27.01.2015: Dumpingsyndrom er blant de vanligste plagene etter kirurgi på magesekken og karakteriseres ved et typisk postprandialt symptombilde med ubehag, ernæringsproblemer og vekttap (1). Sammenhengen mellom postprandiale symptomer og rask tømming av magesekken etter ventrikkelkirurgi ble beskrevet i 1913 (2). Begrepet «dumping» ble introdusert i 1920 hos pasienter etter gastrektomi (3). av disse opereres med gastrisk bypass. Samlet omfatter disse inngrepene et betydelig antall pasienter. Med bakgrunn i våre erfaringer, spesielt med pasienter som er operert for sykelig fedme, ønsker vi med denne...

09.12.2014: En kvinne i 90-årene ble innlagt med akutte magesmerter og kliniske tegn på diffus peritonitt. Hun hadde en rekke andre sykdommer og brukte medikamenter for dette. Utredningen viste en uvanlig årsak til akutt peritonitt, der tablettbruken spilte en viktig rolle. En kvinne i 90-årene kom til sykehuset med akutte magesmerter. Hun var nylig blitt utskrevet etter å ha blitt behandlet for akutt alvorlig kolecystitt med intravenøs antibiotika og perkutan galleblæredrenasje. Hun brukte en rekke medikamenter for andre sykdommer, i tillegg til perorale antibiotika og analgetika etter siste innleggelse...

25.11.2014: Fast føde gir mindre kvalme, kortere liggetid og raskere luftavgang enn flytende kost etter kolorektal kirurgi. Tidligere var man forsiktig med mat etter tarmoperasjoner, men etter hvert er det blitt klart at det er en fordel å introdusere fast føde raskere. Mange starter med ernæring i form av klare væsker, men er dette noe poeng? I en nylig publisert studie har man undersøkt om fast føde er bedre enn flytende kost etter operasjon. 111 pasienter som skulle gjennom planlagt kolorektal kirurgi, ble randomisert til å få enten klare væsker eller fast føde første dag etter operasjonen. Fra andre...

11.11.2014: Etter konservativ behandling er det lav risiko for reinnleggelse og akutt operasjon. Akutt divertikulitt kan få et alvorlig forløp, og noen pasienter kan få flere tilbakefall. I enkelte land anbefales det derfor å gjøre elektiv colonreseksjon i rolig fase. I en nylig publisert studie fra Canada har man undersøkt forløpet av sykdommen for å vurdere om dette er indisert (1). Studien omfattet 14 124 pasienter som fikk konservativ behandling under sin første episode med akutt divertikulitt. Kumulativ femårsinsidens for reinnleggelse var 9 %, 1,9 % trengte akutt kirurgi og mortalitet av alle...

28.10.2014: Etter primærbehandling av endetarmskreft vil 5 – 10 % av pasientene få lokalt og regionalt residiv. Ved progrediering etter residivbehandling med kirurgi og kjemoradiasjon er behandlingsmulighetene sparsomme. Som de første i Norge har vi behandlet to pasienter med progredierende bekkenresidiv av endetarmskreft etter konvensjonell multimodal residivbehandling med høydoserate brakyterapi. I 2010 fikk 3 872 nordmenn kolorektal cancer. Av disse var 34 % lokalisert i rectum (1). Innføring av multimodal behandling med samtidig kjemoterapi, ekstern strålebehandling og radikal kirurgi hos pasienter...

30.09.2014: Det engelske uttrykket field cancerization betegner vev med genetisk avvikende celler i områder som er kronisk eksponert for et karsinogen. Det bør få en egnet norsk oversettelse. En malign tumor er ofte omgitt av vev med avvikende celler. Dette gjelder bl.a. plateepitelkarsinomer i svelg og øvre luftveier, der slike svulster ofte oppstår i slimhinneepitel med genetiske forandringer som tilsvarer kreftcellene i svulsten (1). Dette innebærer risiko for residiv og utvikling av nye sekundære primærtumorer i nærheten. Begrepet field cancerization ble introdusert i 1953 av Slaughter og medarbeidere...

