12.02.2009: Løselig fiber, spasmolytika og peppermynteolje har gunstig effekt ved irritabel tarm-syndrom. En rekke behandlingsformer har vært prøvd ut for irritabel tarm-syndrom, ofte uten effekt eller med uønskede bivirkninger. Økt inntak av kostfiber antas å redusere passasjetiden i colon og har derfor vært anbefalt ved irritabel tarm. Peppermynteolje har vært brukt fordi den har spasmolytisk effekt. Nå har forskere gjort en metaanalyse for å undersøke virkningen av fiber, spasmolytika eller peppermynteolje på irritabel tarm (1). Analysen omfattet ca. 2 500 personer med irritabel tarm-syndrom i...

01.01.2009: Graden av samhandling mellom pasient og behandler kan påvirke resultatet av behandlingen ved irritabel tarm-syndrom. I en ny studie ble 262 personer med irritabel tarm-syndrom randomisert til en av tre behandlingsgrupper: venteliste (observasjon), placeboakupunktur med begrenset samhandling mellom pasient og behandler eller placeboakupunktur med utvidet samhandling (1). Samhandlingen besto i empati, oppmerksomhet og fortrolighet. Studien hadde fire endepunkter: global forbedring, adekvat lindring, symptomalvorlighet og livskvalitet. Etter tre uker var venteliste mindre effektivt enn begrenset...

18.12.2008: Varianter i interleukin-10-genet er avgjørende for utvikling av ulcerøs kolitt, men ikke for Crohns sykdom. Det viser ny studie. Hensikten med genetiske studier i medisinsk sammenheng er å generere hypoteser for videre studier av biologiske systemer. Nye studier har vist at enkelte av genene som disponerer for Crohns sykdom, også gir økt risiko for ulcerøs kolitt (1). Hvilke faktorer som er av spesifikk betydning for ulcerøs kolitt, har imidlertid vært usikkert. En studie publisert i novembernummeret av Nature Genetics viser nå tydelig at det finnes viktige forskjeller i genetisk risiko mellom...

06.11.2008: Behandling med protonpumpehemmere øker risikoen for pneumoni i de første dagene, men risikoen ser ut til å forsvinne ved lengre behandlingstid. Studien omfattet 80 000 pasienter fra General Practice Research Database i Storbritannia. De hadde i perioden 1987 – 2002 fått diagnostisert en pneumoni og ble sammenliknet med 800 000 kontrollpersoner. Det var en sterk stigning i risikoen for pneumoni blant pasienter som var behandlet med protonpumpehemmere i behandlingens første to dager (OR 6,5) og i de første 14 dagene (OR 3,2). Sammenhengen var imidlertid ikke statistisk signifikant etter...

23.10.2008: Viscerale arterielle aneurismer forekommer sjeldent. De vanligste lokalisasjoner er i miltarterien (60 %) og i leverarterien (20 %). Aneurismer i leverarterien kan forekomme i alle segmenter av arterien, også intrahepatisk. Tidligere ble de fleste viscerale aneurismer oppdaget i forbindelse med komplikasjoner, enten ruptur eller kompresjon av nærliggende organer. Med utstrakt bruk av ultralyd og CT identifiseres stadig flere asymptomatiske aneurismer. Behandlingen av viscerale aneurismer kan bestå i observasjon, kirurgisk behandling med ligatur eller en form for eliminasjon av aneurismet der...

23.10.2008: En 78 år gammel kvinne ble lagt inn i kirurgisk avdeling med magesmerter i øvre, høyre kvadrant. Flere diagnoser ble stilt. Den mest alvorlige var en sjelden tilstand der kirurgisk intervensjon er påkrevd. En 78 år gammel kvinne ble innlagt i kirurgisk avdeling som øyeblikkelig hjelp med diagnosen akutt abdomen. Hun var sprek for alderen og selvhjulpen. Hun var røyker og hadde hatt ufrivillig vekttap på seks kilo det siste halve året. 11 år tidligere var hun satt på platehemmer på grunn av dyp venetrombose i venstre vena femoralis. Halvannet år før den aktuelle innleggelsen ble det, under...

