installert via magesonde. – Hittil har røntgen vært den vanligste måten å kartlegge tynntarmen på hos disse pasientene, men...

15.05.2008: Tilfeldig oppdaget Meckels divertikkel uten symptomer bør neppe fjernes. Om tilfeldig påviste Meckels divertikler skal opereres eller observeres, har lenge vært et kirurgisk dilemma. Forskere har nå gjennomgått studier der man har sett på langtidsrisiko for komplikasjoner ved å observere slike divertikler ubehandlet. Prevalens og mortalitet av Meckels divertikler ble estimert til henholdsvis 1,2 % og 0,001 %. Kirurgisk fjerning av tilfeldige divertikler førte til signifikant flere komplikasjoner enn å la dem være i fred. Man måtte fjerne 758 divertikler for å hindre ett dødsfall. Forfatterne...

01.05.2008: Hyperlipidemier er betegnelsen på tilstander med økte nivåer av blodlipider. Ved kombinerte hyperlipidemier vil både kolesterolnivået og triglyseridnivået være høyt. De siste 30 år har det i Norge vært en betydelig nedgang i antall hjerteinfarkter og i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Dette antas primært å skyldes bedring i kolesterolnivået på grunn av redusert inntak av mettet fett samt mindre røyking (1). Samtidig øker forekomsten av fedme og type 2-diabetes i befolkningen betydelig. Dette innebærer økte triglyseridnivåer og sannsynligvis flere triglyseridutløste komplikasjoner (2)...

01.05.2008: Endrede nivåer av spindelproteiner kan forklare hvorfor kreftceller er aneuploide, og det kan være et tidlig tegn på dysplasi i tykktarmen. I mange kreftceller er det ukontrollert distribusjon av arvemateriale ved deling – cellene får for mye eller for lite DNA. Dette kan være en av de tidlige kritiske hendelsene i kreftutvikling. Espen Burum-Auensen har undersøkt om feilfunksjon av spindelproteiner kan forklare fenomenet. – Vi har studert vev fra pasienter med sporadisk tykktarmskreft og fra pasienter med tykktarmskreft assosiert med ulcerøs kolitt. I sporadisk tykktarmskreft var nivået av...

01.05.2008: En ny studie tyder på at tilførsel av probiotiske bakterier ved pankreatitt kan være farlig. Nekrotiserende pankreatitt er en fryktet komplikasjon til akutt pankreatitt, med en dødelighet på 10 – 30 %. Infeksjoner i nekrotisk peripankreatisk vev er en viktig årsak, og det er antatt at slike infeksjoner kan skyldes overvekst av bakterier i tynntarmen. En nederlandsk gruppe har undersøkt effekten av probiotikaprofylakse ved akutt pankreatitt (1). 298 pasienter innlagt med antatt alvorlig pankreatitt ble randomisert til å få placebo eller ti milliarder probiotiske bakterier av seks ulike typer...

01.05.2008: Det er ønskelig med gode prognoseverktøy for pasienter som opereres for levermetastaser fra tykktarmskreft. En britisk studie angir en ny indeks for overlevelse. Data fra en prospektiv oppfølging av over 900 pasienter der det ble gjort leverkirurgi for metastaser etter tykktarmskreft ble analysert og internvalidert for variabler som kunne forutsi prognosen (1). Postoperativ mortalitet var < 2 % og morbiditeten 26 %. Fem og ti års kreftspesifikk overlevelse var henholdsvis 36 % og 23 %. Det ble funnet sju risikofaktorer som var assosiert med overlevelse i en multivariatanalyse. Variablene ble...

01.05.2008: I 1724 beskrev den nederlandske legen Hermann von Boerhaave spontan emetisk oesophagusperforasjon med dødelig utfall hos storadmiral baron de Wassenaer (1). I 1946 var det en 47-årig kvinne med emetisk oesophagusperforasjon som overlevde etter kirurgisk lukking og drenasje (2). Ved perforasjon av oesophagus er iatrogen årsak vanligst (61 % av tilfellene), men tilstanden oppstår også spontant (15 %), den kan være forårsaket av fremmedlegeme (12 %), traume (9 %), tumor (1 %) eller ha andre årsaker (2 %) (3). Tidlig diagnose og rask behandling (4) kan gi mindre sykelighet og dødelighet, som...