16.09.2014: Risikoen for å dø av tarmkreft er ikke høyere hos pasienter som har fått fjernet kolorektale adenomer enn i normalbefolkningen. Om lag 25 % av norske 60-åringer har adenomer i tykktarm og endetarm. Adenomer er polypper som kan utvikle seg til kolorektal kreft. De kan fjernes ved koloskopi. Det har til nå vært enighet om at pasienter med adenomer har økt risiko for å utvikle flere adenomer, som kan utvikle seg videre til kolorektal kreft. Internasjonale retningslinjer anbefaler derfor jevnlige kontrollkoloskopier for dem som har fått fjernet adenomer. Det finnes imidlertid få store studier med...

02.09.2014: Screening med sigmoidoskopi gir redusert forekomst og dødelighet av kolorektal kreft. Hovedresultatene av NORCCAP-studien, en stor norsk randomisert studie der man har undersøkt effekt av screening for tarmkreft med sigmoidoskopi, er publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) (1). I studien ble over 98 000 friske personer i alderen 50 – 64 år fra Telemark og Oslo inkludert, hvorav ca. 20 000 ble invitert til screening og ca. 78 000 ikke ble invitert og fungerte som kontrollgruppe. Halvparten av screeninggruppen ble undersøkt med kun sigmoidoskopi, mens den andre halvparten...

01.07.2014: Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 935 – 7 I Tidsskriftet nr. 9/2014 på side 935 skal det i sammendraget under Resultater stå: Totalt 57 av 65 kursdeltakere ble inkludert i studien. Deltakernes skår var signifikant høyere for alle de tre praktiske øvelsene etter gjennomført kurs sammenliknet med skår før kursdeltakelse (p < 0,001). Selvevalueringen indikerte at deltakerne følte seg mer kompetente etter gjennomført kurs. Vi beklager feilen. Den er rettet på nett.

17.06.2014: Mortaliteten ved ulcus perforatum kan forutsies med høy treffsikkerhet ved hjelp av seks kliniske variabler. Insidensen av ulcus perforatum har vært stabil de siste 30 år. Mortaliteten er høy, det samme er pasientenes gjennomsnittsalder. Vi har nylig gjort en retrospektiv gjennomgang av alle pasienter operert for ulcus perforatum ved Stavanger universitetssjukehus i perioden 2001 – 10 (1). Studien omfattet 172 pasienter etter at de som ble konservativt behandlet, hadde malignitet i såret eller fikk ulcus perforatum påvist ved obduksjon var blitt ekskludert. Median alder var 68 år, og 52 % var...

27.05.2014: En epifrenisk oesophagusdivertikkel oppstår som følge av økt trykk i oesophagusveggen (pulsjonsdivertikkel). Divertikkelen sitter i distale 10 cm av oesophagus med herniering av mucosa og submucosa gjennom muscularis propria, vanligvis mot høyre i mediastinum (1). Divertiklene varierer i median størrelse fra 4 cm til 7 cm (spredning 1 – 14 cm) i ulike materialer (1). Inntil 15 % av pasientene har to eller flere divertikler. Motilitetsforstyrrelser i oesophagus, som uspesifikk dysmotilitet, diffus øsofageal spasme, akalasi og økt trykk i nedre oesophagussfinkter forekommer hos 75 – 100 % av...

13.05.2014: Tekniske ferdigheter er nødvendige for å kunne utøve kirurgi (1, 2). I Norge har leger i kirurgisk spesialistutdanning tradisjonelt tilegnet seg slike ferdigheter under veiledning på operasjonsstuene (3). Denne undervisningen har vært lite standardisert og det har vært begrenset rom for objektive tilbakemeldinger. Derfor har praktiske kurs, som krigskirurgikurset og ATLS-kurset (Advanced Trauma Life Support), fått økende betydning i spesialistutdanningen og er nå obligatoriske for spesialiteten generell kirurgi (4). Sommeren 2009 ble Basic Surgical Skills-kurset (BSS-kurset) etablert i Norge...