23.10.2008: Alkohol metaboliseres i hovedsak av alkoholdehydrogenaseenzymer. Varianter i genene som koder for disse enzymene, påvirker risikoen for flere krefttyper. Alkohol er en viktig risikofaktor for utvikling av kreft i munn, svelg, strupe og spiserør. Nedbrytningen av alkohol inkluderer bl.a. sju ulike alkoholdehydrogenaser. Varianter i genene for disse påvirker effekten av enzymene og kunne tenkes å påvirke risikoen for utvikling av kreft i de øvre luftveiene. Et multinasjonalt forskningssamarbeid har undersøkt dette (1). Overlege Kristina Kjærheim ved Kreftregisteret har deltatt i forskningen...

23.10.2008: Cøliaki er ein tynntarmssjukdom utløyst av kveitegluten og liknande protein i rug og bygg (1, 2). Inntak av gluten gir betennelse i tynntarmsslimhinna. Hovudsymptoma er mageplager, jernmangel og trøyttleik, men sjukdomen har mange presentasjonsformer. Behandlinga er livslangt glutenfritt kosthald. Sjukdomen er vanleg, med ein prevalens på om lag 1 av 100 i nyare studiar (1, 3, 4). Prevalensen er aukande, og udiagnostisert cøliaki er svært vanleg (5). Glutenfritt kosthald til cøliakarar vert tilrådd fordi det betrar symptoma deira, men det er også grunn til å sjå på harde endepunkt som...

09.10.2008: Transdermal østrogensubstitusjon gir lavere risiko for sykdom i galleblære enn peroral behandling. Studier har vist at det er økt risiko for gallestein, kolecystitt eller kolecystektomi ved bruk av østrogen i overgangsalderen. Engelske forskere har undersøkt om applikasjonsformen har innvirkning på risikoen for å få galleblæresykdom (1). Over en million postmenopausale kvinner inngikk i en prospektiv kohortstudie. De som ble behandlet med østrogen, hadde en relativ risiko på 1,6 (95 % KI 1,6 – 1,7) for å få galleblæresykdom sammenliknet med ubehandlede kvinner. Den relative risikoen ved...

25.09.2008: Noen personer er genetisk disponert for å utvikle Crohns sykdom. I genomvide assosiasjonsstudier har man funnet gener assosiert med utviklingen av sykdommen. I studiene har man identifisert tidligere ukjente mulige patogene mekanismer i utviklingen av Crohns sykdom. I en ny studie har man nå repetert genotypingen av disse genområdene og bekreftet betydningen av 11 genområder. I tillegg påviste man 21 nye områder i genomet som var assosiert med utviklingen av sykdommen. Studien omfattet DNA-analyser av 3 664 syke og 1 889 kontrollpersoner. – Det første genet der mutasjon ble funnet assosiert...

11.09.2008: Paulsen og medarbeidere presenterer et tilfelle der en 68 år gammel kvinne har alvorlig jernmangelanemi som følge av vedvarende gastointestinalblødning. Kasuistikken er viktig, da problemstillingen forekommer hyppig og det kan være vanskelig å stille riktig diagnose. Forekomsten av blødning relatert til peptisk sår er synkende, dels som følge av effektiv behandling rettet mot Helicobacter pylori. Behandling ved blødning i ventrikkel og duodenum er rimelig standardisert med endoskopisk intervensjon som førstevalg. Diagnose og behandling ved andre og mer sjeldne tilstander er imidlertid langt...

11.09.2008: Blødning fra mage-tarm-systemet er en vanlig årsak til innleggelse på sykehus, og utredningen av tilstanden kan være krevende. Vi presenterer en pasient som de siste årene har gjennomgått en omfattende utredning før årsaken ble funnet. Behandling av pasienten skulle vise seg å være enkel. En 68 år gammel kvinne ble i 2002 lagt inn på lokalsykehuset med dyspné og brystsmerter, og hun var svimmel, ustø og slapp. Hun var tidligere nefrektomert og tonsillektomert, for øvrig stort sett frisk. Ved innleggelsen var Hb 4,4 g/dl, MCV-verdi 58, ferritinnivå 2 µg/l og Hemofec negativ. Leukocytt- og...