17.04.2008: Det har ikke vært rutine å gi kjemoterapi i forbindelse med leverreseksjon av metastaser fra kolorektal kreft. Nå viser en ny studie at rutinene bør endres. Kolorektal kreft er samlet den nest hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge. I 2005 ble det diagnostisert 3 450 nye tilfeller. Spredning til lever vil skje hos 40 – 50 % av pasientene. Selv om kirurgisk fjerning av levermetastaser er mulig hos en rekke pasienter, er femårsoverlevelsen kun 35 %, og 80 % av pasientene vil få residiv. Postoperativ adjuvant kjemoterapi er vist å bedre overlevelse etter tykktarmskreft i Dukes’ stadium C og...

17.04.2008: Halfdan Sørbye er den eneste norske forskeren blant de 19 forfatterne. Studien har vært ledet av den franske leverkirurgen Bernard Nordlinger og gjennomført av EORTC – med deltakelse fra 16 land og 70 sentre. Haukeland Universitetssjukehus var nest største senter i studien. Studien i Norge har vært ledet av Halfdan Sørbye ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus i samarbeid med kirurgene Arild Horn i Bergen og Karl Søndenaa og Jon Arne Søreide i Stavanger. Ordforklaringer EORTC: The European Organization for Research and Treatment of Cancer er en internasjonal organisasjon som...

17.04.2008: Et skåringssystem som vekter pasientens prognostiske variabler i et nomogram, kan angi prognosen etter leverkirurgi for tykktarmskreft. Amerikanske forskere har laget et nomogram basert på nær 1 500 pasienter operert for levermetastaser etter tykktarmskreft (1). Kliniske variabler, som alder, kjønn, type reseksjon, nivå av preoperativt karsinoembryonalt antigen (CEA) og svulstrelaterte faktorer, ble inkludert i multivariatanalyse og vektet ut fra betydning for sykdomsspesifikk overlevelse. Funnene ble sammenholdt med øvrig klinisk risikoskår (Fong-skår) og internvalidert i forhold til bruk av...

17.01.2008: Økt nivå av visse proteiner i tarmpolypper kan bidra til å identifisere pasienter med risiko for kolorektal kreft. Genetisk instabilitet i svulsten gir større risiko for lokalt tilbakefall, men ikke for spredning. Forekomsten av kolorektal kreft i Norge er doblet siden 1960-årene, og det oppdages rundt 3 500 nye tilfeller hvert år, og enda flere tilfeller av forstadier til kreft (polypper). Kun et fåtall av polyppene gir kreft, og fjerning av disse kan forhindre kreftutvikling. Kjetil Søreide ved Stavanger universitetssjukehus har vist at molekylære og genetiske markører kan bidra til å...

17.01.2008: Gjennom siste tiår har medikamentell behandling av kolorektal kreft utviklet seg fra å bestå av en eneste type cytotoksisk stoff (5-fluorouracil) til å omfatte en rekke nye medikamenter med ulike virkningsmekanismer, deriblant mekanismer som implementerer sentrale prinsipper innen basalbiologi. Cytotoksiske substanser virker hovedsakelig ved å indusere massiv DNA-skade i raskt delende celler (tumorceller) slik at disse blir utsatt for celledød. I tillegg til stråleterapi, er medikamenter som oksaliplatin (direkte DNA-bindende agens), irinotecan (DNA-topoisomeraseinhibitor) og 5-fluorouracil...

17.01.2008: Kolorektal cancer er samlet sett den nest hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge, og i 2005 ble det diagnostisert rundt 3 450 nye tilfeller. Omtrent 30 % av pasientene har metastaser ved diagnosetidspunktet, mens ytterligere 20 % vil utvikle metastaser i sykdomsforløpet. De vanligste metastaselokalisasjonene er lever (75 %), lunge (30 %) og lymfeknuter (20 – 25 %). Der kurativ behandling ikke er oppnåelig, kan palliativ behandling med enten kjemoterapi eller strålebehandling gi forlenget overlevelse, og bedret sykdoms- og symptomkontroll i den gjenværende levetiden. Materiale og metode...