08.04.2014: En ung jente, opprinnelig fra et sørasiatisk land, oppsøkte lokalsykehuset grunnet magesmerter. Ved utredning med CT- og ultralydundersøkelse av magen ble det påvist en 10 × 12 cm stor cyste i høyre leverlapp. Serologisk prøve viste antistoffer mot ekinokokker. Pasienten fikk PAIR-behandling (punksjon – aspirasjon – injeksjon – reaspirasjon) og albendazol tabletter. Tre år senere fikk hun magesmerter på nytt. MR-undersøkelse av leveren viste fortsatt en stor cyste i høyre leverlapp (bildet til venstre). Cysten var unilokulær med flere septa. Den ble nå kirurgisk behandlet med aspirasjon...

08.04.2014: Målinger av karsinoembryonalt antigen kan være like godt egnet som CT-undersøkelser for å påvise residiv etter operasjon for kolorektalkreft. I en britisk studie ble 1 202 pasienter som hadde gjennomgått kurativ operasjon for kolorektalkreft, randomisert til fire ulike oppfølgingsopplegg: regelmessige målinger av karsinoembryonalt antigen (CEA), regelmessige CT-undersøkelser av bryst, abdomen og bekken, både CEA-målinger og CT-undersøkelser eller kun én CT-undersøkelse ett år etter operasjonen (kontrollgruppe). Den absolutte forskjellen i andel pasienter som måtte opereres for residiv var...

26.11.2013: Currarinos syndrom (CS) (1) er en sjelden tilstand, med svært variabel klinisk presentasjon, som i en del tilfeller arves autosomalt dominant (2, 3). Frem til 2008 var det kun publisert vel 300 tilfeller (4). Orphanet (5) angir en prevalens på 1 – 9 : 100 000. Omtrent to tredeler av tilfellene er familiære. Disse har lik kjønnsfordeling. Blant sporadiske tilfeller er det en markant overvekt av kvinner (2). Tilstanden ble beskrevet i The Lancet allerede i 1837 (6), men først i 1981 publiserte radiologen Currarino og medarbeidere arbeidet som førte til at de fleste nå bruker betegnelsen...

29.10.2013: Pasienter med akutt kolecystitt som ble operert akutt, fikk færre komplikasjoner og hadde kortere liggetid enn pasienter som ble operert på et senere tidspunkt. Laparaskopisk kolecystektomi er standard behandling ved akutt kolecystitt, men når operasjonen bør gjennomføres er omdiskutert. I en tysk multisenterstudie ble over 600 pasienter med akutt kolecystitt randomisert i to grupper (1). Den ene gruppen ble operert innen 24 timer etter innleggelse, den andre gruppen fikk først konservativ behandling med antibiotika og ble så operert 7 – 45 dager etter innleggelsen. I gruppen som ble operert...

15.10.2013: Nye forskningsfunn støtter mistanken om at både tarmflora og arv påvirker hvor fete vi blir. I en nylig publisert studie ble mus behandlet med gastrisk bypass (1). Musene tapte raskt vekt, og forskerne mener vekttapet ikke bare skyldtes nedsatt kaloriinntak, men også postoperative endringer i musenes tarmflora. Overføring av tarmbakteriene fra opererte mus til mikrobefrie mus slanket nemlig mottakerne. I en annen studie ble mus fra over hundre ulike, innavlede musestammer fôret med mye fett og sukker (2). Den energirike dietten ga stammespesifikke vektforskjeller som ikke kan forklares av...

01.10.2013: Bekkenreservoarkirurgi er et behandlingsalternativ til permanent ileostomi. Prosedyren er kompleks, og faren for havari og komplikasjoner er høy. Det burde være innlysende at en slik prosedyre ikke bør gjøres sporadisk ved kirurgiske avdelinger, slik situasjonen er i dag. De siste 30 år har man kunnet tilby pasienter med behov for å få fjernet tykk- og endetarm et alternativ til permanent utlagt tynntarm (ileostomi) – bekkenreservoaret. Ulcerøs kolitt og familiær adenomatøs polypose er de meste aktuelle diagnosene for prosedyren. Et tynntarmsegment omdannes til et reservoar (pouch) som sys ned...