28.08.2008: I våre dager er en lege nesten alltid spesialist, og spesialiteten er en avgjørende del av legeidentiteten. Mange leger opplever nok likevel spesialitetsvalget som noe tilfeldig. Median tid for spesialisering i Norge var i 1997 åtte år etter autorisasjon, og mange skifter spesialitet i løpet av spesialiseringsperioden (1). Motivene bak det endelige valget av spesialitet kan derfor synes nokså komplekse. Det er ingen klar sammenheng mellom antall spesialister på de forskjellige medisinske fagområdene og behovet. Aktuelle eksempler på «underforsynte» fagområder er psykiatri og geriatri. På andre...

28.08.2008: I 2002 ble eier- og driftsansvaret for 250 norske helseinstitusjoner overført fra fylkene til staten gjennom fem regionale og 34 lokale helseforetak. Reformen innebar også nye organisasjons- og styringsprinsipper. Mens sykehusdriften før reformen ofte ble kritisert for å være ineffektiv, bl.a. som følge av for sterke lokalpolitiske interesser og fylkespolitikere med liten helsefaglig og helseadministrativ kompetanse, er sykehusene nå organisert som uavhengige rettssubjekter med egne foretaksstyrer, etter modell fra næringslivet. Helseforetakene har en erklært målsetting om klarere...

14.08.2008: Behandling av Helicobacter pylori og syresekresjonshemming er like kostnadseffektivt og symptomlindrende ved dyspepsi. Det er uklart om syrehemming eller utryddelse av Helicobacter pylori bør være førstelinjestrategi ved dyspepsi. Nå har forskere fra England og Canada gjennomført en randomisert multisenterstudie for å sammenlikne kostnadseffektiviteten ved testing og behandling av H pylori og syresekresjonshemming (1). Studien omfattet 699 pasienter i alderen 18 – 65 år henvist til allmennlege for smerter i epigastriet og/eller halsbrann og uten symptomer på malignitet. Av de 343 pasientene...

14.08.2008: Anal inkontinens er karakterisert ved lekkasje av tarmluft og/eller avføring. Prevalensen varierer fra 0,004 % til 18 % avhengig av hvordan anal inkontinens defineres, hvilke populasjoner som undersøkes, og forskjeller i innsamling av data (1). Flere studier rapporterer en prevalens på omkring 2 % for den voksne befolkningen generelt (2, 3). Prevalensen er høyere hos kvinner med sfinkterskade etter vaginal fødsel, eldre, og institusjonsbeboere med alvorlige fysiske og mentale handikap (1). Den hyppigste årsaken til anal inkontinens hos kvinner er perineale rifter ved fødsel. Dette skjer ved 0...

12.06.2008: I 1907 beskrev George Whipple en pasient som døde av en inntil da ukjent sykdom med vekttap, kronisk diaré, hoste og artritt (1). Autopsi viste ansamling av lipidholdig materiale i intestinal mucosa og i mesenterielle lymfeknuter. Sykdommen ble derfor oppfattet som en mulig lipidsykdom og fikk betegnelsen intestinal lipodystrofi. Ved hjelp av PAS-farging, som ble utviklet i 1949, ble det dokumentert at det intracellulære materialet i makrofagene består av glykoproteiner (2). Sykdommen fikk samme år navn etter Whipple. PAS-farging av vevsmateriale har frem til i dag hatt en sentral plass i...

12.06.2008: Kort tid etter at den ble beskrevet for første gang (1, 2) ), ble laparoskopisk operasjon for gallesteinssykdom introdusert ved Sykehuset Asker og Bærum, som et av de første sykehus i Norge. Det skjedde i oktober 1990. Metoden innebar et lettere postoperativt forløp med kortere hospitaliserings- og sykmeldingstid enn tradisjonell åpen kirurgi og ble derfor raskt etablert som foretrukket prosedyre ( (3). Imidlertid ble det i den første fasen etter at metoden var innført observert høyere forekomst av alvorlige gallegangsskader enn det som var registrert etter tradisjonell åpen kirurgi (4, 5). På...