17.01.2008: Analkreft er en sjelden tilstand som lett forveksles med hemoroider. Forsinket diagnose kan føre til økte komplikasjoner av mer intensiv behandling og i verste fall manglende kontroll med sykdommen. Vi vil derfor presentere oppdatert kunnskap om analkreft for å øke oppmerksomheten om sykdommen. Materiale og metode Artikkelen er basert på erfaring med over 200 pasienter behandlet de siste 25 år og på systematisk oppfølging av litteraturen. I PubMed-databasen har vi brukt søkeordet «anal cancer» for perioden 2002 – 2007 og spesielt vurdert alle artikler som omtaler diagnostikk og behandling av...

03.01.2008: Årlig diagnostiseres mer enn 3 400 nye tilfeller med kreft i tykk- eller endetarm i Norge (1). Halvparten av disse pasientene dør av sin kreftsykdom. Ved diagnosetidspunktet har 15 – 25 % av pasientene påvist spredning til leveren (synkrone metastaser; diagnostisert innen de første seks måneder fra primærdiagnosen) (2, 3). Fjernmetastaser påvises senere i forløpet (metakrone metastaser) hos 25 – 40 % av pasientene (3, 4). Pasienter med ubehandlede levermetastaser har en forventet median overlevelse på 4 – 6 måneder (5, 6), og behandling med konvensjonell kjemoterapi har i liten grad bedret...

03.01.2008: Metastaser i leveren er vanlig ved kolorektal cancer. Historiske data tyder på at median overlevelse ved ubehandlede kolorektale levermetastaser er 6 – 12 måneder (1, 2). Leverreseksjon er et etablert potensielt kurativt tilbud til selekterte pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (3) –  (5). Anslagsvis 10 – 15 % av pasienter med levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (6). Pasienter med ikke-resektable kolorektale levermetastaser uten ekstrahepatisk spredning er gjenstand for spesiell interesse fordi lokal ablasjon gjør det mulig å oppnå...

03.01.2008: Leverreseksjon har vært ansett som det eneste kurative tilbudet til pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (2) –  (5). Vanlige forutsetninger for å kunne tilby leverreseksjon i kurativ hensikt er at primærtumor er fjernet, at det ikke foreligger ekstrahepatisk spredning, at levermetastasen(e) er teknisk resektable og at den gjenværende lever har tilstrekkelig leverreserve (6). Anslagsvis 10 – 15 % av pasientene med kolorektale levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (7). Hos utvalgte pasienter med ikke-resektable levermetastaser uten...

13.12.2007: Ved CT-kolografi oppdages de fleste store polypper, men metoden er svak ved mindre polypper. Det viser en metaanalyse. Det er usikkert hvor nøyaktig CT-kolografi er til å oppdage polypper i tykktarmen, ettersom det er stor spredning studiene imellom. I en metaanalyse har man nå sett på metodens diagnostiske treffsikkerhet. Analysen omfattet ca. 30 studier (1). Sensitiviteten var størst for polypper > 10 mm (sensitivitet 0,8), mindre for polypper på 6 – 10 mm (0,6) og lavest for polypper < 5 mm (0,5). Det var ingen forskjell i diagnostisk treffsikkerhet mellom to- og tredimensjonal CT-kolografi...

29.11.2007: Norge var relativt tidlig ute med å prøve ut effekten av strålebehandling som tilleggsbehandling til kirurgi ved rectumcancer (1, 2). Sentralt i dagens anbefalinger av strålebehandling ved denne sykdommen er resultatene fra Rektumcancerregisteret (fra 2007 utvidet til Colorectalcancerregisteret). Dette er en unik klinisk database også i internasjonal sammenheng. Siden 1993 er alle med diagnosen endetarmskreft i Norge registrert i et prosjekt om total mesorektal eksisjon, det såkalte TME-prosjektet, med primært formål å forbedre kirurgisk teknikk, samt å redusere risiko for lokalt residiv. I...

29.11.2007: Kjemoterapi som gis etter kirurgisk behandling, og som er rettet mot kreftspredning som ikke kan påvises klinisk, men som senere kan utviklet seg til metastaser eller lokalt residiv, betegnes som adjuvant kjemoterapi. Det er i dag ikke mulig å påvise tilstedeværelse av disse tumorcellene, men erfaring viser at enkelte tilsynelatende radikalopererte pasienter senere får tilbakefall. Riktig bruk av adjuvant kjemoterapi krever derfor at man har godt gjennomførte kliniske studier med definerte kontrollgrupper og et stort nok antall deltakere for at konklusjonene kan baseres på tilstrekkelig...