03.09.2013: Pasienter med Crohns sykdom dør ikke tidligere enn normalbefolkningen. Det viser en ny norsk studie. Populasjonsbaserte studier fra årene 1970 – 90 viste at pasienter med Crohns sykdom hadde en noe redusert livslengde sammenliknet med normalbefolkningen. Norske forskere har nå fulgt pasienter med Crohns sykdom fra fylkene Aust-Agder, Telemark, Oslo og Østfold i 20 år (1). 237 pasienter diagnostisert med sykdommen i perioden 1.1. 1990 – 31.12. 1993 ble prospektivt inkludert i studien. De ble alders- og kjønnsmatchet med 25 personer fra den generelle befolkning i de samme fylkene. Median alder...

20.08.2013: Gastrisk bypass-operasjon ga bedre blodsukkerkontroll enn intensiv medisinsk behandling alene hos type 2-diabetikere med BMI på 30 – 40 kg/m². Men kirurgi ga også flere alvorlige bivirkninger. En amerikansk studie har sett på effekten av gastrisk bypass-kirurgi hos type 2-diabetikere (1). Endepunktet var en kombinasjon av blodsukker-, blodtrykk- og lipidverdier. Deltakere med type 2-diabetes og fedme grad 1 – 2 (BMI 30 – 40 kg/m²) ble randomisert til to grupper, der den ene gruppen (n = 60) mottok intensiv medisinsk behandling inkludert livsstilsråd, mens den andre gruppen (n = 60) fikk utført...

23.04.2013: En kvinne i 40-årene ble innlagt med magesmerter, mest uttalt under høyre kostalbue. Smertene var konstante og hadde oppstått tre dager tidligere. Hun var ikke tidligere operert i buken. Ved klinisk undersøkelse var abdomen bløt med palpasjonsømhet i øvre høyre kvadrant. Bortsett fra forhøyet CRP på 80 mg/l (< 5) var alle blodprøver normale. Ultralydundersøkelse av lever, galleblære og pancreas ved innkomst viste upåfallende forhold. På grunn av vedværende sterke smerter ble pasienten undersøkt med CT abdomen samme dag. CT-undersøkelsen viste et avkapslet område av mesenterialt fettvev...

19.03.2013: Omkring 3 000 pasienter opereres for sykelig fedme i Norge hvert år. I tillegg opereres et ukjent antall nordmenn i utlandet. Laparoskopisk gastrisk bypass er den vanligste operasjonsmetoden (1, 2). Andre metoder er båndoperasjoner, langsgående ventrikkelstapling (sleeve) og biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling. Magesmerter etter gastrisk bypass kan ha flere årsaker, og diagnostikken kan være vanskelig. En ikke uvanlig årsak til akutte smerter er en ileustilstand med inneklemming av tarm pga. endret intraabdominal anatomi etter operasjonen. Forløpet hos disse pasientene kan være...

12.11.2012: Få pasienter dør etter kirurgisk behandling i Norge. Det viser en stor europeisk studie. Kohortstudien omfattet rundt 46 000 voksne som gjennomgikk ikke-kardial kirurgisk behandling i løpet av en sjudagersperiode i april 2011 (1). Til sammen 498 sykehus i 28 land deltok. Pasientene ble fulgt i opptil 60 dager. Primært endepunkt var dødelighet i sykehus. Sykehusdødeligheten etter kirurgi var dobbelt så høy som forventet (målt 4 %, forventet 2 %). Det var stor forskjeller mellom landene. Ujusterte dødelighetsrater varierte fra 1,2 % (Island) til 21,5 % (Latvia). I Norge var dødeligheten 1,5 %...

12.11.2012: En mann i 50-årene var gjentatte ganger innlagt i sykehus med akutt innsettende bukdistensjon og spørsmål om ileus, men hadde hver gang normal avgang av luft og avføring. Røntgen oversikt abdomen var upåfallende. Det var normale funn ved blodprøver, øvre og nedre endoskopi, røntgenundersøkelse av tynntarmen og CT- og MR-undersøkelse av abdomen. Petidin hadde frapperende effekt: Buken «klappet sammen» nærmest umiddelbart som en punktert ballong, men uten luftavgang. For å belyse mekanismene nærmere ble pasienten undersøkt med elektromyografi av bukveggen og mellomgulvet under anfall (øverst til...