29.05.2008: Noen studier tyder på at det å ha tre kopier av kromosom 21 reduserer risikoen for å få kreft. I musemodeller har forskere undersøkt dette nærmere. I noen epidemiologiske studier er det antydet at mennesker med Downs syndrom har redusert insidens av solide svulster. En amerikansk forskningsgruppe har brukt mus med kjente genetiske forandringer, som ved Downs syndrom, kombinert med musemodeller av kreftutvikling i et forsøk på å undersøke sammenhengen mellom trisomi 21 og utvikling av tarmkreft (1). Studiene viste at trisomi av en undergruppe av genene på kromosom 21 reduserte insidensen av...

15.05.2008: Magnetisk resonanstomografi (MR) har god diagnostisk treffsikkerhet for pasienter med Crohns sykdom i tynntarm. Det viser Anne Negård i sin avhandling Magnetic resonance imaging of the small bowel in Crohn’s disease: A clinical study som utgår fra Universitetet i Oslo. Hun så på den diagnostiske treffsikkerheten av MR med og uten opplæring av radiologene og sammenliknet to MR-metoder – en enklere teknikk der pasienten drakk kontrastmiddel og en annen der kontrasten ble installert via magesonde. – Hittil har røntgen vært den vanligste måten å kartlegge tynntarmen på hos disse pasientene, men...

01.05.2008: Hyperlipidemier er betegnelsen på tilstander med økte nivåer av blodlipider. Ved kombinerte hyperlipidemier vil både kolesterolnivået og triglyseridnivået være høyt. De siste 30 år har det i Norge vært en betydelig nedgang i antall hjerteinfarkter og i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Dette antas primært å skyldes bedring i kolesterolnivået på grunn av redusert inntak av mettet fett samt mindre røyking (1). Samtidig øker forekomsten av fedme og type 2-diabetes i befolkningen betydelig. Dette innebærer økte triglyseridnivåer og sannsynligvis flere triglyseridutløste komplikasjoner (2)...

01.05.2008: Endrede nivåer av spindelproteiner kan forklare hvorfor kreftceller er aneuploide, og det kan være et tidlig tegn på dysplasi i tykktarmen. I mange kreftceller er det ukontrollert distribusjon av arvemateriale ved deling – cellene får for mye eller for lite DNA. Dette kan være en av de tidlige kritiske hendelsene i kreftutvikling. Espen Burum-Auensen har undersøkt om feilfunksjon av spindelproteiner kan forklare fenomenet. – Vi har studert vev fra pasienter med sporadisk tykktarmskreft og fra pasienter med tykktarmskreft assosiert med ulcerøs kolitt. I sporadisk tykktarmskreft var nivået av...

01.05.2008: En ny studie tyder på at tilførsel av probiotiske bakterier ved pankreatitt kan være farlig. Nekrotiserende pankreatitt er en fryktet komplikasjon til akutt pankreatitt, med en dødelighet på 10 – 30 %. Infeksjoner i nekrotisk peripankreatisk vev er en viktig årsak, og det er antatt at slike infeksjoner kan skyldes overvekst av bakterier i tynntarmen. En nederlandsk gruppe har undersøkt effekten av probiotikaprofylakse ved akutt pankreatitt (1). 298 pasienter innlagt med antatt alvorlig pankreatitt ble randomisert til å få placebo eller ti milliarder probiotiske bakterier av seks ulike typer...

01.05.2008: Det er ønskelig med gode prognoseverktøy for pasienter som opereres for levermetastaser fra tykktarmskreft. En britisk studie angir en ny indeks for overlevelse. Data fra en prospektiv oppfølging av over 900 pasienter der det ble gjort leverkirurgi for metastaser etter tykktarmskreft ble analysert og internvalidert for variabler som kunne forutsi prognosen (1). Postoperativ mortalitet var < 2 % og morbiditeten 26 %. Fem og ti års kreftspesifikk overlevelse var henholdsvis 36 % og 23 %. Det ble funnet sju risikofaktorer som var assosiert med overlevelse i en multivariatanalyse. Variablene ble...