29.11.2007: Som lokalt residiv etter kirurgi for endetarmskreft regnes alle residiver i bekken og perineum. Av rundt 700 pasienter som årlig får endetarmskreft i Norge, utvikler rundt 10 % lokalt residiv hvor sekundær kirurgi kan utføres med helbredende hensikt (1). Residivet vil være solitært i 30 – 50 %  av tilfellene (2). Slike lokale residiver kan gi smerter og fistler. Aggressiv behandling av residivene kan forhindre dette, og gi bedret livskvalitet for pasienten. Anslagsvis 50 pasienter årlig i Norge kan ha nytte av denne type operasjon. Det reelle antallet som behandles undersøkes nå gjennom det...

29.11.2007: Gjennom Rektumcancerregisteret (fra januar 2007 kalt Colorectalcancerregisteret) foreligger i Norge en nasjonal oversikt over primær rectumcancer og forekomsten av lokale residiver. I motsetning til ved primær cancer, foreligger det ingen klare nasjonale retningslinjer for hvordan residiv etter kirurgi for endtarmskreft skal behandles. Formålet med undersøkelsen var å undersøke om sykehusene hadde en passiv holdning til behandling av lokalt residiv, og om det forelå variasjon i holdninger til utredning og behandling. Materiale og metode Avdelingsoverleger ved kirurgiske avdelinger ved 61...

15.11.2007: Anal inkontinens er en vanlig lidelse som affiserer ca. 1,4 % av befolkningen (1). Fødselsrelaterte sfinkterskader er den viktigste årsaken til inkontinens hos kvinner (2). Det er vist at anal inkontinens kan påvirke livskvaliteten hos affiserte pasienter i betydelig grad (3). Injeksjon av romoppfyllende stoffer og implantater i analkanalen er en relativt ny behandlingsmetode ved anal inkontinens. Det finnes flere forskjellige stoffer som krever ulike injeksjonsteknikker (4). Silikon, kollagen og dekstranomer er mest utbredt. Silikon er imidlertid et noe omstridt stoff, med en del fordommer...

15.11.2007: Hvert år oppdages det vel 2 200 nye tilfeller av tykktarmskreft i Norge, og insidensen er økende (1). Eneste helbredende behandling er reseksjon av tumorbærende tarmsegment med tilhørende regionale lymfeknuter. Her i landet blir om lag 65 % av pasientene operert med kurativ reseksjon (2), hvilket innebærer at det ikke er makro- eller mikroskopiske tegn til resttumor eller tumorinfiltrasjon i reseksjonsflatene og at det ikke er funnet fjernmetastaser etter bildediagnostiske undersøkelser. Etter antatt kurativ reseksjon vil likevel om lag 25 % av pasientene få tilbakefall av sykdommen, og femårs...

15.11.2007: Kolorektal kreft er den tredje vanligste krefttypen i den vestlige verden, etter bryst- og lungekreft. En av 20 nordmenn får diagnosen i løpet av livet, og omtrent 40 % av pasientene dør som følge av sykdommen. Det er flere ulike måter å behandle colon- og rectumcancer. Noen av disse behandlingsmetodene, slik som kjemoterapi og radioterapi, er brukt som adjuvant eller palliativ behandling. Kirurgi er det eneste behandlingsalternativet som gir pasienten en sjanse for å bli frisk. Operasjonen kan utføres ved laparotomi eller ved hjelp av laparoskopiske teknikker. De første artiklene om...

15.11.2007: Moderne forståelse av prinsippene for helbredende kirurgi for rectumcancer ble introdusert av den britiske kirurgen Richard Heald i 1982 (1). Healds resultater la grunnlaget for å starte et nasjonalt prosjekt for å bedre behandlingen av rectumcancer. Det var kjent at prognosen for norske pasienter var langt dårligere (21 – 34 % lokalt residiv) (2, 3) enn det Heald kunne vise til ved bruk av sin operasjonsteknikk (4 % lokalt residiv). Riktignok var det også rapportert om meget gode resultater fra et sykehus i Norge, publisert av Bjerkeset & Edna i Levanger (4). Høsten 1993 ble Heald invitert...