12.06.2012: Når man under en akutt operasjon innser at pasienten ikke kan kureres og har svært kort forventet levetid, reises viktige spørsmål om avslutning av behandling. Vi drøfter her kliniske og etiske aspekter ved en slik situasjon, særlig om det bør være et mål at pasienten får anledning til å gjenvinne bevisstheten. Å avslutte livsforlengende behandling som enten er nytteløs eller bare forlenger en døende pasients lidelse, vurderes av de fleste ikke bare som klinisk og etisk akseptabelt, men i mange tilfeller som det eneste riktige i begge henseende. Når livsforlengende behandling avsluttes, kan...

12.06.2012: Fjerning av adenomatøse polypper ved koloskopi reduserer risikoen for å dø av kolorektalkreft, viser en ny studie. Pasienter ble inkludert i en amerikansk kohortstudie etter henvisning til koloskopi pga. tidligere undersøkelsesfunn, symptomer eller familiehistorie med kolorektalkreft (1). Pasientene ble delt i to grupper avhengig av om de hadde adenomatøse polypper eller kun ikke-adenomatøse polypper, og alle polypper ble fjernet. Risiko for å dø av kolorektalkreft i disse to gruppene ble sammenliknet med estimert risiko i normalbefolkningen. Blant pasientene med adenomatøse polypper (n = 2...

29.05.2012: Blødende magesår er en vanlig og alvorlig sykdom, og bivirkninger av medikamenter er ofte årsak. Mange tilfeller kunne vært unngått hvis flere hadde fått profylakse med protonpumpehemmer. Norske retningslinjer for slik profylakse mangler. Opptil 90 % av pasientene med blødende magesår (ulcus ventriculi og/eller ulcus duodeni) bruker medikamenter med kjent økt risiko for bivirkninger i form av ulcus og/eller gastrointestinal blødning (1). Risikoen for slike bivirkninger er størst hos eldre (2). De mest aktuelle medikamentene er ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater)...

15.05.2012: Ryggmargsskade medfører vanligvis raskt innsettende sensomotoriske funksjonstap med varierende grad av bevegelseshemning. Umiddelbart etter skaden vil funksjonsforstyrrelser med autonom reguleringssvakhet og muskulær atoni med bortfall av reflekser, blære- og tarmparese, hemodynamisk labilitet og ventilasjonssvikt kunne prege tilstanden. Alle disse funksjonsforstyrrelsene gir diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. Alvorlighetsgrad og varighet av den initiale «sjokkfasen» vil avhenge av ryggmargsskadens anatomiske nivå og omfang. Spesielt vil omfattende skader i nakkenivå kunne...

27.03.2012: Kort tarm-syndrom kan oppstå når tynntarmens lengde er under 75 – 100 cm. Pasientene får kronisk diaré, går ned i vekt og kan utvikle alvorlig underernæring. Hos barn kan en tarmlengde på 50 cm være tilstrekkelig da det etter hvert skjer en adaptasjon av tarmmucosa (1). Kronisk tarmsvikt kan også oppstå ved såkalt intestinal pseudoobstruksjon, der tarmen har normal lengde, men ikke absorberer nødvendige næringsstoffer på grunn av motilitetsforstyrrelser. Kronisk tarmsvikt utvikles kun ved sykdom eller skade av tynntarmen. Man kan klare seg uten tykktarmen, men hvis tykktarmen er bevart, vil...

27.03.2012: Som leger er vi opplært til å flytte grenser og tror faget stagnerer dersom vi ikke gjør det. Men kan det forsvares å drive dyr og avansert behandling med høy mortalitet for noen ganske få? I dette nummer av Tidsskriftet har Bentdal og medarbeidere en artikkel om tarm- og flerorgantransplantasjon ved kronisk tarmsvikt (1). Da jeg fikk forespørsel om å skrive en leder relatert til denne artikkelen, svarte jeg at emnet nok var noe på siden av det jeg behersket. Hva i all verden vet vel en nevrokirurg om avansert transplantasjonsmedisin? Svært lite. Men så viste det seg altså at redaksjonen...