01.05.2008: I 1724 beskrev den nederlandske legen Hermann von Boerhaave spontan emetisk oesophagusperforasjon med dødelig utfall hos storadmiral baron de Wassenaer (1). I 1946 var det en 47-årig kvinne med emetisk oesophagusperforasjon som overlevde etter kirurgisk lukking og drenasje (2). Ved perforasjon av oesophagus er iatrogen årsak vanligst (61 % av tilfellene), men tilstanden oppstår også spontant (15 %), den kan være forårsaket av fremmedlegeme (12 %), traume (9 %), tumor (1 %) eller ha andre årsaker (2 %) (3). Tidlig diagnose og rask behandling (4) kan gi mindre sykelighet og dødelighet, som...

17.01.2008: Økt nivå av visse proteiner i tarmpolypper kan bidra til å identifisere pasienter med risiko for kolorektal kreft. Genetisk instabilitet i svulsten gir større risiko for lokalt tilbakefall, men ikke for spredning. Forekomsten av kolorektal kreft i Norge er doblet siden 1960-årene, og det oppdages rundt 3 500 nye tilfeller hvert år, og enda flere tilfeller av forstadier til kreft (polypper). Kun et fåtall av polyppene gir kreft, og fjerning av disse kan forhindre kreftutvikling. Kjetil Søreide ved Stavanger universitetssjukehus har vist at molekylære og genetiske markører kan bidra til å...

17.01.2008: Gjennom siste tiår har medikamentell behandling av kolorektal kreft utviklet seg fra å bestå av en eneste type cytotoksisk stoff (5-fluorouracil) til å omfatte en rekke nye medikamenter med ulike virkningsmekanismer, deriblant mekanismer som implementerer sentrale prinsipper innen basalbiologi. Cytotoksiske substanser virker hovedsakelig ved å indusere massiv DNA-skade i raskt delende celler (tumorceller) slik at disse blir utsatt for celledød. I tillegg til stråleterapi, er medikamenter som oksaliplatin (direkte DNA-bindende agens), irinotecan (DNA-topoisomeraseinhibitor) og 5-fluorouracil...

17.01.2008: Kolorektal cancer er samlet sett den nest hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge, og i 2005 ble det diagnostisert rundt 3 450 nye tilfeller. Omtrent 30 % av pasientene har metastaser ved diagnosetidspunktet, mens ytterligere 20 % vil utvikle metastaser i sykdomsforløpet. De vanligste metastaselokalisasjonene er lever (75 %), lunge (30 %) og lymfeknuter (20 – 25 %). Der kurativ behandling ikke er oppnåelig, kan palliativ behandling med enten kjemoterapi eller strålebehandling gi forlenget overlevelse, og bedret sykdoms- og symptomkontroll i den gjenværende levetiden. Materiale og metode...

17.01.2008: Analkreft er en sjelden tilstand som lett forveksles med hemoroider. Forsinket diagnose kan føre til økte komplikasjoner av mer intensiv behandling og i verste fall manglende kontroll med sykdommen. Vi vil derfor presentere oppdatert kunnskap om analkreft for å øke oppmerksomheten om sykdommen. Materiale og metode Artikkelen er basert på erfaring med over 200 pasienter behandlet de siste 25 år og på systematisk oppfølging av litteraturen. I PubMed-databasen har vi brukt søkeordet «anal cancer» for perioden 2002 – 2007 og spesielt vurdert alle artikler som omtaler diagnostikk og behandling av...

03.01.2008: Årlig diagnostiseres mer enn 3 400 nye tilfeller med kreft i tykk- eller endetarm i Norge (1). Halvparten av disse pasientene dør av sin kreftsykdom. Ved diagnosetidspunktet har 15 – 25 % av pasientene påvist spredning til leveren (synkrone metastaser; diagnostisert innen de første seks måneder fra primærdiagnosen) (2, 3). Fjernmetastaser påvises senere i forløpet (metakrone metastaser) hos 25 – 40 % av pasientene (3, 4). Pasienter med ubehandlede levermetastaser har en forventet median overlevelse på 4 – 6 måneder (5, 6), og behandling med konvensjonell kjemoterapi har i liten grad bedret...